Posts Tagged 'Reidar Müller'

Det som ble Norge – Reidar Müller

Undertittel: om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203294693
Sider: 303
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Hva ville den norske folkesjela ha vært uten vår tilknytning til dype dalsøkk, fjorder og fjell? Eller det kalde klimaet? Og de nesten uendelige granskogene? Den norske naturen er noe vi tar for gitt – noe som bare er der. Men hva er selve landets historie? I denne boken tar forfatteren oss med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge, fra den tidligste spede starten for 2902 millioner år siden til i dag. Underveis få vi svar på en rekke spørsmål: Hvorfor ser vi ut som vi gjør – bleke og blonde? Hva kan en gammel trestokk fra en myr fortelle oss om klima, om endringer, og om overlevelse? Hvorfor har vi egentlig fjorder og fjell? Og hvor finner vi Norges aller eldste stein?
Geologen Reidar Müller byr på en annerledes reise med personlige oppdagelser og forunderlige fakta om landet vårt. Bli med på tur i fortellingen om ditt eget land! Norge vil aldri være det samme for deg etterpå.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forventningene mine var relativt høye med denne boka. Jeg liker historie, jeg liker sakprosa, og jeg liker spesielt sakprosa som forteller ting fra en vinkel jeg ikke har hørt før. Det finnes en masse bøker om Norges historie, men jeg har aldri lest en som tar for seg historien ved å se på naturen, i et tidsrom som for det meste ikke inkluderer mennesker i det hele tatt. Idéen fenget meg som bare det, men gjennomføringen funker ikke i det hele tatt.

Geologen Reidar Müller forteller altså om Norges historie. Ikke med fokus på kultur, politikk og sosiale tendenser. Nei, han ser på bergarter, fossiler, myrer, is – og lurer blant annet på hvorfor vi er så lyse i huden og håret her oppe i nord. Norgeshistorien i et naturvitenskapelig perspektiv. Boka er delt inn i 12 kapitler (pluss litteratur- og referanselister til slutt), der hvert kapittel handler om et spesielt tema, rangert sånn ca fra yngst (nordmannen selv) til eldst (den 2902 millioner år gamle steinen). I mellomtiden hører vi blant annet om istider, om hvordan kontinentene og Norge har sett ut i fortiden, om da det eksisterte fjell som var høyere enn Himalaya på vestlandet, om enorme vulkanutbrudd i Oslo og forskjellige fossiler fra forskjellige tidsperioder.

Det er ikke så rent lite ambisiøst å pakke så mange millioner år inn i ei bok som (uten litteraturlister osv) er på drøye 250 sider. Men det kunne ha gått strålende, hadde det ikke vært for det jeg har tenkt til å ta opp nå. Og det skal sies at dette blir en subjektiv vurdering, og at mitt største problem med boka for mange andre kanskje vil være grunnen til å plukke den opp.

Here goes: Müller har lagt seg på den reportasjelignende, selvbiografiske linja med boka. Jeg skal være ærlig: jeg liker faktabøkene og dokumentarene mine fri for ting som ikke har noe med saken å gjøre. Da sier det seg selv at jeg kommer til å ha et problem med et narrativ som fortelles i førsteperson nåtid og der forfatteren har et enormt behov for å dokumentere og beskrive alt fra bilmerker, dagdrømming, sinnstemninger og hva slags klær forskerne har på seg. Det er meg revnende likegyldig at forfatteren kjente igjen «en svett Dag Undlien på tennisbanen på Ullevål», når det jeg trenger å vite er at han har greie på gener. Hvorfor må jeg vite at Biologisk institutt er en «intrikat labyrint med endeløse ganger», eller at genetikeren han skal møte «sitter inne på et trangt og avlangt kontor og er jordnært kledd, med rutete skjorte og olabukser»? Det gir meg ingenting å vite at forfatteren avsluttet dagen med å «ta trikken ned til Brugata for å ta [seg] en øl på legendariske Teddy’s Softbar.»

I kapitlet om den eldgamle steinen som danner det eldste ytterpunktet i undertittelen, får vi en skildring av hvordan han etter sigende ikke hadde planlagt turen veldig bra, så han rakk egentlig ikke å gjøre mer enn å løpe ut av bilen, ta på den (eller?), knipse noen bilder og kjøre alt for fort til flyplassen. Dette er helt ubrukelig informasjon for min del. Jeg vil ikke ha historien om den dårlig planlagte turen, jeg vil ha historien om steinen. Jeg trenger ikke (sikkert hyggelige) historier om hvordan han forsøker å engasjere barna sine i det han selv er interessert i. For meg blir det ekstraarbeid å vasse gjennom all informasjonen jeg hverken ba om eller trenger for å forstå bokens tema. Som når han på et eller annet tidspunkt beskriver at han trasker over en flåttbefengt eng i et kapittel som hverken handler om flått eller enger. Da ble jeg sittende og lure på hva han mener med det. Så han mange flått? Hvor mange flått skal til for at det er verdt å skrive ned? Var det så mange at de måtte stoppe og finkjemme kroppene sine på andre siden etter de små blodsugende jævlene? Hva er det dette kapitlet handler om igjen..? Når han forteller om da han diskuterte med en ung jord-kreasjonist da han var student, hvorfor kan vi ikke bare begrense fortellingen til hva ung jord-kreasjonister tror på og hvorfor det er relevant til faktaene han presenterer? Trenger jeg å vite at kreasjonisten studerte medisin eller at Müller satt i stua hans? Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg blir bare distrahert. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tas med på denne selvbiografiske reisa som Müller er på med denne boka. Det er ikke reisa hans jeg vil høre om, det er faktaene han graver opp. Jeg vil høre hva forskerne og ekspertene han møter kan fortelle meg, ikke hva de har på seg eller hva slags personer de er (med mindre det er direkte forbundet med faktaene som presenteres). Og det skal sies, dette er ikke en stil Müller har funnet på, og innen stilen gjør han det helt fint (tror jeg, da, siden jeg stritter så voldsomt i mot). Jeg kan bare ikke fordra stilen. Det er sikkert hyggelig for både forfatteren selv og de andre menneskene han beskriver, kanskje de kan humre litt over at de satt der i bilen og kjørte litt for fort, eller at den og den professoren beskrives som en geolog av den gamle skolen, men for meg er det meningsløst.

Men som jeg sier innledningsvis: dette er ganske subjektivt, og der jeg irriterer meg grønn over det jeg oppfatter som fullstendig meningsløst pjatt vil for mange andre kanskje være akkurat det som trengs for å gjøre faktaene litt mer interessante. Kanskje det nettopp er menneskeliggjøringen som gjør at folk som ikke er særlig glad i sakprosa kan finne på å plukke med seg denne. Jeg vet ikke. Men jeg vet at det plager meg vilt. Se på det sånn: jeg synes både fjell, fossiler og særlig vulkaner er dødsspennende (jeg tuller ikke, jeg elsker det), men jeg kjedet meg og/eller slet med å konsentrere meg gjennom mesteparten av denne boka.

Full pott for valg av tema, nesten tom pott for måten temaet håndteres på. Det er nok av fakta å fylle boka med. Hadde forfatteren byttet ut disse selvbiografiske skildringene med illustrasjoner og kart over hvor man kan se spor av vulkaner i Oslo, eller illustrasjoner av fossiler, kanskje hvordan skapningene og plantene så ut, så hadde jeg antageligvis anbefalt boka helhjertet. Nå sitter jeg igjen uten helt å ha fått taket på mange av de faktaene som ble presentert, fordi trådene er blandet med forfatterens eget liv og egne dagdrømmer eller tankespinnerier. Det jeg husker best fra hele leseopplevelsen er egentlig situasjoner der jeg tenkte «hvorfor i all verden forteller du meg dette?»

kortsagt-detsomble

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Bokofilia
Signhilds tumleplass

Om forfatteren:
Mueller-ReidarReidar Müller (f. 1971) har en doktorgrad i geologi fra universitetet i Oslo. Han er også utdannet journalist og har jobbet i Aftenposten. Han arbeider i dag som geolog i det private næringsliv.
Forlaget | goodreads
(foto: Harald Medbøe)

Reklamer

Besøk siden 12. mars '10

  • 342 786 hits

Instagram

Saga in her usual spot. Have a nice weekend, everyone! #books #bøker #bok #shelf #shelfie #bookshelf #bookshelfie #literature #litteratur #instabook #bookstagram #bookish #lesehest #bokorm #bookworm #staffordshirebullterrier #staffie #englishstaffordshire #sagathemutt #huskystaffy #huskystaffymix #mutt #pet #dogsofinstagram #dogsofinsta
Nå leser jeg den nye boka til Else Kåss Furuseth, Else går til psykolog. Liker den godt så langt! Den er morsom og sår på samme tid, anbefales! #elsegårtilpsykolog #elsekåssfuruseth #bok #book #sakprosa #nonfiction #bokelsker #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bøker #boktips #lesetips #nrklesetips #cappelendamm #bokorm #lesehest #leseglede #selvmord #terapi #psykolog #currentlyreading #lesernå
I recently turned 30 (yay!), and got a very cool present from @kavehrashidi and @ainahaugr. They went to the coolest bookstore in Oslo (@tronsmobok of course) and picked up Sakiko Nomura: Ango, which is signed by the way. They also gave me a cutting from one of their plants, which I will try not to kill. The best way to explain this book is to just copy what the publisher says: A collaboration between graphic designer Satoshi Machiguchi and Japanese photographer Sakiko Nomura. “Sakiko Nomura: Ango” is part of a literary project by publisher and graphic designer Satoshi Machiguchi. In the space of a book, photographs by contemporary Japanese artists meet with works of Japanese literature to form a new kind of expression. After collaborating with Daido Moriyama for the first three entries in the series, Machiguchi decided to work with Sakiko Nomura for this fourth and latest issue. Sakiko Nomura’s stunning, sensual photographs interact with the 1946 short-story “The War and a Woman” by Ango Sakaguchi. Sakaguchi’s powerful story, heavily censored by the American authorities at the time of its release, describes a brutal and remorseless image of the crushing force that is war. Nomura’s images and Sakaguchi’s words interact to draw out new nuances in each other. Thank you! ❤ #bok #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #sakikonomura #ango #angosakaguchi #art #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram #instabook #art #kunst #tronsmo #stikling #japan #bookcoverlove #coverlove
There is this bookshelf at work, where several of us leave and pick up books. And pretty much everyone has been raving about the Icelandic author Yrsa Sigurđardóttir. So I brought one of her books home over the holidays, English title: The Undesired. Original title Kuldi. I was not blown away by it. But I liked it enough to give another one of her books a try, so I'm currently listening to the audio version of Dragsug (original title: Sogiđ), English title The Reckoning. Have you read any of her books? #books #bøker #bok #book #litteratur #literature #crime #krim #nordicnoir #yrsasigurdardottir #yrsasigurðardóttir #kuldi #deuønskede #theundesired #sogiđ #thereckoning #dragsug #kagge #bookstagram #instabook #bookish #coffee #bookporn #coffeeporn #read #reader
I recently picked up a beautiful book on wildflowers found in Norway. 🍃🌼🌸🌺🌷🌿 #villeblomsterinorge #litteratur #literature #book #newbook #bøker #bookhaul #flora #flowers #blomster #planter #greenthumb #grønnefingre #wildflower #villblomst #jonfeilberg #jensovergaardchristensen #aschehoug #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #lesetips #boktips
I bought a new book. 🙃 Norma by Sofi Oksanen. About: When Anita Naakka jumps in front of an oncoming train, her daughter, Norma, is left alone with the secret they have spent their lives hiding: Norma has supernatural hair, sensitive to the slightest changes in her mood–and the moods of those around her–moving of its own accord, corkscrewing when danger is near. And so it is her hair that alerts her, while she talks with a strange man at her mother’s funeral, that her mother may not have taken her own life. Setting out to reconstruct Anita’s final months–sifting through puzzling cell phone records, bank statements, video files–Norma begins to realize that her mother knew more about her hair’s powers than she let on: a sinister truth beyond Norma’s imagining. As Sofi Oksanen leads us ever more deeply into Norma’s world, weaving together past and present, she gives us a dark family drama that is a searing portrait of both the exploitation of women’s bodies and the extremes to which people will go for the sake of beauty. #norma #sofioksanen #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram #newbook #bookhaul
New book! Binti by Nnedi Okorafor. Looking forward to reading this one. About the book: Her name is Binti, and she is the first of the Himba people ever to be offered a place at Oomza University, the finest institution of higher learning in the galaxy. But to accept the offer will mean giving up her place in her family to travel between the stars among strangers who do not share her ways or respect her customs. Knowledge comes at a cost, one that Binti is willing to pay, but her journey will not be easy. The world she seeks to enter has long warred with the Meduse, an alien race that has become the stuff of nightmares. Oomza University has wronged the Meduse, and Binti's stellar travel will bring her within their deadly reach. If Binti hopes to survive the legacy of a war not of her making, she will need both the gifts of her people and the wisdom enshrined within the University, itself - but first she has to make it there, alive. #newbook #bookhaul #binti #nnediokorafor #sciencefiction #scifi #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #instabook #bookish #bookcoverlove #coverlove #book #bok #bøker #books
New book! Ser frem til å lese Nordlys: reisen til Jotundalen av Malin Falch. #newbook #bookhaul #book #bøker #tegneserie #nordlys #malinfalch #comicbook #grafiskroman #graphicnovel #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I recently read Eleanor Oliphant is Completely Fine, and I'll happily recommend it to you. I'd say I liked the beginning better than the end, but overall a good read! #eleanoroliphantiscompletelyfine #eleanoroliphant #gailhoneyman #newbook #currentlyreading #bookhaul #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I work for a medical journal, and this is the cover of the current issue. And I love it so. One of my all time favourites. 😍 Kudos to the artist, Lauren Davis @lrndvs, you should all go check out her work! #coverlove #laurendavis #medicaljournal #tidsskriftet #tidsskriftfordennorskelegeforening #legeforeningen #dennorskelegeforening #art #heart #medicine
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat
Reklamer