Posts Tagged 'YA'

Splintered – A.G. Howard

Bok 1 i Splintered-trilogien
Sjanger: Fantasy/YA
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
Lest av: Rebecca Gibel
Forlag: Blackstone Audio, Inc
ISBN: 9781620641859
Spilletid: 12 timer, 42 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Alyssa Gardner hears the whispers of bugs and flowers–precisely the affliction that landed her mother in a mental hospital years before. This family curse stretches back to her ancestor Alice Liddell, the real-life inspiration for Lewis Carroll’s Alice’s Adventures in Wonderland. Alyssa might be crazy, but she manages to keep it together. For now. When her mother’s mental health takes a turn for the worse, Alyssa learns that what she thought was fiction is based in terrifying reality. The real Wonderland is a place far darker and more twisted than Lewis Carroll ever let on. There, Alyssa must pass a series of tests, including draining an ocean of Alice’s tears, waking the slumbering tea party, and subduing a vicious bandersnatch, to fix Alice’s mistakes and save her family. She must also decide whom to trust: Jeb, her gorgeous best friend and secret crush, or the sexy but suspicious Morpheus, her guide through Wonderland, who may have dark motives of his own.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne anmeldelsen inneholder milde spoilere. Og noen banneord.

Jeg la tilfeldigvis merke til at en person hvis anmeldelser jeg stoler på ga denne 4 av 5 stjerner på Goodreads, og snublet deretter tilfeldigvis over den på Storytel. Hadde det ikke vært for disse to tingene (samt de vakre omslagene på alle bøkene i trilogien), hadde jeg neppe plukket opp denne, og da hadde jeg ærlig talt ikke gått glipp av noe. Det beste med romanen var egentlig Rebecca Gibel, som leser den.

Alyssa er datteren til Alison, og de er begge etterkommere etter selveste Alice Liddell, som inspirerte Lewis Carroll til å skrive om Alice og Wonderland. Det åpenbart kleine ved navnene til side (seriøst, hvorfor er dette et poeng? Skal vi anta at alle kvinnene som er etterkommere etter Alice har et navn som ligner på hennes? Eller er det kanskje sånn at det bare er de som har et navn som ligner som blir offer for forbannelsen? In any case, det er teit); Alyssa er livredd for å ende opp som moren på galehus. Men det blir stadig klarere at hun er på vei til samme sted selv. Hun hører insekter og blomster snakke. Hun har utrolig livaktige drømmer om Alice i skumle situasjoner. Men når hun innser at morens hallucinasjoner er de samme som hennes, blir det klart at kanskje det de ser og hører faktisk finnes. Kanskje kan moren reddes? Alyssa må finne virkelighetens Wonderland, så kan kanskje forbannelsen som har hjemsøkt Alices etterfølgere brytes. Og jada. Det er nok av kjærlighetsdrama og ta av her. Én kjekkas fra hver verden.

Vi må snakke om Jeb. Vaskeseddelen beskriver ham som her gorgeous best friend and secret crush, og teksten er ikke redd for å understreke hvor gorgeous han er; bicepsene som holder rundt Alyssa, ryggen som tydeligvis kan gjøre skam på en kampestein (hennes ord), det mørke, tjukke håret som alltid ligger perfekt, og ikke minst (og dette nevnes ofte): his olive skin. Han har italienske gener uti der et sted, tror jeg hun nevner. Også er det colognen hans, som dufter av sjokolade og en tresort jeg ikke kommer på i farta. Med andre ord: her settes drømmegutten opp og leserne forventes å dåne over hans interesse for Alyssa og broderlig bekymring over om hun har det bra. Problemet er bare at han er spik spenna gæærn. Han er en overbeskyttende drittsekk som umyndiggjør Alyssa og overkjører henne uansett hva hun foretar seg (det var han og faren hennes som sammen bestemte at hun ikke var moden nok til å studere i London, får vi vite i begynnelsen – hva i himmelens navn har han med det å gjøre?). Overbeskyttende er ikke engang et dekkende nok ord. Det han driver med kan best beskrives som konstant infantilisering. Han respekterer henne ikke i det hele tatt. Han behandler henne som et lite barn, tar fra henne enhver rett til å ta egne valg og invaderer livet hennes laaaangt over det Alyssa burde finne seg i. Jeg skulle bare noen minutter inn i boka før han begynte å gå meg på nervene: når hun skader foten og han tar kontroll, bærer henne ut og insisterer på å kjøre henne dit hun skal, selv om hun ikke vil (fordi hun skal besøke moren, og det er personlig og veldig sårt for henne).

Men det stopper ikke der. Jeb har kjæreste. Taelor; skolens pene, rike og populære jente. Du vet, den typiske antagonisten til vår skjønne, spesielle protagonist (som ikke skjønner hvor skjønn og spesiell hun er). Jeb og Alyssa har vært bestevenner, men så blir han altså sammen med Tae, og Alyssa føler seg (heldigvis) snurt over at han blandet seg inn i ønsket hennes om å reise til London for å studere. Hun er også snurt over at han ble sammen med nemesisen hennes. Du skjønner tegninga? Han har den perfekte kjæreste, men gnistene flyr og han trekkes mot Alyssa. Og av grunner jeg bare kan anta er Stockholmsyndromet er hun forelska i ham også. I en scene, før Jeb skal på ball med Taelor, stikker han innom Alyssa for å blande seg inn igjen. Han lekser henne først opp fordi hun tok igjen da Taelor slang med leppa, så forlanger han å få vite hva hun skal med et falskt pass (som han hørte om via ei annen jente som kjenner han som lager dem). Han setter bokstavelig talt foten i døra når hun forsøker å lukke den igjen. Han trenger seg inn, hun sier at han ikke kan komme inn uten invitasjon, og han svarer at sist han sjekket var han ingen vampyr. HALLO? Er det ingen som merker hvor ubehagelig dette er? Og det blir bare verre. Når hun prøver å bortforklare og si at han misforstod, at hun hadde bestilt en falsk ID, så forlanger han å få vite hva hun skal med det. Det har han ingenting med, tenker jeg, og Alyssa svarer snerpete at hun skal ut på barer og flørte. Og hva gjør han da? Jo, nå skal du høre. Han forteller henne at hun burde spare jomfrudommen sin til en fyr som fortjener det. KØDDER DU MED MEG?

Jeg tuller ikke engang, jeg trakk en lettelsens sukk da han dro derifra og hun kunne reise og leite etter Wonderland på egen hånd, og da han ved et uhell ender opp der sammen med henne ble jeg bare deppa. Vi var bare noen kapitler inn i fortellingen og jeg ønsket en av hovedpersonene ut derifra. Jeg ønsket meg at Alyssa så hvor dårlig han behandler henne, og jeg ønsket meg mest av alt at forfatteren lot være å romantisere sånne typer. Han går rundt med lommekniv, for pokker, og ved flere tilfeller trekker han den på Morpheus, som introduseres som den siste ingrediensen i denne uforståelige trekanten. Måten Morpheus og Jeb krangler på minner om to hulemenn høye på testosteron, og Jeb finner på allverdens teite kallenavn på Morpheus, som forøvrig også er all over the place når det gjelder følelser til Alyssa, men som allikevel ikke umyndiggjør henne eller antar at hun hele tiden må reddes og beskyttes.

Dersom bøker som dette hadde fulgt karakterene hele livet deres, skal jeg banne på at den hadde vært en fortelling om et voldelig forhold, for det er sånn her det starter. Jeb håndterer Alyssa fysisk flere ganger, han løfter henne opp mot hennes vilje, og han flytter på henne (ofte for å plassere henne bak seg selv). Det er bare tragisk at forfatteren presenterer ham som en bra fyr; en type det er verdt å hige etter. Han burde holde seg langt unna andre mennesker. Jeg gir blanke i hvor pen han er, og det skulle jeg ønske andre gjorde også. Her er en fin huskeregel, alle sammen der ute: Er du i tvil om den nye potensielle kjæresten din går over streken i å være creepy og kontrollerende? Se dem for deg som stygg. Skrell bort utseendet. Sjansen er stor for at du ser mer negativt på handlingene deres. Hva er forskjellen på Jeb og enhver stalker-aktig fyr som krysser utilgivelige grenser igjen og igjen? Jeb er pen. Her har YA-forfattere noe å lære også. Bare fordi noen er pene, betyr ikke at de får lov til å oppføre seg dårlig. Unnskyld språkbruken, men se til helvete å slutt å skrive sånt. Det ødelegger bøkene for meg, igjen og igjen.

Den jeg har mest sympati med her er faktisk Taelor. Forfatteren kunne spart seg for å kjøre på med denne tropen også (mean girl, vakker og rik), men det er kanskje bare å forvente når øvrige karakterer følger så erketypiske mønstre. Taelor viser gjentatte ganger at hun er menneskelig, selv om hun ikke dukker opp særlig ofte i teksten. De få gangene vi blir vitne til en konflikt mellom Alyssa og Taelor, viser sistnevnte en åpenbar anger når hun har gått for langt. Hun er sammen med Jeb, som helt åpenbart lyster etter Alyssa (han maler bilder, og hun er hans muse). Det er ikke rart at Taelor føler seg usikker rundt Alyssa, som atpåtil har noe annet Taelor aldri hadde: en pappa som bryr seg. Det rettferdiggjør ikke å oppføre seg bitchy, men man forstår raskt hva som ligger bak. Allikevel settes Taelor opp som den vi skal hate. Jeg leser henne som ei trist jente som sliter med usikkerhet, dårlige familieforhold og en skummelt humørsyk kjæreste som egentlig bare bruker henne. Alyssa irriterer meg uendelig mye mer, for eksempel når hun påstår at Jeb har behandlet Taelor med respekt. Det har han ikke. (Protip til Alyssa: måten han behandlet Taelor på kan være et hint om hvordan han kan behandle Alyssa om en ny «muse» skulle dukke opp). Da hun påstod dette i et øyeblikk som liksom var stort for protagonisten (hun tok igjen «for første gang»), og som til og med gjorde at Taelor revurderte handlingene sine, antar jeg at jeg så omtrent sånn ut:

For en helt forvridd beskjed denne boka sender til leserne sine.

Jeg merker meg at det eksisterer en team Jeb/Morpheus-mentalitet der ute, men jeg ble ikke team noen av dem. Morpheus er kanskje det bedre alternativet av de to, men hadde det vært tak i Alyssa, hadde hun sparket begge to ut av livet sitt. Ærlig talt tror jeg at jeg hadde vært langt mer vennligsinnet til Splintered om forfatteren ikke hadde inkludert Jeb i det hele tatt. Han er faktisk ikke så veldig viktig for plottet. Han er der bare for å irritere, slik jeg opplever det. Jeg synes Taelor er viktigere enn Jeb, selv om jeg misliker klisjéen. Og da har noe gått galt, siden hun er den jeg skal hate.

Det skal sies at jeg likte Howards skildring av Wonderland. Spesielt originalt oppleves det dog ikke som, det hele har noe Tim Burtonsk over seg – men det er kanskje litt vanskelig å unngå. Hun sier selv her at det var hans filmatisering som inspirerte henne. Og innleser Rebecca Gibel gjør virkelig en strålende jobb med teksten. Hun leser med forskjellige aksenter og stemmeleier, helt uten at det blir pinlig å høre på. Dessverre er dette det eneste positive jeg kan klare å få ut, for alt ble overskygget av persongalleriet og dynamikken dem i mellom.

kortsagt-splintered

Om forfatteren:
Anita Grace Howard er en amerikansk forfatter. Hun debuterte med Splintered-trilogien, og har siden skrevet to tilhørende noveller. Når hun ikke skriver, står hun gjerne på rollerblades eller ski, sykler eller driver med hagearbeid. Hun bor i Texas med mann, to tenåringer og to hunder.
Hjemmeside | twitter | goodreads

Boknyheter #113

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Kortlista til Bokbloggerprisen 2014 er klar:

ÅRETS ROMAN:

  • Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden)
  • Aina Basso: Finne ly (Samlaget)
  • Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

ÅPEN KLASSE:

  • Ida Jackson: Morfar , Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
  • Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)
  • Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)

100 bøker-prosjektet har blitt lansert i Sudan.

Håkan Nesser fikk det Danske Kriminalakademis pris for beste krim- og spenningsbok i 2014.

– Sjekk denne nye japanske bokhandelen.

– Årets første bokslakt har lange tradisjoner.

50 essensielle litterære biografier.

– Tom Felton, skuespilleren som spiller Draco Malfang, ble sortert til Griffing da han registrerte seg på Pottermore.

– Ny dansk rapport viser at bibliotekene gir milliardgevinst for samfunnet.

– Afrikansk litteratur er mer allsidig enn folk tror.

6 bøker du kan spille.

Burde man betale for å få tekstene sine publisert i litteraturtidsskrifter?

JK Rowling spiller Minecraft.

E-bøker er i vekst i Kina.

12 klassikere som ble brutalt slaktet da de først ble gitt ut.

– Mario Vargas Llosa debuterer som skuespiller i en alder av 78.

Derfor ble en av de mest diskuterte sexscenene i Fifty Shades droppet i filmatiseringen.

– Neil Gaiman og Chris Riddell sitt svar på terroren i Frankrike.

Et poesibibliotek åpner i Gambia.

– Intervju med Michel Houellebecq.

15 YA-forfattere deler sine favorittbøker for voksne.

«Å lese e-bøker er som å ha virtuell sex.»

De 20 beste tv-seriene basert på bøker.

– 15 tegn på at du er avhengig av bøker.

50 bøker som garantert gjør deg mer interessant.

Den terapeutiske effekten av poesi.

– Da forlaget avlyste novellekonkurransen var det ingen som sa i fra til flere av finalistene.

Om Seneca.

Eirik Jensen gir ut bok om livet som spaner.

Bokklubbetikette.

– 30 legendariske litterære «mean girls» vi elsker å hate.

Boknyheter #111

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter
Langlista til bokbloggerprisen 2014 er publisert! Kortlista publiseres om to uker.

1) Årets roman:

– Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden)
– Carl Frode Tiller: Innsirkling 3 (Aschehoug)
– Aina Basso: Finne ly (Samlaget)
– Ann Kyong Sook Øfsti: Si at vi har hele dagen (Gyldendal)
– Lars Mytting: Svøm med dem som drukner (Gyldendal)
– Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

2) Åpen klasse:

– Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
– Siri Pettersen: Råta (Ungdomsroman, Gyldendal)
– Lise Grimnes: Kaoshjerte (Ungdomsroman, Aschehoug)
– Elin Fossdal Vaage: Hekla myter (Lyrikk, Cappelen Damm)
– Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)
– Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)

Charlie Hebdo lar seg ikke knekke av terrorangrepet i forrige uke. De publiserer ny utgave på onsdag, i et opplag på en million.

Dette sier Salman Rushdie om angrepet.

– Michel Houellebecqs kontroversielle roman om et Frankrike styrt av muslimer kom ut samme dag som angrepet på Charlie Hebdo. Han avlyser nå den planlagte bokturnéen.

– JK Rowling angriper Robert Murdoch for å legge skylden for angrepet på alle muslimer.

– Den saudiarabiske forfatteren og aktivisten Raif Badawi er idømt ti års fengsel og tusen piskeslag.

– Fatima Naoot, en egyptisk forfatter, havnet under etterforskning for blasfemi etter at hun publiserte en kort tekst på sin facebookside.

Årets bibliotek i 2014 ble Molde.

– Tibet jobber med å digitalisere gamle bøker for å sikre at tekstene ikke forsvinner.

– Hvis novellen er romanens fattige fetter, hvorfor lever den da videre i beste velgående?

To studier om barn og e-bøker.

– Flavorwire spår at disse ti sakprosautgivelsene vil definere den offentlige samtalen i 2015.

– Bokhandler som ligger langt unna alt.

– Lena Dunham synes det var «veldig, veldig vondt» å bli kritisert for å avsløre at hun ble voldtatt i biografien sin.

– «Har noen noen gang helt ærlig ønsket seg at en roman er lengre enn den er?»

Den ultimate leselista for YA-fans blant bøker som gis ut denne våren.

Boksalget økte dramatisk da Zuckerberg annonserte den første boka han skal lese i bokklubben A Year Of Books.

– … men er bokklubben bare skamløs propaganda?

– Den amerikanske poeten Noel Cobb er død.

– Forfatteren Robert Stone er død, 77 år gammel.

– Paul Auster-fortelling blir til norsk animasjonsfilm.

Her er skuespillerne som skal introduseres i den femte sesongen av Game Of Thrones.

Selvhjelpslitteraturen gjennom tidene.

– Er Fifty Shades-filmen kvinnefiendtlig?

– Er all lesing god lesing?

– Trenger du gode råd? Kanskje du bør prøve å spørre Haruki Murakami?

Fragments og Ruins – Dan Wells

Bok 2 og 3 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2013 / 2014
Format: Lydbok
Lest av: Julia Whelan
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007519705 / 9780007581665
Spilletid: 16 timer, 20 minutter / 12 timer, 39 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

Dette er en anmeldelse av andre og tredje bok i en serie. Hvis du ikke har lest Partials, bør du unngå denne anmeldelsen siden det dukker opp spoilere.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Fragments:
Fighting to stop a war that could destroy everyone alive… Kira Walker nearly died searching for the RM cure, but the battle for survival is only just beginning. The genetically engineered Partials are inextricably bound to a greater plan that could save both races and give Kira the answers she desperately seeks. Venturing deep into the wasteland, Kira’s only allies are an unhinged drifter and two Partials who betrayed her yet saved her life the only ones who know her secret. Back on Long Island, what’s left of humanity is gearing up for war. But their greatest enemy may be one they didn’t even know existed. It is the eleventh hour of humanity’s time on earth; this journey may be their last.

Forlaget om Ruins: The only hope for humanity isn’t human. But she’s fighting to stop a war that could destroy them all… Kira is fighting to prevent a final war between Partials and humans in the gripping final installment of the teen sci-fi blockbuster Partials series. Humans and Partials alike are on the brink of destruction, and their only hope is to work together. But there is no avoiding it – the final war to decide the fate of both species is at hand, and every faction seems determined to tear the others apart. Both sides hold in their possession a weapon that could destroy the other. Kira has fought her way through madness and ruin, but the greatest horror lies in a place she had never dared to consider: herself. She has one chance to save both species and the world. But it might be at the cost of her life…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det blir en kombinert anmeldelse av disse to, for så fort jeg var ferdig med Fragments startet jeg på Ruins. Tok ikke pause en gang, bare rett på. Hvorfor? Fordi denne serien starter ganske bra og avsluttes på en utrolig episk måte.

Fragments begynner altså med at Kira forlater Long Island. Bildet med den kryptiske oppmodningen til å «find the trust» driver henne ut på en ensom reise for å finne svar. Nandita er fortsatt borte. Søstrene og Marcus blir igjen på Long Island, mens Samm befinner seg med andre partials. Kira fant kuren, men hun kan ikke reprodusere den. Svaret må være der ute et sted, og hun må finne det for å unngå utslettelse av både menneskeheten og Partials.

Jeg skal la være å utbrodere noe særlig mer om plottet siden jeg anmelder begge to i samme slengen. Jeg var en smule skeptisk til den første boka fordi jeg følte at det skortet litt på troverdigheten. Jeg hadde vanskelig for å tro at hun var den første/eneste som fikk disse idéene. Jeg har fortsatt vanskelig for å tro dette, men i oppfølgerne blir dette irrelevant. I sitt eget univers øker troverdigheten i Fragments, og settingen er 100% troverdig i Ruins. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg leste en serie der jeg gav første bok 3/5, bok to 4/5 og avslutningen 5/5 (på goodreads altså). Denne serien bare vokser og vokser.

Jeg har litt vanskelig for å ta tak i det jeg likte så godt med disse to bøkene, men jeg kan snakke litt om det jeg begynte på i anmeldelsen av Partials. Mangfoldet. Dan Wells beskriver et etnisk mangfold, der rasisme blant menneskene har blitt fullstendig meningsløs. Når menneskeheten består av 35 000 mennesker (totalt), og er i ferd med å dø ut fordi de ikke kan reprodusere, så blir prioriteringene litt annerledes. Men faktum er at rasisme står helt sentralt i denne serien – det er et hovedtema. Her står konflikten mellom menneskeheten og Partials isteden, og begge har problemer med den andre. Måten denne konflikten er bygget opp på er så realistisk at det nesten er vondt å stå på sidelinjen å se på.

Og det bringer meg til et annet punkt: karakterene er komplekse, motivene er mange og sympatien min ligger ikke hos en av sidene. Det er ikke så veldig ofte jeg lar meg imponere av dybden til så mange karakterer i en ungdomsbok, men her ble jeg virkelig sugd inn. Wells beskriver prosessene som gjør at karakterene har blitt det de har blitt. Wells stoler på at vi klarer å henge med. Han stoler på at leseren klarer å takle store, vanskelige temaer. Han stoler på at vi takler moralske dilemmaer og umulige valg. Han tør å sette skarpt lys på miljøproblemer. På genteknologiens positive og negative sider. Han stoler rett og slett på leseren sin, og han gir det sitt ytterste.

Og han klarer alt dette uten å ofre den tidvis heseblesende spenningen som gjør at man kan risikere å glemme å puste nå og da.

Vi snakker en leseopplevelse av typen «ikke klare å slutte å lese, men grue seg enormt til det er over.» Vi snakker spesielt en scene som gjorde så inntrykk at jeg utbrøt «å nei…» mens jeg kjente en klump i halsen. Og jeg er så overrasket, siden den første boka bare gjorde middels inntrykk. Jeg skulle virkelig ønske at dette var en serie på 6-7 bøker, og at jeg fortsatt hadde mange igjen. Den er helt der oppe sammen med Hunger Games og Divergent.

Sånn i tilfelle det var uklart, så anbefaler jeg serien varmt. Den starter litt sånn trekke-på-skuldrene-aktig, men for en episk fortelling den blir. YA-forfattere, hør etter: Slik avslutter man en post-apokalyptisk/dystopisk serie. Jeg får frysninger.

kortsagt-fragments

Bok-trailere:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Partials – Dan Wells

Bok 1 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2012
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007465224
Sider: 468
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
The only hope for humanity isn’t human. In a world where people have been all but wiped out by a virus created by part-human cyborgs called ‘Partials’, and where no baby survives longer than three days, a teenage girl makes it her mission to find a cure, and save her best friend’s unborn child. But finding a cure means capturing a Partial…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne leste jeg i forbindelse med lesesirkelen Reading in the Rain på Goodreads, som forøvrig ble startet av BookNerdMille. Siden den allerede har stått i bokhylla mi i et par års tid, var det ingen grunn til å la være. Nå er den ferdig lest, og selv om jeg definitivt kommer til å lese resten av serien, så var det et par ting som plaget meg.

Kira Walker bor altså i det vi kan anta er den siste betydelige menneskelige kolonien. Resten er tapt til Partials, biologiske roboter som først ble skapt av mennesker for å kjempe i Isolasjonskrigen, og som deretter vendte seg mot sine tidligere ledere. Da de slapp viruset RM for 11 år siden, ble nesten hele menneskeheten utryddet. Det er riktig nok ikke det som er problemet nå. Problemet er at ingen barn overlever mer enn ca 3 dager før de dør. Menneskeheten overlevde kanskje 11 år siden, men nå dør den ut fordi den ikke lenger kan formere seg.

Regjeringen har inntrodusert Hope Act, som krever at alle jenter fra 18 år må være gravide til en hver tid. Nå kan ting tyde på at de er i ferd med å senke alderen til 16. Kira

Vi kan begynne med det positive: Jeg liker godt premisset. Mennesker skaper maskiner, mennesker mister kontroll på maskiner, mennesker dør i hopetall helt til bristepunktet, før en slags våpenhvile eksisterer – selv om menneskeheten

Jeg er dessuten begeistret for mangfoldet Dan Wells tilsynelatende har gjort et poeng av å inkludere. Barne- og ungdomslitteraturen anklages stadig for å være heteronormativ og i det hele tatt ganske blendahvit og vestlig i uttrykket. Hovedpersonen Kira beskrives som «mostly Indian in appearance», med lys brun hud og mørkt hår. Jeg tipper at Xochi kommer fra Sør-Amerika (Mexico, kanskje?) utifra navnet, og Yoon høres veldig koreansk ut. Mr. Mkele, som driver med etteretning for regjeringen, beskrives som av afrikansk opphav. Jeg regner med at Nandita er indisk, mens Jayden van Rijn har et etternavn som høres nederlandsk ut. Det er flere enn disse også. Poenget er at Wells har satt sammen en troverdig gruppe overlevende med røtter fra hele verden.

Men så er jeg ikke helt overbevist av deler av plottet. Her vil det dukke opp spoilere for de som ikke har lest boka, scroll forbi teksten i lysegrått:

For det første synes jeg det er usannsynlig rart at i løpet av de 11 årene menneskeheten sakte, men sikkert har dødd ut, så har ingen tenkt på det (for meg) vannvittig åpenbare: Partials slapp viruset. Partials er immune. For å finne immunitet, hadde det vært nyttig å forske på en partial. Jeg klarer ikke tro at det skal en (dog smart) 17-åring til for å komme på dette. Det er jo helt grunnleggende. Ærlig talt?

For det andre ble det tidvis veldig forutsigbart. Mistanken min ble vekket på side 93 og (for min del) 100% bekreftet på side 165. Jeg opplever det også som en slående svakhet at ingen har tatt noen blodprøve av Kira – ikke engang hun selv i forskningen. Hun bruker tilfeldigvis noen andre sitt blod. Jeg skjønner at hvis hun ikke hadde gjort det, ville mye av spenningen forsvunnet, men jeg opplevde det som en sprekk i troverdigheten.

Jeg har vanskelig for å tro at ingen har kommet på de tingene Kira kommer på – det er det jeg prøver å si. Og selv om Kira viser seg å ha et slags fortrinn over andre, så dreier dette seg om saker *jeg*, uten bakgrunn innen medisin (men dog med en over gjennomsnittet interesse i mikrobiologi og epidemiologi), tenkte meg frem til. Når det gjentatte ganger nevnes i teksten at «verdens beste» forskere har forsøkt å løse problemet i 11 år, så får jeg det bare ikke til å stemme. Niks.

Spoilere slutt!

Når dette er sagt, så klarer jeg å sette pris på romanen for det den er. Den er spennende (dog ikke så spennende som den prøver å være, av årsakene jeg nevner over) og den er et nokså friskt pust innen sjangrene dystopi/katastrofe. Et pluss er at kjærlighetsdramaet holdes på et minimalt nivå, men jeg har en aldri så liten følelse av at dette kan utvikle seg til å bli ganske så dramatisk i de neste bøkene…

Kira er en bra protagonist, og det er svært befriende at det fokuseres så lite på utseende her! Mange YA-forfattere skaper heltinner som er helt fantastisk slående vakre, men som ikke vet det selv. I Partials får dette minimalt med oppmerksomhet. Bortsett fra når fysikken til Samm beskrives, da, men så er det også en naturlig del av karakteren hans. Kira er smart. Hun er ressurssterk, hun kjemper for rettferdighet, og utseendet hennes er nokså irrelevant.

Jeg blir definitivt med videre. Må jo finne ut av hvordan dette utvikler seg. Anbefales.

kortsagt-partials

Boktrailer:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Where She Went – Gayle Forman

Bok 2 av 2
Sjanger:
Samtid/young adult/ungdom
Utgitt: 2011
Format: E-bok
Oversatt av:
Forlag: Speak
ASIN: B004H4XDBI
Sider: 274
Kilde: Kjøpt selv
Seriens hjemmeside

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
It’s been three years since the devastating accident . . . three years since Mia walked out of Adam’s life forever. Now living on opposite coasts, Mia is Juilliard’s rising star and Adam is LA tabloid fodder, thanks to his new rock star status and celebrity girlfriend. When Adam gets stuck in New York by himself, chance brings the couple together again, for one last night. As they explore the city that has become Mia’s home, Adam and Mia revisit the past and open their hearts to the future-and each other. Told from Adam’s point of view in the spare, lyrical prose that defined If I Stay, Where She Went explores the devastation of grief, the promise of new hope, and the flame of rekindled romance.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er en oppfølger, folkens. Dersom du ikke har lest If I Stay, men har tenkt til det, bør du heller ikke lese denne anmeldelsen. Det er umulig å snakke om Where She Went uten at det dukker opp spoilere for If I Stay.

Som jeg skrev i anmeldelsen av den forrige boka, så hadde jeg egentlig ikke tenkt til å lese oppfølgeren. Jeg følte vel egentlig at det ikke var noe behov for den. Men etter at jeg var ferdig med If I Stay, og klar for å legge historien bak meg, så var det akkurat som om historien ikke var ferdig med meg. Jeg fortsatte å tenke sporadisk på karakterene og handlingen før jeg kastet inn håndkleet, kjøpte e-boka og begynte å lese med en gang.

Valget Mia tok i forrige bok knuste Adam, og det er fra hans perspektiv vi hører historien i bok to. Forholdet deres falt fra hverandre etter at hun valgte å våkne opp, og han klarer ikke å forstå hvorfor. Hvordan kunne hun gjøre noe sånt? Hvordan kunne hun overleve dette bare for å skyve ham vekk? Etter en voldsom knekk der han flytter inn på gutterommet og bearbeider sinne og følelser, blir det noen sabla gode sangtekster ut av det hele, og bandet hans, Shooting Star, får gjennombruddet de har ventet på.

De er over alt i media, de turnerer og lever rockestjernelivet. Men Adam har det ikke bra. Alt med Mia er uoppgjort. Hun overlevde, men reiste fra ham. Nå spiller hun cello ved prestisjetunge Juilliard, men hun sluttet å holde kontakten med Adam. Han får seg en ny kjæreste, en vakker skuespiller, men forholdet er ingen dans på roser, og spøkelset etter Mia preger Adam. Han blir stadig mer avhengig av piller for å klare å holde ting gående, stadig mer anspent rundt media og stadig mindre sikker på hva i all verden han driver med – det var ikke dette musikken var for ham.

Så ser han tilfeldigvis en plakat med Mia på. Hun er i byen. Hun spiller cello. Han sniker seg inn for å lytte, før han skal reise til London dagen etter. Det er bare det at rockestjerner og mediayndlinger ikke kan snike seg inn noe sted. Etter konserten inviterer Mia ham backstage, og de kommer i snakk.

Adam er, og har vært, ekstremt selvdestruktiv siden ulykken. Han har vært fly forbanna, han har skyvet mennesker fra seg, kastet bort muligheter, fått muligheter, begitt seg ut i en negativ spiral av pille- og alkoholmisbruk og er på kjøret. Jo verre han blir, jo mer interesserte er tabloidene. Det er noe ironisk med at drømmen hans ble oppfylt da han mistet jenta – fordi han mistet jenta. Han fikk alt han trodde han drømte om da han mistet det ene han egentlig ville ha. Suksessen hadde neppe skjedd om han ikke hadde mistet Mia, og da er det muligens naturlig å anta at han fortsatt ville drømt om gjennombruddet. Følelseslivet hans er et eneste stort rot der Mia og suksessen er knyttet sammen, der sinne og sorg spiser ham opp fra innsiden. Også plutselig får han se henne igjen, etter omkring tre års stillhet.

Forman har en skrivestil som best kan forklares som både sparsom og poetisk. Hun skildrer ting på en nøktern måte som allikevel beholder en nerve av følelser gjennom hele teksten. Selv om hun tematisk leker med noen fryktelig store klisjéer, er det det språklige som stopper boka (begge bøkene, for den saks skyld) fra å bli svulstige og melodramatiske. Where She Went er noe lengre enn If I Stay, men ikke lengre enn at begge to kan leses rimelig raskt.

Var dette en nødvendig oppfølger? Tja… Jeg vet ikke. Kanskje var det viktig å få Adams side av saken også. Men med tanke på avslutningen i bok en så var det åpent nok til at leseren kunne dikte opp sin egen historie om hvordan det skulle gå med de to. Jeg tror ikke jeg hadde savnet en oppfølger om jeg ikke hadde visst at den eksisterte. Allikevel anbefaler jeg Where She Went av den enkle grunn at ulykken skjedde med Adam også, indirekte. Dette er hans side av saken.

kortsagt-whereshewent

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Ungdomsboka
Pervoluto
Bokelskeren
Sammensurium
Barnas leserom
Skolebibliotekaren
Ikke bare ei bok

Om forfatteren:
Gayle Forman (f. 1970) er en amerikansk forfatter. Hun har jobbet som skribent i Seventeen Magazine, der de fleste av artiklene hennes handlet om unge mennesker og sosiale problemer. Senere freelancet hun for blant annet Elle, Cosmopolitan, Glamour og The Nation. Etter å ha reist verden rundt med ektemannen Nick, debuterte hun med reiseskildringen You Can’t Get There From Here i 2005. Hennes første roman for unge voksne kom i 2007 og fikk tittelen Sisters in Sanity. Det store gjennombruddet kom i 2009 med If I Stay, men hun har siden da gitt ut flere bøker. Hun bor i Brooklyn, New York med mann og to døtre.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Sunrise – Mike Mullin

Bok 3 i Ashfall-trilogien
Sjanger: Postapokalypse/young adult/dystopi
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Omslagsdesign av: Amy Alick Perich
Forlag: Tanglewood
ISBN: 9781939100016
Sider: 511
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
The Yellowstone supervolcano nearly wiped out the human race. Now, almost a year after the eruption, the survivors seem determined to finish the job. Communities wage war on each other, gangs of cannibals roam the countryside, and what little government survived the eruption has collapsed completely. The ham radio has gone silent. Sickness, cold, and starvation are the survivors’ constant companions. When it becomes apparent that their home is no longer safe and adults are not facing the stark realities, Alex and Darla must create a community that can survive the ongoing disaster, an almost impossible task requiring even more guts and more smarts than ever — and unthinkable sacrifice. If they fail …they, their loved ones, and the few remaining survivors will perish. This epic finale has the heart of Ashfall, the action of Ashen Winter, and a depth all its own, examining questions of responsibility and bravery, civilization and society, illuminated by the story of an unshakable love that transcends a post-apocalyptic world and even life itself.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er og blir en av de beste seriene for ungdom og unge voksne som jeg har lest. Jeg synes det er direkte forunderlig at ikke flere her i Norge har lest dem, og det er nesten til å grine av at de ikke er å få tak i på norsk, når ræl som Trylle-trilogien til Amanda Hocking og House of Night-serien av Cast er verdt å oversette. Men folkens, dette er en anmeldelse av en oppfølger. Hvis du ikke har lest Ashfall eller Ashen Winter, anbefaler jeg at du starter på Ashfall med en gang, og slutter å lese denne anmeldelsen, som kan inneholde spoilere med tanke på hendelser tidligere i trilogien.

Jeg har uansett ikke tenkt til å gjøre dette til noen lang affære. Den er nemlig like bra som de tidligere bøkene – hakket bedre enn den i midten, og helt på høyde med Ashfall. Da vi først ble kjent med Alex i bok 1, var han en helt vanlig 15-åring som brukte mye av tiden sin på å spille World of Warcraft, og som ellers hadde taekwondo som hobby. Så hadde Yellowstone et utbrudd, og verden slik han kjente den var over.

Forholdet mellom Alex og Darla er et av de bedre innen det jeg har lest av YA-litteratur. Det pleier å være i overkant mye trekantdrama i litteratur for denne målgruppen, og jeg blir vill av begeistring (inni meg) når forfattere klarer å holde den type drama til det minimale. I bok to traff Alex ei jente til, Alyssa og broren hennes Ben. Alyssa er veldig forskjellig fra Darla. Darla er beintøff, har sans for ting som går på elektrisitet og ingeniøroppgaver, kommer fra en gård og har peiling på alt mekanisk og teknisk. Alyssa er mer en type jente som er bevisst sin egen seksualitet, og som har et godt øye til Alex. Jeg er ikke spesielt imponert over oppførselen hennes i enkelte situasjoner, og det er lett å forstå hvorfor hun og Darla ikke kommer helt overens. De er to vidt forskjellig jenter, men til tross for hvor tiltrekkende Alyssa er, så er det bare en jente for Alex, og det er Darla. Det er det som er så befriende med «trekanten» i denne boka. Alex er ikke dust, og han velger utfra helt riktige kriterier, spør du meg.

Da Alex fant foreldrene, og mistet faren, i forrige bok ble vi introdusert for foreldrene. Nå er det bare moren igjen, og jeg er ikke videre begeistret for henne. Det er ikke det at jeg ikke kan forstå oppførselen hennes, men hun er rett og slett ikke en veldig bra person i denne boka. Det er ok, det har sin forklaring, men jeg skulle på Alex’ vegne ønske at hun var annerledes. Det er kjipt å lese om det anstrengte forholdet dem i mellom når så mye annet også går galt. Derimot følte jeg at jeg ble bedre kjent med lillesøsteren hans, Rebecca, i denne boka. Hun har blitt eldre hun også, som alle andre, og Alex begynner å se henne som noe annet enn bare lillesøsteren.

Jeg er glad for valgene karakterene tar når det gjelder bosted i denne boka. Det er rasjonelt, og selv om det etterhvert blir noe forutsigbart hvor det hele kommer til å gå, så nøt jeg å lese om det. Samtidig ligger trusselen fra Red og Stockton som en mørk sky i horisonten, og jeg synes i grunn Mullin gjør mye riktig med akkurat det. Kommer de til å angripe? Kommer de til å la være? Hva tenker de?

Om jeg skal pirke på noe, så synes jeg det går litt «fort og gæli» mot slutten. Fikk litt inntrykk av at forfatteren fikk det travelt med å fullføre, og det er vel kanskje ikke så rart når du nærmer deg 500 sider på tredje boka i en serie. Det er dessuten, når alt kommer til alt, nesten litt for godt til å være sant at for eksempel Darla er så himla bra som hun er, og at de tilfeldigvis har den eneste legen i mils omkrets på sin side, at broren til Alyssa er et geni når det kommer til militærstrategi, og at ting løser seg som de gjør. Det er ikke det at det går uten tap, men Alex er tidvis eksepsjonelt heldig med menneskene rundt seg. Når det er sagt, gjør det ikke noe. Jeg er så begeistret for denne serien. Den finne flere lesere.

Det har vært en fryd å følge alle disse karakterene gjennom umenneskelige kriser og en verden som er snudd på hodet. De har blitt eldre, og Alex er en annen i siste scene enn den han var da vulkanutbruddet skjedde. Allikevel er han kjent, det samme med de andre sentrale karakterene. Mike Mullin gjør det meste riktig. Hvis du liker ressurssterke protagonister og øvrige karakterer, realistiske skildringer og en dæsj ekte tenåringsproblemer, dette er virkelig serien for deg, men hvis du har lest de tidligere to bøkene vet du allerede dette.

kortsagt-sunrise

Om forfatteren:
Mike Mullin er en amerikansk forfatter av bøker for unge voksne. Han er utdannet innen statsvitenskap, og har blant annet jobbet i bokhandel og med merkevarebygging. Han har svart belte i Songahm Taekwondo, og bor i Indianapolis med kona og tre katter.
Hjemmeside | blogg | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 366 392 hits

Instagram

This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Very happy to have gotten my hands on 'Plantelykke' by Anders Røyneberg, aka @arcticgardener. 🌱 It's a beautiful book, full of helpful advice for beginners and experienced plant lovers alike. It was a gift from @kavehrashidi and @ainahaugr, and it's signed (with an awkward inside joke). Thank you! ❤ The plants featured in this picture, not including the ones on the actual cover: Begonia Maculata, Fittonia Verschaffeltii, String of Hearts, String of Pearls, Peperomia Prostrata, Begonia Rex, Alocasia Polly, Kalanchoe Thyrsiflora, Monstera Adansonii #plantelykke #andersrøyneberg #arcticgardener #sakprosa #nonfiction #coffeetable #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #bookporn #plantporn
[Leseeksemplar fra forlaget // ARC from the publisher] When I finished reading the first half of of the story about Vei earlier this year, I was sad to discover that the last half wasn't out yet. So imagine my excitement when the publisher sent it to me without me knowing not too long ago. I'm not sure if this story exists in English yet, but it should. Vei by the Swedish authors Sara B. Elfgren and Karl Johnsson consists of 11 chapters split into two books. The story follows the young woman Vei in a world based on norse mythology, where her destiny is not for her to decide. I must say I liked the first half better than the second one, but I happily recommend it! Beautiful artwork, I remember a couple of pages with a lot of red and tangled hair in particular. 🥰 #vei #sarabelfgren #karljohnsson #graphicnovel #comicbook #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #teaporn #bookporn #egmont
Emily Eternal by M.G. Wheaton has been showing up in recommendations all over the place recently, and when I found it on the recommended shelf at @outlandkirkegata, I went for it. About the book: Emily is an artificial consciousness, designed in a lab to help humans process trauma, which is particularly helpful when the sun begins to die 5 billion years before scientists agreed it was supposed to. So, her beloved human race is screwed, and so is Emily. That is, until she finds a potential answer buried deep in the human genome. But before her solution can be tested, her lab is brutally attacked, and Emily is forced to go on the run with two human companions - college student Jason and small-town Sheriff, Mayra. As the sun's death draws near, Emily and her friends must race against time to save humanity. But before long it becomes clear that it's not only the species at stake, but also that which makes us most human. #emilyeternal #mgwheaton #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #coffeeporn #plantporn
I first saw Elisabeth (@elbakken) recommend Planetfall by Emma Newman earlier this year, and since then it has been making the rounds on Norwegian bookish social media. Obviously couldn't let that one pass me by, I trust her taste! About Planetfall: Renata Ghali believed in Lee Suh-Mi’s vision of a world far beyond Earth, calling to humanity. A planet promising to reveal the truth about our place in the cosmos, untainted by overpopulation, pollution, and war. Ren believed in that vision enough to give up everything to follow Suh-Mi into the unknown. More than twenty-two years have passed since Ren and the rest of the faithful braved the starry abyss and established a colony at the base of an enigmatic alien structure where Suh-Mi has since resided, alone. All that time, Ren has worked hard as the colony's 3-D printer engineer, creating the tools necessary for human survival in an alien environment, and harboring a devastating secret. Ren continues to perpetuate the lie forming the foundation of the colony for the good of her fellow colonists, despite the personal cost. Then a stranger appears, far too young to have been part of the first planetfall, a man who bears a remarkable resemblance to Suh-Mi. The truth Ren has concealed since planetfall can no longer be hidden. And its revelation might tear the colony apart… #planetfall #emmanewman #sciencefiction #scifi #gollancz #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #bookstagrammers #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #plants #bookporn #plantporn #begoniamaculata
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat