Posts Tagged 'norrøn mytologi'

Fugletribunalet – Agnes Ravatn

NOMINERT TIL BOKBLOGGERPRISEN 2013
Sjanger: Samtidsroman
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Illustrert av:
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252183238
Sider: 208
Kilde: Kjøpt selv
Les utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Fugletribunalet er en av tre norske romaner nominert i Bokbloggerprisen 2013: årets roman. Romanen dirrer av følelser og spenning, leseren holdes fast og er ivrig på å finne ut mer helt til det hele avsluttes i en dramatisk, men svært forutsigbar slutt. Men kunne den egentlig ha endt annerledes?

Allis Hagtorn forlater både ektemannen og jobben når det blir offentlig kjent at hun har vært utro. Hun søker seg til en avsides stilling som hushjelp/gartner hos en mystisk mann i førtiårene, Sigurd Bagge. I begynnelsen gnisser det litt, men Allis blir stadig mer nysgjerrig på ham – trukket mot ham. Hvem er han egentlig? Hvor har kona reist, og når kommer hun tilbake? Hva er det han gjør på det arbeidsrommet hele dagen lang? Hun bærer på skammen og skyldfølelsen over å bare ha reist, men det var det eneste riktige hun kunne gjøre. Hun måtte starte på nytt, langt borte. Men hva er greia med den uforutsigbare Bagge? Spenningen stiger, alkoholen flyter og stadig flere hemmeligheter kommer til overflaten.

Karakterene er svært godt skrevet. Romanen er ikke lenger enn drøye 200 sider, men jeg sitter allikevel igjen med en langt bedre forståelse av denne romanens karakterer enn jeg har gjort i mange andre – inkludert dem som boltrer seg over dobbelt så mange sider. Det er ikke veldig sjelden at jeg får inntrykk av at karakterer bare er kastet inn i situasjonen forfatteren ønsker å fortelle – at forfatteren har tenkt opp en handling og bare mangler noen å skrive om. I Fugletribunalet var det motsatt. Her kjennes det som historien har blitt til rundt karakterene – at karakterene er akkurat der de skal være, og historien er deres historie. Sårt og vakkert.

Samtidig er romanen er full av referanser til norrøn mytologi som glir fullstendig sømløst inn i handlingen. Særlig Voluspå og guden Balders død står i fokus. Sånt liker jeg – Voluspå er et av de fineste verkene norrøn (noen?) mytologi har å by på. Om du ikke har lest det, er det bare å sette i gang. . Historien om Balders død er trist, det er en av de fortellingene som gjorde uutslettelig inntrykk på meg da jeg var yngre (dog mest for Hods skyld). Balder beskrives som en mild og god gud – ikke mindre enn lysets gud og sønn av Odin og Frigg. Han var høyt elsket, og derfor var bekymringen stor da Balder begynte å ha mareritt om at noe fælt var knyttet til skjebnen hans. Frigg fikk da alt levende og dødt i verden til å love å ikke skade ham. Eller nesten alt da – Frigg hoppet over en misteltein som var så liten at hun ikke trodde den kunne skade noen. Men Loke vet å bruke dette til sin fordel, og mens alle andre skjøt og kastet ting på Balder fordi han ikke kunne bli skadd, oppsøker Loke Balders bror, Hod. Hod var blind. Loke forteller at han kan hjelpe Hod med å skyte ei pil på Balder – for å hedre ham. I god tro (Balder var jo uskadelig) lar Hod Loke hjelpe ham spenne buen og skyte – og i neste øyeblikk faller Balder død om. Pilen var laget av den lille mistelteinen, og hele situasjonen var blitt til en selvoppfyllende profeti – hadde ikke Balder drømt at noe fælt skulle skje, hadde ikke Hod hatt noen grunn til å skyte på ham.

Balders bror Hermod låner Odins hest Sleipner og rir til Dødsriket for å trygle Hel om å la Balder gå. Hel går med på det – men bare om alle døde og levende ting ville gråte for ham. Igjen er det en eneste ting, eller person denne gangen, som setter en stopper for det: Loke. Han gråter ikke for Balder, dermed vil ikke lysets gud kunne komme tilbake. Og herfra går det bare en vei – mot Ragnarok.

Slutten ble for meg et antiklimaks, i alle fall før jeg tenkte meg litt mer om. Da jeg lukket boka, tenkte jeg noe sånt som «jammen, dette visste jeg jo at kom til å skje…» Jeg er en anelse skuffet over forutsigbarheten, men så tenker jeg samtidig at romanen neppe kunne endt på noen annen måte. Romanen er så velkomponert og full av nerve at forutsigbarheten blir mindre viktig. Dynamikken mellom karakterene funker, men bare fordi karakterene er akkurat dem de er. Det meste føles så riktig i måten Ravatn forteller denne historien. Helt ned til bokas siste setning og referanse til Nidhogg. Det er derfor svært vanskelig å kritisere romanen for å være forutsigbar, særlig om man er litt kjent med Voluspå. Slutten ville plaget meg mer om jeg ikke var kjent med referansene.

Fugletribunalet har vunnet både P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris. Det overrasker heller ikke meg at den er nominert til Bokbloggerprisen. Anbefales videre.

kortsagt-fugletribunalet

Andre bloggere om boka:
Pias kulturkrok
Reading Randi
Beathes bokhylle
TV-slavens treningsblogg
Tones bokmerke
Artemisias verden
Bøker & bokhyller
Mettemor møter massene
Once Upon A Time
Så rart
Av en annen verden
Lesehesten
Tulleruska’s World
Groskro’s verden
Siljes skriblerier
Kasiopeiias bøker
Knirk

Om forfatteren:
Agnes Ravatn (f. 1983) er en norsk forfatter og journalist. Hun debuterte som romanforfatter i 2007 med Veke 53, og fikk Natt&Dags Bergensprisen, Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond og Rogaland Fylkeskommunes litteraturstipend for den. Siden da har hun gitt ut essaysamlingene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2011), samt bidratt til Ikke til hjemlån (2008). Ravatn har også mottatt Språkprisen for nynorsk (2011) og Arne Hestenes’ journalistpris i 2013.
Wikipedia | forlaget | intervju | goodreads

Voluspå – Marit Jerstad og Knut Harris

Undertittel: Gudinnene og verdens fremtid
Sjanger:
Sakprosa
Først utgitt: 2013
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Sagabok
ISBN: 9788291640730
Sider: 201
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

Til alle tider har myter formidlet visjoner og skapt indre bilder hos tilhørerne, bilder som springer ut av de store spørsmålene om liv og død. Mytiske bilder kommer ofte i uvanlige og vanskelige former, og i denne boken inviterer forfatterne på en usedvanlig reise og en gjenoppdagelse av Våluspås kraftfulle verdensbilde. Med en inngående gjennomgang av alle diktets 66 strofer utfordrer forfatterne oss til å åpne sinnet og lytte til de mytiske bilder fra vår fjerne fortid, bilder som presist formidler innsikt og dype, menneskelige erfaringer. Boken er også en innføring i gudinner, guder og andre vesener som befolker den norrøne mytologien. Vanligvis forbindes norrøn mytologi med æsene og åsakult, men eldre enn åsatroen var vanekulten – en særegen nordisk form for fruktbarhetsdyrkelse. Forfatterne følger sporene av modergudinnekulten i Voluspå og mener at diktet har røtter helt tilbake til før bronsealderen. Var det en kvinnelig skald som opprinnelig formet Voluspå?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Voluspå er en personlig favoritt fra den norrøne diktningen. Diktet forteller om, vel, alt: hva som var før verden ble skapt, hvordan den og skapningene på den ble skapt, hendelser som fører til Ragnarok (verdens ende) og hvordan verdens oppstår igjen fra asken. Det er nydelig. Da Sagabok spurte om jeg kunne tenke meg å lese boka, var jeg dermed snar til å si ja. Dette er en analyse av Voluspå, full av tilleggsinformasjon og en masse hjelp til å forstå litt mer uklare passasjer, for eksempel de delene som refererer til andre tekster og myter datidens samfunn hadde kjennskap til. Jeg lærte massevis om diktet, og det er fortsatt en personlig favoritt.

En av tesene forfatterne fremmer med denne boka er at Voluspå på enkelte områder er en videreføring av den eldgamle modergudinnekulten fra før bronsealderen. Forfatterne trekker frem hvor viktige og sterke kvinneskikkelsene er i diktningen, og at spåkvinnen har utrolig mye kunnskap og kan for eksempel tillate seg å erte selveste Odin. Det er noe ikke hvem som helst kan stå komfortabelt nok til å gjøre uten frykt for konsekvenser. Kanskje stikker røttene lengre tilbake enn den norrøne mytologien slik vi husker den. Videre spekuleres det i om selve diktet kan ha vært satt sammen av en eller flere kvinner – i alle fall at det kan være modifisert ved å ha blitt gjenfortalt av kvinner.

Yggdrassil

Selv lar jeg meg lett fascinere av fortellingene som finnes i den norrøne troen, og alle bildene som males i sinnet mitt når jeg leser tekstene. Jeg liker ideen om et verdenstre, og at menneskeheten er skapt av trær. Jeg synes det er svært spennende at forfatterne følger sporene i Voluspå videre bakover i vår historie og setter den inn i en enda eldre sammenheng, og de argumenterer overbevisende for seg – alle er naturligvis ikke enig om alt når det gjelder (litteratur-)historie, men disse forfatterne bidrar med fornuftige poenger. Jeg satte også pris på appendiksen mot slutten, som er stappfull av boktips, ekstra informasjon og selvsagt også fotnotene. Omslaget derimot opplever jeg som rimelig glorete. Men det er kanskje bare meg.

Boken inneholder også veiledning i lesing av diktet, både når det gjelder uttale av den originale teksten (som er trykket ved siden av en moderne oversettelse) og hvor trykk og rytme dukker opp. Jeg satt for meg selv og prøvde å lese originalen høyt (det hørtes unektelig veldig fint ut i mine ører!). Den kan kanskje virke ganske kjedelig ved første øyekast (en diktanalyse i bokform?) men det er den virkelig ikke. Ikke for min del i allefall. Liker du diktet fra før, vil du garantert få glede av Voluspå: Gudinnene og verdens fremtid. Har du ikke noe forhold til det før nå, tror jeg nok at du kommer til å sette pris på det etter å ha lest litt i denne boka.

Hvis du ikke har lest det i det hele tatt, synes jeg du skal sette i gang med å google. Det ligger på nettet i mange forskjellige oversettelser og gjendiktninger. Fantasy-fans vil finne mye kjent.

kortsagt-voluspa

Om forfatterne:
Marit Jerstad har arbeidet med studier og formidling av norrøn mytologi siden tidlig 70-tall. Hun har siden 1980 undervist i norrøn mytologi ved Høgskolen i Oslo og Akershus, først for dramastudenter og deretter som førsteamanuensis for fortellerstudenter. Hun har også i over 40 år vært instruktør på Arjuna Dukketeater på Hovedøya, der de har dramatisert både eventyr og norrøn mytologi. Hun har gjestet en rekke internasjonale festivaler i Europa og USA som profesjonell forteller.
Hjemmeside | forlaget | goodreads

Knut Harris har bakgrunn som filolog og har lang erfaring innen studier av norrøn religion og det norrøne språket. Han har i en årrekke fortalt eventyr og myter, og i tillegg til å jobbe med gjendiktningen av Voluspå holder han på med å gjendikte hele den eldre Edda til Engelsk. Han har også vært assistent for maleren og billedhuggeren Jørleig Uthaug.
goodreads

Angrvadil: Sagaene om Torstein Vikingsson & Fridtjov den Frøkne

Sjanger: Sagalitteratur/fantasy
Originaltittel: —
Denne utgaven utgitt:  2012
Format: Innbundet
Oversatt av: Edvard Eikill
Illustrert av: Erik Evensen
Forlag: Saga bok
ISBN: 9788291640587
Sider: 143
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka:
Fornaldersagaene er en del av sagalitteraturen som ofte preges av fantastiske og overnaturlige elementer. To av de mest storslåtte fortellingene er sagaene om Torstein Vikingsson og Fridtjov den frøkne – barn og barnebarn av den edle og vise krigeren Viking. De er klassiske helteskikkelser som lever i en mytisk tid – hvor mot og vennskap, kampen mellom det gode og det onde, og den uovervinnelige kjærligheten står i sentrum. Kunstnere, politikere og andre har latt seg inspirere av fortellingene i denne boken – fra C.S. Lewis som sa han «lot seg transportere» av de magiske stemningene i fortellingen – til vår egen Roald Amundsen som noterte i sitt eksemplar av sagaverket: «Denne bok har fulgt meg på mine mange reiser».
****

Jeg leser i grunn ganske lite sagalitteratur. Jeg har naturligvis lest litt i skolesammenheng, men jeg er når sant skal sies ganske dårlig til å lese sagaer. Forlaget sendte meg en mail for en tid tilbake og lurte på om jeg kunne tenke meg å lese denne, og vips så fikk jeg muligheten til å lese to sagaer jeg ikke engang hadde hørt om før, begge en del av Fornaldersagaene.

Torstein Vikingsson er faren til Fridtjov den Frøkne, men de har hver sin saga. Begge disse er å finne i denne boka, som har fått tittelen Angrvadil – etter det magiske sverdet som har blitt overlevert fra far til sønn i flere ledd. Det var Vivil som først fikk tak i sverdet etter å ha kjempet mot dets tidligere eier, Bjørn Blåtann. Skjebnens ironi skal ha det til at Hårek fra slekten til Bjørn Blåtann dukker opp og gjør krav på kongeriket. Hårek er en svær, farlig mann, og det er lite håp å slå han i kamp. Det vil si, helt frem til Vivil overrekker sverdet til sin sønn Viking. Hårek møter Viking i holmgang, og innser med en gang at han ikke har en sjanse når Viking har Angrvadil i hendene:

«Jeg skulle aldri ha kjempet mot deg, hadde jeg visst at du hadde Angrvadil. Det er ut til å sannes, det som far sa, at vi søsken skulle være kortlivet, unntatt den ene som bærer navnet hans. Det var det verste som kunne hende at Angrvadil kom ut av ætten vår.»

Over de neste sidene følger vi Vikingslekta videre, der konflikten fortsetter og går i arv, og her er det litt av hvert. I forordet av Andrew Wawn, professor i engelsk-islandske studier ved universitetet i Leeds, står det at sagaen om Torstein Vikingsson aldri ble så populær som den om Fridtjov den Frøkne. Han teoriserer at det kan ha noe å gjøre med at førstnevnte inneholder så mange navn – samt en solid dose magi – at folk falt av lasset. For meg var det motsatt, jeg foretrakk Torstein Vikingsson-sagaen. Den var spennende, uforutsigbar og inneholder de fleste elementer man kunne ønske seg i en moderne fantasyroman. Her møter du hamskiftere, trollkjerringer, dverger som bor i steiner og gammel rivalisering mellom familier. Ja, du vet vel at mange av de store fantasyforfatterne, som JRR Tolkien og CS Lewis, har hentet inspirasjon fra sagaer som dette?

Sagaene følger samme oppskrift som de fleste andre sagaer: det er nøkternt og fritt for følelser – alt er skrevet ned med en hensikt, og ingenting er til overs. Karakterene har naturligvis ikke noe utpreget sjeleliv å skryte av, som i alle andre sagaer. De handler stort sett utifra en ting: ære. Alt annet er sekundært, inkludert følelser, de er for det meste irrelevante i sagalitteraturen utover for eksempel litt tvungen sorg når en konge dør (det kan kanskje argumenteres for at kjærlighet er vesentlig i sagaen om Fridtjov, men det beskrives ikke akkurat i svulstige ordlag). I stor kontrast til hofflitteraturen som ble produsert sør i Europa med andre ord, der kjærlighet og store følelser var helt sentralt. Er kanskje ikke så rart at nordmenn får rykte på seg for å være litt innesluttet og lite imøtekommende, med en sånn myte-bakgrunn..?

I sagaen om Fridtjov den Frøkne finnes det en del fine kvad, i ekte sagatradisjon:

Jeg ser trollkjerringer
to i bølgene;
Helge har sendt
dem hit.
Ellide skal skjære
sund ryggen
på dem før den
forlater havet
(…)
Vær hilset, Ellide!
Spring du på bølgen
bryt på trollkvinner
tenner og panne
kinn og kjaker
på kjerringer vonde,
en fot eller begge
på trollpakket fæle!

Begge fortellingene inneholder en dæsj humor. Det er stort sett en fin opplevelse å lese dem. Illustrasjonene av Evensen gir boka et litt mer ungdommelig preg. Streken hans er litt typisk tegnefilmaktig. Det funker nok definitivt om man skal lokke til seg yngre lesere:

Slett ikke et dårlig alternativ for unge og gamle som har lyst til å få et innblikk i vår lange sagatradisjon.

Om Fornaldersagaene (sakset fra Wikipedia):
Fornaldersaga er en legendarisk saga med innhold for den norrøne fortid fra tiden før Island ble bebodd og før handlingen for islendingesagaene begynte. Det er likevel noen unntak, som Yngvars saga víðförla med handling fra 1000-tallet. Disse sagaene ble skrevet eller satt sammen på Island av ukjent forfattere, men innholdet kom hovedsakelig fra Norge, Sverige og Danmark, og fra tidligere germanske myter som hadde vært holdt levende i muntlig tradisjon lenge før de ble skrevet ned.

Dødsreisen – Caterina Cattaneo

Sjanger: Fantasy
Målgruppe: Ungdom
Først utgitt: 2011

Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
ISBN: 9788205409590
Sider: 111
Kilde: Lese-eksemplar fra forlaget

****
Om boka: Toras skjebnetråd er spunnet og Odin er nådeløs. Nå er tiden kommet for å hente det som er hans. Et blot er et blot. Tora går ut i natten for å finne Helke, den mektige trollalven i tjernet. Etter at Dødshesten viser seg for Tora denne julemorgenen, er hun nødt til å vite: Hvem er det som skal dø?
****

Her om dagen fikk jeg en mail fra Gyldendal der de lurte på om jeg kunne tenke meg å lese denne. Jeg har aldri hørt om Caterina Cattaneo, men hun har visstnok flere bøker på samvittigheten. Dødsreisen er dog hennes første ungdomsroman, og her har hun tatt utgangspunkt i norrøn mytologi.

Først og fremst synes jeg dette er en bok som passer best for litt eldre barn, eventuelt yngre tenåringer. Den er meget lettlest, og i en helt annen klasse enn andre ungdomsromaner jeg vanligvis leser. Dette er en bok jeg antageligvis selv hadde lest i 10-11 årsalderen. Den er bygget opp av korte setninger som for meg var litt slitsomt i lengden, men som for målgruppen vil bidra til å gjøre lesingen litt enklere. Og så lenge det passer for målgruppen, er alt godt.

Det hun gjør er strengt forbudt. Far ville straffet henne hardt om han oppdaget det. Likevel klarer hun ikke å la være, selv om de alltid skal være stille, stille julenatten.

De korte, litt avstumpede setningene kler egentlig stemningen godt. Dette er nemlig langt ifra en Disney-tolkning are norrøn mytologi. Da jeg først så omslaget tenkte jeg at det var voldsomt mørkt og ensfarget – men etter å ha lest boka passer fargene perfekt. Mørkt og dystert – kaldt og brutalt. Allfaderen Odin er ingen snill og godhjertet gud. Han er nådeløs – og menneskene skylder han noe, eller noen, på julekvelden. Dødshesten viser seg for Tora, og hun lurer på hvem som må dø. Kan det være storebroren Trym, som skal ut på vikingtokt? Eller er det foreldrene? Hun må vite, og oppsøker trollalven Helke. Svaret hun får er sjokkerende.

Hun har drømt om Odin og hans følge. At hun har slåss for å holde mor borte fra Odins sverd. Hun har dømt om skrømtehender rundt halsen så levende og virkelig at hun fortsatt kjenner grepet: kalde, grå hender med lange fingre som har hindret henne i å puste.

Jeg ble forøvrig overrasket over alderen til Tora… Jeg trodde hun skulle være yngre en snart 16, jeg så for meg noe sånt som 10. Men det kan kanskje hende at det har mye å gjøre med at jeg opplevde at språket legger opp til at målgruppa burde være ung. Temaet derimot… Tja… Det er såpass mørkt at det gjør seg for litt eldre. Jeg merker at jeg har litt vanskelig for å plassere den, ja.

Alt i alt er det vel en bok som passer godt i disse tider der det blir kaldere og mørkere – for de som har lyst på en dyster skildring av et liv under norrøne guder. Mon tro om det kommer en oppfølger? Den sluttet på en måte som legger litt opp til det…

Odin, vandreren - av Georg von Rosen, 1886

Odd and the Frost Giants – Neil Gaiman

Sjanger: Fantasy/eventyr
Først utgitt: 2008
Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Bloomsbury
Format: Innbundet
ISBN: 9780747598114
Sider: 127

****
Om boka:
Odd the Viking boy has run away from home, even though he can barely walk and has to use a crutch. Alone in the forest, he encounters a bear, a fox and an eagle, each of whom has a strange story to tell. They need Odd’s help to save the city of Asgard from the Frost Giants who have invaded it. It’s going to take a very special kind of boy to defeat the terrible Frost Giants and rescue the mighty gods. Someone cheerful and infuriating and clever. Someone just like Odd.
****

Jeg har ikke egentlig lest så veldig mye av Neil Gaiman, men det jobber jeg i disse dager med å endre. En lettlest roman om vikinggutten Odd så ut som et fint avbrekk fra faglitteraturen, og det var det jo i grunnen også.

There was a boy called Odd, and there was nothing strange or unusual about that, not in that time or place. Odd meant the tip of a blade, and it was a lucky name.
He was odd though. At least, the other villagers thought so. But if there was one thing that he wasn’t, it was lucky.

Her har Gaiman altså valgt å skrive om en vikinggutt med norsk viking-far og skotsk mor, som ble kastet over skulderen til faren en gang han var i Skottland på tokt. Desverre døde faren da han reddet en av hestene som falt over bord, og moren giftet seg igjen med «Fat Elfred». Etter ektemannens død, hadde moren mistet litt av gnisten, og den nye mannen hennes var ikke så veldig snill mot Odd. Løsningen for helten vår blir å stikke av hjemmefra. Og når han møter bjørnen, reven og ørnen tar livet hans en ganske så annen vending.

Man får jo medfølelse med gutten, som irriterer landsbyen med smilet sitt, og som har fått en stefar som synes han er fullstendig ubrukelig. På toppen av det hele må han bruke en hjemmelaget krykke fordi beinet hans ble knust under et tre. Han passer liksom ikke inn; han er en typisk anti-helt. Og som alle typiske anti-helter finnes det en helt skjult under overflaten. Gaiman har tatt i bruk norrøn mytologi i denne fortellingen, og det både danner bærebjelken og driver handlingen fremover. De fleste av oss kjenner til vakre Frøya som jotnene stadig ønsket seg, om hammeren til Tor, om Odin og hvordan han mistet øyet sitt, om Loke og hvordan han konstant svinger frem og tilbake og hjelper og skader begge sider. Alt sammen er å finne i denne fortellingen, men Gaiman har naturlig nok gjort det til noe eget.

The Frost Giant took a deep breath.
‘HOW DARE YOU QUESTION ME!’ he roared, and Odd felt the earth shake beneath him. He leaned on his crutch to keep his balance as icy winds blew past him.

Resultatet er en lettlest, men ikke en så veldig unik fortelling hva moral og handlingsmønster angår. Nå er denne riktignok rettet mot barn, og sånn sett er den finfin: Historien om den svake, utstøtte gutten som reiser til (i dette tilfellet) gudenes verden og forandrer jordens dystre fremtidsutsikter. Også er det jo sånn at det alltid er festlig å lese utenlandske skildringer av mytologien vår. Men, tja, Odd and the Frost Giants kan nok ikke skryte på seg å være enestående i sin sjanger.


Besøk siden 12. mars '10

  • 370 238 hits

Instagram

I recently gave away about 200 books, but you can't really tell from looking at these shelves... 🤷‍♀️ #bookshelf #shelves #bokhylle #bookshelfie #shelfie #books #bøker #bookporn #shelfporn #bookshelfporn #instabook #bookstagram #booksofinstagram #bookworm #booknerd #ilovebooks #literature #litteratur #bookish
I don't usually re-read books, even the ones I liked a lot. But there is one exception, and that is the Harry Potter series. Whether I read my increasingly worn copies, or listen to the wonderfully narrated audiobooks (or a combination of both), it just takes me right home. Reading Harry Potter feels like meeting my old friends again, in our old spot. No other books have ever given me that same feeling, at least not to that extent. And I know exactly when the heartbreak is coming, and I cry every time anyways. Also, welcome to the jungle. This table used to be empty. Now it's just overrun by nature. Among the plants visible in this picture, you can see a Monstera Variegata cutting, Calathea Lancifolia, Alocasia Cucullata and Monstera Adansonii. #harrypotter #harrypotterandthedeathlyhallows #jkrowling #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading #bookporn #plantporn #monsteravariegata #monsteraadansonii #calathealancifolia #alocasiacucullata
October is obviously a great month for spooky reads. Who doesn't like cuddling up in a blanket with a cuppa and a good book while it rains outside?! All in all, I haven't actually read that many horror stories (don't know why), but I decided to give The Haunting of Ashburn House by Darcy Coates a go. And I liked it well enough, quite an easy read! I like haunted house stories, and discovered that Coates has written quite a lot of them. I liked the atmosphere in this one the most, especially in the beginning. Thought the ending was a bit cheesy, but not enough to stop me from buying a few more Coates books. #thehauntingofashburnhouse #darcycoates #horror #spooktober #haunting #ghoststory #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #ebok #ebook #ereader #book #bøker #kindle #halloween
All Systems Red by Martha Wells is the first book about Murderbot, which immediately became one of my new favourite characters! ❤ Murderbot is a security robot that is supposed to do what the company says. "Problem" is that it hacked itself and is no longer under their control. And it could have committed spectacular mass murder. Except it didn't. It downloaded thousands of hours of soap operas instead, and all it really want is to be left alone so it can watch that. Loved this read, will continue on the series! #allsystemsred #murderbot #themurderbotdiaries #marthawells #spaceoperaseptember2019 #sciencefiction #scifi #ebook #bookstagram #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bookporn #bokorm #lesehest #lesetips #bookstagrammers #ereader #kindle #ebok
During #spaceoperaseptember2019 one of the challenges was to read a book published before I was born. So I picked this one, The Ship Who Sang by Anne McCaffrey, first published in the 60s. And while I didn't get overly immersed in the actual storylines, I've found myself thinking about the core ideas she starts out with a lot. Basically parents of children with disabilities get a choice: you either euthanise the child (!), or you hand them over to the state so that they can turn your child into a shell person, that is, to install their brain in a ship (!). Provided they are smart enough. And when the child has grown up, they have to keep working for the state until the cost of training has been paid off (!). To me, that seems like an idea worth going into and exploring, there's so much potential when writing a society like that. But the author mostly just... doesn't. And that was disappointing. Barely remember the story, definitely remember the core premise presented in the beginning. #theshipwhosang #annemccaffrey #ebook #ereader #kindle #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn
This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Feil: Twitter svarte ikke. Vennligst vent noen minutter og last denne siden på nytt.

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat