Posts Tagged 'Oslo'

Boknyheter #133

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

– Er essayet en fattig eller en fornem fetter av romanen?

Knausgård på Charlie Rose.

– Bokhandelen La Hune i Paris måtte stenge dørene.

Barnløshet i litteraturen.

25 bokserier å lese i sommer.

– Er det slik dysleksi oppleves?

– Tronsmo har fått nye lokaler.

Kritikerne er ikke spesielt imponert over Grey.

Noen linjer fra Grey.

– Fansen er derimot fornøyd med Grey.

– James Salter er død.

– Veijo Meri er død.

Fem bøker om ondskap.

– De fem beste ungdomsbøkene om dagen.

– Språket i romantikk-sjangeren.

Fansen raser etter sesongavslutningen på Game of Thrones. (Obs! Spoilere.

Kunsten å lære med bilder.

– Ulf Lundell er forbannet over å bli nevnt i datterens bok.

– Bibliotekenes e-bokutlån skaper debatt i forlagsbransjen.

Vanntette bøker.

Oslo kommune jobber hardt for å få Snømannen til Oslo.

– Stephen King kritiserer de som er i mot endringer i den amerikanske våpenloven.

Litteraturens beste fedre.

Miffy fyller 60.

– Frode Grytten om sin sosiale skavank.

De 22 beste YA-bøkene i 2015.

Hva er poesi?

Trenger du hjelp til å lese Ulysses?

– Barnebokbransjen er ikke «tantete».

– Seksuelt misbruk i litteraturen.

Boknyheter #103

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Årets Man Booker Prize gikk til australske Richard Flanagan.

Knausgård vant Handke-debatten.

– For de som er nysgjerrige: Masteroppgaven til Knut Strand, som sammenligner bokblogging og tradisjonell litteraturkritikk, kan leses i sin helhet hos DUO.

– Kommer Amazon til å legge press på indieforfattere også?

Fem slående romaner for språkelskere.

– Grafills klassikerpris gikk for første gang til en tegneserieskaper.

– Støttekutt til Litteraturhuset i Oslo er problematisk.

– Interessen for å lese engelske bøker i Danmark har aldri vært større enn nå.

– Kina og de arabiske landene har bestemt seg for at bibliotekene deres skal ha mer kontakt fremover.

– Dikteren Carolyn Kizer er død, 89 år gammel.

40 afrikanske kunstnere tolker Den guddommelige komedie.

– Dagbladet kårer tidenes norske ungdomsroman.

Problematiske skolebøker i Thailand.

– «Alle» leser og ser Outlander om dagen – hvorfor ikke oppleve landskapene som beskrives?

Sju gode grunner til at fantasy er enda bedre når det er morsomt.

– De femti beste debutromanene siden 1950.

– Bare Jo Nesbø tjener mer på bøkene sine enn Jon Michelet.

– John Grisham beklager etter tvilsomme utsagn om straff for bruk av barneporno.

Forfattere og deres kjæledyr.

Yoga for forfattere.

– Reitangruppen gir opp Interpress. Dette kan få alvorlige følger for konkurransen.

Leser vi annerledes med alderen?

Derfor er Jane Austen en god feministisk rollemodell.

Ridley Scott skal lage tv-serie av ebola-thrilleren The Hot Zone.

– Park Honan, forfatter av flere forfatterbiografier, er død, 86 år gammel.

Gode nyheter for alle John Green-fans!

– Guri Fjeldberg jobber fortsatt med å kåre de 101 beste barnebøkene de siste ti årene – her er 40 av dem.

Derfor bør du aldri, som det heter på engelsk, «judge a book by its cover».

– Ti år etter at boka kom ut, reiser bokhandleren i Kabul igjen sak mot Åsne Seierstad.

De femti beste filmene om forfattere.

– Boka til Eunsun Kim, som flyktet fra Nord-Korea, foreligger nå på dansk. Her er et intervju med forfatteren.

SCIBA-prisene er delt ut.

– Har Amazon for mye makt? Ja, mener en av vinnerne av Nobelprisen i økonomi.

– Var fange 1122 Oscar Wildes elsker?

– Antall lesesirkler har eksplodert i Danmark.

Vivienne Westwood anklages for plagiat i memoar.

10 gode romaner fra Australia og New Zealand.

Eksperimentet som ble til Wonder Woman.

– I overkant mye analysering av litteratur dreper leselysten hos barn.

– Flere hadde fått leselyst om vi ikke tok litteraturen så høytidelig.

Boknyheter #82

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Der satt han! Neil Gaiman, altså. Bildet har jeg tatt selv.

– Nyhetene mine er en dag forsinket fordi Neil Gaiman var i Oslo, i anledning lansering av Fortunately, the Milk på norsk: Heldigvis hadde jeg melka. Det måtte jeg jo få med meg. Det er forlaget Schibsted som står bak arrangementet – og det kan vel kalles en suksess. Osloby har skrevet om det her. NRK har skrevet her. Jeg har lagt ut flere bilder her.

Bokklubbens priser er delt ut.

– Ingvar Ambjørnsen har skrevet bok om bokbransjen. Han visste han kom til å få mange spørsmål om Jo Nesbø.

– … og sånn går det når han møter barneleserne sine for første gang.

– Den egentlige grunnen til at «utvidede» e-bøker ikke har tatt av.

– Bøker for barn og unge som mangler interesse for matte.

UPrisen gikk i år til Thomas Enger for Den onde arven.

– Nå er det slutt for Norlis debutantpris.

– Hvordan har det seg egentlig at Amazon kan krangle med store forlag?

Sigrid Undset ville ha likt opprøret til Pussy Riot.

– Norsk Litteraturfestivalen på Lillehammer gikk av stabelen forrige uke. Da kunne du for eksempel ta litteraturtoget dit for å høre på blant annet Yahya Hassan.

Debatten har gått om det å plassere «trigger-warnings» på bokomslag er på grensa til sensur, men er det så dramatisk?

– SV mener det bør øremerkes 1 milliard kroner til folkebibliotekene over en femårs-periode.

– Abonnementstjenester for e-bøker er i vekst.

– Svetlana Aleksijevitsj er på jakt etter sovjetmennesket.

Harper Lee vil ikke finne seg i at andre tjener penger på hennes roman.

Trenger kanskje kulturpolitikken mer – ikke mindre – elitisme?

– Hva med å ta turen innom popup-bokhandelen Skrev fra 20. juni?

– Karl Ove Knausgård er på høyde med Tolstoj og Proust, skal vi tro TIME Magazine. NY Times har også en artikkel om ham.

– Danskene lurer på om forfattere som selger godt bør ha rett til statlig støtte.

Emma Watson har fullført en grad i engelsk litteratur.

Doblougprisen er delt ut.

Danske litteraturfolk er misunnelig på den norske innkjøpsordningen.

«Kritikere av kritikere bør bli kritisert»

Aslak Sira Myhre blir ny sjef for Nasjonalbiblioteket.

– 10 forfattere det er verdt å følge på Twitter.

– Hva slags forfatter hadde Ernest Hemingway vært i dag?

Torgrim Eggen latterliggjorde kulturministeren på vers. Frp tok igjen på vers.

– Litt usikker på hva du skal lese i sommer? Hva med å endelig plukke opp Krig og fred?

– Sigmund Løvås og Helene Uri forventer bedre abonnementsordninger.

En ung og uniformert JRR Tolkien. Foto via Wikipedia.

Et lydopptak med Tolkien har dukket opp.

Vi trenger flere homofile forhold i litteraturen for unge voksne.

– Den oppdiktede boka i Faen ta skjebnen av John Green har fått et ekte omslag.

Hva ligger i et pseudonym?

Goodreads lanserer nå tjenesten Ask the Authors.

Hvorfor kaller folk sin bedre halvdel ting som «baby»?

Nå er Nesbø i gang med Shakespeare-roman.

– Professor Eva Illouz mener at Fifty Shades egentlig er selvhjelpsbøker.

16 grunner til at du er en skikkelig boknerd.

– Nordisk fantasy inntar lerretet.

Derfor bør du lese afrikansk litteratur.

Mørke hjerter – Hanne Kristin Rohde

Sjanger: Krim
Først utgitt: 2014
Denne utgaven utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Kagge
ISBN: 9788248914167
Sider: 352
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Den unge juristen Wilma har nettopp begynt i jobben som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er stappfull av entusiasme og pågangsmot, og møter opp hundre prosent motivert for innsats.
En serieovergriper herjer i Oslos gater, og Wilma og hennes kolleger kastes rett ut i etterforskningen. Det blir en kamp mot klokken: Når vil han slå til igjen? Samtidig meldes tre unge, georgiske jenter savnet over hele Europa. Det skal vise seg at sakene har mer til felles enn starten av etterforskningen gir inntrykk av.
I sin debutroman undersøker Hanne Kristin Rohde hva som skjer når et menneske blir satt i et krysspress mellom ansvar for oppklaring av svært alvorlig kriminalitet og samtidig må hamle opp med steinalderledelse.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Prologen i Mørke hjerter treffer rett i magen. Så stopper boka nesten opp, noe som på sett og vis både er styrken og svakheten dens.

Wilma har altså nettopp rukket å begynne som leder i Seksjon for Volds- og seksualforbrytelser. Hun er flink, hun har et godt hode og hun er entusiastisk. Men hun oppdager raskt at både menneskene og byråkratiet skal bli vanskelig å jobbe med.

Det er ikke krimgåten som gjør denne boka til noe annet – tvert i mot. Gåten er lettvin og ganske lite original. Mesteparten av Mørke hjerter vies til skildringer av et gammelt, fastgrodd system som gjør den egentlige jobben hennes komplisert. De mannlige kollegaene hennes er helt ok hver for seg, men sammen blir de «ugjennomtrengelige». «Hespetreet» Tone Bylien er Wilmas sjef, og hun gjør livet hennes surt. Hersketeknikker brukes flittig.

Rohde fikser disse skildringene på en svært god måte. Jeg tror på henne. Jeg føler frustrasjonen til Wilma, jeg lar meg irritere av kollegaene hennes, og systemet de sitter fast i. Men nettopp dette gjør det hele til en rimelig kjedelig affære. Det skal selvsagt sies at jeg ikke er noe særlig til krimleser, og det skal også sies at krim fint kan være treigt. Men det hjelper om plottet er interessant. Det var det på mange måter ikke i Mørke hjerter.

Rohde er flink til å skrive, rent språklig – flink til å skildre frustrasjonene til Wilma. Men fortellingen grenser til stillestående. Da jeg hadde rundet halvveis leste jeg for å bli ferdig, ikke fordi jeg bare måtte finne ut hvordan det skal ende. Krimelementene føltes litt pågående, litt sånn «dette må jeg ha med fordi det bare er sånn». Litt action, litt organisert kriminalitet, litt grusom vold, litt personlig angrep på heltinnen. Og en dæsj sex.

Jeg kan ikke påstå at jeg entusiastisk anbefaler den videre. Men den var ikke så verst. Rohde fremstår som om hun vet hva hun snakker om. Det er troverdig, men som underholdning funker det rett og slett ganske dårlig for min del.

kortsagt-mørkehjerter

Om forfatteren:
Foto: Jørgen Berge Hanne Kristin Rohde (f. 1962) er en norsk jurist, politiinspektør og forfatter. Hun startet karrieren sin i Justisdepartementet, deretter jobbet hun i politietaten. Fra 1994 jobbet hun som påtaleleder i Oslo politidistrikt, og hun har siden 2002 vært toppleder i Oslopolitiet. Hun er for tiden i permisjon fra jobben som lederen i Seksjon for volds- og seksualforbrytelser. Hun gav i 2011 ut barneboka Kråka som hadde høydeskrekk.
Wikipedia | twitter | goodreads

Furuset – Linn Strømsborg

Sjanger: Roman
Originaltittel: Furuset (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Flamme
ISBN: 9788202335960
Sider: 219
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka: Etter at Eva har levert master og drukket sjampis på taket og hengt en sommer med bestevennen Miriam, som skal til Paris til høsten, går det opp for henne at hun ikke aner hva hun skal ta seg til. Nå som verden er åpen og alt er mulig, forsvinner plutselig handlekraften. Hun bestemmer seg for å flytte hjem til mamma og pappa. Midlertidig, så klart. Til hun finner en jobb. Til hun kanskje har litt penger igjen.Mamma og pappa bor der de alltid bar bodd: på Furuset. Det gjør også den gamle vennegjengen til Eva, som hun mista litt i studietida. De har ikke dratt noe sted. Og før Eva vet ordet av det er hun, med sitt nye liv, tilbake i sin første verden. Det ligger en slags frivillig ufrivillighet i alt Eva foretar seg, og passivitet, som om hun både vil og ikke vil at livet skal skje med henne. Men når biler begynner å gå i lufta rundt henne, og foreldra finner det for godt å gå fra hverandre, skjønner hun at hun må varme opp og komme seg ut på bana. Men gjøre hva der?
****

Det er ikke så veldig lenge siden jeg leste (og likte!) Bare ukedager av Cecilie Aurstad, og fra det samme forlaget fikk jeg Furuset. Etter å også ha lest diktsamlingen Kjersti er ein fiktiv person, helsing Kjersti av Kjersti Wøiken Håland fra samme forlag (denne skal jeg skrive om nokså snart), så har jeg gjort meg følgende konklusjon: Flamme forlag tar unge kvinner på alvor. Hurra!

Eva har nettopp levert masteroppgaven sin. Det er liksom nå livet skal begynne; nå skal alt bli klart. Men hun føler det samme som før. Det er ikke noe følelsesmessig skille mellom før og etter masteroppgaven har blitt levert. Det er bare det samme. Den samme uvissheten og usikkerheten. Og når vennene forlover seg, reiser til utlandet og i det hele tatt beveger seg videre i livet sitter Eva igjen. Kollektivet hun bodde i oppløses, og hun flytter hjem til mamma og pappa på Furuset. Flinke, smarte Eva som skulle bli noe stort flytter hjem igjen og begynner å jobbe i en videosjappe. Var det ikke nå livet liksom skulle starte? Hvordan i all verden havnet hun igjen på det stedet hun følte holdt henne tilbake?

Det føles så realistisk. Jeg tror 100% på situasjonen til Eva, og er skråsikker på at dette skjer hele tiden. Jeg kjenner meg i allefall veldig igjen. Forventningene som aldri ble tilfredsstilt, livet som aldri plutselig begynner, men som bare består av glidende overganger og ikke den vissheten man får inntrykk av fra musikk, tv og bøker. Dette intense utdraget fra side 29-30 er så inderlig sant:

Hvor er festene du så på tv, hvor er Johnny som forteller foreldrene dine at ingen får parkere deg i et hjørne, hvor er han som skal be deg på skoleball, hvor er egentlig skoleballet i det hele tatt, de greiene i gymsalen er jo bare helt dust, og du tilbringer fortsatt nettene med å ligge alene inne på rommet ditt og skrive i dagboka di om alt det som ikke skjer, og du begynner på videregående, og når ballen begynner å rulle, når gutten sier hei til deg, når du ikke lenger gremmes av å se deg selv i speilet, når nettene bare er ølkasser og russefester, når du har glemt hvorfor du lengtet etter alt dette, når du sitter i din egen leilighet, helt alene, og ser en etter en av vennene dine flytte til utlandet, få seg samboer, forlove seg, ta eksamen og begynne i jobb, når du står opp hver dag og går samme sted, enten det er til en jobb eller en lesesalsplass, når du innser at ting begynner å bli som de skal være, at ting begynner å sette seg, lengter du kanskje tilbake til den benken du likte å sitte på da du ennå ikke kjente det mennesket du har blitt i dag, da alt som gjorde vondt var det verste som hadde skjedd deg, da alt som var fint var det vakreste som fantes, da følelsene dine fylte hele deg, og hjertet ditt i hvert fall fortsatt var varmt.

Eva finner tonen igjen med barndomsbestevennen Jo, og han er en bra fyr. Eva er heldig. De faller tilbake i det samme vennskapet de hadde før hun flyttet «ut i den store verden» (selv om jeg ærlig må innrømme at det er litt vanskelig for noen som har flytta til Oslo fra et annet fylke å se for seg de helt store avstandene mellom ulike bydeler). Alle burde ha en venn som Jo.

Strømsborg har skrevet en roman som ganske riktig ikke handler om så veldig mye utover det hverdagslige, men som allikevel rommer veldig mye. Dette er boka for alle unge kvinner – i grunn også unge menn for den saks skyld – som står helt i begynnelsen på voksenlivet. For alle som venter på at livet plutselig skal begynne; for alle som venter på den følelsen som fastlår at nå, NÅ er du voksen. NÅ begynner det. Det er ikke helt sånn, selv om man gjerne får inntrykk av det gjennom oppveksten. Magasiner, filmer, serier…

Furuset er full av virkelighet, men den er ikke tung og kjip av den grunn. Tvert i mot. Den balanserer selvsikkert midt i mellom ytterlinjene, den forstår seg på hvordan virkeligheten faktisk er – og jeg likte den svært godt. Gjennom mye nåtid, litt fortid og litt usikker fremtid får vi en ytterst relevant og vakker fortelling. Den handler ikke bare om Eva, den handler om veldig mange. Inkludert meg selv. Stedet trenger ikke være Fususet, det kunne like gjerne hett noe annet. Anbefaler den helhjertet.

kortsagt-furuset

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Knirk
Bok-Karete
Regndrope
Sukkerrør
Akershus leser
Kirstipirsti og tusen gode grunner til å stå opp

Om forfatteren:
Linn Strømsborg (født 1. mai 1986) debuterte som romanforfatter med Roskilde i 2009. Samme året gav hun også ut boksingelen Øya. Hun er utdannet innen litteraturformidling ved universitetet i Oslo.
Wikipedia | blogg | goodreads

Bare ukedager – Cecilie Aurstad

Sjanger: Roman
Originaltittel: Bare ukedager (2012)
Denne utgaven utgitt:  2012
Format: Heftet
Oversatt av: —
Omslagsdesign: Yokoland
Forlag: Flamme forlag
ISBN: 9788202391669
Sider: 179
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka:
Hvorfor ikke en roman om ei jente rundt tjue som litt motvillig innleder et forhold til en heller ustabil type, men uten at jenta blir stakkarslig og trenger medynk? Hvorfor ikke en roman om alle turene til legevakta når idioten trenger øyeblikkelig hjelp – IGJEN – og jenta er akkurat forelska nok til å slå følge? Hvorfor ikke en roman om å ligge våken og vente med klump i magen og rent undertøy? Hvorfor ikke en roman om taxiturene hjem, nattmaten fra Deli og jakka og iPoden han la igjen da det egentlig var slutt? Cecilie Aurstads debutroman Bare ukedager er en mangesidig fortelling om det ensidige forholdet mellom et du og et jeg.
****

Ja, hvorfor ikke det, egentlig? Da forlaget spurte meg om jeg ville lese den, takket jeg ja med glede. Av og til er timingen deres akkurat riktig, og nå følte jeg at det var en sånn type bok jeg ville lese. Ung kvinne som flytter til Oslo for å studere, og som plutselig må være voksen og ansvarlig og stabil. Så møter hun en ustabil type, blir hodestups forelsket, men trekkes etter ham på en vei som neppe leder noe godt sted.

Mandag
Alle skal bli sykepleiere bortsett fra meg. De sa de ikke skulle bli det, de sa leger og advokater og økonomer, men så ombestemte de seg når det kom til stykket, sa at det var viktigere med gode jobbutsikter enn penger og prestisje, men at de grua seg til å se blod og lik og sånt. Så trøsta de seg med at de sikkert ble vant med det også, at de etter hvert ikke kom til å tenke noe over det, bare registrere, og alle nikka, én ombestemte seg nesten da noen nevnte at en del av jobben er å re opp senger og vaske folk i rumpa og underlivet, men sa til seg selv at også dét kom til å bli like vanlig som å se blod og lik, og da var det greit igjen. Et annet pluss, sa de, var at mange sykepleiere ble sammen med enten leger eller politimenn.

Sånn åpner fortellingen. Romanen er skrevet i dagbokform, og det funker godt. Humoren til forfatteren blir fort tydelig, og heldigvis blir ikke dette noen klissete kjærlighetssuppe. I det hele tatt! Faste lesere vet at jeg er allergisk mot klisjéaktig romantikk, og det var det heldigvis ingenting av her. Isteden får vi en fortelling som strengt tatt kunne passe til hvem som helst: det å ligge våken og vente på en sms, sørge for at undertøyet er sexy bare for å innse at han ikke kommer til å dukke opp, følelser som kanskje ikke gjengjeldes, vissheten om at det man gjør er litt teit og naivt – men man gjør det allikevel.

Jeg måtte le gjentatte ganger. Saken er at jeg bare hadde tenkt til å lese 20 sider eller noe sånt på senga – klokka var allerede rundt 12. Det endte med at jeg leste ut boka og sovnet etter tre. Den viste seg å være underlig fengende, og noen av dagbokinnleggene var morsomme nok til at jeg måtte le høyt. Godt jeg bor alene. Student, i Oslo. Boka føles realistisk, jeg kjenner igjen for eksempel det å sitte og fortelle seg selv at man ikke skulle ha kjøpt det og det (i mitt tilfelle bøker), fordi nå er man blakk, også gjentar man det neste måned uansett. Hovedpersonen er så menneskelig, gjenkjennelsesfaktoren er høy, selv om vi ikke nødvendigvis hadde tatt de samme valgene i samme situasjon.

Dagbokinnleggene varierer i intensitet og alvor. Der jeg kunne le høyt av enkelte notater, ble jeg trist andre. Den sårheten og ensomheten man gjerne føler når man flytter hjemmefra for første gang ligger mellom linjene, ofte intensivisert av frustrasjonen hennes i forbindelse med forholdet. Gjennom hele tiden hennes i studentkollektivet hører hun med jevne mellomrom krangling fra en av leilighetene i etasjen over. Det er en mannsstemme hun hører, og han er ikke særlig snill med kona si. Nå kan det riktignok hende at kona ikke er noe snill tilbake, for bare stemmen hans er høy nok til å høres, men det gir ikke akkurat noe glansbilde av langvarige forhold. Tvert i mot.

Parallelt i etasjen over
Gjennom gulvet sa han at han hadde begynt å tenke alvorlig på seksuell omgang med andre damer og hadde gjort det for lengst om det ikke var for den jævla ringen,
RINGEN, sa han sånn.

Det tok meg ikke lange stunden å lese hele boka, og det var en fin opplevelse. Forfatteren har skapt et jeg det nok for de aller fleste (jenter i allefall) vil være mulig å kjenne seg igjen i på en eller annen måte. Hun er en av mange tusen studenter som flytter hjemmefra, forsøker å stå på egne bein og havner i et forhold hun kanskje kunne ha klart seg uten. Hvordan skal hun forholde seg til det? Med et nøkternt språk flyter fortellingen avsted, og jeg ble oppriktig nysgjerrig på hvordan det kom til å gå med hovedpersonen til slutt. Definitivt verdt tiden jeg brukte på den.

Andre bloggere om boka:
Bok-Karete
Hjartesmil

Om forfatteren:
Cecilie Aurstad (f. 1987) debuterer som forfatter med Bare ukedager. Hun vokste opp på Nesbyen i Hallingdal og har studert ved UIB og Westerdals. Siden 2010 har hun jobbet i ELLE.

Uka etter – Stein Erik Lunde

Sjanger: Roman
Utgitt for første gang: 2012
Originaltittel: Uka etter
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Innbundet
Oversatt av: —
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202380434
Sider: 116
Kilde: Anmeldereksemplar ifm bokbloggturneen

****
Forlaget om boka:
22. november 1963 blir den amerikanske presidenten John F. Kennedy skutt i Dallas, Texas. Nyheten slår ned som en bombe over hele verden, også i utkanten av Oslo der 12 år gamle Arne bor i en blokkleilighet sammen med foreldrene sine. I uka etter presidentmordet merker Arne at mora, faren og frøken på skolen ikke oppfører seg som de pleier. Stemningen er nummen og vanskelig. Derfor blir han usikker på hvordan han selv skal oppføre seg og hva som er riktig å føle, om det er akseptabelt å ha det morsomt, om han kan være opptatt av jenter når hele verden sørger. Med det ene beinet godt plantet i barndommen, og det andre på holkeføret vi kaller voksenverdenen, står Arne og stirrer inn i vintermørket, og prøver å forstå det han ser.
****

For et par år siden leste jeg et anmeldereksemplar av Nissens natt: En sonettkrans, en av Stein Erik Lundes mange tidligere utgivelser. Jeg falt intet mindre enn helt pladask for den boka, den var så inderlig fin. Da jeg så at en ny bok av Lunde skulle ut på høstens turné, måtte jeg jo melde meg på…

Handlingen i denne boka finner sted i uka etter drapet på president John F. Kennedy i Dallas, Texas den 22. november 1963. Arne er 12 og et halvt, og må plutselig forholde seg til noe han ikke egentlig vet hva er. Han bor i en blokkleilighet litt i utkanten av Oslo, og befinner seg fysisk milevis fra USA og psykisk milevis fra alt som heter storpolitiske konsekvenser. Allikevel lekker nyheten om drapet gradvis inn i livet hans, og han vet ikke helt hvordan han skal oppføre seg. På skolen er frøken litt annerledes. Stillere, liksom. Pappa følger med på nyhetene. Mamma sukker «stakkars Jackie». Er det lov å ha det gøy når presidenten har blitt skutt?

Lunde tar egentlig her for seg et tema som jo er rasende aktuelt: hvordan kan barn forholde seg til store nasjonale og internasjonale hendelser. Det første jeg selv tenkte på var alle barna som måtte forholde seg til 22. juli, det er ikke vanskelig å dra den linjen fra Lundes bok til virkeligheten. Det skjer store ting hele tiden. Soldater som dør, selvmordsbombere, sultkatastrofer, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd, kidnappinger, diplomatiske kriser. You name it. Vi voksne har jo vår måte å forholde oss til det på, men for barn er det annerledes. Er det lov å også være barnslig og leken når de voksne sitter der og ser så alvorlige ut? Når selveste presidenten er død?

Men fortsatt hadde han Lises kyss i seg, selv om det var mange timer siden, og i badstua etter løpingen var Arne den som greide å sitte lengst, på øverste benk, etter at de hadde slengt øse på øse med vann på de varme steinene. Og da de kom ut fra klubbhuset med treningstøyet i vesker over skulderen, fortsatt varme og dampende i kroppene og røde i ansiktene, sto det flere jenter der ute i mørket og vasset og tråkket rundt i halvveis stivfrosne blader fra det store lønnetreet, og blant dem som sto der, var Lise. Lyset fra den lille utelampa lyser mest på Lise, tenkte Arne. På hjemveien tulla han med at han hadde sklidd inn i skiltet, og alle lo, og Lise lo høyest av alle, og latteren hennes falt som stjernestøv ned over ham.

Arne synes det er vanskelig. Han får dårlig samvittighet ovenfor presidenten og Jackie fordi han glemmer å tenke på dem; fordi han tenker på at han elsker Lise. Fordi han tenker på å lage kjelke med Kjell. Fordi han ikke har lyst på nye skistaver til jul, selv om hans har blitt for små. Og han gjør ting han egentlig ikke trodde at han kunne gjøre. Hvorfor rappet han to sigaretter fra mamma? Han hadde jo aldri gjort det før? Og hvorfor fikk han det for seg å stjele noe helt trivielt? Han er jo egentlig en snill gutt. Hvorfor er den vanlige skituren med pappa klein?

Jeg synes Lunde tar for seg temaet på en god måte. Det er egentlig noe jeg i allefall ikke tenker så altfor mye på (det hadde jeg kanskje gjort om jeg hadde hatt barn), men det er så absolutt en reell problemstilling, enten vi befinner oss i 1963 eller 2012. Uka etter presidentmordet er jo på de fleste måter en helt vanlig uke for Arne. Men noe er annerledes. Hva av handlingene hans som kan krediteres til at han er på vei inn i tenårene, og hva som kan koples til presidentmordet er ikke nødvendigvis klart, men denne uka sammenfaller med uka Arne nølende beveger seg inn i tenårene.

Språklig gjør ikke forfatteren så mye ut av seg, og det funker veldig fint. Nøkternt og tidvis poetisk – ikke noe overflødig, og ikke noe mangler. Dette var en behagelig bok til ettertanke, og jeg tør påstå at den passer minst like mye til voksne som den gjør til barn. Jeg tror forøvrig at dette er en bok som kan appellere til dere som husker 60-tallet. Tror nok det er mye nostalgi å hente her!

Andre bloggere om boka:
Elis lesebabbel
Ellens Oase
Med bok og palett

Om forfatteren:
Stein Erik Lunde (f. 1953) er en norsk forfatter og lærer. Han vokste opp i Bærum, men har de siste ca 30 årene bodd på Nøtterøy i Vestfold. Han har så langt gitt ut 17 bøker, skrevet to teaterstykker, flere essays, noveller, dikt og sangtekster. De fleste utgivelsene hans er rettet mot barn og unge. Han jobber for tiden halv stilling ved Horten VGS.
Wikipedia | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 284,368 hits

Instagram

Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat