Posts Tagged 'thailand'

Boknyheter #103

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Årets Man Booker Prize gikk til australske Richard Flanagan.

Knausgård vant Handke-debatten.

– For de som er nysgjerrige: Masteroppgaven til Knut Strand, som sammenligner bokblogging og tradisjonell litteraturkritikk, kan leses i sin helhet hos DUO.

– Kommer Amazon til å legge press på indieforfattere også?

Fem slående romaner for språkelskere.

– Grafills klassikerpris gikk for første gang til en tegneserieskaper.

– Støttekutt til Litteraturhuset i Oslo er problematisk.

– Interessen for å lese engelske bøker i Danmark har aldri vært større enn nå.

– Kina og de arabiske landene har bestemt seg for at bibliotekene deres skal ha mer kontakt fremover.

– Dikteren Carolyn Kizer er død, 89 år gammel.

40 afrikanske kunstnere tolker Den guddommelige komedie.

– Dagbladet kårer tidenes norske ungdomsroman.

Problematiske skolebøker i Thailand.

– «Alle» leser og ser Outlander om dagen – hvorfor ikke oppleve landskapene som beskrives?

Sju gode grunner til at fantasy er enda bedre når det er morsomt.

– De femti beste debutromanene siden 1950.

– Bare Jo Nesbø tjener mer på bøkene sine enn Jon Michelet.

– John Grisham beklager etter tvilsomme utsagn om straff for bruk av barneporno.

Forfattere og deres kjæledyr.

Yoga for forfattere.

– Reitangruppen gir opp Interpress. Dette kan få alvorlige følger for konkurransen.

Leser vi annerledes med alderen?

Derfor er Jane Austen en god feministisk rollemodell.

Ridley Scott skal lage tv-serie av ebola-thrilleren The Hot Zone.

– Park Honan, forfatter av flere forfatterbiografier, er død, 86 år gammel.

Gode nyheter for alle John Green-fans!

– Guri Fjeldberg jobber fortsatt med å kåre de 101 beste barnebøkene de siste ti årene – her er 40 av dem.

Derfor bør du aldri, som det heter på engelsk, «judge a book by its cover».

– Ti år etter at boka kom ut, reiser bokhandleren i Kabul igjen sak mot Åsne Seierstad.

De femti beste filmene om forfattere.

– Boka til Eunsun Kim, som flyktet fra Nord-Korea, foreligger nå på dansk. Her er et intervju med forfatteren.

SCIBA-prisene er delt ut.

– Har Amazon for mye makt? Ja, mener en av vinnerne av Nobelprisen i økonomi.

– Var fange 1122 Oscar Wildes elsker?

– Antall lesesirkler har eksplodert i Danmark.

Vivienne Westwood anklages for plagiat i memoar.

10 gode romaner fra Australia og New Zealand.

Eksperimentet som ble til Wonder Woman.

– I overkant mye analysering av litteratur dreper leselysten hos barn.

– Flere hadde fått leselyst om vi ikke tok litteraturen så høytidelig.

Reklamer

Boknyheter #100

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Ekteskapsattesten til Napoleon og Josephine ble solgt på auksjon for €437000. Dette var over fire ganger høyere enn startprisen.

Litteraturhuset droppet intern kandidat og hentet inn en som ikke hadde søkt.

Kvinner når ikke opp i bokbransjen.

– Unge som vil lese og forbedre lesekulturen i Namibia møter mange hindre.

– Utdaterte skolebøker i Thailand skaper reaksjoner.

– Det svenske boksalget falt over 5% i år, men de fysiske bokhandlene holder stand.

Nå kan også britene få tilgang til Kindle Unlimited.

– Driver det nigerianske finansdepartementet krigføring mot bøker?

– Stephen King tror papirbøker kommer til å eksistere i lang, lang tid.

Piratdeling av strikkeoppskrifter i «hemmelig» gruppe på Facebook opprører designerne.

Hva leser folk på t-banen?

– Utfordringer florerer på sosiale medier. Denne skribenten fra Rwanda utfordrer flere østafrikanere til å skrive bøker.

13 skumle seriemordere fra litteraturen.

– Font blir det første norske forlaget hvis bøker man kan kjøpe i Google Play.

Det kommer enda en Maze Runner-bok med tittelen The Fever Code i 2016.

Seks av historiens mest vellykkede forsøk på sensur.

– American Library Association fører statistikk på hvilke bøker som oftest blir foreslått bannlyst. Her er noen av dem.

Her er en mor som vil fortsette å kjøpe «kontroversielle» bøker til barna sine.

– Ny undersøkelse viser at flere danske barn leser ukentlig, men færre daglig.

Det kan hende razzia-saken mot Bladcentralen og de fire eierforlagene ikke får løsning før over jul.

Hvorfor blir bøkene bare tyngre og tyngre?

– Britiske kunstnere viser frem sine shelfies.

Schibsted har flyttet.

– Nå er det muligens ikke bare Harry Potter som kan ta på seg usynlighetskappen. Forskere ved universitetet i Rochester har kanskje løsningen som gir håp til oss gomper også.

Nok en pris til Yahya Hassan.

– James Franco går til angrep på Hollywood-kollegaer i ny bok.

R.L. Stine skjønner ikke hvorfor folk liker dystopiske romaner.

Fem gode grunner til å lese Ian McEwan – og tre til å la være.

– Forfatteren av boka Go the F**k To Sleep kommer med oppfølgeren You Have To F**cking Eat.

Derfor er homofile karakterer viktige.

Har du tips til asiatisk film? Eller vil du ha et tips, kanskje?

Dette blir litt på sidelinjen av bokblogging, men det får ikke hjelpe. Jeg er nemlig på jakt etter tips til asiatisk film som er verdt å se. Da tenker jeg først og fremst på sør/øst-Asia, men inkluderer gjerne Midtøsten om du har forslag derifra også. Også kunne jeg tenke meg filmer med litt andre temaer enn akkurat kampsport. Ikke for det, både Hero og House of Flying Daggers (begge kinesiske) er veldig, veldig vakre filmer, men jeg tenkte å bevege meg forbi dem. Her kommer noen av dem jeg har sett, om du ikke har noe tips til meg kan det jo hende at du kan plukke med deg et par herfra!

Castaway on the Moon og I’m a Cyborg, but That’s OK er begge fra Sør-Korea, og fantastisk fine begge to. Førstnevnte (regissert av Hae-jun Lee) handler om en fyr som forsøker å ta sitt eget liv ved å hoppe i Han-elven som renner gjennom Seoul, bare for å våkne opp igjen på en av øyene. Han kan ikke svømme, og er bokstavelig talt fanget på en øde øy midt i storbyen. Parallelt får vi historien til ei jente som lever livet sitt gjennom falske profiler på nettet, og som aldri forlater rommet sitt. I’m a Cyborg (Chan-Wook Park) handler om kjærlighet og vennskap på en psykiatrisk institusjon, og vi får historien til en rekke av pasientene der mens de hjelper hverandre gjennom det de sliter med. Den er så fin, så fin…


De to neste er også fra Sør-Korea. Memories of Murder (Bong Joon-Ho) er basert på en sann historie, og tar for seg jakten på den første kjente seriemorderen i Sør-Korea. Han drepte og voldtok 10 kvinner, og det er naturligvis et sjokk for småbyen det skjer i. Ikke engang etterforskeren som blir sendt over fra Seoul har sett noe lignende. Save the Green Planet (Lee Kang-bok) er noe helt annet. Her møter vi en kar som finner ut at verden er i fare, og tar opp kampen mot de alienene som har infiltrert samfunnet. Eller er han bare gal? Burde han egentlig vært på en institusjon isteden, kanskje? Eller..? Tja. En film som rommer veldig mye, stimulerer til alt fra høy latter til dyp tristhet.


Nå beveger vi oss til Japan. Casshern og Goemon er begge regissert av samme fyr (Kazuaki Kiriya), og det kommer godt til uttrykk i stilen, som passer perfekt for de av dere som liker anime. Casshern er satt til et dystopisk fremtidssamfunn der The Eastern Federation (Asia) har bekjempet Europa etter 50 års krig. Freden er dog ikke noe å skryte av, for verden lider under følgene av krigen: Naturkatastrofer og sykdommer herjer. Så får genetikeren Dr. Azuma sitt gjennombrudd når han finner en måte å regenerere mennesker. I Goemon reiser vi derimot drøye 400 år tilbake i tid og følger mestertyven Goemon. Etter at keiseren har blitt myrdet, er landet i politisk kaos, og det blir hett i hælene til Goemon når han får fingrene i en mystisk eske som også jaktes av noen av Japans mest dødelige krigere og ninjaer.


De aller fleste bokelskere kjenner til Norwegian Wood, basert på romanen av Haruki Murakami. Filmen er satt til Japan på 60-tallet, og er på japansk, men er regissert av vietnamesiske Tran Anh Hung, som var den eneste Murakami stolte på at kunne klare oppgaven. Plottet sirkler rundt kjærligheten mellom Watanabe og innadvendte Naoko, som begge bærer på skyldfølelse for at hans venn og hennes kjæreste tok livet av seg. Når livlige Midori dukker opp i Watanabes liv blir han tvunget til å tenke seg godt om. Japanske Confessions (Tetsuya Nakashima) handler om hevn mer enn noe annet. Når en lærerinne på en ungdomsskole finner sin 4 år gamle datter livløs, blir hun knust. Helt til hun får det for seg at to av elevene hennes gjorde det. Hun er rimelig hevnlysten, for å si det mildt. Psykologisk thriller som er temmelig guffen.


En liten tur tilbake til Sør-Korea med disse to, som begge er regissert av Kim Ki-Duk. 3 Iron er en kjærlighetshistorie som vipper over i magisk realisme rett som det er. Tae-suk er en ung mann som lever som et spøkelse, der han i hemmelighet bor i huset til fremmede mens de er på ferie. Så en dag snubler han over den tause og mishandlede Sun-hwa, tidligere modell, og tar henne med seg videre. Time handler på sin side om den vakre Seh-hee som knuses av lav selvtillit. Hun takler ikke at kjæresten Ji-woo hverken ser eller snakker med andre kvinner, og opplever at det er det kjedelige ansiktet hennes som er problemet. En dag forsvinner hun sporløst for å bli en ny kvinne, uten et ord til kjæresten, som blir knust. Filmen kaster et skarpt blikk på moderne kulturs besettelse av skjønnhet og plastisk kirurgi.


Her i vesten har vi kanskje først og fremst blitt kjent med Mulan gjennom Disney-filmen, men i Kina har den blitt spilt inn også, regissert av Jingle Ma. Vel verdt å se fortellingen om kvinnen som utga seg for å være en mann i hæren for å unngå at den gamle faren hennes ble sendt ut i krig. Den japanske filmen Briller (norsk tittel) er derimot noe helt annet. Det er Naoko Ogigami som har regien på denne feelgood-filmen som handler om en kvinne som besøker en av de subtropiske øyene i Okinawa for å komme vekk fra storbyen. I begynnelsen sliter hun med å falle inn i de (for henne) merkelige rutinene på øya, men kanskje det er nettopp det hun trengte?


Japanske Shinobi (av Ten Shimoyama) er en eventyrlig film med fine spesialeffekter litt a la de vi ser i Crouching Tiger, Hidden Dragon. Den handler om et kjærestepar som kommer fra rivaliserende ninja-klaner som blir beordret til å bekjempe hverandre. Litt Romeo og Julie med en tvist. Edge of the Empire fra Thailand, regissert av Nirattisai Kaljareuk, har en helt annen tematikk: her handler det om en befolkning som blir behandlet dårlig av keiseren i det kinesiske Han-dynastiet, som på denne tiden strakk seg over thai-områder. Spenningen stiger, kjærester blir drept og rebeller stiger frem. Tenk litt Troy/300.


Til slutt er det på sin plass å ta med sør-koreanske Oldboy og Lady Vengeance. De er begge regissert av Chan-Wook Park (som også har laget I’m a Cyborg, som jeg nevnte), og er film to og tre i den berømte hevn-trilogien hans (historiene i seg selv har ingenting med hverandre å gjøre, hevn er den røde tråden). Jeg har sett Oldboy, og har Lady Vengeance i hylla enn så lenge. Den første filmen, Sympathy for Mr. Vengeance skal også ses en dag. Trilogien passer til deg som liker Quentin Tarantino.


Runder av der, men nevner i farta at jeg har planer om å se Poesi (norsk tittel) av Lee Changdong og The Good, The Bad, The Weird av Kim-Jee Woon – begge fra Sør-Korea. Ellers har jeg sett diverse andre filmer som i hovedsak dreier seg om kampsport/kampsportaktig action, deriblant kinesiske Crouching Tiger, Hidden Dragon (Ang Lee), Fearless (Ronny Yu) og The Promise (Chen Kaige), japanske Ichi (Sori) og Gojoe (Ishii Sogo) og den sør-koreanske blockbusteren Woochi (Choi Dong-hoon). Og en masse Jackie Chan-filmer. Å jo, jeg glemte nesten Onkel Boonmee som kan erindre sine tidligere liv av Apichatpong Weerasethakul, fra Thailand. Ikke kampsport vel og merke. Vet ikke egentlig helt hva den var, ble mest forvirret… Battle Royale fra Japan burde jo også nevnes. Har ikke tatt med noen skrekkfilmer, men kom gjerne med forslag der også.

Mitt spørsmål til deg er altså: Har jeg gått glipp av noe stort? Jeg er klar over at det egentlig er lite variasjon i land som er representert her, stort sett Sør-Korea, Japan og Kina, med et par thailandske unntak. Det er en fordel om forslaget ditt er å få tak i, og jeg er avhengig av engelsk eller skandinavisk tekst. Eller har jeg kanskje listet opp så mange at ingen av dere har noe å føye til… Håper ikke det. Få høre. 🙂

The Happiness of Kati – Jane Vejjajiva

Sjanger: Roman
Først utgitt: 2005
Denne utgaven utgitt: 2006
Forlag: Allen&Unwin
Format: Heftet
ISBN: 9781741147537
Sider: 113

****
Om boka: Every morning Kati is woken by the clatter of Grandma’s spatula and pan and every night she goes to bed wishing for her mother. Like the canal that flows past her door, Kati’s life has a gentle rhythm. But beneath the peaceful surface runs an undercurrent of mystery. Why has Mother stayed away for so long, and where is the father Kati has never known? These questions take Kati on an unforgettable journey, from the old-fashioned house on the canal to a bungalow by the sea and an apartment in the big city.

Jane Vejjajiva was born in 1963 in London. Her family returned to Thailand when she was three and Jane grew up in Bangkok. Having celebral palsy from birth limited her movements, and books opened to her an imaginary world. The Happiness of Kati is her first novel.
****

I mitt lille Asia-prosjekt har jeg denne gangen beveget meg til Thailand, og dette er mitt aller første møte med litteratur fra dette fargerike landet. På omslaget hevdes det at dette er en internasjonal bestselger, men jeg hadde ikke hørt om den før jeg lette etter den. Så vidt meg bekjent har den heller ikke blitt oversatt til norsk; jeg finner den i allefall ikke noe sted. Dette er altså historien om 9 år gamle Kati og det tilsynelatende stabile livet hun lever i det lille huset sammen med besteforeldrene. Men rett under overflaten venter hemmeligheter og uløste mysterier med direkte forbindelse til den lille jenta. Hvor er moren, og hvorfor har hun vært borte så lenge? Og hva med faren hun aldri har møtt?

The thick planks of the shelter still held good, though they creaked and squeaked with every step, sounding like an elderly person greeting a long-awaited visitor.

Det høres jo ut som om dette er en historie som burde skildres over mer enn 113 sider. Og det tror jeg nesten at jeg må hevde selv. Problemet for meg blir at jeg egentlig ikke rekker å bli særlig involvert. I utgangspunktet er dette en veldig melankolsk, tidvis vakker historie, men samtidig føler jeg at forfatteren ikke bruker lang nok tid til å få meg til å bli glad i karakterene. På den annen side passer forfatterens stil til lengden på boka. Hun fører et veldig enkelt (og poetisk) språk, og selv om det er i tredjeperson, er det allikevel fra lille Katis perspektiv. Og det er mange vakre skildringer. For eksempel er alle småkranglene mellom besteforeldrene, og alle «bestefar sier…» og «bestemor sier…»-kommentarene er unektelig sjarmerende.

Grandpa said that if Grandma collected bonus points for all her prayers, there should be enough for a ‘frequent flyers’ ticket to heaven for him too. He’d laughed, enjoying his own joke, but Grandma had been cross with him for days afterwards.

Det er med barnslige øyne vi følger historien som pakkes ut, og det er som sagt en noe melankolsk og litt trist opplevelse. Når vi får høre hva som oppholder moren, kan man jo ikke annet enn å få medfølelse med den lille familien. Men det stopper liksom der. Boka fenger ikke så mye som jeg skulle ønske, ei heller sitter jeg og tenker på den nå i ettertid. Den gav meg desverre ikke noe særlig, utover en helt gjennomsnittlig leseropplevelse der og da. Når boka ble klappet igjen, forlot jeg også Kati. I en virkelig fengende bok sitter jeg og tenker på hovedpersonene i dager, uker, måneder (og i enkelte tilfeller mange år). Her klarer ikke forfatteren å oppnå dette, selv om hun rent teknisk sett skriver veldig godt.

Men for all del; med sine 113 sider kan man jo ikke akkurat kalle det bortkastet tid. Grei opplevelse der og da, men desverre intet mer enn det.

En reise gjennom litteraturen

Fabelaktige Ann Helen bak bokbloggen Migrating Coconuts har igjen klart å inspirere meg.  Denne gangen har hun skrevet en slags halvårsevaluering rundt hvilke steder hun har besøkt gjennom leste bøker, og da ble jeg fristet til å herme. Inkluderer ikke pensum i denne listen da den rett og slett hadde blitt veldig lang – jeg tok nyere verdenshistorie i år. 😉 Rekkefølgen er mer eller mindre tilfeldig.

Norge: Så langt i år har jeg tatt uvanlig mange reiser rundt i mitt eget hjemland. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lest spesielt mye norsk litteratur før jeg av diverse grunner har begynt med det nå. Jeg har vært på Kløfta med Simen og Den Siste Magiker. Jeg har vært i Larvik og Oslo med journalist Thea Takle i Svalestup . Lene Solhaugs Kjøter tok meg til Bergen for å løse en grusom mordsak. Regines Bok er skrevet rett fra hjertet til Kristiansund-jenta Regine Stokke, som døde av kreft. Marianne i Cyprianus får en guffen svartebok i hendene da hun besøker et gammelt antikvariat i Stavern. Elin møter Kato i Juli på ei øy som går under navnet Schrøderøya – men denne er jeg usikker på om er fiktiv eller ei. I Den Onde Viljen ble jeg med tre kamerater på en hyttetur bare to av de skal returnere fra. I tillegg tok jeg turen Opp Oridongo og til en øy nord i landet sammen med en skikkelig sær Elling-type, der vi  blant annet tok i mot innflyttere fra Nederland.

Sverige: Selv om Mørkemannen hovedsakelig foregikk i Oslo, tok den meg også med en kjapp tur til Sverige for å etterforske litt rundt et offers identitet.

Italia: … og den samme boka som tok meg med til Sverige, sendte meg videre til Italia en liten tur.

Finland: Jeg var med på selvmordsseminar og påfølgende dødsreise i Paasilinnas Kollektivt Selvmord.

Island: Hestenes Klan forteller historien om Amandas dannelsesreise, og jammen fikk jeg ikke lov til å reise til et av de landene jeg bare må besøke før jeg dør. Islandshesten Ægir smugles ut av landet for så å forandre Amandas liv fullstendig.

Tyskland: Jeg fulgte livet på borgen Falkenburg gjennom Wolfgangs unge øyne. Historien til den kommende lensherren er full av svik og bedrag i Fosnes Hansens Falketårnet. I tillegg fulgte jeg en kontroversiell kjærlighetshistorie i etterkrigstidens Tyskland gjennom Høytleseren.

Spania: Eksentriske Petra Delicado blir satt på en tilsynelatende enkel sak i Mørke Netter i Barcelona, men hun skal komme til å avdekke et innviklet og voldelig nettverk som ikke skyr noen midler. I tillegg har jeg lest Historien om Ferdinand igjen (anmeldelse kommer 5. august), om oksen som bare ville sitte under korktreet og lukte på blomster.

Storbritannia: Diamond Brothers Detective Agency tok meg med på en heseblesende reise gjennom Londons gater i Samfunnsfiende Nummer To. Halvorsens I Sin Hånd foregår delvis i Manchester i England med fotballproffen Johnny Leine, men også rundt omkring i Norge.

USA: I McCarthys The Road fulgte jeg den hjerteskjærende historien om faren og sønnen som desperat forsøkte å overleve i en post-apokalyptisk verden. I tillegg har jeg tittet innom en småby i Louisiana, der jeg har stiftet bekjentskap med tankelesere, vampyrer og hamskiftere. Sookie Stackhouse har nok å stri med i Dead Until Dark. Ble med Robert Langdon på en heller slitsom og forutsigbar reise gjennom Washington DCs mysterier i Dan Browns Det Tapte Symbol. En enda mer traurig opplevelse hadde jeg med Zoey i vampyrboka Merket, der forfatterne har en lei tendens til å irritere meg både språklig og handlingsmessig. Jeg har også lest en annerledes historie om livet til to siamesiske tvillinger i Lansens’ Aldri Alene. Robert Neville i I Am Legend kjemper desperat mot både zombifiserte mennesker og sin egen ensomhet som det siste mennesket i verden.

Thailand: Selv om Panserhjerte for det meste foregår i Norge, fikk jeg være med godeste Herr Hole til Bangkok, der han synker lavere og lavere ned i sin egen grav.

Dystopiske samfunn i fremtiden: Jeg har vanskelig for å plassere flere av bøkene, nettopp fordi settingen gjerne er en postapokalyptisk verden der landegrenser slik vi kjenner dem i dag har blitt hvisket ut, eller rett og slett er ubetydelig for historien. George Orwells 1984 er satt i regionen Eurasia, og det er konstant krig med en av de to andre regionene verden er delt inn i. Hans politiske fabel Animal Farm er av mindre skala på en eller annen gård, men ikke mindre skremmende. Epp av Axel Jensen tok meg med til en fjern planet i et solsystem uten navn, og Oseth-Gustavsens I Dypet av en Ruin gjorde det samme. I tegneserieromanen Soft City skildrer Pushwagner et samfunn preget av rutine og manglende evne/vilje til å dyrke det individuelle. Jeg ble også med ofrene for hvitesyken i En Beretning om Blindhet i deres kamp for å overleve uten synet.

Jeg har også besøkt en fullstendig merkelig og umulig verden sammen med ei ungjente med livlig fantasi i Alice’s Adventures in Wonderland.

Denne damen kan reise langt, både i tid og rom, etter en tur i bokhylla - helt gratis! Såfremt hun kommer seg ned fra den stigen uten å hekte fast mer enn kjolen, da.

Selv om jeg fysisk befinner meg i Skottland denne sommeren, har jeg planer om flere reiser gjennom bøker: Haruki Murakami og  Koushun Takami skal ta meg med til Japan. Jeg skal bli med Suzanne Collins til et dystopisk USA, og returnere til Louisiana for å hilse på Sookie Stackhouse igjen. Tom Kristensen skal ta meg med ut på dypet i Nordsjøen, og jeg ser ikke bort i fra at B. Andreas Bull-Hansen tar meg med en tur til et herjet Skottland. Få høre hvor du har vært hen så langt i år, da. 🙂


Besøk siden 12. mars '10

  • 302,968 hits

Instagram

Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat