Posts Tagged 'siri pettersen'

Boknyheter #111

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter
Langlista til bokbloggerprisen 2014 er publisert! Kortlista publiseres om to uker.

1) Årets roman:

– Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden)
– Carl Frode Tiller: Innsirkling 3 (Aschehoug)
– Aina Basso: Finne ly (Samlaget)
– Ann Kyong Sook Øfsti: Si at vi har hele dagen (Gyldendal)
– Lars Mytting: Svøm med dem som drukner (Gyldendal)
– Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

2) Åpen klasse:

– Ida Jackson: Morfar, Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
– Siri Pettersen: Råta (Ungdomsroman, Gyldendal)
– Lise Grimnes: Kaoshjerte (Ungdomsroman, Aschehoug)
– Elin Fossdal Vaage: Hekla myter (Lyrikk, Cappelen Damm)
– Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)
– Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)

Charlie Hebdo lar seg ikke knekke av terrorangrepet i forrige uke. De publiserer ny utgave på onsdag, i et opplag på en million.

Dette sier Salman Rushdie om angrepet.

– Michel Houellebecqs kontroversielle roman om et Frankrike styrt av muslimer kom ut samme dag som angrepet på Charlie Hebdo. Han avlyser nå den planlagte bokturnéen.

– JK Rowling angriper Robert Murdoch for å legge skylden for angrepet på alle muslimer.

– Den saudiarabiske forfatteren og aktivisten Raif Badawi er idømt ti års fengsel og tusen piskeslag.

– Fatima Naoot, en egyptisk forfatter, havnet under etterforskning for blasfemi etter at hun publiserte en kort tekst på sin facebookside.

Årets bibliotek i 2014 ble Molde.

– Tibet jobber med å digitalisere gamle bøker for å sikre at tekstene ikke forsvinner.

– Hvis novellen er romanens fattige fetter, hvorfor lever den da videre i beste velgående?

To studier om barn og e-bøker.

– Flavorwire spår at disse ti sakprosautgivelsene vil definere den offentlige samtalen i 2015.

– Bokhandler som ligger langt unna alt.

– Lena Dunham synes det var «veldig, veldig vondt» å bli kritisert for å avsløre at hun ble voldtatt i biografien sin.

– «Har noen noen gang helt ærlig ønsket seg at en roman er lengre enn den er?»

Den ultimate leselista for YA-fans blant bøker som gis ut denne våren.

Boksalget økte dramatisk da Zuckerberg annonserte den første boka han skal lese i bokklubben A Year Of Books.

– … men er bokklubben bare skamløs propaganda?

– Den amerikanske poeten Noel Cobb er død.

– Forfatteren Robert Stone er død, 77 år gammel.

– Paul Auster-fortelling blir til norsk animasjonsfilm.

Her er skuespillerne som skal introduseres i den femte sesongen av Game Of Thrones.

Selvhjelpslitteraturen gjennom tidene.

– Er Fifty Shades-filmen kvinnefiendtlig?

– Er all lesing god lesing?

– Trenger du gode råd? Kanskje du bør prøve å spørre Haruki Murakami?

Advertisements

Råta – Siri Pettersen

Bok 2 i Ravneringene-serien
Sjanger: Fantasy
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Omslag/kart: Siri Pettersen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205458673
Sider: 494
Kilde: Anmeldereksemplar, og kjøpt selv (seriøst, jeg har 4 utgaver)

Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Denne anmeldelsen avslører hendelser i den forrige boka, så jeg anbefaler at du slutter å lese om du ikke har lest Odinsbarn.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er. Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi. Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Kunne Siri Pettersen klare å følge opp braksuksessen Odinsbarn viste seg å være? Med nominasjoner til flere priser (deriblant Bokbloggerprisen), og Fabelprisen i lomma ble Odinsbarn noe så sjeldent som en populær norsk fantasy. Det skjer ikke så ofte. Og Pettersen var åpenbart litt i tvil selv om hvordan Råta skulle bli motatt, etter det innledende brevet i leseeksemplaret mitt å dømme. Hun sprenger grenser. Hun lager et nytt univers i Odinsbarn, så plutselig endrer hun retning til portalfantasy og sender protagonisten ut i vår verden. Vips, så har vi en urban fantasy. Ytterst originalt så vidt meg bekjent. Jeg har ikke lest noe lignende, og jeg forstår hvorfor Pettersen var noe bekymret for hvordan dette skulle gå. Men jeg tror jaggu hun har klart det umulige: Råta overgår på enkelte punkter Odinsbarn.

Oppfølgeren har en dramatisk annerledes setting enn begynnelsen: Hirka har havnet i Storbritannia. Nåtidens Storbritannia. Hun måtte forlate alt hun kjente, og endte opp på et helt fremmed sted. Et bråkete, møkkete, ukjent sted der hun passer inn enda mindre enn det hun gjorde i Ymslanda. En døende verden. Boka starter med et bang, her er det action fra første side, og det er både bra og dårlig. Bra fordi det ikke går an å legge fra seg boka – man må bare lese videre. Dårlig fordi jeg egentlig føler at jeg skulle ha likt å høre mer om Hirka og den aller første tiden hennes. Det har gått litt tid før historien begynner. Det første sjokket har liksom lagt seg. Jeg skulle gjerne ha vært der da. Men det hadde, som sagt, gått på bekostning av den fryktelig spennende starten vi faktisk får.

Samfunnskritikken kommer tydeligere frem i Råta, den har blitt litt klarere. I Odinsbarn ble vi presentert for et samfunn mange av oss kjenner godt: et preget av bygdemonsteret, religion, tradisjoner og politiske intriger. Når Pettersen så tar Hirka ut av sitt element og plasserer henne i vårt, får kritikken enda en annen nyanse. Det går blant annet mer på miljø og hvor ødeleggende det moderne mennesket faktisk er. For ikke å snakke om forskjellene. Og hva det vil si å være papirløs. Man finnes ikke. Man er verdiløs uten papirene. Dette er fantasy, men papirløse finnes i virkeligheten. Her i Norge, også. De fleste har neppe reist riktig fullt så langt som Hirka, men dog. Forfatteren setter fokus på dette.

Hirka hadde håpet at hun skulle passe inn. Det var jo liksom her hun kom fra, var det ikke det, da? Hun ventet seg neppe at alle skulle ta i mot henne med åpne armer, men hun forventet nok mer enn det hun fikk. Hun er et utskudd. Et papirløst, usynlig utskudd som ikke forstår alle duppedittene våre, alle reglene, alle ritualene vi forholder oss til mer eller mindre ubevisst. Hun forstår heller ikke hvordan i all verden det kan ha seg at eplet hennes aldri råtner. Eller hvorfor folk blir begravet, så meningsløst, og at det er fullstendig hårreisende for oss, tanken på å gi kroppene til ravnene. Eller hvordan vi i det hele tatt kan se på ravner som skadedyr, slik vi gjør. Når Kuro blir syk, er det ikke bare-bare å få hjelp. Og hva gjør du når du blir forfulgt av noen du ikke vet hvem er i en verden som ikke vet hvem du er?

Jeg beit meg merke til en ting spesielt med det språklige. Alle ser ut til å bruke det samme kallenavnet på Hirka. Jente. Det er ikke et helt vanlig ord å legge til setninger, så det hadde, slik jeg ser det, funket bedre om færre karakterer tok det i sin munn. Om det kunne være avviket heller enn standarden. Ellers enkelte andre språklige klisjéer her og der, men stort sett bruker Pettersen språket på en måte som gjør det til hennes eget, og det bidrar til stemningen i Ravneringene.

Ellers fortsetter forfatteren med de gode personskildringene sine – hun bygger videre på karakterene vi lærte å elske i Odinsbarn (hallo, det går ikke an å mislike hverken Hirka eller Rime), og hun introduserer noen nye. En av styrkene her er at det er vanskeligere å skille heltene og skurkene fra hverandre – drivkraften bak de forskjellige personlighetene og motivene som lusker rundt. Linjene var noe klarere i bok 1. Her dukker det opp flere biter til et stadig større puslespill, og jeg digger det.

Jeg var treig med å lese Odinsbarn. Det var med vilje. Jeg hater å vente på oppfølgere. Dessverre klarte jeg ikke å være treig med å lese Råta, og nå er jeg grinete fordi jeg må vente hundre år på avslutningen. Gleder meg stort. Og bare sånn avslutningsvis: det er umulig å ikke like Siri. Hun er et av de mest likandes menneskene jeg har vært borti. Hun sprudler og er glad, og da hun så navnelappen min på Bokbloggertreffet (hun var som nevnt nominert til Bokbloggerprisen) i fjor, ropte hun begeistret «Julies bokbabbel!» og trakk meg inn i en klem. Man blir automatisk litt gladere av Siri, så takk og pris for at hun skriver så himla godt. Dama har alt.

kortsagt-råta

Andre bloggere om boka:
Karis bokprat
Bokstavelig talt
I bokhylla
Ellikkens bokhylle
Heartart
Kleppanrova
Av en annen verden
Lesehesten
Marielle Nerder
Maria i mengden

Om forfatteren:
Siri Pettersen (f. 1971) er en norsk designer og forfatter. Hun har røtter fra Finnsnes og Trondheim, men bor for tiden i Oslo. Hun skrev sin første bok på Bestefars papir fra trygdekontoret, og den handlet om en gråtende prinsesse. Det andre prosjektet ble skrinlagt da hun fant ut at det ikke var midnattsol i Afrika. Men etter fylte 18 år ble fokuset flyttet til det visuelle, og i 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med serien Anti-klimaks, som også sikret henne Sproingprisen for årets nykommer. Hun er til daglig Art Director i Kantega. Odinsbarn er hennes første roman.
Forlaget | hjemmeside | goodreads
(foto: Lars Myhren Holand)

Odinsbarn – Siri Pettersen

Bok 1 i Ravneringene
Sjanger:
Fantasy
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Omslag/kart: Siri Pettersen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205452541
Sider: 615
Kilde: Kjøpt selv (har også fått leseeksemplar)
Vinner av Fabelprisen, nominert til Bokbloggerprisen

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene… Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg har vært grenseløst treig til å skrive om denne boka. Jeg blir litt sånn når det gjelder bøker som alle skriver om. Siden Odinsbarn havnet på kortlista til historiens første norske bokbloggerpris, har denne gått sin seiersgang på bokblogger. Det kan tenkes at jeg er den aller siste bokbloggeren i hele Norge som skriver om den. Vel, det føles litt sånn i allefall. Jeg leste for lenge siden, men har ikke fått somlet meg til å skrive noe før nå. Ikke helt ugrei timing, egentlig, siden bok nummer to, Råta, kom ut forrige uke.

Hirka mangler noe helt essensielt. Hun mangler hale. Hirka Halelaus. Det er like rart som om jeg skulle ha hatt hale her i vår verden. Alle i Ymslanda vet at halelause, odinsbarn, bærer råta. De må skys som pesten – for de bærer pesten. Det finnes utallige folkeviser og historier om folk som har fått råta fra odinsbarn. Hele livet har Hirka trodd at ulven tok halen hennes da hun var liten. Som femtenåring blir det klart at dette muligens ikke er sant. Kanskje hun ikke hadde hale i det hele tatt. Kanskje hun er det de alle frykter mest.

Hva vil vennene hennes si? Hva vil Rime si? Samtidig er det ugreie krefter i sving innen politikken, og Hirka blir mot sin vilje en brikke i et spill som langt overgår det hun kunne forestille seg, der hun og faren i utgangspunktet bodde for seg selv i utkanten og samlet urter og laget medisin. Livet til Hirka snus på hodet, og det er ingen vei tilbake. Spørsmålet er bare om det i det hele tatt eksisterer noen vei fremover.

Helten er hun som er annerledes. Utskuddet. Det handler om mot til å være den man er, mot til å stå i mot sladder, baksnakking og overtro. Kontrasten blir tydelig selv før Hirka finner ut sannheten – forskjellen på Hirka og den litt mer jålete og overfladiske venninnen Sylja er påfallende. Hirka er ikke annerledes bare fordi hun er halelaus, hun og faren er rett og slett litt utenfor samfunnet. At dette er en konsekvens av farens hemmeligheter og Hirkas eget selvbilde er selvsagt også et poeng. Selve boka er dedikert til de av oss som er litt annerledes:

Og til deg. Du som alltid leste bøker ingen hadde hørt om. Du rare, bakerst i klassen. Du som vokste opp i en mørk kjeller der skjebnen ble avgjort med terningruller. Du som fremdeles kler deg ut. Du som aldri passet helt inn, og som ofte følte at du var på feil sted, til feil tid. Dette er din bok.

Gitt den enorme suksessen hun må kunne sies å ha hatt, har hun truffet svært mange. Meg selv inkludert. Jeg storkoste meg med bok én i Ravneringene. Universet er troverdig, problemene er realistiske, og forfatteren er ikke redd for å sette søkelyset på ting som er vanskelig.

Hun har tatt utgangspunkt i norrøn mytologi og norsk folketro – men hun har skrevet noe helt eget. Dette har vi ikke lest før. Ikke jeg, i alle fall. Romanen er svært ambisiøs, på et nivå jeg ikke egentlig har inntrykk av at norske fabelprosaforfattere vanligvis legger seg på. Kanskje fordi mange av dem tar sikte på å skrive for ungdom (det kan virke som om sjangeren fantasy automatisk havner under ungdom her i Norge, enten forfattere vil det eller ikke).

kart_ymslandaSpråklig er også ambisjonsnivået merkbart – Pettersen skaper for eksempel en helt ny verden med stedsnavn som lyder kjent i den forstand at det kunne vært hentet fra norrøn mytologi, men ikke er det. Hun har skapt talemåter som glir fullstendig sømløst inn i fortellingen, og hun fikser det på en måte som ikke overlater leseren helt til seg selv i å finne ut av hva i all verden det betyr. Pettersen tar verdenen hun har skapt på alvor, og hun begrenser seg ikke til en «enkel» fortelling med et «quest» som må løses. Dette er noe mer. Dette er et sted med ekte mennesker og ekte problemer.

Jeg tror ikke jeg skal skrive noe særlig mer. Det har blitt skrevet så mye om Odinsbarn at jeg har neppe noe mer å komme med. Jeg likte den. Godt. Pettersen har skapt noe annerledes som allikevel føles velkjent, hun har lagt seg på et annerledes ambisjonsnivå og hun tilbyr noe som åpenbart treffer en nerve hos svært mange, både blant ungdom og voksne.

kortsagt-odinsbarn

Andre bloggere om boka:
Siljeblomst
Lesehesten
Bøker & Bokhyller
Lattermilds bokblogg
Solgunn sitt
I bokhylla
Ellikkens bokhylle
Reading Randi
Boknerdens bokblogg
Hysj! Lesing pågår
Karis bokprat
Bokstavelig talt
Ubok.no
Bokvrimmel
Rysjedamene
Av en annen verden
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Lesehorden
Mettemor møter massene
Tine sin blogg
Groskro’s verden
Bokelskeren
Maria i mengden
Min lille bokverden

Om forfatteren:
Siri Pettersen (f. 1971) er en norsk designer og forfatter. Hun har røtter fra Finnsnes og Trondheim, men bor for tiden i Oslo. Hun skrev sin første bok på Bestefars papir fra trygdekontoret, og den handlet om en gråtende prinsesse. Det andre prosjektet ble skrinlagt da hun fant ut at det ikke var midnattsol i Afrika. Men etter fylte 18 år ble fokuset flyttet til det visuelle, og i 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med serien Anti-klimaks, som også sikret henne Sproingprisen for årets nykommer. Hun er til daglig Art Director i Kantega. Odinsbarn er hennes første roman.
Forlaget | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #90

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Kunstnere som lever med dødstrusler hengende over seg.

– Hypen rundt Knausgård står ikke i forhold til antall bøker solgt i USA.

Nå kommer Amazons nye «Spotify»-lignende tjeneste for e-bøker.

– Er Amazon Unlimited bare et fancy lånekort man må betale for?

Forlagene er like ille som Amazon i konflikten som foregår om dagen.

– Cormac McCarthys beste bøker i rangert rekkefølge.

– Etter 30 år med research slippes nå en murstein av en historiebok i Kina. Den tar for seg 6000 års historie.

Vi har to filmer i vente om JRR Tolkien.

– Hvordan jobber norske fantasy-forfattere, mon tro? Disse tre har vært på skrivetur.

Siri Pettersen svarer på seks kjappe spørsmål.

Sjekk denne flotte bokhandelen i Brasil.

– Flere kinesere leser digitalt, men færre er villige til å betale for det.

– Chelsea Cain bruker svært mye tid på bokas siste setning.

Unge lesere står for økning i ebokmarkedet.

– Her er en annen artikkel om litteratur for unge.

50 moderne fabler alle burde lese.

– Not The Booker Prize er tilbake.

Denne frisøren deler ut bøker som en del av hårklippen.

En ny undersøkelse hevder at selvpubliserte e-bøker står for 31% av det totale ebokmarkedet.

Vad händer när boksuccén floppar?

– JK Rowling har tenkt til å skrive flere krimbøker enn hun skrev Harry Potter-bøker.

Derfor bør Rowling slutte å melke Harry Potter-universet.

– Fortsatt håpefull, forresten? Her er 22 tegn på at du er en gomp som nekter å innse realitetene.

Slik ser det ut når en robot skriver toraen.

– Lady Gagas tidligere assistent skal skrive bok som «forteller alt».

Disse 35 forfatterne styrer det litterære internett.

«The next big thing in books»

Isaac Asimovs frekke dikt.

– Hanne Kristin Rohdes Mørke hjerter er den tredje mest solgte krimboka fra 2014.

Sju grunner til at det er helt greit å elske lesebrettet ditt.

Den første engelskspråklige boka i trykk ble solgt på auksjon.

Sju ting du ikke visste om Dickens’ London.

Derfor bør ikke alle skrive.

Å lese noen andres favorittbok.

– Etter protester fra publikum tillater nå nasjonalbiblioteket i Singapore at barneboka om de homofile pingvinene forblir i hyllene. I voksenavdelingen.

Denne psykologen forklarer hvorfor voksne også burde lese YA.

– Apple går med på å betale $450 millioner i prissamarbeidsaken.

– Marvel lanserte en kvinnelig Thor. Det er kontroversielt.

Det er flere endringer i vente i store tegneserier om dagen.

Ti gode bøker av sør-asiatiske forfattere.

NorCon27 – dag 2

Les innlegget om dag 1 her.

Lørdagen, festivalens andre dag, begynte for meg med å få bøkene mine signert av fire forfattere:

signerte

Bra fornøyd med resultatet, og spesielt imponert over tegne-skillsa til Kristine Tofte. Det var forøvrig hun også, som faktisk har tegna kartene selv (hun fortalte at hun ringte moren sin for å fortelle at hun står oppført som illustratør i egen bok – mer entusiastisk over det enn at hun faktisk har skrevet boka). Det er ikke verst. Jeg liker mennesker som kan tegne sånne fine fantasy-kart, jeg må ærlig innrømme det.

1
Deretter snek jeg meg inn i auditoriumet der Torfinn Ørmen og Petter Bøckman holdt et foredrag om kryptozoologi – dyr som kanskje finnes. Altså, jeg må ærlig innrømme fra begynnelsen av at jeg var ørlitegrann skeptisk til denne posten. Kryptozoologi er jo en pseudovitenskap per definisjon; den er ikke en erkjent gren innen biologien, og den benytter seg i hovedsak av udokumenterte påstander og anekdoter. Men skepsisen ble feid til side, for Ørmen og Bøckman kan det de driver med. Foredraget havnet i det store og det hele om hva disse mystiske dyrene egentlig er.

Og det var jaggu interessant. Jeg lot meg særlig fascinere av sildekongen, jeg. Jeg hadde sett bilder her og der, men aldri egentlig satt meg inn i hvor spesiell den egentlig er. Ikke rart at den historisk sett har blitt tatt for å være ganske skummel. Ellers tok de for seg forskjellige «bildebevis» som har dukket opp, for eksempel dette her:

Genmanipulert monster?!?!

For et utrent øye kan jo det der se ganske merkelig ut, men en biolog skjønner ganske raskt at det er en pelsløs og medtatt vaskebjørn, hverken mer eller mindre. Men de fortalte også at det faktisk er et eller annet uidentifisert i de britiske skogene – et eller flere kattedyr. Fra tid til annen har det dukket opp store kattedyr i Storbritannia, for eksempel en puma og en gaupe, men dette var sannsynligvis på grunn av at private eiere satte dem fri etter at det ble forbudt å holde dem som kjæledyr. Allikevel driver det å lusker et eller annet rundt der som tidvis har blitt fanget på film.

Dessverre løp tiden litt i fra dem på denne forelesningen, og de måtte suse forbi både loch ness-monsteret og avskyelige snømenn, men det korte svaret er at det er fullt mulig å fabrikere disse bevisene, og at det egentlig er ganske enkelt også. De viste frem noen åpenbare fotomanipulasjoner, forklarte bakgrunnen for en rekke såkalte bevis og tok i det store og det hele mysteriene i fra hverandre bit for bit. Forfriskende og lærerikt innlegg – bare så synd at de ikke hadde dobbelt så lang tid. Både Ørmen og Bøckman er svært gode formidlere.

Neste punkt på agendaen for min del ble The Evolutionary History of Mars – Facts or Fantasy med Stephanie Werner.

2
Dette var egentlig akkurat det man forventet at det skulle være. Werner snakket om Mars og hvordan det ser ut der oppe. Hun snakket om formasjonene på overflaten, om vulkanene, størrelsesforhold og spekulasjoner rundt hvordan vannet kan ha vært der oppe. Var mesteparten dekket av hav slik jorden er? Kanskje. Eller var det noe annet? Det er i alle fall definitivt slik at det har vært vann på Mars. Hun snakket også litt om de forskjellige forsøkene på å undersøke Mars. Innlegget ble kanskje noe tørrere enn det det hadde trengt å være. Stoffet var interessant, men det ble noe monotont i lengden. Kanskje mest fordi hun kom rett etter Ørmen og Bøckman, som er veldig levende i formidlingen sin.

3

Etter Werner var det klart for Petter Bøckman igjen, denne gangen var temaet Liv på andre planeter. Innledningsvis fortalte han at det strengt tatt er ganske vanskelig å komme med vitenskapelige teser når vi bare har oss selv å gå ut i fra. Men det hindrer oss jo ikke i å spekulere litt. Bøckman tok derfor utgangspunkt i helt grunnleggende stoffer det generelt hersker enighet om at trengs for å danne liv, og deretter byttet de ut litt etter litt, for å se hva slags type liv det kunne bli av noe sånt. Han viste bilder av alternative former for liv slik de er i både filmer og øvrige medier, også snakket han litt om forskjellige steder der ute det kanskje kan finnes liv på bakgrunn av kriterer (vi mener) må være til stede. Et spennende innlegg.

4

Etter Bøckman var det klart for den første av totalt tre æresforedrag: Kristine Tofte skulle snakke om alt vi ikke visste at vi lurte på om Song for Eirabu-bøkene. Det var et svært fengende foredrag, og det ble klart hvor mye arbeid som faktisk ligger bak Eirabu-bøkene. Jeg har ikke lest dem enda – men jeg har til gjengjeld eid dem en stund. Det teller kanskje ikke. Men det er den lesekøen folkens, den slutter aldri. Tofte er dog høyt prioritert fra nå av. Hun snakket om alle de forskjellige inspirasjonskildene sine og listet opp følgende: norrøn, keltisk, gallisk, samisk, finsk, katolsk, voodoo, gresk/romersk/indoeiropeisk og japanske myter og legender. Dere som har lest bøkene vil kanskje kunne få øye på hva slags folk som har blitt inspirert av hva.

Hun snakket dessuten om drapet og ofringen som det sentrale i mye religion, og snakket om jakt. Hun har en egen evne med publikum, for hele salen satt som fjetret mens hun snakket om alle følelsene som følger med det å bedrive jakt. Det å sitte i skogen en tidlig morgen, helt rolig, å bare vente. Det å ta livet av et annet dyr. De blandede følelsene, drapet og stoltheten om hverandre. Det var også dette – offeret – som var utgangspunktet for Eirabu-bøkene. Mye spennende informasjon, jeg lot meg imponere av hvor komplekst universet er.

Hun trakk forøvrig frem hvor godt hun liker Voluspå. Det er også et av mine favorittverk. Hun tipset om Troels Brandts nettsider om herulerne for alle som er interesserte. Også var det faktisk første gang ever at hun hadde laget en powerpoint-presentasjon. Resultatet var vellykket.

Tone Almhjell (t.v.), Siri Pettersen og Tonje Tornes poserer for kameraene.

Tone Almhjell (t.v.), Siri Pettersen og Tonje Tornes poserer for kameraene.

Rett etter Tofte var det klart for et panel om sjangerulikheter i fantasy, og det var Tone Almhjell, Siri Pettersen og Tonje Tornes som skulle snakke. Kombinasjonen av disse tre damene ble et knallbra innlegg som gjerne kunne vart minst en time til. Stemningen var kjempegod blant publikum, som tidvis gapskrattet av samtalene som utspilte seg på «scenen». Et nevneverdig øyeblikk var for eksempel da Pettersen begynte å lure på hva egentlig greia med «Erik» var for Tornes (hovedpersonen i Hulder heter Erik, og det var visstnok et eller annet annet som hadde med Erik å gjøre også en gang). Da innrømmet Tornes (litt ut av det blå?) at Erik faktisk var hennes første forelskelse, men at han aldri visste hvem hun var.

Det ble ikke så fryktelig mye tid til å snakke om det de egentlig skulle snakke om, nemlig sjangerulikheter dem i mellom, og i fantasy generelt. Men de er jo tre gode eksempler på forskjeller, Almhjells Vindeltorn er en klassisk portal-fantasy, Pettersens Odinsbarn er high fantasy, mens Tornes har skrevet low fantasy. Pettersen innrømmet villig at hun ikke ante at det hun hadde skrevet var «high fantasy», til latter fra salen. Men alle tre var enige om at de har brukt det norske og/eller norrøne som plattform i skrivingen sin, selv om de ikke nødvendigvis har brukt det med hensikt i skriveprosessen. Det velkjente norske dukker opp hos alle tre (snøen og vaflene hos Almhjell, referansen til norrøne guder og andre myter i Odinsbarn og den åpenbare referansen til blant annet hulderfolket i Tornes’ roman).

Disse tre kunne sikkert ha holdt det interessant i timesvis, men plutselig var det tid for utdeling av årets Fabelpris. Det er Fabelprosaens venner som deler den ut, og det er kanskje ikke noen voldsomt stor overraskelse at det var nettopp Siri Pettersen som vant den i år, til jubel fra salen. Gratulerer med det! De fleste leserne mine vet jo også at hun er nominert til Bokbloggerprisen 2013.

6

Kay Olssen (t.v.) og æresgjest Kim Newman.

Æresgjestforedrag nummer to var neste punkt på programmet, og det var Kim Newman som skulle i ilden. Han hadde ikke forberedt noen tale, men valgte å kjøre et intervju isteden. Siden jeg ikke er kjent med bøkene hans, er det litt vanskelig å gjengi i detalj hva som ble sagt her. Mye av det handlet om bøkene hans. Det ble en del snakk om det faktum at han låner karakterer som allerede er funnet opp i mange av fortellingene sine, og det ble jeg svært nysgjerrig på. Han har åpenbart lagt ned en del arbeid i akkurat denne prosessen, og har funnet en masse obskure karakterer som ikke en gang han selv alltid klarer å huske opprinnelsen til.

Han ble også spurt litt om hvordan han forholdt seg til det å skrive for andre medier, som for eksempel tv og spill. Her svarte han at han hadde skrevet noen manus, og omarbeidet noen andre, men at han generelt ikke var så fryktelig interessert i å holde på med akkurat det lenger (siden det han allerede hadde gjort bare har blitt liggende allikevel). Men han fortalte en underholdende historie om at han endte opp med å skrive manuset til en pornofilm. Han var litt på ustø grunn, mente han, men prøvde allikevel og har i ettertid hørt at manuset hans var et av de beste pornomanusene de hadde sett. Her lo han og mente at det kanskje ikke var så fryktelig vanskelig.

Igjen kom han litt inn på det han var inne på under fredagens panel, at han ikke er spesielt begeistret for samtiden. Han mener at mye av det som produseres i dag mangler den identiteten og sjelen som ting hadde for eksempel på 80-tallet. Selv om det er pokker så harry, så er det også en kilde til nostalgi og minner – et direkte innblikk i datidens mote og musikk. Dette opplever han i mye mindre grad som tilfellet i disse dager. Jeg vet vel ikke om jeg er heeelt enig i den vurderingen (eraer blir gjerne tydeligere når vi får dem litt på avstand), men jeg ser poenget.

Etter Newman bar det avgårde til et annet auditorium for å høre Torfinn Ørmen fortelle om biologien bak zombier – hva er det som foregår?

7
Ørmen tok rett og slett for seg hva greia egentlig er. Han tok først frem de «ekte» zombiene: voodoo-zombiene på Haiti. Dette er folk som blir dopet ned og deretter brukt som slaver – og dette skjer i virkeligheten. Men det meste av foredraget handlet om zombier slik de fleste av oss ser dem for oss. Han snakket om tankekontrollerende vesner vi finner i naturen, som Cordyceps, enkelte leddyr, ikter, rundmark og Toxoplasma gondii. Så trakk han frem hva CDC i USA sier om zombier (ja, de har en mening). Lederen der har uttalt at zombieviruset er et mutert influensavirus, men den idéen skjøt Ørmen raskt ned. Hadde det vært influensa, hadde det vært luftbårent. Influensaviruset angriper dessuten ikke nervesystemet slik som «zombieviruset», og det muterer svært ofte.

Det er bare en ting dette kan være om vi er realistiske: en versjon av rabies-viruset. Det passer svært godt til symptomene som vanligvis er til stede. Og dette er et vaskeekte virus som i skrivende stund ikke er så fryktelig langt unna å kunne gjøre det «zombieviruset» gjør mot mennesker. Det spres via bitt, og angriper nervesystemet. Det fører dessuten til svært aggressiv oppførsel, og hjernen til verten vil bli stadig mer ødelagt. Men Ørmen nekter å gå med på at zombiene faktisk er døde. Det er fysisk umulig dersom det er virus som står bak, nettopp fordi virus er avhengig av levende celler for reproduksjon. Han hadde dog en forklaring på hvorfor zombiene ser ut som de er døde: nemlig en omprioritering av ressursfordeling i kroppen. Alle prosessene ville ble betydelig tregere, og ytre lag (hud) er blant det som blir nedprioritert. Zombiene biter ikke (contrary to popular belief?) fordi de er sultne eller fordi de er ute etter hjerner. De biter for å spre sykdommen, etter ordre fra viruset selv.

En annen populær myte om ekte zombier (jepp, jeg sa det) er at de kan se og lukte. Dette vil ikke være mulig når perifere systemer nedprioriteres. Skader i huden vil ikke repareres, og etterhvert som huden blir infisert og råtten vil luktesansen være helt meningsløs – de vil bare lukte seg selv. Øynene vil sannsynligvis også lide hard medfart og tørke ut. Den eneste sansen vi må anta at zombiene opererer med er hørsel. Det forklarer jo hvorfor det er dumt å bråke når apokalypsen har skjedd. De bare går og går og går.

8

Fra venstre: Kay Olssen, Gunnar Bakke, Torfinn Ørmen og Terje Pedersen

Det påfølgende og avsluttende panelet var i samme gate: her var det debatt om hvordan zombieapokalypsen ville påvirke oss – hvordan det ville skje og hva vi kunne gjøre. Her ble det blant annet tatt en liten recap av Ørmens foredrag. Det ble etterhvert et veldig interaktivt panel, med mange i publikum som kom med sine spørsmål og påstander. Vil alle bli infisert? (Noen vil være naturlig immune, men viruset kommer ikke til å utvise symptomer i begynnelsen. Man kan derfor smitte uten å vite det. Immune kan også smitte andre.) Vil rabiesvaksina ha noen effekt? (Ja, men det forutsetter at alle vaksinerer seg. Vaksinemotstandere vil ødelegge dette) Vil det smitte dyr også? (Ja, alle pattedyr [zombiehval!]. Kanskje også fugler) Så da vil rotter og mus løpe rundt og bite alt de kommer over? (Jepp. Lurt å bo i stabbur eller andre bygninger på stolper) Går det for eksempel an å spise infiserte zombiesauer? (ikke å anbefale, men bør være trygt om det er godt stekt) Vil det være fornuftig å bli i byen? (Nei, langt der i fra). Men om dyrene i skogen er infisert også…? Zombiebjørner? (Da er det kanskje best å bo i stolpebygninger midt i ei elv, siden rabiesviruset har en tendens mot hydrofobi). Hvor lang tid vil det ta? (Det vil antageligvis ikke ta mer enn omkring tre uker før det brenner seg ut, og da kan man sende ut lag for å drepe eventuelle overlevende zombier. Problemet deretter blir alle likene og alt det bringer med seg av andre sykdommer.) De kom dessuten frem til at det er moralsk ok å ta livet av infiserte personer. De vil høyst sannsynlig dø uansett, og forskjellen blir om de rekker å spre viruset og drepe andre før det skjer.

Dette var en svært innholdsrik dag med masse interessante personer og innlegg! Inntrykket jeg sitter igjen med er i grunn først og fremst: pokker, så kule norske fantasyforfattere er! På søndag, festivalens tredje og siste dag, var det duket for blant annet krigføring i fremtiden, Pat Cadigans æresforedrag og norske superhelter. Innlegg om dette kommer.

Boknyheter #72

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Årets Fabelpris ble delt ut under NorCon27 i helga som var, og vinneren var Siri Pettersen med Odinsbarn. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

– Direktør ved Holocaustsenteret, Guri Hjeltnes, mener den nye boka Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik er en dypt uetisk utgivelse.

– Er litteraturen politisk? Yahya Hassan kan leses på tre måter.

Her er en analyse av Hassans diktning.

– Afrika er den originale kilden til magisk realisme, hevder noen.

Keith Richards skriver barnebok.

Mannen bak pseudonymet Samuel Bjørk er avslørt.

Fem myter om bok-apper.

– Kulturministeren i Angola anser litteraturpriser som en del av kulturpolitikken.

– Det er ikke bare her i Norge ord og uttrykk brukes feil (ja, jeg ser rett på dere som særskriver ord og misbruker «i forhold til»). Her er fem ord som ofte brukes feil i det engelske språk.

Er det vanskeligere å skrive om lykke enn det motsatte?

– Kim Leine kunne ha blitt ødelagt etter mange års medisinmisbruk, men gjorde heller sine vonde opplevelser om til litterær suksess.

– Eline Lund Fjæren er fjorårets beste debutant i følge Norli-ansatte.

– Litteraturen i Zimbabwe har blitt tannløs.

Bokseren Klitschko tar nå opp kampen mot analfabetisme.

Skal det være en tur på Galtvortekspressen?

– Det er problematisk at bibliotekene nekter noen å holde foredrag, mener William Nygaard.

De ivrigste bibliotekbrukerne leser daglig. Men det visste du antageligvis fra før…

Jerome Caminada. Foto, via telegraph.co.uk.

Er dette den ekte Sherlock Holmes?

– Ungdommens kritikerpris gikk til Agnes Ravatn for Fugletribunalet. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

Chimamanda Ngozi Adichie vant den amerikanske National Book Critics Circle-prisen.

Lord of the Flies er fortsatt aktuell.

– Kurt Vonnegut sendte en gang dette brevet til en high school.

– Forfatter Alexai Galaviz-Budziszewski tror ikke på skrivesperre.

– Tarjej Vesaas’ debutantpris gikk i år til Gine Cornelia Pedersen.

– Den irske forfatteren Donal Ryan har opplevd mange avslag – noen verre enn andre.

– Shailene Woodley, som snart er aktuell som Tris i Divergent-filmene, disser Twilight.

De beste skjønnlitterære åpningene.

– En britisk undersøkelse viser et dypt klasseskille i lesevanene til folk.

– Har en heterofil, hvit mannlig litteraturkritiker forutsetninger for å vurdere bøker av lesbiske forfattere?

– Forfatter Malorie Blackman stiller seg undrende til at biblioteker er påbudt i fengsler men ikke skoler.

Biblioteksbrukere er mindre ensomme.

Putin invaderer skjønnlitteraturen, også.

– Fikk du med deg #TwitterFiction Festival 2014?

– Den norske forfatterforeningen ber kulturministeren sikre innkjøpsordningen.

Britiske foreldre har fått nok av kjønnsdelingen i markedsføringen av leker og bøker. Forlagene mener at kjønnsspesifikke bøker er lettere å selge.

Boknyheter #65

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

kortlista– Kortlista til Bokbloggerprisen 2013 er publisert. De nominerte vil bli samlest og stemt på, før en vinner i hver kategori kåres under årets bokbloggtreff.

– Cappelen Damm kvitter seg med 4 av 12 barnebokredaktører.

– Nå legger snart verdens største flytende bokfestival til kai i Bangkok igjen.

– Yahya Hassans tidligere kontaktperson og elsker har fått sparken fra sin jobb på en spesialskole. De to hadde et forhold da Hassan var 16 år.

– … er Hassan den omvendte Lolita?

Hassan vant Politikens litteraturpris.

– Linnéa Myhre sørget for fullt hus på biblioteket da hun kom på besøk.

Europa har forlatt Ukraina, sier forfatter Andrey Kurkov.

– Les mer om chick-lits dystrere søster: chick-noir.

Det blir tv-serie av These Broken Stars av Amie Kaufman og Meagan Spooner.

– Du er kanskje en av mange som følger Olav H. Hauge på Facebook? Mannen bak siden er en amerikaner i ødemarka utenfor Los Angeles.

Kanskje Kirsten Stewart ikke tar helt feil allikevel, når hun påstår at 1984 er en episk kjærlighetshistorie?

Joanna Walsh har designet bokmerker i anledning #readwomen2014.

– Mange har tatt til orde for å gjøre 2014 til året man leser kvinner.

– Bibliotekforeningen fortviler over kutt i innkjøpsordningen.

– Derfor er det historier – og ikke vitenskapen – som forklarer verden.

– Den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina tar sikte på å utfordre homofobe lover.

– Tore Renberg er blant de nominerte til P2-lytternes romanpris.

– Hvorfor er den mannlige, norske romankarakteren så fryktelig dyster og deppa?

– Lucinda Rileys neste bok har handling satt til Norge.

– Her er noen av bøkene som blir å finne på film i løpet av 2014.

– Martin Fyrileiv kan tilby norrøn fantasylitteratur når han debuterer som forfatter i februar.

– Cecilie Cottis Østreng er også blant vårens debutanter.

Hvor mye kan du om Lewis Carroll?

Biografien til Sheryl Sandberg skal bli film.

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry fortsetter å være populær, 70 år etter forfatterens død.

– Powerpuff-jentene blir kritisert for å være seksualiserte i den sjette utgaven av bladet, som trekkes tilbake etter en klagestorm.

– Margaret Atwood og Alice Munro i ett og samme intervju.

Hvordan lese Knausgård? To damer på kafé, og Morgenbladets redaksjon, har svaret.

– Reinkarnasjon og UFO-er er blant emnene man kan høre om på Litteraturhuset. Er det ingen kvalitetssikring?

«Aggravated Bibliophilism»


Besøk siden 12. mars '10

  • 300,133 hits

Instagram

Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat