Posts Tagged 'The Postmistress'

Hvis du får dette brevet – Sarah Blake

Sjanger: Historisk roman
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgis: mars, 2012
Forlag: Pantagruel
Format: Innbundet
ISBN: 9788279005018
Sider: rundt 350 sider
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: 1940: Iris James er postbudet i Franklin, Massachusetts. Iris vet mer om innbyggerne i småbyen enn hun noen gang vil innrømme. En dag gjør hun noe utenkelig: hun legger et brev i lommen, leser det og sender det aldri videre. På den andre siden av Atlanteren er Frankie Bard radioreporter. I hennes rapporter ber hun Franklins lyttere være oppmerksomme på nazistenes nattlige bombinger av London. De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…
****

Dette anmeldereksemplaret havnet i postkassen min rett før jul i fjor, og jeg begynte å lese den i slutten på januar. Nesten en måned senere har jeg endelig kommet meg gjennom den. Hadde jeg ikke vært så sta av natur som jeg er, hadde jeg antageligvis ikke fullført den.

Det første hinderet jeg møtte lå i språket. Forfatteren skriver laaaange, snirklete setninger som kanskje høres fint ut på engelsk, men som bare blir slitsomt på norsk. Jeg mistet tråden halvveis gjennom en hel haug av setninger, og det er vel lite som er så demotiverende? Det tok vel omtrent to og ei halv uke før jeg hadde kommet omkring 150 sider inn i boka, og på den tiden har jeg vanligvis lest flere bøker på 3-400 sider.

For det andre opplevde jeg både vaskeseddel og tittel som litt misvisende i forhold til bokas innhold. Som om det ikke var vanskelig nok å holde konsentrasjonen oppe over setninger som var mange linjer lange, ble jeg introdusert for langt flere karakterer enn det vaskeseddelen gir inntrykk av – og opptil flere av dem virker ikke noe mindre viktig for handlingen enn det Frankie og Iris gjør. Så da satt jeg der og lurte på hvem i all verden denne Emma var? Eller hva var det hun het igjen? Hvem er det dette handler om, nå? Hvem er Will? Hæ? Harry? Hvem er det han har et godt øye til? Hva var det nå han tyskeren het igjen? Det hadde kanskje vært mindre forvirrende om jeg ikke hele tiden måtte stoppe halvveis gjennom setninger og finne igjen konsentrasjonen min…

Dette brevet det er snakk om virker dessuten litt … irrelevant i forhold til settingen. Vaskeseddelen får det til å høres ut som om det er noen ENORMT VIKTIGE STATLIGE HEMMELIGHETER! det er snakk om, spesielt med setningene «De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…». Isteden får jeg heller inntrykk av at forfatteren har litt problemer med å bestemme seg for at hun skal skrive en sentimental og melodramatisk «dameroman» eller en roman om andre verdenskrig.

Sist, men ikke minst, har jeg vanskelig for å slå meg til ro med at Frankie og Iris bevisst holder tilbake informasjon. Det er meningen at vi skal forstå det, være enige med dem, forstå at de gjorde det i beste mening, sånn egentlig, men jeg blir gretten av tanken allikevel. Dersom det satt en, vel, dust på et postkontor et sted og bevisst la til side et brev adressert til meg, hadde jeg blitt forbannet – uansett om handlingen var gjort i beste mening, og/eller for å beskytte meg. Forfatteren vil antageligvis at jeg skal sympatisk legge armen om både Frankie og Iris, og si at jeg forstår, at de gjorde det rette, men nei. Jeg er ikke helt der. Jeg synes ikke disse «sterke» kvinnene har noen rett til å leke allmektig og bestemme hvem som skal få hvilken informasjon, uansett hvor mye forfatteren vil at jeg skal vise sympati (for det tror jeg nemlig hun vil).

Se på deg, da, mante hun frem stemmen hans. Før de sovnet, etter at de hadde elsket, på gaten, over bordet. Se på deg. Der er du. Og der var hun, hadde hun oppdaget. For første gang i sitt liv, sammen med Will, hadde hun begynt å se seg selv, fordi hun så ned og så seg selv – midjer, armer, håndledd – i hans hender. Fordi han hadde sett på henne. Som en alv som kysses til liv, eller en havgrue som plutselig kan gå, eller en hvilken som helst fordømt fortelling om noen som har vært usynlig, kom hun plutselig, mirakuløst, til syne.

Men det er vel ikke bare galt, heller. Ideen bak radioreporteren Frankie er fin. Hun vil fortelle om tingene slik de er: Folk må åpne øynene, slutte å sitte der borte i USA og tro at det ikke angår dem. Hun vil at folk skal se menneskene, ikke bare høre om fjerne dødsfall og deportering til og fra land langt borte. Kollegaene hennes er ikke enig med henne, de mener jobben hennes er å si hva som skjer, ikke bare samle på stemmer og lydbilder. Men Frankie står på sitt, selv om det gir henne «granatsjokk», eller akutt stresslidelse/evt posttraumatisk stress som vi kaller det i dag. Noen av situasjonene hun finner seg selv i, og noen av historiene hun hører er dypt tragiske.

Jeg har i og for seg også sansen for at forfatteren viser frem menneskets evne til å snu seg bort og ikke ha lyst til å se hva som foregår. «Ute av øye, ute av sinn» er ikke noe mindre relevant i dag enn det var da. Det er vel derfor jeg har litt sansen for ideen bak Frankie, som – til tross for at hun selv ikke helt skjønner skaden hun kan gjøre noen ganger – prøver å tvinge folk til å se og å bli sett. Bokens styrke blir derfor for meg tiden hun tilbringer på kontinentet (Europa, altså).

Jeg får litt inntrykk av at forfatteren prøver å være dyp og filosofisk. Det vises stadig til både høyere makter og skjebnen. Nå er det riktignok greit nok at karakterene velger å sette sin lit til sånt, uavhengig av hva jeg selv mener om saken, men jeg får følelsen av at forfatteren prøver å, tja, overbevise meg om skjebnen. Om at alt henger sammen, om at ingenting er tilfeldig, også videre. Jeg synes ikke hun får det helt til. Kanskje om jeg hadde hatt respekt for Frankie og Iris’ valg, og om jeg hadde fått et bedre forhold til språket. Totalt sett ender romanen for meg med å falle mellom alt sammen: Den er ikke helt noen svulstig «dameroman», den er ikke helt noen krigsroman, den er ikke helt noen filosofisk dannelsesroman. Den er litt av hvert, men ikke spesielt god som noen av delene.

Men det er mulig det er meg det er noe gæærnt med. The New York Times skrev «Hardtslående og kraftfull!» og forfatteren av Barnepiken, Kathryn Stockett skrev «En nydelig skrevet, tankevekkende roman som jeg anbefaler alle å lese!» For å si det på denne måten: Jeg har ikke lest Stocketts bok av den enkle grunn at jeg er rimelig sikker på at den ikke er noe for meg. Kanskje det går an å si at denne boka faller i smak hos fans av bøker som Barnepiken, da? Ikke vet jeg.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Betraktninger
Beathes bokhylle
Ellikkens bokhylle

Forfatter-bio:
Sarah Blake er en amerikansk forfatter med flere utgivelser på samvittigheten: Full Turn (1989), Runaway Girls (1997) og Grange House (2000). Tidligere har hun vært engelsk-lærer ved både high school og college i Colorado og New York. I tillegg har hun ledet en rekke skrivekurs.
Hjemmeside | goodreads

Boktema: Denne boken leser jeg akkurat nå

Hver torsdag arrangerer Anette boktema, og jeg hiver meg på i blant. Denne uken lurer hun på hvilken bok jeg leser akkurat nå.

Jeg har begynt på et anmeldereksemplar av Hvis du får dette brevet av Sarah Blake. Foreløpig sliter jeg litt med å komme inn i den, men her er i allefall vaskeseddelen: Hvis du får dette brevet handler om to sterke kvinner som lever av å levere nyheter under andre verdenskrig. Frankie Bard er radioreporter på post i London mens Iris James sitter trygt på sitt postkontor i Franklin, en liten småby i Massachusetts, USA. De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre.

Til tross for at jeg elsker skjønnlitteratur og historie, leser jeg sjelden historiske romaner… Men jeg gir det et nytt forsøk med denne. Hva leser du i disse dager? Lag et innlegg og legg igjen linken din i innlegget til Anette, så finner vi hverandre der! 🙂

Funn under juletreet

Da var julekvelden over for denne gang, med god mat og gjester og det hele (jeg brukte hele lille julaften til å bake tre forskjellige og tidskrevende kaker), og jeg må vise frem hva jeg fikk. I år inneholdt majoriteten av gavene med «til Julie»-lapp bøker, og det tror jeg er første gang. Trenger vel ikke å nevne at jeg er strålende fornøyd med det…

Av en bror, Jonas, fikk jeg tre bøker i Emperor-serien til Conn Igguilden: From the spectacle of gladiatorial combat to the intrigue of the Senate, from the foreign wars that secure the power of the empire to the betrayals that threaten to tear it apart, this is the remarkable story of the man who would become the greatest Roman of them all: Julius Caesar. In the city of Rome, a titanic power struggle is about to shake the Republic to its core. Citizen will fight citizen in a bloody conflict – and Julius Caesar, cutting his teeth in battle, will be in the thick of the action.


Av Jørgen, min andre bror, fikk jeg Våpen, pest og stål av Jarod Diamond – og den stod også på ønskelisten min: Guns, Germs and Steel (1997) er en av de helt store moderne klassikerne innen populærvitenskap. Den er oversatt til 36 språk, har solgt i millioner eksemplarer og har gitt forfatteren en rekke utmerkelser, blant annet Pulitzer-prisen. I Våpen, pest og stål snur biologen Jared Diamond fullstendig opp ned på vante forestillinger om hvorfor europeere og asiater har kommet til å dominere verden. De fleste kan enes om at de eurasiske sivilisasjonene har hatt en overlegen teknologi (våpen), motstandskraft mot sykdom (pest) og et enormt forsprang innen samfunnsbygging og militær organisering (stål). Men hvorfor var det vi som fikk denne posisjonen og ikke indianerne, aboriginerne eller afrikanerne sør for Sahara.


Av pappa fikk jeg en av trilogiene til Bernard Cornwell: Det siste kongeriket er første bok i en serie historiske romaner om kong Alfreds vei til makten i et samlet England, sett gjennom øynene til Uhtred, jarl av Bebbanburg i 800-tallets Northumbria. Ti år gammel blir Uhtred fanget og adoptert av vikinghøvdingen Ragnar, som lærer ham å leve som viking. Men Uhtreds skjebne er uløselig knyttet til kong Alfred, som regjerer i Essex, det siste engelske kongeriket som vikingene ikke har erobret. Bernard Cornwell skildrer vikingtiden så du formelig kan lukte blodet på slagmarken og høre bølgene slå mot drageskipene som krysser havet. Han har skapt seg en enorm tilhengerskare verden over med sine spenningsfylte og troverdige historiske romaner, som har solgt i 20 millioner eksemplarer.


Av bestemoren min fikk jeg blant annet en fin bakebok: Gaver fra kjøkkenet. Inneholder oppskrifter som gjør seg som gaver.


Fra forlaget Pantagruel fikk jeg også en gave, nemlig den norske oversettelsen av The Postmistress av Sarah Blake (kommer i mars 2012) og en pose med sjokolade. Sier ikke nei takk til det, hehe, og har aldri lest boka. Gjør meg ingen ting om anmeldereksemplarene kommer innpakket og sammen med godteri. 😉


Den aller største og tyngste pakken med navnet mitt på var fra mamma, og den inneholdt intet mindre enn fantastiske Norvegr. Praktfull firedelt oversikt over Norges historie. Ble overrasket over denne, og veldig, veldig glad. Denne burde jo få hedersplassen i hylla, så pen som den er.


Ellers må jeg nevne den fantastiske gaven jeg fikk av min bedre halvdel: I tillegg til en ny Moleskine dagsplanlegger fikk jeg nemlig en boks som er formet (og som oppfører seg) som The Monster Book of Monsters fra Harry Potter. Den som de må stryke på ryggen, vet du. For å åpne denne og finne ut hva som skjuler seg i den, må jeg nemlig stryke den på ryggen et visst antall ganger. Da jeg endelig klarte å få den til å like meg, åpnet den seg og enda en gave åpenbarte seg: et fantastisk halssmykke som matcher de nydelige øredobbene jeg fikk av ham til burdagen min. Rart hva man finner i magen på en monster-bok. 🙂

Utover disse fantastiske gavene fikk jeg også penger, ei veske, øredobber, et skjerf og noe småtteri til badet. Og som om ikke det var nok mottok jeg nettopp et anmeldereksemplar på en spennende ungdomsbok fra Gyldendal. Også venter jeg på Aprilynne Pikes Wings og Michele Jaffes Rosebush, som jeg vant i adventskalenderen hos Silje – og en bok jeg kjøpte av Bokelskerinnen: Dearly Departed av Lia Habel. Jeg er veldig heldig – det er fint å være bokelsker på julaften.

Fant du noe spennende under juletreet? Eller i postkassa for den saks skyld?


Besøk siden 12. mars '10

  • 288,465 hits

Instagram

I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 79 andre følgere

Bloggurat