Posts Tagged 'WoW'

Jakten på den gode historie – i dataspill

Scene der helten vår må bekjempe en drage i spillet Dragon Age: Origins

Mange av dere som leser bloggen min har allerede fått med dere at jeg er nerd. Jeg er glad i gaming, og det er PC som gjelder. Det var i online rollespillet (aka mmorpg) World of Warcraft (WoW) at jeg tidlig i 2005 tok mine famlende første skritt inn i spillverdenen. Før dette hadde jeg storkost meg med Zelda: The Ocarina of Time på Nintendo 64, og en del av Supermario-spillene. Men det er ikke for å liste opp hvilke spill jeg har spilt og spiller at jeg skriver denne posten. Jeg har nemlig lyst til å snakke litt om historiefortelling gjennom spill.

WoW har et rikt univers å trekke historier fra, her representert av en skummel undead

Det har gått noe sånt som 3 år siden WoW sluttet å interessere meg, men mens det pågikk var det jammen mye å hente. Det var ikke så veldig mye jeg skjønte helt i begynnelsen. Utålmodige brødre pekte på skjermen og sa at «det der, den alven der, det er en annen spiller» og «nei, du må gå til han med spørsmålstegnet over hodet. Se på kartet ditt!» Og da var det i gang. Jeg hadde allerede laget en character. En human mage. Blond, som meg selv, så klart. Og nå skulle helten min – det vil si jeg – ut å redde Azeroth fra både det ene og det andre. Ikke så rent ulikt det du finner i en fantasy-roman. Forskjellen ligger i interaktiviteten.

Enda noen år før jeg begynte å spille spill «på ordentlig» leste jeg Grøsserbøkene. Mange av dere var sikkert, som meg, medlem av grøsserklubben og fikk grøsserbøkene til R.L. Stine tilsendt jevnlig. Den gangen var favorittene mine de mer interaktive bøkene. Der hvor hver side ble avsluttet med et valg – der du styrte historien slik du trodde var best. Av typen «Vennen din har nettopp forvandlet seg til en stor og hårete varulv. Hvis du vil løpe, gå til side 61. Hvis du velger å bli stående å prøve og snakke med han, gå til side 7.» Det var altså opp til meg å styre historien dit jeg ville at den skulle gå.

Noen ganger gikk det slett ikke slik jeg så det for meg, og det ligger i kortene at det ikke er uendelig med valgmuligheter. Det er heller ikke uendelig med valgmuligheter i spillene jeg spiller, men mange klarer å gi deg en følelse av at det er du som er helten. Det er valgene du tar som avgjør om verden går under eller ei. WoW er selvfølgelig relativt lineært, du ender der de fleste andre ender. Men veien kan gås via flere forskjellige steder. Synes du at helten din skal være en usympatisk jævel, så driter du i å hjelpe den bonden som har mista alle grisene sine.

Et eksemplar fra Blood Ravens-gjengen David tyr til i Dawn of War-spillene. Mannfolk og store våpen.

Jeg kan også bruke Warhammer-universet som et eksempel på det å forme historien. Nå skal jeg ikke sitte her å hevde at jeg er noen hardcore fan av Warhammer og Warhammer 40K, men jeg koser meg med Dawn of War (DoW)-spillene. Og det gjør kjæresten min også. Men vi spiller ganske forskjellig, og vi har forskjellige preferanser hva heltene våre gjelder. Jeg sverger til Eldar. David sverger til Blood Ravens. Og vi diskuterer flittig hvem som er kulest. Jeg snøfter og sier at space marines bare er en gjeng hjernevaska kultister som blindt tilber the Emperor – selv om han ikke vil det. Han avviser meg blankt og sier at Eldar brakte katastrofene på seg selv og at de er i ferd med å dø ut – og at de ikke er til å stole på. «Alt er lov i krig og kjærlighet,» sier jeg. Jeg har selvsagt rett i at Eldar er kulest, men han har nå rett til meningen sin. The Eldar og Blood Ravens har meget forskjellige ambisjoner med det de gjør etterhvert som historiene utspiller seg, og dette kommer til rette.

En fanbasert fremstilling av et viktig medlem av the Eldar: Farseer Taldeer, for anledningen uten hjelm

Nå er selvsagt Dawn of War, og Warhammer generelt, basert på strategi. Dette betyr at du ikke har så store valgmuligheter utover hvilken faction du vil representere, og det handler stort sett om å drepe eller bli drept, for å legge det frem rått og brutalt. Du må bruke hodet, sende riktig tropper til riktige steder og være smartere eller sterkere – eller begge deler – enn fienden din. Et av de spillene jeg har spilt med mest mulighet til å forme historien akkurat slik du vil, er Dragon Age: Origins. Dette er et rollespill som har hentet elementer fra strategi-sjangeren. Her former valgene du foretar deg i quests og samtaler hele spillet. Her bestemmer du også hvilke kompanjonger du vil ha med deg. Du kan ha et gitt antall kompanjonger som hjelper deg på ferden, men det er ofte gjennom samtaler og valg at det avgjøres om de kan/vil være med deg eller ei. Du har selvsagt skapt karakteren din slik du vil at han eller hun skal se ut, og du velger hva slags tone du vil føre an. Er du aggressiv? Diplomatisk? Kald? Slu? Snill og grei? Dersom du har lyst til å kjøpe ei hore for en natt gjør du det, og vil du kose deg litt med en av kompanjongene dine er det bare å skru på sjarmen. Her styrer altså du hva slags personlighet hovedpersonen har, du styrer hva slags venner han eller hun omgir seg med, og du styrer hvordan – og om – du vil redde menneskeheten.

Dan Browns Robert Langdon, her i form av Tom Hanks, fikler med en dings. Hadde det vært opp til meg skulle jeg ha endret både det ene og det andre med denne fyren.

Regner med at det ikke bare er jeg som gjerne skulle ha gjort noen endringer i diverse romankarakterer. Noen er skikkelig tafatte, noen er for perfekte, andre er irriterende, andre igjen fremstilles for dårlig. Dan Browns Robert Langdon er en av de mest irriterende hovedpersonene jeg vet om. Han blir fremstilt som så perfekt at jeg gnisser tenner. Får ikke engang sympati for klaustrofobien hans, så irriterende er han. Så flat, så lite interessant og så flaks han har i alt han begir seg ut på. Ikke en eneste skavank, og snill som dagen er lang. Kjekk, smart, morsom, sosialt kapabel, plettfri fortid, osv osv. Nei, han skulle jeg gjerne ha gjort noen endringer på. Andre ganger har du kanskje sittet der og tenkt «Nei, ikke dra dit, da. Dust! Skjønner du ingen ting?» når helten er i ferd med å gå rett i baret. «Dette burde du ha skjønt,» tenker du. Kanskje du burde kikke litt på det å bli fortalt en historie gjennom dataspill? Da gjør du i allefall ikke samme feilene. Eller?

Helten i Deus Ex. Grafikken er utdatert, men historien fenger nye fans den dag i dag.

Kjæresten blir blank i øya når noen kommer til skade for å nevne Deus Ex. Han sier «det måååå du spille. DU MÅÅÅ SPILLE DET!» og jeg gjesper og sier «ja da.» Jeg kan se på hele han at han har lyst til å ta tak i skuldrene mine og riste bort ignoransen min. Hovedargumentet? Historien. Det er historien han skryter av. Fortellingen, plottet, handlingen, personene. Setningene faller ut av munnen hans mens han fortvilet forsøker å få meg til å forstå at dette er en fortelling jeg må få med meg. «Jammen grafikken…» sier jeg og rynker på nesa. «Drit i grafikken,» sier han, «du er så overfladisk! Det er historien som er fantastisk. Når du fullfører spillet kommer du til å sitte igjen med et nytt syn på ting!» «Ja, jeg hører du sier det,» svarer jeg, men har enda ikke spilt det. Det er kanskje litt som når man går forbi en bok fordi omslaget er intetsigende?

Til mitt forsvar har han heller ikke lest en eneste en av yndlingsbøkene mine. «Ja, jeg hører du sier det,» svarer han, og da er det jeg som vil gripe tak i skuldrene hans og riste skikkelig.

Orphiel Farwind tilbringer til vanlig tiden sin foran et gigantisk teleskop helt øverst i tårnet i byen Meridian, i spillet Rift.

Nei, jeg tror at den gode historie finnes i mange formater. Som de bokelskerne vi er, forbinder vi de store fortellingene med en bok. Det er til og med ganske mange som nekter å bevege seg fra papir til digitalt, det er liksom ikke det samme. Jeg leser på papir. Jeg leser på lesebrett. Jeg hører lydbok. Og jeg spiller spill. Og felles for alle er at jeg er på jakt etter opplevelser. I en fantasy-roman lar jeg meg begeistre av episke skildringer av landskap, i en rpg kan jeg selv stå i landskapet. Der kan jeg til og med se hva som finnes bak det rare treet, hvis jeg går dit. I den samme fantasy-romanen kan jeg fantasere meg bort i lydene av fuglesang og et eller annet merkelig dyr, mens helten gjør det han eller hun gjør – uten min hjelp. I rollespillet har jeg fuglelydene på øret, og jeg ser det pussige dyret bevege seg i buskene der borte. Er det farlig, mon tro? Klarer jeg å drepe det om det angriper? Skal jeg kanskje la det være og gå den andre veien isteden? Skal jeg hjelpe alven som har satt fast foten, eller skal jeg alliere meg med han som la ut fella?

Det er mange muligheter. Akkurat nå er det MMORPG-en Rift som har fått oppmerksomheten min. Etter å ha kikket innom både Aion og Age of Conan etter at jeg sluttet med WoW, har jeg funnet noe jeg trives med. Og nå er det opp til meg (og de andre millionene som spiller, men shhh) å gå tilbake i tid og endre på fortiden slik at vi ikke er på vei mot den sikre undergang, hele gjengen.

Konsept-kunst fra spillet Rift. Dette ser ut som noe som kunne vært på omslaget til en klassisk fantasy-roman, gjør det ikke? Forskjellen på å lese en roman og å spille et spill, er at i spillet har du i mye større grad anledning til å forme historien. Du er ingen passiv tilhører, slik du er når du setter deg til rette i godstolen med godboka. Fellesnevneren er (forhåpentligvis) den gode historie.

Og bare sånn for å få det helt på det rene, helt på tampen: Mange gir ut bøker som er satt i det samme universet spillene er satt i. Man kan kjøpe bøker som har et eller annet å gjøre med blant annet Warhammer, Warcraft, Dragon Age, The Witcher, The Elder Scrolls, Assassin’s Creed, Dead Space, Mass Effect også videre. Internet er proppfullt av historier som hører til spillene, og de fleste spill har egne Wiki-sider der det legges ut lore og informasjon om karakterer, steder og quests. Også er det ikke alltid sånn at man er ute etter den helt episke opplevelsen. Noen ganger leser man lettvektere; strandlektyre og chick-lit. Andre ganger spiller man spill hvis eneste mål er å ta knekken på motspilleren og/eller stjele/ødelegge noe de har. Det er både gøy og lov. Team Fortress 2 er et slikt eksempel.

The Heavy fra Team Fortress 2. Han ser kanskje spinnvill ut, men denne gigantiske russeren har faktisk en doktorgrad i russisk litteratur.


Besøk siden 12. mars '10

  • 364 805 hits

Instagram

I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Very happy to have gotten my hands on 'Plantelykke' by Anders Røyneberg, aka @arcticgardener. 🌱 It's a beautiful book, full of helpful advice for beginners and experienced plant lovers alike. It was a gift from @kavehrashidi and @ainahaugr, and it's signed (with an awkward inside joke). Thank you! ❤ The plants featured in this picture, not including the ones on the actual cover: Begonia Maculata, Fittonia Verschaffeltii, String of Hearts, String of Pearls, Peperomia Prostrata, Begonia Rex, Alocasia Polly, Kalanchoe Thyrsiflora, Monstera Adansonii #plantelykke #andersrøyneberg #arcticgardener #sakprosa #nonfiction #coffeetable #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #bookporn #plantporn
[Leseeksemplar fra forlaget // ARC from the publisher] When I finished reading the first half of of the story about Vei earlier this year, I was sad to discover that the last half wasn't out yet. So imagine my excitement when the publisher sent it to me without me knowing not too long ago. I'm not sure if this story exists in English yet, but it should. Vei by the Swedish authors Sara B. Elfgren and Karl Johnsson consists of 11 chapters split into two books. The story follows the young woman Vei in a world based on norse mythology, where her destiny is not for her to decide. I must say I liked the first half better than the second one, but I happily recommend it! Beautiful artwork, I remember a couple of pages with a lot of red and tangled hair in particular. 🥰 #vei #sarabelfgren #karljohnsson #graphicnovel #comicbook #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #teaporn #bookporn #egmont
Emily Eternal by M.G. Wheaton has been showing up in recommendations all over the place recently, and when I found it on the recommended shelf at @outlandkirkegata, I went for it. About the book: Emily is an artificial consciousness, designed in a lab to help humans process trauma, which is particularly helpful when the sun begins to die 5 billion years before scientists agreed it was supposed to. So, her beloved human race is screwed, and so is Emily. That is, until she finds a potential answer buried deep in the human genome. But before her solution can be tested, her lab is brutally attacked, and Emily is forced to go on the run with two human companions - college student Jason and small-town Sheriff, Mayra. As the sun's death draws near, Emily and her friends must race against time to save humanity. But before long it becomes clear that it's not only the species at stake, but also that which makes us most human. #emilyeternal #mgwheaton #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #coffeeporn #plantporn
I first saw Elisabeth (@elbakken) recommend Planetfall by Emma Newman earlier this year, and since then it has been making the rounds on Norwegian bookish social media. Obviously couldn't let that one pass me by, I trust her taste! About Planetfall: Renata Ghali believed in Lee Suh-Mi’s vision of a world far beyond Earth, calling to humanity. A planet promising to reveal the truth about our place in the cosmos, untainted by overpopulation, pollution, and war. Ren believed in that vision enough to give up everything to follow Suh-Mi into the unknown. More than twenty-two years have passed since Ren and the rest of the faithful braved the starry abyss and established a colony at the base of an enigmatic alien structure where Suh-Mi has since resided, alone. All that time, Ren has worked hard as the colony's 3-D printer engineer, creating the tools necessary for human survival in an alien environment, and harboring a devastating secret. Ren continues to perpetuate the lie forming the foundation of the colony for the good of her fellow colonists, despite the personal cost. Then a stranger appears, far too young to have been part of the first planetfall, a man who bears a remarkable resemblance to Suh-Mi. The truth Ren has concealed since planetfall can no longer be hidden. And its revelation might tear the colony apart… #planetfall #emmanewman #sciencefiction #scifi #gollancz #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #bookstagrammers #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #plants #bookporn #plantporn #begoniamaculata
Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat