Posts Tagged 'rollespill'

Boknyheter #79

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

plagiarism

– Flere bokbloggere oppdaget forleden dag at de hadde blitt plagiert. Særlig en person, som har drevet minst tre blogger tilsynelatende med sponsor- og annonseinntekter, har forsynt seg rått og dermed tjent penger på arbeid de originale bloggerne har brukt flere timer på uten å tjene ei krone. Flere bloggere har skrevet om plagiering i det siste: Flukten fra virkeligheten (som først oppdaget det), Beathes bokhylle, Rita leser, I bokhylla, Bokvrimmel. Skulle det være noen tvil, er slik oppførsel ikke bare utrolig frekt – det er også et brudd på norsk lov. Før eller siden vil noen oppdage det. Om du som blogger lurer på om noen stjeler innhold fra deg, finnes det flere tjenester du kan bruke. Copyscape er en av dem.

Regjeringen sier ja til Bokavtalen.

– Kommer Russland til å forby Astrid Lindgren?

Rollespill gjorde Matthew Jobin til en bedre forfatter.

– Dersom det var noen tvil om at California Bookstore Day kom til å ha noen effekt, er all tvil lagt til side nå.

– Bazar har meldt seg inn igjen i Forleggerforeningen, etter fem år på utsiden.

– Society of Authors, ledet an av Philip Pullman, sender brev til den britiske justisministeren angående for dårlige fengselsbiblioteker.

Krimlitteraturen har for mange ødelagte detektiver, mener en britisk politisjef.

– Den danske e-boktjenesten Mofibo utvider og prøver seg i Sverige.

– Tess Gerritsen, forfatteren bak romanen som filmen Gravity er basert på, saksøker filmskaperne.

– Den nye danske skandaleboka om Se & Hørs overvåkning solgte ut hele førsteopplaget på 5000 eksemplarer samme dag som den ble utgitt.

– Oddas eldste butikk, den 126 år gamle bokhandelen Ola O. Hagen, legges ned.

– 12 grunner til at vi trenger en mer mangfolding litteratur!

Forfatternes selfiestafett er i gang.

Hvordan organiserer du ditt personlige bibliotek? (poll)

– God litteratur kan være støtende. Get over it.

– Leif Ekle svarer på Dag Solstads dystre fremtidsutsikter for romankunsten. Will Self er derimot ikke optimistisk.

Tidenes beste krimromaner.

Gjett hva. Erotikk er ikke noe nytt.

Haugenbok ble bare slått av Flytoget på årets kundebarometer. Norli opplevde også stor fremgang og klatret fra 49. til 27. plass.

– Svenske Tomas Alfredson overtar tøylene ved filmatiseringen av Jo Nesbøs Snømannen.

Sakprosaforfattere møter motstand når de vil bli med i Norsk Forfattersentrum.

Har skjønnlitteratur noen nytteverdi?

– Danske Peter Øvig Knudsen hadde planer om å skrive bok om Pusher Street, men frykter represalier fra kriminelle grupper.

Marguerite Duras. Foto via Wikipedia.

Marguerite Duras ville ha blitt 100 år i april.

– EbokNorden bekrefter at de har inngått en avtale med Barnes & Noble, som vil ha norske e-bøker for salg i mai.

Bear Grylls skal skrive thriller-serie.

– Litteraturen er full av badboys. Hvem er din type?

Stephen Fry blir ny leder for den prestisjetunge Hay Literature Festival i Wales.

– Selv hvis noen truer Hege Duckert med kniv, klarer hun ikke å gjenfortelle handlingen i yndlingsromanen sin.

– Vampyrene må vike for detektiver i en ny bølge barnelitteratur. Hvorfor?

– Nigerian Copyright Commission annonserte nylig at de har arrestert 371 individer mistenkt for å piratkopiere bøker.

– Etter at Michael Gove donerte bibeler til alle skoler i England, valgte the British Humanist Association å sende ut Lessons for Living a Good Life Without God av Alom Shaha til skoler i England og Wales.

Yahya Hassan har vært i Norge.

50 barnebøker som kommer til å bli klassikere.

Karl Ove Knausgård er glad for at Min Kamp-bøkene har vært viktige for blant annet kronprinsesse Mette Marit.

Jakten på den gode historie – i dataspill

Scene der helten vår må bekjempe en drage i spillet Dragon Age: Origins

Mange av dere som leser bloggen min har allerede fått med dere at jeg er nerd. Jeg er glad i gaming, og det er PC som gjelder. Det var i online rollespillet (aka mmorpg) World of Warcraft (WoW) at jeg tidlig i 2005 tok mine famlende første skritt inn i spillverdenen. Før dette hadde jeg storkost meg med Zelda: The Ocarina of Time på Nintendo 64, og en del av Supermario-spillene. Men det er ikke for å liste opp hvilke spill jeg har spilt og spiller at jeg skriver denne posten. Jeg har nemlig lyst til å snakke litt om historiefortelling gjennom spill.

WoW har et rikt univers å trekke historier fra, her representert av en skummel undead

Det har gått noe sånt som 3 år siden WoW sluttet å interessere meg, men mens det pågikk var det jammen mye å hente. Det var ikke så veldig mye jeg skjønte helt i begynnelsen. Utålmodige brødre pekte på skjermen og sa at «det der, den alven der, det er en annen spiller» og «nei, du må gå til han med spørsmålstegnet over hodet. Se på kartet ditt!» Og da var det i gang. Jeg hadde allerede laget en character. En human mage. Blond, som meg selv, så klart. Og nå skulle helten min – det vil si jeg – ut å redde Azeroth fra både det ene og det andre. Ikke så rent ulikt det du finner i en fantasy-roman. Forskjellen ligger i interaktiviteten.

Enda noen år før jeg begynte å spille spill «på ordentlig» leste jeg Grøsserbøkene. Mange av dere var sikkert, som meg, medlem av grøsserklubben og fikk grøsserbøkene til R.L. Stine tilsendt jevnlig. Den gangen var favorittene mine de mer interaktive bøkene. Der hvor hver side ble avsluttet med et valg – der du styrte historien slik du trodde var best. Av typen «Vennen din har nettopp forvandlet seg til en stor og hårete varulv. Hvis du vil løpe, gå til side 61. Hvis du velger å bli stående å prøve og snakke med han, gå til side 7.» Det var altså opp til meg å styre historien dit jeg ville at den skulle gå.

Noen ganger gikk det slett ikke slik jeg så det for meg, og det ligger i kortene at det ikke er uendelig med valgmuligheter. Det er heller ikke uendelig med valgmuligheter i spillene jeg spiller, men mange klarer å gi deg en følelse av at det er du som er helten. Det er valgene du tar som avgjør om verden går under eller ei. WoW er selvfølgelig relativt lineært, du ender der de fleste andre ender. Men veien kan gås via flere forskjellige steder. Synes du at helten din skal være en usympatisk jævel, så driter du i å hjelpe den bonden som har mista alle grisene sine.

Et eksemplar fra Blood Ravens-gjengen David tyr til i Dawn of War-spillene. Mannfolk og store våpen.

Jeg kan også bruke Warhammer-universet som et eksempel på det å forme historien. Nå skal jeg ikke sitte her å hevde at jeg er noen hardcore fan av Warhammer og Warhammer 40K, men jeg koser meg med Dawn of War (DoW)-spillene. Og det gjør kjæresten min også. Men vi spiller ganske forskjellig, og vi har forskjellige preferanser hva heltene våre gjelder. Jeg sverger til Eldar. David sverger til Blood Ravens. Og vi diskuterer flittig hvem som er kulest. Jeg snøfter og sier at space marines bare er en gjeng hjernevaska kultister som blindt tilber the Emperor – selv om han ikke vil det. Han avviser meg blankt og sier at Eldar brakte katastrofene på seg selv og at de er i ferd med å dø ut – og at de ikke er til å stole på. «Alt er lov i krig og kjærlighet,» sier jeg. Jeg har selvsagt rett i at Eldar er kulest, men han har nå rett til meningen sin. The Eldar og Blood Ravens har meget forskjellige ambisjoner med det de gjør etterhvert som historiene utspiller seg, og dette kommer til rette.

En fanbasert fremstilling av et viktig medlem av the Eldar: Farseer Taldeer, for anledningen uten hjelm

Nå er selvsagt Dawn of War, og Warhammer generelt, basert på strategi. Dette betyr at du ikke har så store valgmuligheter utover hvilken faction du vil representere, og det handler stort sett om å drepe eller bli drept, for å legge det frem rått og brutalt. Du må bruke hodet, sende riktig tropper til riktige steder og være smartere eller sterkere – eller begge deler – enn fienden din. Et av de spillene jeg har spilt med mest mulighet til å forme historien akkurat slik du vil, er Dragon Age: Origins. Dette er et rollespill som har hentet elementer fra strategi-sjangeren. Her former valgene du foretar deg i quests og samtaler hele spillet. Her bestemmer du også hvilke kompanjonger du vil ha med deg. Du kan ha et gitt antall kompanjonger som hjelper deg på ferden, men det er ofte gjennom samtaler og valg at det avgjøres om de kan/vil være med deg eller ei. Du har selvsagt skapt karakteren din slik du vil at han eller hun skal se ut, og du velger hva slags tone du vil føre an. Er du aggressiv? Diplomatisk? Kald? Slu? Snill og grei? Dersom du har lyst til å kjøpe ei hore for en natt gjør du det, og vil du kose deg litt med en av kompanjongene dine er det bare å skru på sjarmen. Her styrer altså du hva slags personlighet hovedpersonen har, du styrer hva slags venner han eller hun omgir seg med, og du styrer hvordan – og om – du vil redde menneskeheten.

Dan Browns Robert Langdon, her i form av Tom Hanks, fikler med en dings. Hadde det vært opp til meg skulle jeg ha endret både det ene og det andre med denne fyren.

Regner med at det ikke bare er jeg som gjerne skulle ha gjort noen endringer i diverse romankarakterer. Noen er skikkelig tafatte, noen er for perfekte, andre er irriterende, andre igjen fremstilles for dårlig. Dan Browns Robert Langdon er en av de mest irriterende hovedpersonene jeg vet om. Han blir fremstilt som så perfekt at jeg gnisser tenner. Får ikke engang sympati for klaustrofobien hans, så irriterende er han. Så flat, så lite interessant og så flaks han har i alt han begir seg ut på. Ikke en eneste skavank, og snill som dagen er lang. Kjekk, smart, morsom, sosialt kapabel, plettfri fortid, osv osv. Nei, han skulle jeg gjerne ha gjort noen endringer på. Andre ganger har du kanskje sittet der og tenkt «Nei, ikke dra dit, da. Dust! Skjønner du ingen ting?» når helten er i ferd med å gå rett i baret. «Dette burde du ha skjønt,» tenker du. Kanskje du burde kikke litt på det å bli fortalt en historie gjennom dataspill? Da gjør du i allefall ikke samme feilene. Eller?

Helten i Deus Ex. Grafikken er utdatert, men historien fenger nye fans den dag i dag.

Kjæresten blir blank i øya når noen kommer til skade for å nevne Deus Ex. Han sier «det måååå du spille. DU MÅÅÅ SPILLE DET!» og jeg gjesper og sier «ja da.» Jeg kan se på hele han at han har lyst til å ta tak i skuldrene mine og riste bort ignoransen min. Hovedargumentet? Historien. Det er historien han skryter av. Fortellingen, plottet, handlingen, personene. Setningene faller ut av munnen hans mens han fortvilet forsøker å få meg til å forstå at dette er en fortelling jeg må få med meg. «Jammen grafikken…» sier jeg og rynker på nesa. «Drit i grafikken,» sier han, «du er så overfladisk! Det er historien som er fantastisk. Når du fullfører spillet kommer du til å sitte igjen med et nytt syn på ting!» «Ja, jeg hører du sier det,» svarer jeg, men har enda ikke spilt det. Det er kanskje litt som når man går forbi en bok fordi omslaget er intetsigende?

Til mitt forsvar har han heller ikke lest en eneste en av yndlingsbøkene mine. «Ja, jeg hører du sier det,» svarer han, og da er det jeg som vil gripe tak i skuldrene hans og riste skikkelig.

Orphiel Farwind tilbringer til vanlig tiden sin foran et gigantisk teleskop helt øverst i tårnet i byen Meridian, i spillet Rift.

Nei, jeg tror at den gode historie finnes i mange formater. Som de bokelskerne vi er, forbinder vi de store fortellingene med en bok. Det er til og med ganske mange som nekter å bevege seg fra papir til digitalt, det er liksom ikke det samme. Jeg leser på papir. Jeg leser på lesebrett. Jeg hører lydbok. Og jeg spiller spill. Og felles for alle er at jeg er på jakt etter opplevelser. I en fantasy-roman lar jeg meg begeistre av episke skildringer av landskap, i en rpg kan jeg selv stå i landskapet. Der kan jeg til og med se hva som finnes bak det rare treet, hvis jeg går dit. I den samme fantasy-romanen kan jeg fantasere meg bort i lydene av fuglesang og et eller annet merkelig dyr, mens helten gjør det han eller hun gjør – uten min hjelp. I rollespillet har jeg fuglelydene på øret, og jeg ser det pussige dyret bevege seg i buskene der borte. Er det farlig, mon tro? Klarer jeg å drepe det om det angriper? Skal jeg kanskje la det være og gå den andre veien isteden? Skal jeg hjelpe alven som har satt fast foten, eller skal jeg alliere meg med han som la ut fella?

Det er mange muligheter. Akkurat nå er det MMORPG-en Rift som har fått oppmerksomheten min. Etter å ha kikket innom både Aion og Age of Conan etter at jeg sluttet med WoW, har jeg funnet noe jeg trives med. Og nå er det opp til meg (og de andre millionene som spiller, men shhh) å gå tilbake i tid og endre på fortiden slik at vi ikke er på vei mot den sikre undergang, hele gjengen.

Konsept-kunst fra spillet Rift. Dette ser ut som noe som kunne vært på omslaget til en klassisk fantasy-roman, gjør det ikke? Forskjellen på å lese en roman og å spille et spill, er at i spillet har du i mye større grad anledning til å forme historien. Du er ingen passiv tilhører, slik du er når du setter deg til rette i godstolen med godboka. Fellesnevneren er (forhåpentligvis) den gode historie.

Og bare sånn for å få det helt på det rene, helt på tampen: Mange gir ut bøker som er satt i det samme universet spillene er satt i. Man kan kjøpe bøker som har et eller annet å gjøre med blant annet Warhammer, Warcraft, Dragon Age, The Witcher, The Elder Scrolls, Assassin’s Creed, Dead Space, Mass Effect også videre. Internet er proppfullt av historier som hører til spillene, og de fleste spill har egne Wiki-sider der det legges ut lore og informasjon om karakterer, steder og quests. Også er det ikke alltid sånn at man er ute etter den helt episke opplevelsen. Noen ganger leser man lettvektere; strandlektyre og chick-lit. Andre ganger spiller man spill hvis eneste mål er å ta knekken på motspilleren og/eller stjele/ødelegge noe de har. Det er både gøy og lov. Team Fortress 2 er et slikt eksempel.

The Heavy fra Team Fortress 2. Han ser kanskje spinnvill ut, men denne gigantiske russeren har faktisk en doktorgrad i russisk litteratur.


Besøk siden 12. mars '10

  • 362 327 hits

Instagram

The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Currently reading a book that I don't think has been translated to English yet? The author is Swedish, and the title roughly translates to Men show me their dick. It's about dickpics and the men who send them, and the discrepancy between what men feel when they're sending them and women feel when they receive them. Like the cover says: Everything about dickpics - except pictures. #mennviserframpikkensin #mänvisarkukenförmig #carolinehainer #book #currentlyreading #newbook #bookhaul #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bokorm #feminisme #feminism #nonfiction #sakprosa #plantporn #bookporn #cactus
I was drawn in by the cover and the title on this one! 🥰 The Monsters We Deserve by Marcus Sedgwick. Apparently it's an 'ambitious and original take on the gothic'. An author in a remote house broods over Mary Shelley's Frankenstein... Very intriguing! #themonsterswedeserve #marcussedgwick #gothic #maryshelley #frankenstein #book #books #bookhaul #newbook #bookstagrammers #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #booknerd #booksofinstagram #flatlay #aesthetic #coffeeporn #bookporn
Yesterday was #freecomicbookday, and Outland, my local geeky store, also offered 20% off all other comic books and graphic novels. This is one of the ones I picked up at a discount! "Shuri vol 1: The Search For Black Panther" is written by Nnedi Okorafor and illustrated by Leonardo Romero and Jordie Bellaire. #shuri #nnediokorafor #leonardoromero #jordiebellaire #blackpanther #wakanda #comicbook #comics #graphicnovel #litteratur #literature #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #aesthetic #booknerd #coffeeporn #plantporn #bookporn #marvel
Recently picked up this book, after hearing about it through @siljeblomst and @elbakken: Medieval Bodies by Jack Hartnell. #medievalbodies #jackhartnell #newbook #bookhaul #book #bok #bøker #bokelsker #lesehest #bookworm #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #bookstagrammers #coverlove #bookcoverlove #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #plants #greenplants #plantporn #tea #teaporn
New book! The Hunger by Alma Katsu is based on a true story, and according to Stephen King's blurb on the cover, it's 'Deeply, deeply disturbing'. . About the book: Evil is invisible, and it is everywhere. Tamsen Donner must be a witch. That is the only way to explain the series of misfortunes that have plagued the wagon train known as the Donner Party. Depleted rations, bitter quarrels, and the mysterious death of a little boy have driven the pioneers to the brink of madness. They cannot escape the feeling that someone--or something--is stalking them. Whether it was a curse from the beautiful Tamsen, the choice to follow a disastrous experimental route West, or just plain bad luck--the 90 men, women, and children of the Donner Party are at the brink of one of the deadliest and most disastrous western adventures in American history. While the ill-fated group struggles to survive in the treacherous mountain conditions--searing heat that turns the sand into bubbling stew; snows that freeze the oxen where they stand--evil begins to grow around them, and within them. As members of the party begin to disappear, they must ask themselves "What if there is something waiting in the mountains? Something disturbing and diseased...and very hungry?" . #thehunger #AlmaKatsu #newbook #bookhaul #horror #skrekk #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #lesetips #nrklesetips #nrkbok #lesehest #bokorm #bookworm #plant #succulent #ilovebooks #bookporn
I love this cover! 🥰 And the plot seems very interesting, too. About the book: Britain has lost the Falklands war, Margaret Thatcher battles Tony Benn for power and Alan Turing achieves a breakthrough in artificial intelligence. In a world not quite like this one, two lovers will be tested beyond their understanding. Machines Like Me occurs in an alternative 1980s London. Charlie, drifting through life and dodging full-time employment, is in love with Miranda, a bright student who lives with a terrible secret. When Charlie comes into money, he buys Adam, one of the first batch of synthetic humans. With Miranda’s assistance, he co-designs Adam’s personality. This near-perfect human is beautiful, strong and clever – a love triangle soon forms. These three beings will confront a profound moral dilemma. Ian McEwan’s subversive and entertaining new novel poses fundamental questions: what makes us human? Our outward deeds or our inner lives? Could a machine understand the human heart? This provocative and thrilling tale warns of the power to invent things beyond our control. #machineslikeme #ianmcewan #alternativehistory #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bokelsker #booklover #lesetips #nrklesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn #coffeeporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat