Posts Tagged 'Philip K. Dick'

Boknyheter #76

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Leser folk egentlig mer krim i påsken?

– Om du fortsatt ikke har bestemt deg for hva du skal lese, kan du få tips hos NRK.

– Hvorfor er det forresten så mange unge kvinnelik i norsk krim? Hør samtale om temaet her.

Gyldendalprisen gikk til Øyvind Rimbereid.

– Amazon ønsker å kjøpe domenet Amazon.se, men har møtt veggen: en 57 år gammel kvinne eier allerede domenet, og hun har så langt avslått budet til giganten.

– Slutt å sammenligne NSA med 1984 (og begynn å dra linjer til Philip K. Dick).

Politikere vil legge hele bokavtalen på is til det blir klart hva Konkurransetilsynet avdekker. Det var på tirsdag i forrige uke at de fire største forlagene (Gyldendal, Cappelen Damm, Aschehoug og Schibsted) fikk Konkurransetilsynet på overraskelsesbesøk.

– En bokhandel i Beijing (Kina) prøver seg på å holde åpent hele døgnet. Mottakelsen har vært blandet.

– Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen gir ut bok med dikt og bilder.

Tre diktere topper bestselgerlista i Danmark. Gyldendals litterære direktør kan ikke huske at det har skjedd før.

– Hvorfor er YA-dystopier så trendy om dagen? Er det fordi tenåringer føler at de selv er i en dystopi?

– Fans av A Song of Ice and Fire, som tv-serien Game of Thrones er basert på, vil visstnok bli forvirret av den nye sesongen.

– For over 100 år siden sendte en mann ved navn Richard Platz en flaskepost. Den ble fisket opp av vannet nå nylig.

– Jørn Lier Horst dikter opp drap i andres kjeller.

– Den litterære scenen i Zimbabwe har behov for en digital overhaling.

– Fem gode grunner til å ta med barnet ditt på biblioteket (ikke at jeg tror du trenger å bli overbevist…)

– Flere forfattere venter på betaling fra forlaget Margbok, som melder at de har slitt økonomisk.

Sue Townsend er død, 68 år gammel.

– Tusenvis av tekstbøker som skulle ha vært levert til skoler ble funnet på en lærerhøyskole i Fetakgomo i Sør-Afrika.

Ian McEwans nye roman handler om strengt religiøse foreldre som nekter å gi barnet nødvendig medisinsk behandling.

Her er en teaser til en trailer (ja, du hørte riktig) til filmatiseringen av Gone Girl.

– Lizzy Attree, direktør for Caine Prize for African Writing, tilbakeviser anklager om bias ved valg av vinnere.

– Raymond Chandler står for selve arketypen til den tragiske detektiven.

– Richard Hoggard, britisk forfatter og akademiker, er død etter lengre tids sykdom. Han ble 95 år gammel.

– Caroline Knight, en etterkommer av Jane Austen, har startet The Jane Austen Literary Foundation for å samle inn penger til utdanningsprosjekter verden over.

Se bildene av den planlagte statuen av Edgar Allan Poe. Den blir etter planen å finne i Boston fra oktober i år.

Det er bokfestival på gang i Beijing, Kina.

– Norske Haakon Østby skal produsere tv-serien som baseres på bokserien The Expanse. Syfy Channel satser stort på serien.

Ti ferske, nigerianske forfattere.

Derfor skriver denne forfatteren bøker som blir bannlyst.

– The Irish Times har en liten oversikt over noen av årets filmer som er basert på bøker.

– Ei bok med scientologi-avsløringer gis nå ut i USA, etter et 27 års langt forbud.

13 litterære «power couples».

Hvordan håndterer skjønnlitteraturen penger?

Divergent har lenge ligget øverst på bestselgerlista over e-bøker i USA, men så ble den danket av tronen av en selvpublisert bok.

Ti utrolige kvinnelige karakterer fra historiske romaner.

– Children International Kenya har donert 20 000 bøker til kenyanske skoler.

Do Androids Dream of Electric Sheep? – Philip K. Dick

Sjanger: Science fiction (klassiker)
Originaltittel: Do Androids Dream of Electric Sheep? (1968)
Denne utgaven utgitt: 2007
Format: Heftet
Oversatt av: –
Forlag: Gollancz Fiction
ISBN: 9780575079939
Sider: 214
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka:
World War Terminus had left the Earth devastated. Through its ruins, bounty hunter Rick Deckard stalked, in search of the renegade replicants who were his prey. When he wasn’t ‘retiring’ them with his laser weapon, he dreamed of owning a live animal — the ultimate status symbol in a world all but bereft of animal life. Then Rick got his chance: the assignment to kill six Nexus-6 targets, for a huge reward. But in Deckard’s world things were never that simple, and his assignment quickly turned into a nightmare kaleidoscope of subterfuge and deceit — and the threat of death for the hunter rather than the hunted . . .
****

Denne boka har muligens tidenes vakreste tittel. En modig påstand kanskje, men se på den, da! Dick har klart å gjøre tittelen relevant for motivet, for filosofien og tematikken – og gjort den estetisk vakker på toppen av det hele. Puh.

Men før vi begynner, skal jeg vise frem en liten kortfilm for å sette stemningen. Den har altså ingenting med selve boka å gjøre, men veldig mye å gjøre med tematikken. Det er spillprodusenten Quantic Dream som har laget klippet for å vise frem ny teknologi, men poenget her er fortellingen. Veldig vakker, så selv om du ikke gidder å lese omtalen, synes jeg du skal se den. Snurr film:

Så… Nå som stemningen er satt, kan vi spørre det store spørsmålet: Hva er et menneske? Og for å gå litt videre: hva er en androide? Hva skiller mennesket fra en hvilken som helst annen skapning, være seg menneskeskapt eller naturlig? Dersom vi designer en androide på lik linje med Kara i klippet over, hvor ser vi grensen mellom oss selv og dem – hva er ekte, og hva er falskt? Hva vil det si å være i live? Dersom våre biologiske prosesser er kopiert (og forbedret, vil jeg tro) helt nøyaktig, og dersom androiden innehar en meget avansert kunstig intelligens, hvor går grensen? Kreativitet? Ønsket om å leve – hva da når Kara uttrykker det? Eller er det kanskje empati?

Rick Deckard er en dusørjeger i en dyster fremtidig verden fullstendig ødelagt av krig. De fleste har emigrert til andre planeter, og bare de som ikke kvalifiserer til emigrasjon (for eksempel på grunn av lav IQ), er stuck på jorda. Boka er satt til 1992, altså rundt 25 år etter boka ble utgitt (et fiffig eksempel på tilliten til teknologisk utvikling, som eksisterte på 60-tallet!). Etter World War Terminus begynte først fuglene å dø. I begynnelsen var det en kuriositet, men det viste seg raskt å bli et større problem enn som så. Overalt døde stadig flere arter ut, helt til dyr ute i det ville er mer eller mindre ikke-eksisterende. I takt med masseutryddelsen, øker det å eie et ekte dyr i verdi som statussymbol. De er vanskelige å få tak i, og slett ikke billige. Derfor har det vokst frem en industri med livaktige mekaniske dyr.

Deckard eier en mekanisk sau. Ingen kan se at den ikke er ekte, og han forteller det naturligvis ikke til noen, men mer enn noe annet ønsker han seg en ekte sau. Når han får i oppdrag å «pensjonere», eller drepe, seks rømte androider av den nyeste, mest avanserte modellen Nexus-6, ser han muligheten til å tjene nok penger til å få rå til et helt ekte dyr. Og han er flink til jobben sin, ingen tvil om det, men disse nye androidene er noe for seg selv. Problemet er vanligvis å skille androider fra ekte mennesker – og løsningen er vanligvis Voigt-Kampff-testen, som tester individets evne til empati gjennom å måle individets naturlige reflekser når de må ta stilling til en rekke spørsmål. Androidene har så langt ikke klart å vise empati, men Nexus-6ene er kanskje en annen historie. I et forsøk på å finne ut om det kommer til å være et problem, blir han kjent med en avansert androide som ikke står på listen hans.

Ja, du gjettet riktig. Deckard begynner å få problemer med å se hvor grensen går mellom mennesker og maskiner. Når androidene er så godt som eksakte kopier av mennesker i både utseende og oppførsel, kan han da rettferdiggjøre jobben sin som dusørjeger? Er han egentlig en morder?

Som hintet til tidligere, handler mye om empati i Dicks visjon. Gjennom et apparat som måler evnen til empati mener Deckard å kunne skille menneske fra maskin. Men det er ikke helt uten problemer. Han er kjent med at personer med psykiske lidelser av forskjellige typer og grad kan fremstå som androider. Hadde han truffet på en sosiopat, ville apparatet hans fortalt ham at vedkommende var en androide. Ville det kunne rettferdiggjøres når beinmargsprøver i ettertid viser at han har drept et menneske?

I Deckards verden er det empatien som skiller mennesker fra alle andre arter, pluss androider. Det kommer for eksempel frem i dette avsnittet:

He had wondered as had most people at one time or another precisely why an android bounced helplessly about when confronted by an empathy-measuring test. Empathy, evidently, existed only within the human community, where-as intelligence to some degree could be found throughout every phylum and order including the arachnida. For one thing, the empathic faculty probably required an unimpaired group instinct; a solitary organism, such as a spider, would have no use for it; in fact it would tend to abort a spider’s ability to survive. It would make him conscious of the desire to live on the part of his prey. Hence all predators, even highly developed mammals such as cats, would starve.
Empathy, he once had decided, must be limited to herbivores or anyhow omnivores who could depart from a meat diet. Because, ultimately, the empathic fight blurred the boundaries between hunter and victim, between the successful and the defeated.

Det er ikke nødvendigvis helt kompatibelt med virkeligheten, jeg leste for eksempel for bare et par uker siden at det er påvist empati i rotter. Men selv om vi går med på premissene Deckard lever etter, støter han på visse problemer, som for eksempel i delen der han har kommet innpå en av personene som mistenkes for å være en androide:

‘Do you think I’m an android? Is that it?’ Her voice had faded almost to extinction. ‘I’m not an android. I haven’t even been on Mars; I’ve never even seen an android!’ Her elongated lashes shuddered involuntarily; he saw her trying to appear calm. ‘Do you have information that there’s an android in the cast? I’d be glad to help you, and if I were an android would I be glad to help you?’
‘An android,’ he said, ‘doesn’t care what happens to another android. That’s one of the indications we look for.’
‘Then,’ Miss Luft said, ‘you must be an android.’
That stopped him; he stared at her.

Jo mer han lærer om disse Nexus-6-enhetene, jo vanskeligere er det å forstå forskjellen på å «pensjonere» og å «drepe». Hva vil det egentlig si å leve? Da er det ikke bare-bare å være dusørjeger som tjener til livets opphold gjennom å gjøre nettopp dette. Det store spørsmålet er om han klarer å fullføre jobben – hvis han i det hele tatt klarer det rent fysisk, når målene hans er det ypperste hva gjelder både fysikk og intelligens…

Science fiction er kanskje den sjangeren der det er lettest å leke med de store, tunge filosofiske spørsmålene. Do Androids Dream of Electric Sheep? er på ingen måte den eneste som gjør dette, men den er blant de største tungvekterne. Denne fortellingen (og andre av samme forfatter) har ikke bare inspirert en rekke andre forfattere, men er også grunnlaget for storfilmen Blade Runner fra 1982. Det er gjort enkelte påfallende endringer i filmen, som forklarer hvorfor de ikke beholdt den fantastiske tittelen, men filmen gjør ære på boka allikevel.

Jeg vil dog si at selve handlingen i boka er rett frem og ukomplisert. Ikke egentlig så veldig ekstraordinær i seg selv. Det er tematikken og måten den inspirerer til ettertanke på som gjør den til en moderne klassiker. Det er måten Deckard treffer på de moralske problemstillingene igjen og igjen som gjør at boka surrer rundt i hodet ditt lenge etter at boka er klappet igjen. Vi har spurt oss selv hva det er som gjør oss til noe helt spesielt lenge, lenge allerede. Det er et tema filosofer har tuklet med før, og som filosofer tukler med den dag i dag. Det dukker for eksempel opp i forbindelse med hvorvidt det er moralsk riktig å spise dyr, eller om abort er drap eller ei. Gir denne drøye 200 sider lange science fiction-boka fra 60-tallet svaret på dette evig kompliserte spørsmålet? Kanskje ikke, men det inspirerer til å forsøke å finne svaret.

De beste bøkene må vel kunne sies å være de som stimulerer deg til å tenke videre på historien eller problemstillingen på egen hånd. Det gjør definitivt denne. Det går an å skrive side opp og side ned om fortellingen (det har det blitt gjort andre steder, det er bare å google i vei), men jeg runder av her. Anbefales på det varmeste, også til deg som ikke synes noe særlig om science fiction. Denne er ikke tung på det vitenskapelige eller tekniske i det hele tatt, det vil på ingen måte komme i veien. Dette er en av de klassikerne du bør lese.

kortsagt-androids

Traileren til filmen Blade Runner (1982):

Om forfatteren:
Philip Kindred Dick (1928-1982) var en amerikansk forfatter som for det meste skrev science fiction. Han var kjent for å leke med metafysiske, filosofiske, politiske og sosiologiske problemstillinger, og skrev ofte om dystre samfunn med dystopiske trekk. Han er født i Chicago, men familien flyttet til San Francisco og deretter Nevada. Han gikk på samme skole som forfatter Ursula Le Guin i California, men de kjente ikke hverandre på denne tiden. Han studerte historie, psykologi, filosofi og zoologi ved universitetet i California, Berkley. Særlig filosofi fanget oppmerksomheten hans. Dick var gift fem ganger og hadde tre barn. Han døde av slag.
Wikipedia | fanside | goodreads

En smakebit på søndag #78: Do Androids Dream of Electric Sheep?

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

En av bøkene jeg koser meg med nå, er Philip K. Dicks Do Androids Dream of Electric Sheep?, boka som filmen Blade Runner fra 1982 er basert på. Klassisk science fiction med andre ord. Om det skulle være noen der ute som aldri har hørt om den, er i allefall dette vaskeseddelen: World War Terminus has left Earth an underpopulated wasteland where people keep electronic animals as pets. Through this bleak landscape reluctant bounty hunter Rick Deckard stalks the sophisticated and lethal Nexus-6 androids who have fled their labours in the Martian Colonies. In so doing, Deckard soon learns that the new messiah, the single messenger of hope in a desperate society, may be a fake. Stalking the mean streets of the grim, futuristic megalopolis that came alive in Ridley Scott’s Blade Runner, Rick Deckard begins to question who is human and just what human is.

Smakebiten dere skal få kommer fra side 26, der teksten (og hovedpersonen Deckard) så vidt begynner å flørte med spørsmålet om hva et menneske er:

He had wondered as had most people at one time or another precisely why an android bounced helplessly about when confronted by an empathy-measuring test. Empathy, evidently, existed only within the human community, where-as intelligence to some degree could be found throughout every phylum and order including the arachnida. For one thing, the empathic faculty probably required an unimpaired group instinct; a solitary organism, such as a spider, would have no use for it; in fact it would tend to abort a spider’s ability to survive. It would make him conscious of the desire to live on the part of his prey. Hence all predators, even highly developed mammals such as cats, would starve.
Empathy, he once had decided, must be limited to herbivores or anyhow omnivores who could depart from a meat diet. Because, ultimately, the empathic figt blurred the boundaries between hunter and victim, between the successful and the defeated.

Topp ti på tirsdag #8: Bøker jeg bare måtte kjøpe, men som fortsatt står i bokhylla

Topp ti på tirsdag er et konsept jeg har lånt fra den engelskspråklige bokbloggen The Broke and the Bookish. Dette er en spalte de har hatt gående lenge, og jeg ser at de allerede har tatt opp noen temaer jeg kunne tenke meg å skrive om – så jeg plukker fritt fra lista. Dette betyr at det antageligvis er et annet tema du finner på originalbloggen – og vi skal ikke se bort ifra at jeg finner på mine egne temaer også.

Det er mange bøker jeg bare lese. Jeg har mang en gang klikket meg rett inn til nettbokhandlere etter å ha oppdaget en ny bok, kjøpt den, og satt den inn i hylla. Problemet er naturligvis at jeg bare lese flere bøker enn jeg har tid til. Her er min liste over ti bøker jeg bare måtte kjøpe, som har blitt stående enn så lenge:

1) «Brave new world» av Aldous Huxley: Jeg som er så glad i dystopi jo bare lese denne. Så hvorfor står den fortsatt urørt i hylla?

2) «Do Androids Dream of Electric Sheep?» av Philip K. Dick: Må leses! Sci fi-klassiker!

3) «The Wheel of Time«-serien av Robert Jordan: Jeg kjøpte den første (samt prequelen) fordi jeg må prøve meg på den serien. Men frister det å begynne på en så lang serie til nå som jeg har begynt på George R.R. Martins A Song of Ice and Fire? Nja. Den må nok vente litt til, ja.

4) «Metro 2033» av Dmitry Glukhovsky: Post-apokalyptisk dystopi. Kjøpte spillet, kjøpte boka spillet er basert på. Spilte spillet, satt boka i hylla. Den må leses, den også.

5) «Catch-22» av Joseph Heller: Klassiker med dystopiske trekk. Måtte kjøpe. Må lese. En gang.

6) «Lolita» av Vladimir Nabokov: Måtte kjøpe etter gjentatte møter med de gufne filmatiseringene. Den har dog havnet rett i hylla.

7) «American Gods» av Neil Gaiman: Jeg liker Neil Gaiman, men denne tittelen (og flere andre av samme forfatter) har av en eller annen grunn blitt stående i fred.

8 ) «Evv Lushon«-trilogien av B. Andreas Bull-Hansen: En av ytterst få alternativer innen norsk dystopi. Måtte selvsagt kjøpes, men står fortsatt urørt.

9) «To Kill a Mockingbird» av Harper Lee: Klassiker og høyt elsket av mange. Kjøpte den med store planer om å finne ut hva greia var, men har så langt ikke tatt den ned igjen fra hylla.

10) «Boneshaker» av Cherie Priest: Grunnet lite personlig erfaring med steampunk-sjangeren i bokform måtte jeg kjøpe denne. Rundt et år senere har jeg fortsatt like lite personlig erfaring med steampunk-sjangeren i bokform.

Hva med deg? Har du noen bøker i hylla som du bare måtte kjøpe eller låne, men som bare har blitt stående?

Skjønnlitterære sjangre: en liten oversikt

Jeg fikk en forespørsel for noen dager siden, en leser lurte på om jeg ikke kunne skrive litt om sjangre her på bloggen. Det er en utfordring jeg tar på strak arm, og jeg vet at det kan være litt vanskelig å finne frem i jungelen av merkelapper. Jeg kommer ikke til å ta for meg alle sjangrene, men de jeg selv kommer over mest. Videre må det vites at jeg ikke er noen ekspert på området… Here we go!


Vi skiller opprinnelig mellom tre hovedsjangre: poesi, drama og prosa. Jeg lar poesi (dikt, epos osv) og drama (komedier, tragedier, film, TV-serier osv) ligge, og tar for meg noe av det som befinner seg under prosa. Kort fortalt går det an å si at romaner, noveller og kortprosa befinner seg under prosa-taket, men man kan selvsagt dele inn mye finere enn det. Da jeg googlet litterære sjangre, fant jeg en oversikt over 202 forskjellige undersjangre. Jeg skal på ingen måte ta for meg alle disse, men jeg skal starte med en merkelapp som ofte feilaktig blir regnet som en sjanger:

Young Adult (YA)
Selv om denne ofte brukes som sjangerbeskrivelse, er den ikke å regne som en sjanger i seg selv. Det samme gjelder alle andre merkelapper knyttet til aldersgruppen den er rettet mot, for eksempel barnebøker. En YA-tittel kan være både science fiction, dystopi, romantikk, fantasy også videre, men de havner gjerne alle under samme tak: Young Adult. Bøker skrevet innen YA kan handle om så mangt, men hovedpersonen selv er ofte en young adult selv, og temaer som taes opp er gjerne knyttet til seksualitet, vanskelige valg, rusmisbruk, selvmord, mobbing, familieproblemer også videre. Verden opplevde en bølge av fokus på YA etter Stephenie Meyers enormt populære Twilight, men det finnes titler fra helt tilbake til tidlig på 1900-tallet som per dags definisjon kan merkes som YA. I tillegg til tidligere nevnte Stephenie Meyer, kan Suzanne Collins (Dødslekene), J.K. Rowling (Harry Potter) PC & Kristin Cast (House of Night), Cornelia Funke (Inkheart) og Anthony Horowitz (Alex Rider) nevnes som viktige bidragsytere innen bøker skrevet for unge voksne. Les mer her.

New Adult (NA)
New Adult er en rimelig ny målgruppebetegnelse. Den er, på akkurat samme måte som YA, ingen sjanger i seg selv, og kan dermed handle om hva som helst. New Adult er en betegnelse på voksne som er litt eldre enn young adult. Noen mener at målgruppen 18-25 år er NA, andre mener 18-30 år. YA og NA-titler vil gli litt inn i hverandre, og mange bøker vil kunne passe i begge kategorier. NA er per manges definisjon springbrettet mellom litteratur for unge voksne og for voksne. Les mer her.

Katniss, YA-heltinnen i Hunger Games-trilogien, slik hun fremstilles på bokens hjemmeside.

Novelle
Novellen kan i likhet med YA-bøker handle om så mangt, men er allikevel å regne som en egen sjanger. Dette er fordi den defineres utifra hvordan teksten bør være (normativt), fremfor hvordan ulike tekster i sjangeren er (deskriptivt). Det finnes en rekke krav til at en novelle skal kunne kalle seg selv en novelle: Det skal være få personer, og det skal helst være en «pangstart», der leseren tas rett inn i handlingen. Novellen skal være kort i forhold til en roman, som regel alt fra et avsnitt til 40 boksider. Det kommer gjerne et vendepunkt mot slutten av novellen, og det er vanlig å la slutten forbli åpen for flere tolkninger. Handlingen skal helst komprimeres, men det er ikke uvanlig at leseren kan finne hint knyttet til vendepunktet som kommer mot slutten. Altså: en novelle defineres som sjanger utifra kravene den følger. Følgelig kan noveller handle om vidt forskjellige ting. Viktige bidragsytere innen novellesjangeren er blant annet Edgar Allan Poe, Arthur Conan Doyle, Stefan Zweig og Stephen King. Les mer her.

Roman
Jeg tar med romanen fordi jeg tok med novellen. Nesten alle sjangrene jeg kommer til å nevne fra nå av, er i meget stor grad å finne i form av en roman. Det er derfor i teorien nok å plassere både en science fiction-fortelling og en chick-lit-fortelling ved siden av hverandre i roman-hylla, men det er jo ikke særlig dekkende… En roman kjennetegnes en lengre prosatekst som som oftest får en hel bok for seg selv. Den moderne romanen vokste egentlig frem som såkalt kvinnelitteratur (dannelsesromaner og brevromaner skulle føre unge piker riktig bortover den dydige vei), men formen er også å finne blant middelalder-fortellingene, der ridderromanen for eksempel skiller seg ut. I dag er romanformen blant de vanligste, selv om mange konservative, grå-skjeggete (det innbiller jeg meg i allefall) menn mente at romanen var å regne som dårlig litteratur – kvinnelitteratur, rett og slett. Les mer her.

Krim
En krimfortelling defineres vanligvis som en fortelling som omhandler en forbrytelse, ofte drap, og hvordan den løses. Edgar Allan Poe får ofte æren for å ha skrevet den første krimfortellingen (i novelleform) med sin The Murders in the Rue Morgues fra 1841, selv om det har blitt skrevet fortellinger som dette lenge før Poe. Vår egen Mauritz Hansen var for eksempel med sin Mordet paa Maskinbygger Roolfsen tidlig ute i 1839. Det finnes flere undersjangre innen krim, for eksempel detektivfortellingen (blant annet den klassiske lukket-rom fortellingen, der morderen er «i blant oss», situasjoner for eksempel Agatha Christies Hercule Poirot ofte finner seg selv i), politiromanen (ála Jo Nesbøs bøker om Harry Hole) og thrilleren (helten eller personer helten bryr seg om settes ofte i fare, og spenningen – the thrill – kommer ofte i form av leserens evne til å identifisere seg med farene helten utsettes for. Helten kan enten være en vanlig person, eller en som er trent til å håndtere slike situasjoner. Tenk Hollywood-action). Her i Norden skrives det store mengder krim av forfattere som blant annet nevnte Jo Nesbø, Unni Lindell, Camilla Läckberg, Jussi Adler-Olsen og Inger Frimansson, samt avdøde Stieg Larsson. Litt lenger ut i verden finner vi forfattere som John le Cárre, Ian Flemming, P.D. James og Ken Follett. Les mer her.

Sherlock Holmes, illustrert av Signey Paget.

Science Fiction (SF)
Science fiction er ofte fortellinger som tar for seg en oppdiktet, men mer eller mindre sannsynlig handling, ofte satt i fremtiden, med futuristisk teknologi og vitenskap, tidsreiser, aliens og også paranormale evner. Den skiller seg vanligvis fra sjangre som fantasy fordi de brukte elementene er fantasifulle, men ikke umulige å oppnå i fremtiden. Det finnes også mange undersjangre, her er noen: «Hard SF» inneholder ofte store mengder korrekt detaljskildringer om vitenskap og teknologi som kan være vanskelig for mange å få med seg. Noen av de mest kjente SF-forfatterne skriver hard SF: Isaac Asimov, Arthur C. Clarke og Greg Bear. «Soft & social SF» karakteriseres av at de fokuserer mer på samfunnsvitenskapelige temaer, som for eksempel psykologi, sosiologi og økonomi – og det er ofte fokus på karakterer og følelsesliv. Denne formen glir ofte inn i «hard SF», og det kan være vanskelig å skille de to. Nevneverdige forfattere innen «soft & social SF» er Philip K. Dick og Ursula K. Le Guin. Det er også her vi kan finne en grein med dystopisk fiksjon, som jeg skal snakke om senere. «Militær SF» tar vanligvis for seg settinger der planeter er involvert i konflikter med hverandre, og det er ikke så rent sjelden at man kan finne paralleller her med faktiske historiske hendelser. Nevneverdige forfattere er Gordon Dickson og Joe Haldeman. «Apokalyptisk SF» tar for seg dommedag, der verden slik vi kjenner den tar slutt, eller har tatt slutt. Forfattere verdt å nevne her er George R. Stewart og Cormac McCarthy. «Tidsreise-SF» dreier seg, som navnet antyder, om å kunne reise i tid. H.G. Wells og Mark Twain har bemerket seg innen dette. Til slutt skal jeg nevne «Space Opera», som vanligvis omhandler eventyr satt til fjerne planeter, der fokus ligger på spenning istedenfor teknologi, vitenskap og karakterer. Den brukte teknologien trenger ikke nødvendigvis å være troverdig, og plottene og hovedpersonene kan like gjerne også være usannsynlige. Alistair Reynolds nevnes gjerne som eksempel på denne undersjangeren. Les mer her.

Fantasy
I motsetning til SF, trenger sjelden fantasy å bære noe form for troverdighet i forhold til plot, tema og handling. Det er en sjanger som ofte bruker magi og andre overnaturlige elementer som virkemiddel. Mange fortellinger finner sted i oppdiktede verdener. Etter klassikere som JRR Tolkiens Ringenes Herre har det blitt vanlig at fantasy-fortellinger er inspirert av middelalderkulturer og -tradisjoner, der heltene rir på hest og sloss med sverd (og magi, da). Det er ikke uvanlig at fantasy henter inspirasjon fra myter og religioner. Fantasy er en meget populær sjanger som finner fans både innen film og kunst, men som primært bruker litteraturen som medium. Nevneverdige forfattere innen fantasy-sjangeren, i tillegg til Tolkien, er George R.R. Martin, Joe Abercombie, C.S. Lewis, Neil Gaiman og Charlaine Harris. Les mer her.

Gandalf fra Ringenes Herre.

Dystopi
I dystopisk litteratur befinner vi oss ofte i en fremtid der et negativt samfunn fremstilles som et utopi; et ideelt samfunn. Det er først når hovedpersoner av en eller annen grunn begynner å grave dypere under overflaten at vi oppdager at ikke alt er som det skal. Dystopi blir ofte plassert som en undersjanger til science fiction, og vi finner ofte typiske SF-elementer, som avansert teknologi. Mange dystopiske fortellinger, som for eksempel klassikeren 1984 av George Orwell, kan oppfattes som en samfunnskritikk, der forfattere ofte går ut mot for eksempel overvåking og tap av privatliv. Historien utspiller seg gjerne ved at helten begynner og stille spørsmål ved systemet, og samfunnets sanne farger kommer gradvis frem. Ikke så rent sjelden avsluttes fortellingen med at helten ødelegger/skader systemet og/eller rømmer. Avslutningene holdes dog ofte åpne for flere tolkninger. Mange YA-forfattere har i løpet av de siste årene begynt å skrive dystopiske fortellinger – Suzanne Collins (Hunger Games), Veronica Roth (Divergent), Michael Grant (Gone), Caragh O’Brien (Birthmarked), Ally Condie (Matched) også videre, og temaet har havnet oppe til debatt ved flere anledninger. Andre dystopiske forfattere inkluderer Aldous Huxley, H.G. Wells, William Golding og Margaret Atwood. Les mer her.

Historisk roman
Den historiske romanen er en roman som er satt til en historisk periode og som forsøker å fange periodens ånd, skikker og sosiale tilstander med realisme og som holder seg tro til historiske fakta. Verket kan omhandle historiske og/eller fiksjonelle personer, for å oversette fritt fra Britannica. Den historiske romanen ble gjort populær under romantikken, og mange mener at Walter Scott var først ute med den moderne historiske romanen. Blandingen av fakta og fiksjon er stadig oppe til debatt innen både historie- og litteraturvitenskapen, og man kan ta (jeg har tatt) et emne om temaet ved UiO. Kritikere fra både litteratur- og historiefaget er negativt innstilt til at forfattere kan bruke fakta og fiksjon om hverandre uten å nødvendigvis gjøre det klart hva som er hva. Andre mener at historie og fiksjon er såpass knyttet sammen at den historiske romanen ikke gjør noen skade fra eller til uansett. Nevneverdige forfattere av historiske romaner er Sigrid Undset, Bernard Cornwell, Cecelia Holland og Kazou Ishiguro. Les mer her.

Anne Boleyn, kong Henry VIII av Englands andre kone, er blant de historiske personer som har blitt skildret gjentatte ganger i historiske romaner.

Chick-lit
Dette er en relativt ny sjangerbetegnelse som har opparbeidet seg negative undertoner. Den er ofte å finne under paraplybetegnelsen women’s fiction, som er skjønnlitteratur med en kvinnelig målgruppe. Sjangeren tar ofte for seg sider ved moderne kvinneliv, gjerne på en lett og humoristisk måte. Til tross for at chick-lit er en av de sjangrene som blir sett litt ned på av litteratursnobber, finner chick-lit-titler ofte veien opp bestselgerlistene. Selv om chick-lit ofte tar for seg kjærlighet og seksuelle relasjoner er den ikke å regne som en underkategori til kjærlighetsromanen fordi den som oftest også omhandler heltinnens forhold til familie og venner. Carrie Bradshaw fra Sex and the City brukes gjerne som et eksempel på hvordan den typiske chick-lit-protagonisten oppfører seg, men det finnes mange forskjellige heltinner. Det har blitt sagt at sjangeren tar for seg kvinner som står på sine egne bein, gjerne i 20-30-årsalderen, som leter etter kjærlighet, forsøker å bygge en karriere og/eller har stereotypiske kvinnelaster, som en hang til å handle for mange sko. Forfattere innen sjangeren er for eksempel Helen Fielding, Marian Keyes, Sophie Kinsella og Jennifer Weiner. Les mer her.

Skrekk
Skrekksjangeren har som mål å gjøre deg redd og ukomfortabel, enten den oppnår dette med overnaturlige eller naturlige virkemidler. Den overnaturlige skrekkfortellingen har sine røtter i religiøse tradisjoner og folkeeventyr, og fokuserer ofte på døden, livet etter døden, det okkulte, Djevelen og ondskap i forskjellige former. Hekser, vampyrer, demoner, varulver og spøkelser er ofte gjengangere i denne sjangeren, og den glir i blant inn i andre sjangere, som for eksempel fantasy. Fortellingen trenger dog ikke å trekke inn overnaturlige elementer, den kan like gjerne ta i bruk virkemidler som seriemordere (den kan eventuelt da gli litt inn i krim-sjangeren, avhengig av om det er fokus på forbrytelsen og det å løse den). Hensikten er å vekke ubehag og å få deg til å trekke beina inn under deg i sofaen, i tilfelle det finnes noe skummelt under deg. En av de mest kjente nålevende skrekkforfatterne er Stephen King, som har en lang liste skumle publikasjoner bak seg. Andre forfattere verdt å nevne er Bram Stoker, Mary Shelley, Edgar Allan Poe og Robert Louis Stevenson. Les mer her.

Eventyr
Eventyret, i betydning Fairy Tale på engelsk, er en kortere tekst som inneholder fantasifulle elementer som feer, gnomer, tusser, alver, troll og dverger, samt magi og fortryllelser. Eventyrene er ofte, men ikke alltid, fortellinger som har blitt overlevert på folkemunne gjennom generasjoner og senere skrevet ned. Mange ganger knytes handlingen i eventyret til virkeligheten, som for eksempel når fortellinger om Huldra blir fortalt for at folk skal holde seg unna skogen, eller når man blir advart mot Nøkken i myrområder (som en advarsel slik at folk skal være forsiktig og ikke falle uti). Eventyr oppnår derfor ofte en slags nasjonalistisk følelse og knyttes ofte til nasjonal stolthet. Felles for mange eventyr er at de har en positiv slutt på et eller annet vis (i det minste i en eller flere versjoner) – «… og så levde de lykkelig i alle sine dager» – der det gode vinner over det onde. Allikevel; ingen regler uten unntak, det skrives eventyr den dag i dag, og mange eventyr har særdeles brutale slutter i enkelte versjoner. Asbjørnsen & Moe, Brødrene Grimm, John Francis Campbell og Kunio Yanagita er blant de som har samlet og gitt ut folkeeventyr. E.E. Cummings og Joseph Jacobs er blant de som har skrevet og gitt ut eventyr. Les mer her.

En illustrasjon fra Skjønnheten og udyret, av Warwick Goble i 1913.

Som dere ser, har jeg kun tatt for meg skjønnlitterære sjangre. Det finnes naturligvis en hel masse sakprosa jeg ikke har nevnt i det hele tatt, deriblant biografien, dokumentaren, debattartikkelen også videre. Posten hadde blitt dobbelt så lang om jeg skulle ha inkludert disse, og jeg har antageligvis allerede mistet endel lesere allerede her, så det får eventuelt bli en annen gang! Man kan si langt mer om de fleste av de nevnte sjangrene, og det finnes enda flere sjangre som jeg ikke har nevnt engang…

Er det noen sjangre du synes burde ha vært med på denne lista? Eller mener du kanskje at jeg har gjort noe feil? Del gjerne i kommentarfeltet.


Besøk siden 12. mars '10

  • 363 112 hits

Instagram

I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Currently reading a book that I don't think has been translated to English yet? The author is Swedish, and the title roughly translates to Men show me their dick. It's about dickpics and the men who send them, and the discrepancy between what men feel when they're sending them and women feel when they receive them. Like the cover says: Everything about dickpics - except pictures. #mennviserframpikkensin #mänvisarkukenförmig #carolinehainer #book #currentlyreading #newbook #bookhaul #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bokorm #feminisme #feminism #nonfiction #sakprosa #plantporn #bookporn #cactus
I was drawn in by the cover and the title on this one! 🥰 The Monsters We Deserve by Marcus Sedgwick. Apparently it's an 'ambitious and original take on the gothic'. An author in a remote house broods over Mary Shelley's Frankenstein... Very intriguing! #themonsterswedeserve #marcussedgwick #gothic #maryshelley #frankenstein #book #books #bookhaul #newbook #bookstagrammers #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #booknerd #booksofinstagram #flatlay #aesthetic #coffeeporn #bookporn
Yesterday was #freecomicbookday, and Outland, my local geeky store, also offered 20% off all other comic books and graphic novels. This is one of the ones I picked up at a discount! "Shuri vol 1: The Search For Black Panther" is written by Nnedi Okorafor and illustrated by Leonardo Romero and Jordie Bellaire. #shuri #nnediokorafor #leonardoromero #jordiebellaire #blackpanther #wakanda #comicbook #comics #graphicnovel #litteratur #literature #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #aesthetic #booknerd #coffeeporn #plantporn #bookporn #marvel
Recently picked up this book, after hearing about it through @siljeblomst and @elbakken: Medieval Bodies by Jack Hartnell. #medievalbodies #jackhartnell #newbook #bookhaul #book #bok #bøker #bokelsker #lesehest #bookworm #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #bookstagrammers #coverlove #bookcoverlove #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #plants #greenplants #plantporn #tea #teaporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat