Posts Tagged 'lydbok'

Boknyheter #132

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

– Cecilia Samartin endret Los Peregrinos etter tilbakemeldinger fra norske lesere.

Sør-Amerikas nye litterære stjerne.

Minneverdige dyr fra litteraturen.

– Matt Haig ble nærmest korsfestet på Twitter da han skrev at han vil skrive en bok om maskulinitet.

Oppskrift på Ernest Hemingways favorittdrink.

Leser etioperne nok?

Om chick-lit.

– En kopi av den kommende Fifty Shades-romanen Grey har blitt stjålet.

Den eneste fordelen med enda en Fifty Shades-roman.

– Kamila Shamsie vil gjøre 2018 til kvinnenes år i britisk litteratur – og foreslår at det ikke gis ut en eneste bok skrevet av en mann.

Foreløpig har ett forlag tatt Shamsies utfordring.

Lydboka er større en e-boka i amerikanske strømmetjenester.

Koreanske forfattere tar i bruk sosiale medier for å promotere bøkene sine.

Poesi for roboter.

Slik kan bokhandler være med på å fremme mangfold.

– Verden er nysgjerrig på kinesisk litteratur.

Alexander Rybak debuterer som forfatter.

– Brev av Harper Lee ble ikke solgt på auksjon.

Joyce Carol Oates trolla twitter.

– George RR Martin ber fans slutte å mase.

Slik feires Ulysses rundt om i verden.

Schibsted Media selger Schibsted forlag og EBOK.NO til Vigmostad & Bjørke.

– Framtidsbiblioteket er en påminnelse om hvor tett knyttet bøker og miljøet er.

Når skolebiblioteket går tomt for bøker.

– Klassiske feministiske bøker for unge voksne.

Nå kan du handle fra uavhengige bokhandler via Amazon.

7 anbefalte bøker for skilsmissebarn.

30 bøker å lese før du fyller 30.

– Arne Berggren synes norske redaktører er litt feige.

– Slapp av. Tenåringer ødelegger ikke språket.

Samleinnlegg: lydbøker

Nå er det jaggu omtrent en måned siden jeg skrev en anmeldelse her, men jeg leser (og i denne sammenhengen lytter) fortsatt minst like fort og mye som før. Her kommer nok et samleinnlegg.

Nietzsche: Philosophy in an Hour – Paul Strathern

Sjanger: Sakprosa/filosofi
Forlag: Harper Collins
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
ISBN: 9780007530625
Spilletid: 1 time, 11 minutter
Kilde: Storytel

Forlaget sier: Here is a concise, expert account of Nietzsche’s life and philosophical ideas – entertainingly written and easy to understand. Also included are selections from Nietzsche’s work, suggested further reading, and chronologies that place Nietzsche in the context of the broader scheme of philosophy.

Jeg sier: Snublet over denne da jeg klikket meg rundt hos Storytel på jakt etter noe kortlest. Dette var en veldig overfladisk innføring i Nietzsches tanker. Den minner egentlig mer om en biografi enn en bok om filosofi. Mesteparten av boka går med på å fortelle om livet til filosofen, som i og for seg er svært interessant – men det var ikke helt det jeg ventet. De viktigste verkene hans nevnes, og vi får en svært kort innføring i hva som ligger i forskjellige ord og begrep som knyttes til Nietzsche. Jeg kan allikevel ikke si at jeg ble spesielt mye klokere på hva han stod for. Jeg lærte mest om hvordan livet hans var.

Parallel Worlds: A Journey Through Creation, Higher Dimensions, and the Future of the Cosmos – Michio Kaku

Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap
Forlag: Audible, Inc
Utgitt: 2009 (første gang 2006)
Format: Lydbok
ASIN: B004FT70GY
Spilletid: 14 timer, 55 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: In this thrilling journey into the mysteries of our cosmos, best-selling author Michio Kaku takes us on a dizzying ride to explore black holes and time machines, multidimensional space, and most tantalizing of all, the possibility that parallel universes may exist alongside our own. Kaku skillfully guides us through the latest innovations in string theory and its latest iteration, M-theory, which posits that our universe may be just one in an endless multiverse, a singular bubble floating in a sea of infinite bubble universes. If M-theory is proven correct, we may perhaps finally find an answer to the question, «What happened before the big bang?» This is an exciting and unforgettable introduction into the new cutting-edge theories of physics and cosmology from one of the pre-eminent voices in the field.

Jeg sier: Jeg har lest og hørt en del popvitenskapelige bøker opp igjennom, og denne klarer ingen topp-plassering, men er definitivt god nok til å bli anbefalt videre. Kaku klarer å forklare kompliserte teorier på en måte det går an å henge med på for vanlige folk (men jeg er ganske sikker på at kvantemekanikk er vanskelig uansett hvem du er). Det som kanskje skiller denne boka fra diverse andre jeg har lest er at Kaku ikke er redd for å diskutere religion med åpent sinn. Han sammenligner også gjerne big bang med skapelsesmyter fra forskjellige religioner. Regner med at dette vil være positivt for noen lesere og negativt for andre.

The Man Who Couldn’t Stop – David Adam

Sjanger: Sakprosa/memoir
Forlag: Whole Story Audiobooks
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
ASIN: B00LNGLVY4
Spilletid: 7 timer, 53 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: In this captivating fusion of science and personal memoir, writer David Adam explores the weird thoughts that exist within every mind. David has suffered from OCD for twenty years, and The Man Who Couldn’t Stop is his honest attempt to understand the condition. At what point does a harmless idea become a blinding blizzard of unwanted thoughts? Drawing on the latest research on the brain, as well as historical accounts of patients and their treatments, this is an audiobook that will challenge the way you think.

Jeg sier: Denne var ukjent for meg helt til jeg snublet over den på Audible og brukte en ekstra credit på den, og jeg er jammen glad for at jeg gjorde det. Dette er en utmerket sakprosabok, én del popvitenskap om OCD (på norsk gjerne kjent som tvangslidelser) og én del memoir om forfatterens egne erfaringer med sykdommen. Det er ikke helt uvanlig å si ting som at «du har nok litt ocd» når noen vasker henda ofte eller har et behov for en ryddig pult. Men det er noe ganske annet enn det som skildres her. Adams problem ble tydelig på tidlig 90-tall, når hiv/aids-kampanjene var på sitt skumleste. Han utviklet en varig og fullstendig irrasjonell frykt for viruset som han ikke klarte å riste av seg. Han forteller om skillet mellom før og etter det begynte – om hvordan han pleide å deltok i livet før, og fant seg selv på utsiden etter. I resten av boka får vi fakta om OCD, både historisk og moderne forskning. Den er relevant for alle, fordi alle opplever intrusive thoughts (vet ikke hva det heter på fagspråket på norsk?). Forskjellen er at der de fleste klarer å riste av seg tanken, avvise den som tilfeldig og sprø, klarer ikke folk som utvikler OCD å gjøre det samme. De forsøker å undertrykke dem, og utvikler ofte ritualer i forbindelse med dem. Linja mellom folk med og uten OCD er ganske tynn og uklar. En svært interessant, lett tilgjengelig og åpenhjertig skildring. Anbefales varmt.

Reasons To Stay Alive – Matt Haig

Sjanger: Sakprosa/memoir
Forlag: Canongate Books
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
ASIN: B00S8UIM4A
Spilletid: 4 timer, 19 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: What Does it mean to feel truly alive? Aged 24, Matt Haig’s world caved in. He could see no way to go on living. This is the true story of how he came through crisis, triumphed over an illness that almost destroyed him and learned to live again. A moving, funny and joyous exploration of how to live better, love better and feel more alive, Reasons to Stay Alive is more than a memoir. It is a book about making the most of your time on earth.

Jeg sier: Haig var for første gang åpen om at han har slitt med panikkangst og depresjon i scifi-romanen The Humans, og opplevde positiv feedback på åpenheten. Dette er ei bok om hvordan det var for ham – hvordan han ut av det blå ble rammet av en uforklarlig angst og knusende depresjon og bestemte seg for å ta sitt eget liv. Han hoppet allikevel ikke utfor den klippen på Ibiza, og det er han glad for i dag. Dette er, som du forstår fra tittelen, ei bok om at det kommer til å bli bedre. Ikke at han pynter på hvordan det er på det mørkeste. Langt derifra. Det er en personlig skildring der han utleverer mye ved seg selv og kona si – som åpenbart har vært helt uunværlig for ham. Strukturen er nokså fragmentert, med korte kapitler, sitater, en masse lister over diverse ting (deriblant bøker han elsker, grunner til å være i live, og ting man ikke burde si til folk med depresjon); et kapittel er dedikert til hva folk med erfaring med depresjon på Twitter svarte da han ba dem om grunner til å leve. En nokså kort og tidvis brutalt ærlig, men også håpefull skildring av sykdommen.

The Radleys – Matt Haig

Sjanger: Urban fantasy
Forlag: Audible, Inc
Utgitt: 2011
Format: Lydbok
ASIN: B00579TD4I
Spilletid: 9 timer, 49 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Meet the Radleys. Peter, Helen and their teenage children, Clara and Rowan, live in an English town. They are an everyday family, averagely dysfunctional, averagely content. But as their children have yet to find out, the Radleys have a devastating secret.

Jeg sier: På overflaten er The Radleys en fortelling om vampyrer; om to foreldre som har bestemt seg for å leve «avholds» og skjule sannheten for sine barn, men som etter hvert tvinges til å innrømme at barna ikke er som alle andre etter at en av dem oppdager skumle krefter i en presset situasjon. Men den er mer enn som så. The Radleys er en fortelling om familie, og å akseptere hvor man kommer fra og hvem man er. Det er en fortelling om samhold og hemmeligheter, om utrivelige sannheter og å finne seg selv. Matt Haig har en ganske særegen skrivestil. Han elsker lister. Jeg har fortsatt til gode å lese en Haig-bok uten lister. Eksisterer de? En fiffig fortelling, men jeg likte The Humans bedre.

Contact – Carl Sagan

Sjanger: Science fiction
Forlag: Simon & Schuster
Utgitt: 1997
Format: Lydbok
ASIN: B00JJTYBX0
Spilletid: 14 timer, 42 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: The future is here…in an adventure of cosmic dimension. In December, 1999, a multinational team journeys out to the stars, to the most awesome encounter in human history. Who – or what – is out there? In Cosmos, Carl Sagan explained the universe. In Contact, he predicts its future – and our own.

Jeg sier: Carl Sagan var muligens best kjent for sakprosaen sin, men Contact har blitt en slags moderne klassiker innen science fiction. Jeg kjente til det meste av plottet før jeg hørte på den (populærvitenskapelige bøker refererer til den rett som det er for å gjøre forskjellige poeng), og jeg har til og med sett filmen på ett eller annet tidspunkt for lenge siden. Så det var ikke så fryktelig mange overraskelser å hente her. Jeg har sett noen omtale den som Sagans forsøk på å formidle det han gjør i sakprosaen sin innen skjønnlitteraturen, og det stemmer nok. Stemmen til protagonisten sier mye av det Sagen selv sa, og jeg havnet umiddelbart på bølgelengde med henne. Stort sett. Jeg er i det hele tatt ganske begeistret for Ellie. Anbefales.

The Girl On the Train – Paula Hawkins

Sjanger: Krim/thriller
Forlag: Random House
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
ASIN: B00S1RALVW
Spilletid: 10 timer, 57 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: Rachel catches the same commuter train every morning. She knows it will wait at the same signal each time, overlooking a row of back gardens. She’s even started to feel like she knows the people who live in one of the houses. ‘Jess and Jason’, she calls them. Their life – as she sees it – is perfect. If only Rachel could be that happy. And then she sees something shocking. It’s only a minute until the train moves on, but it’s enough. Now everything’s changed.  

Jeg sier: Jeg kjøpte og lyttet til denne boka før den rakk å bli en skikkelig snakkis. Den er «det nye store» etter Gone Girl, for eksempel. Jeg har ikke lest Gone Girl, og jeg er ikke egentlig kjempebegeistret for sjangeren. Denne romanen har en antihelt i hovedrollen – en alkoholiker hvis daglige høydepunkt er glimtene hun får fra togvinduet inn i livet til et kjærestepar som bor i et hus langs sporet. Når hun ser noe hun ikke skulle ha sett sprekker fantasiens fasade opp, og hun må bestemme seg for om hun skal blande seg inn eller ei. Grei spenning. Irritasjonen jeg følte for henne i begynnelsen (særlig denne tendensen til å ville bruke hendelsene som en måte å løfte seg selv opp på) sprakk litt opp etterhvert som nyansene ble klarere, og forfatteren ror det hele greit i land. Dog ikke helt min sjanger, som sagt. Men jeg anbefaler den gjerne videre til folk som liker thrillere, særlig av det psykologiske slaget.

The Magician’s Nephew og The Lion, The Witch, and the Wardrobe – C.S. Lewis

24876293 copySjanger: Barn/klassiker/fantasy
Forlag: Harper Collins
Utgitt: 2007
Format: Lydbok
ISBN: 9780007222858 og 9780007222865
Spilletid: 3 timer, 56 minutter og 4 timer, 22 minutter
Kilde: Storytel

Forlaget sier: Hurled back in time to the birth of a new world, two young friends get caught in the epic struggle between Aslan and his nemesis the White Witch. /// “It’s a magic wardrobe. There’s a wood inside it, and it’s snowing! Come and see,” begged Lucy. Lucy has stumbled upon a marvellous land of fauns and centaurs, nymphs and talking animals. But soon she discovers that it is ruled by the cruel White Witch, and can only be freed by Aslan, the great Lion, and four children…

Jeg sier: Jeg har en gammel, gulnet utgave av den norske oversettelsen av The Magician’s Nephew. Den leste jeg om og om igjen da jeg var yngre, jeg drømte meg bort med de som dammene og ringene med forskjellige farger. Jeg hadde et innfall om å høre hvordan den høres ut på engelsk da jeg klikket rundt på Storytel, og magien eksisterer fortsatt. Hørte på den neste boka også, også denne hadde jeg lest før, men ikke fullt så mange ganger som jeg fulgte fortellingen om skapelsen av Narnia. Det er noe med skrivestilen til Lewis; noe med hvordan han henvender seg til barna og forteller på barns premisser uten at det blir uleselig eller i overkant naivt for voksne. Det er morsomt og det er trist, og det er ikke minst episk.

Neverwhere (BBC-hørespill) – Neil Gaiman

Sjanger: Hørespill/urban fantasy
Forlag: BBC
Utgitt: 2013
Format: Lydbok
ISBN: 9780007222858
Spilletid: 3 timer, 48 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: A BBC Radio six-part adaptation of Neil Gaiman’s best-selling novel, starring James McAvoy as Richard and Natalie Dormer as Door. Beneath the streets of London there is another London. A subterranean labyrinth of sewers and abandoned tube stations. A somewhere that is Neverwhere…. An act of kindness sees Richard Mayhew catapulted from his ordinary life into the strange world of London Below. There he meets the Earl of Earl’s Court, faces a life-threatening ordeal at the hands of the Black Friars, comes face to face with the Great Beast of London, and encounters an Angel called Islington.

Jeg sier: Jeg har lest romanen, og skrevet om den her, så jeg skal ikke gå spesielt inn på selve historien. Denne produksjonen er naturligvis en konsentrert utgave av fortellingen, og det funker godt. Skuespillerprestasjonene er det ingenting å si på (og det er jo et ganske imponerende team de har fått med seg på den). Jeg foretrekker allikevel (kanskje ikke overraskende) romanen, der vi får mer detaljer om omgivelser og karakterer som det ikke er plass til i hørespillformatet.

Trigger Warning – Neil Gaiman

Sjanger: Novellesamling
Forlag: Headline
Utgitt: 2015
Format: Lydbok
ISBN: 9781472217714
Spilletid: 11 timer, 5 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Forlaget sier: In this new volume, Neil Gaiman pierces the veil of reality to reveal the enigmatic, shadowy world that lies beneath. Trigger Warning includes previously published pieces of short fiction–stories, verse, and a very special Doctor Who story that was written for the fiftieth anniversary of the beloved series in 2013–as well as «Black Dog», a new tale that revisits the world of American Gods. Trigger Warning is a rich cornucopia of horror and ghosts stories, science fiction and fairy tales, fabulism and poetry that explores the realm of experience and emotion.

Jeg sier: Dette er den første novellesamlingen jeg har lest av Neil Gaiman (men ikke den første novellen). Den inkluderer blant annet en versjon av The Truth Is A Cave In The Mountain (uten musikken og det grafiske), som jeg har hørt separat (med musikken). Det begynner kanskje å bli gammelt nytt at jeg lar meg begeistre av Neil Gaiman, men pokker heller som den mannen kan skrive. Jeg husker kjæresten min sa følgende da jeg prakket på ham The Ocean At The End Of The Lane: Ingenting er overflødig i det han skriver. Alle ordene er nøye overveid og valgt med vilje. Og sånn er det med Gaiman. Ingenting fremstår som tilfeldig. Og når man er ferdig, så blir man sittende igjen med hodet fullt av fortellingen(e) og en masse egne tanker i alle mulige retninger. Som enhver novellesamling er det selvsagt slik at jeg liker noen fortellinger mer enn andre, og de som gjorde mest inntrykk var nok Feminine Endings (grøss!) og Black Dog (sistnevnte er en aldri før publisert novelle satt til American Gods-universet). Tittelen er dessuten interessant, særlig om du har fulgt med på debatten om hvorvidt litteratur bør ha «trigger warnings» på omslaget.

Never Look Back – Clare Donoghue

Sjanger: Krim
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Lest av: Karl Prekopp, Imogen Church
Forlag: Audible
ASIN: B00INYYBOQ
Spilletid: 8 timer, 50 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

Three women have been found brutally murdered in south London, the victims only feet away from help during each sadistic attack. And the killer is getting braver… Sarah Grainger is rapidly becoming too afraid to leave her house. Once an outgoing photographer, she knows that someone is watching her. A cryptic note brings everything into terrifying focus, but it’s the chilling phone calls that take the case to another level.
DI Mike Lockyer heads up the regional murder squad. With three bodies on his watch, and a killer growing in confidence, he frantically tries to find the link between these seemingly isolated incidents. What he discovers will not only test him professionally but will throw his personal life into turmoil, too.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Er det noe man kan si med sikkerhet når det gjelder denne sjangeren, er at det produseres bøtter og spann av bøker som funker helt ok som underholdning der og da, men som like fort glir ut av hukommelsen uten å ha gjort varig inntrykk. Dette var en sånn roman, selv om den skal ha skryt for å håndtere det krypende ubehaget på en god måte.

En skummel morder er løs i London – en morder av typen som voldtar og dreper kvinner rett i nærheten av folksomme steder der de kunne ha fått hjelp bare de hadde ropt. Og det er Mike Lockyer som får i oppgave å lede etterforskningen. Hva er linken mellom disse unge, pene kvinnene? Hva er årsaken til at morderen tar slike vanvittige sjanser – og hvordan klarer han det?

Samtidig kjenner Sarah Grainger ubehaget på kroppen. Noen følger etter henne. Det er noen som ringer henne – som vet hvor hun er og når hun er der. Og hun får ingen god følelse av det. Men politiet gir inntrykk av å ikke høre etter. Dessuten har hun vært treig til å kontakte dem. Hun tenkte ikke engang over det i begynnelsen. Men nå er hun redd. Så redd at hun ikke lenger klarer å forlate hjemmet sitt. Heldigvis er det et par etterforskere som fatter interesse for saken hennes.

Spørsmålet er bare om de finner stalkeren hennes i tide.

Ubehagelig premiss. Dette er et fryktinngytende tema for mange, kanskje særlig kvinner? Tanken på at noen blir besatt av deg og er villig til å gjøre – og ofre – alt for å få tak i deg, enten det er en eller annen forvridd versjon av kjærlighet som er drivkraften, eller rent hat. Forfatteren formidler dette ubehaget på en god måte, og klarer å gi leseren det ekstra insentivet til å se seg over skulderen en gang til (til tross for oppfordringen i tittelen).

Donoghue har gjort det klokt i å vinkle det på den måten hun har gjort – med to fortellerperspektiver, der vi får innsikt i politietterforskningen gjennom den ene, og perspektivet til et potensielt offer gjennom den andre. Vi vet hva politiet vet, vi vet hva dama vet, og vi vet hva de ikke vet om hverandre. Det øker intensiteten (og pulsen) noen hakk.

Men det er et lite problem. I denne lydbokversjonen har de valgt å bruke to innlesere: Karl Prekopp og Imogen Church, siden fortellingen i hovedsak fortelles fra en mannlig (detektiven) og en kvinnelig (et potensielt offer) karakter. Jeg forstår hvorfor de har tatt dette valget, og det hadde funket hadde det ikke vært for at alle personene rundt nødvendigvis får forskjellige stemmer. Altså, når Church leser fra Sarahs perspektiv og Mike snakker til henne, får han Churchs versjon av en herrestemme. Når Prekopp leser fra Mikes perspektiv og Sarah snakker til ham, får hun Prekopps versjon av en kvinnestemme. Vi opererer dermed med to sett med stemmer til hver person. Det er rotete. To innlesere funker best når karakterene ikke har noe særlig med hverandre å gjøre. Når dette er sagt, er begge to behagelige å høre på.

Totalt sett en bok det var verdt å lytte til der og da, tidvis vanskelig å legge fra seg, men som glir ut av minnet kort tid etter. Det begynner å bli en stund siden jeg hørte den (ca en måned), og jeg måtte tenke meg om for å huske hva det nå var denne boka handlet om. Den gjorde ikke noe varig inntrykk. Men for min del er ikke det en uvanlig opplevelse når det gjelder denne sjangeren. Det er heller standarden. Helt greit. Den gjør det den skal på en god måte.

kortsagt-neverlookback

Om forfatteren:
Clare Donoghue er en britisk forfatter. Etter ti år i et advokatfirma i London, flyttet Donoghue hjem til Somerset der hun vokste opp for å ta en mastergrad i kreativ skriving ved Bath Spa University. Debuten Never Look Back gjorde at hun havnet på langlista til CWA Debut Dagger 2011. Oppfølgeren, No Place To Die, er planlagt utgitt i 2015 og vil følge DI Mike Lockyer videre.
forlaget | twitter | goodreads

The Bridge – Iain Banks

Sjanger: Roman
Utgitt: 2014 (første gang 1986)
Format: Lydbok
Lest av: Peter Kenny
Forlag: Hachette Audio UK
ASIN: B00HS75YNG
Spilletid: 9 timer, 18 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

A man lies in a coma after a near-fatal accident. His body broken, his memory vanished, he finds himself in the surreal world of the bridge – a world free of the usual constraints of time and space, a world where dream and fantasy, past and future, fuse. Who is this man? Where is he? Is he more dead than alive? Or has he never been so alive before?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ok. Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne når det gjelder den boka her. Jeg kan begynne med at da jeg hørte utdraget som jeg linker til over, ble jeg umiddelbart grepet. Den satt som et skudd i magen!

Trapped. Crushed. Weight coming from all directions, entangled in the wreckage (you have to become one with the machine). Please no fire, no fire. Shit. This hurts. Bloody bridge; own fault (yes, bloody bridge, right colour; see the bridge, see the man drive the car, see the man not see the other car, see the big CRASH, see the bone-broken man bleed; blood colour of the bridge. Oh well own fault. Idiot). Please no fire. Blood red. Red blood. See the man bleed, see the car leak; radiator red, blood red, blood like red oil. Pump still working – shit, I said shit this hurts – pump still working but the fluid leaking out all over the place.

Det går ikke an å si stort om The Bridge uten at det dukker opp SPOILERE. Selv vaskeseddelen spoiler i overkant mye, synes jeg, så du leser videre på egen risiko.

John Orr våkner uten hukommelse på et sted som bare refereres til som The Bridge. Broen. Han får behandling for hukommelsestapet, men det går ikke særlig bra. Vil doktoren i det hele tatt at han skal huske hva som skjedde før han ble fisket ut av vannet ved broen? Og hva er det egentlig utenfor broen? Så vidt han kan se fortsetter den i all evighet, og ingen andre der kan fortelle noe om hva broen egentlig er eller hva den leder til. Han forsøker å passe inn, men nysgjerrigheten gnager.

«You’re not upset, are you, Orr?» Brooke says, pouring wine into my glass.
«Merely sober. The symptoms are similiar.»

Så introduseres vi for personligheten som bare omtales som barbaren, og han snakker slik:

It wiz this majishin that geez this thing, cald it a familyar soay did an it sits on ma showdder and gose jibber fukin jibber oll bludy day it gose. I cany stand the dam thing but am stuk with it I suppose an it wi me to, cumty think ov it. The majishin sed it woold help me; sed it would tel me things, which it duz alright, but I thaught he ment sum usefyull things no a lode a shite oll day. He wiz trying tay bribe me becose he thaught I was goantae kill him, whitch I wiz, an he sed if I didnae hed give us this reely intirestin an usefyull familiyar tay keep watch at niyht an give us oll that advyce an that.

Tjukk, skotsk aksent, altså. Og den siste protagonisten vi blir kjent med er Alex. Han har vokst opp i Glasgow som en typisk arbeiderklassegutt, men flytter til Edinburgh for å studere. Der møter han Andrea, som han faller for umiddelbart. Han begynner å skamme seg litt for bakgrunnen sin, for Andrea og familien hennes er så… sofistikerte. Men de to finner tonen. Problemet er bare at Andrea ikke er ei sånn jente som passer helt inn i bildet Alex har vokst opp med: hun er ikke av den typen som finner seg til rette med å være hjemmeværende, trofast husmor. Hun skal reise, og hun vil ha et åpent forhold. Alex’ forhold til henne er komplisert. Han vil ha henne, men hun er ikke villig til å bli det han vil at en kvinne skal være. Alex er ellers en svært rasjonell type.

He believed in science, in maths and physics, in reason and understanding, in cause and effect. He loved elegance, and the sheer objective logic of scientific thought, which began by saying ‘Suppose . . .’ but could then build certainty, hard facts from that unprejudiced, unrestricted starting point. All faiths, it seemed, began imperatively by saying ‘Believe:’ and from this ultimately fearful insistency could conjure up only images of fear and domination, something to submit to but built of nonsenses, ghosts, ancient vapours.

Også har vi denne personen som dukker opp innimellom skildringene av disse tre – han som tydeligvis har vært i en eller annen ulykke, som beskriver smertene og som antageligvis befinner seg i en koma. Alle tre personene skilles fra hverandre. John Orr fortelles i førsteperson, mens Alex fortelles i tredje. Kapitlene til mannen som har vært i denne ulykken skildres som en stream of consciousness, mens barbaren snakker om og for seg selv i en tjukk aksent. Barbaren er en type som heller dreper enn lytter, mens John Orr befinner seg i en irrasjonell virkelighet Alex neppe ville ha vært komfortabel i.

Fortellerstilen er både frustrende og effektiv. Leseren kastes rundt, her er det lite respekt for tradisjonelle fortellertrekk. Leseren inviteres i veldig liten grad inn – Banks stopper ikke for å vente på deg. Det hjelper å ha litt kjennskap til Skottland når man leser denne boka (det hjelper for øvrig også å være kjent med skotske aksenter, særlig barbar-kapitlene). Etter hvert i skildringen blir det klart at handlingen spinnes rundt to virkelige broer: Forth Rail Bridge og Forth Road Bridge i Fife. Forth Rail Bridge er ganske kjent:

Foto: Andrew Bell, via Wikipedia

Broene går parallelt over Firth of Forth; den ene (avbildet) for tog og den andre for biler. Jeg har krysset begge flere ganger. Kjenner man litt til konstruksjonen av broene, vil man finne en hyllest til flere av ingeniørene som deltok i byggingen i The Bridge.

Boka var en av forfatterens personlige favoritter: «Definitely the intellectual of the family, it’s the one that went away to University and got a first. I think The Bridge is the best of my books.» Det er ikke egentlig en science fiction/fantasy-fortelling, men den bruker definitivt elementer fra sjangeren. Magisk realisme er muligens en mer passende beskrivelse. Det er også (kanskje først og fremst) en kjærlighetshistorie, og en ganske vakker og vemodig en, også – uten at jeg skal gå nærmere inn på det.

Dette var en sånn roman jeg lukket (eller trykket stopp, da) med en følelse av at noe ikke hang på greip, kanskje den var litt for spesiell? Og var ikke egentlig slutten litt vel banal? Men jo mer tid som har gått etter at jeg leste den, jo mer liker jeg den. Den har vokst videre lenge etter at jeg ble fysisk ferdig med den, og plutselig så tenker jeg på den helt ut av det blå. Anbefales videre til lesere som liker en utfordring. Den leses forøvrig utmerket av Peter Kenny.

kortsagt-thebridge

Om forfatteren:
Iain Banks (1954-2013) var en skotsk forfatter, også kjent som Iain M. Banks (som han brukte til science fiction-romanene sine). Han er født og oppvokst i Fife, og studerte engelsk, psykologi og filosofi ved Universitetet i Sterling. Da han gikk ut i arbeidslivet, valgte han jobber som gjorde det mulig for ham å skrive på ettermiddagene. Han debuterte med The Wasp Factory i 1984, og ga siden ut en rekke bøker i forskjellige sjangre. Han ble nominert til og vant en rekke forskjellige priser. I april 2013 annonserte han på sin egen hjemmeside at han hadde fått uhelbredelig galleblærekreft. Han døde et par måneder senere. The Quarry ble hans siste roman.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Falling – Christopher Pike

Sjanger: Krim/spenning/thriller
Utgitt: 2008 (første gang 2007)
Format: Lydbok
Lest av: William Dufris
Forlag: Brilliance Audio
ISBN: 9781423332831
Spilletid: 13 t, 57 min
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

Love hurts. FBI agent Kelly Feinman knows this is true. While she is recovering from an attack by a serial killer called the «Acid Man,» her husband leaves her. Physically and emotionally scarred by the murderer, Kelly feels she will never be the same. She is cut off not only from her husband and child, but also from her fellow FBI agents, who see her as a rogue for going after the Acid Man alone.

Love is hell. Matt Connor knows this is true. His love for his girlfriend, Amy, is so intense that he feels he is in heaven when he is with her. When Amy leaves him for another man, Matt is shattered. In agony, he plans a diabolical scheme that first calls for him to disappear from the face of the earth. His revenge will make Amy wish she had never been born.

Love can heal. Matt’s act of vengeance puts him in charge of Amy’s infant son. He discovers a soothing warmth in Jimmy’s eyes that makes him wonder if Amy’s betrayal truly merited wrecking the child’s life. Yet Matt’s heart cannot be made whole until he has won Amy back. Kelly cannot be made whole until she understands the depth of evil that lurks behind the Acid Man. Ironically, to rid herself and the world of her nemesis, she must seek out Matt Connor, a wanted man she has been ordered to bring to justice.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Litt usikker på hva jeg skal si om denne boka her. På den ene siden så har forfatteren valgt å fortelle veldig mye i denne romanen. Vi har to protagonister som begge har hver sin historie og som knyttes sammen i løpet av historien. På den andre siden klarer forfatteren allikevel å holde leseren fast, selv om det er fryktelig mye som skal fortelles, og selv om karakterene stadig tar elendige valg og av og til gjør lite troverdige ting, så fenger den.

Matt Connor ble knust til det ugjenkjennelige da Amy, den reneste engelen fra hans perspektiv, er utro mot ham med eksen sin. Han er villig til å glemme – å svelge stoltheten, men hun forlater ham, av ubegripelige grunner, siden eksen hverken er kjekk eller snill. Kort tid etter er hun gravid. Den eneste løsningen for Matt er å sette i sving en intrikat hevnplan som fører til at Amys relativt nyfødte sønn ender opp hos ham. FBI-agenten Kelly Feinman er tilbake på jobb etter å med nød og neppe ha overlevd et forferdelig angrep begått av seriemorderen «Acid Man». Hun hadde latt ambisjonene ta overhånd og gikk etter seriemorderen alene. Resultatet ble både fysiske og psykiske arr, og at ektemannen forlot henne. Nå settes hun på saken til Amy, men klarer ikke å riste av seg Acid Man-saken.

Forfatteren tar på seg oppgaven det er å fortelle to forskjellige historier og bygge to helt forskjellige protagonister, og å knyte deler av trådene sammen etterhvert som handlingen beveger seg fremover. Det er i det hele tatt veldig mye som skal formidles til leseren (lytteren i mitt tilfelle) selv om boka egentlig ikke er spesielt lang (rundt 400 sider – eller 14 timer lydbok). Jeg kan dog ikke si stort om boka. Det legges til rette for den første store tvisten allerede i første kapittel. Derfra henger ting såpass mye sammen at hvis jeg begynner å trekke i en tråd, vil jeg dra med meg en hel masse annet og plutselig så har jeg spoilet hele greia for deg. Det skal jeg la være.

Romanen preges tidvis av at karakterene handler irrasjonelt eller tar valg det er vanskelig å rettferdiggjøre. Jeg opplevde her, som i uendelig mange andre romaner i samme sjanger, at karakterene tidvis er stokk dumme. Språklig er den helt grei, hverken mer eller mindre. Men det er allikevel noe der som gjør at det er svært vanskelig å legge den fra seg. Det var nok et effektivt triks å operere med lange kapitler med vekslende perspektiv og avslutte med cliffhangere, selv om jeg i grunn synes det er et litt billig triks for å dra med seg leseren videre. William Dufris, som leser, gjør dessuten en god jobb. Jeg kjenner dog at romanen er på god vei til å forsvinne ut av minnet mitt, så den festet seg ikke. Men den funket som ren underholdning, og den prøver vel kanskje ikke å gjøre noe annet, heller.

kortsagt-falling

Om forfatteren:
Christopher Pike er et pseudonym for den amerikanske forfatteren Kevin Christopher McFadden (f. 1954). Han ble født i New York, men vokste opp i California. Han har skrevet en lang rekke bøker for både unge og voksne, vanligvis spenningsromaner. Han debuterte med ungdomsboka Slumber Party i 1985 og har siden da gitt ut 31 enkeltstående YA-romaner, og totalt 45 YA-romaner i forskjellige serier, et par novellesamlinger og antologier, pluss åtte romaner for voksne.
Wikipedia | ISFDB | goodreads

Til Jacobs forsvar – William Landay

Sjanger: Spenning/krim/thriller
Utgitt: 2014 (første gang: 2012)
Format: Lydbok
Oversatt av: Kurt Hanssen
Lest av: Anders Ribu
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202437497
Spilletid: 14 t, 17 min
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Visestatsadvokat Andy Barber er velansett i lokalsamfunnet Newton i Massachusetts. Sammen med sin kone, Laurie og deres 14-årige sønn Jacob, blir han stilt overfor sitt livs mareritt, da 14-årige Ben Rifken blir funnet brutalt myrdet i en park. Andy er overbevist om at en lokal barnemishandler er den skyldige, men urovekkende opplysninger og avsløringer peker sjokkerende nok i retning av Jacob.Hos Andy vekkes alt av foreldreinstinkt og han gjør hva han kan for å beskytte sønnen. Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror ham. Det må han jo gjøre. Han er guttens far. Når dramaet kulminerer må Andy og hans kone Laurie stille seg alle foreldres vanskeligste spørsmålet: Hvor godt kjenner du egentlig ditt eget barn? Og hvor langt er du villig til å gå for å redde det?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg plukker i grunn opp enhver krim/spenningsroman med lave forventninger, siden sjangeren ikke er helt min greie. Men denne romanen markedsføres som vinterens store krimsnakkis, og da den dukket opp som hovedbok i lydbokklubben, tenkte jeg «tja, hvorfor ikke?», fant frem duken jeg holder på å brodere og satte i gang med å lytte.

Fortelleren er ingen ringere enn visestatsadvokaten Andy Barber, som tar saken når lokalsamfunnet hans rystes av et drap på en fjorten år gammel gutt. Gutten gikk på samme skole som Andys sønn, Jacob, og ting blir raskt ubehagelig når Andy begynner å ane at Jacob kan være involvert i drapet. Men Jacob sier han er uskyldig, og Andy tror på sønnen sin. Spørsmålet er bare hvor langt man er villig til å gå for sitt eget barn, og hvor godt man egentlig kjenner det.

Et ubehagelig premiss med andre ord. Svært ubehagelig. En drept fjortenåring, en mistanke rettet mot din egen sønn. Forfatteren velger å fortelle historien ved å komme med drypp fra nåtiden gjennom utdrag fra utspørringen av Andy som vitne, men i hovedsak fra Andys perspektiv i fortid.

All ære til William Landay for at han har klart å skrive en roman der leseren virkelig vil ha vanskelig for å vite hva som egentlig har skjedd. Det er ingen helt direkte bevis, men nok til at Jacob kan ha gjort det. Det finnes også nok naturlige forklaringer for at han ikke har gjort det. Hvem skal vi tro på? Lyver Jacob? Er han et offer i det hele, finnes den egentlige morderen der ute et sted? Eller er det noe i anklagen? Hva skjedde egentlig?

Foreldrene trekkes i hver sin retning, der moren minnes hendelser som i etterpåklokskapens lys kan tolkes i anklagerens favør, mens Andy mener at episodene ikke er representative for det totale bildet. Sønnen ville aldri ha gjort noe sånt, og han bedyrer sin uskyld med overbevisning. Resultatet er et rettsdrama der bevisene kan tolkes i ulike retninger, og aktor og forsvar må overbevise juryen om hva som skjedde.

Det er velskrevet, fortellerstilen funket for meg (selv om jeg har sett andre si det motsatte). Romanen er en aldri så liten kommentar på hvordan rettsvesenet fungerer (eller ikke fungerer?), og hvor vanskelig slike saker kan være. Om illusjonen om rettferdighet ved at anklagede dømmes av en jury satt sammen av likemenn, der sannheten ikke nødvendigvis kommer frem. Leseren settes på prøve og tvinges til å tenke over at det sitter juryer verden over med akkurat like vanskelige saker hele tiden – og de må komme frem til et svar.

Dessverre lugget oversettelsen litt. Gjentatte ganger bet jeg meg merke i språklig småpirk, og det var for meg null problem å se for meg hva ordlyden er i originalen. Eksemplene er ikke så ille hver for seg, men her synes jeg mengden ble litt påfallende. For eksempel har oversetteren valgt å beholde «ok, da» i situasjoner der jeg er overbevist om at originalen har «okay, then.» Disse to høres forskjellige ut – «ok da» er litt mer nølende/tvilende i mitt hode, litt mer sånn «ok da, du har overbevist meg/la oss gjøre det på din måte, selv om jeg ikke er heeelt sikker», mens «okay then» er (i alle fall i romanens kontekst) mer bekreftende og «selvsikkert», ala «okay then, we’re done!» Dessuten nevnes «kjeksboksen» på et tidspunkt, som ut fra sammenhengen å dømme er en oversettelse av «cookie jar». Kakeboksen ville i mitt hode være den naturlige norske varianten, selv om kjeks er en mer direkte oversettelse. Ellers var talemåten til ungdommene stort sett troverdig, men jeg er litt usikker på om norsk ungdom egentlig bruker «liksom» så ofte som engelskspråklig ungdom bruker «like». Det hørtes ut som en liten overdrivelse her og der i den norske varianten, men når jeg så for meg setningene på engelsk, med «like» istedenfor «liksom», hørtes det mer naturlig ut.

Så det lugget litt, språket. Men det lugger på en sånn måte at jeg skjønner at det har skjedd i oversettelsen og ikke originalen. Det generelle ubehaget som ligger i romanens fundament gjennom hele greia var uansett ikke særlig påvirket av det språklige småpirket, og jeg lot meg fenge. Tvisten nærmere slutten av romanen var bare begynnelsen før nådestøtet ble satt i avslutningen.

En tankevekkende, underholdende og jevnt over ubehagelig opplevelse som har potensiale til å sette i sving tankeprosessene hos en hver leser. Hvor godt kjenner du egentlig barna dine? Er du sikker på det? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte dem? Og ikke minst: hvor rettferdig er rettssystemet?

kortsagt-jacobsforsvar

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Heartart
Fru E:s böcker

Om forfatteren:
William Landay (f. 1963) er en amerikansk forfatter. Han studerte ved Roxbury Latin School, Yale University og Boston College Law School. I syv år før han ble forfatter, jobbet han som visestatsadvokat i Massachusetts. Han debuterte i 2003 med Mission Flats, som vant John Creasy Dagger for beste krimdebut. Roman nummer to, The Strangler, havnet på kortlista til Strand Magazine’s kritikerpris, men denne prisen vant han først med Til Jacobs forsvar, som er hans tredje roman. Sistnevnte har blitt nominert til en rekke andre priser.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Peter Grant-serien – Ben Aaronovitch







Bok 1-4 i Peter Grant-serien:      …         Sjanger: Fantasy/krim
Rivers of London (2011)                 …         Format: Lydbok
Moon Over Soho (2011)                  …        Lest av: Kobna Holdbrook-Smith
Whispers Underground (2012)       …        Forlag: Orion Publishing Group
Broken Homes (2013)                     …        Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Rivers of London:
Probationary Constable Peter Grant dreams of being a detective in London’s Metropolitan Police. Too bad his superior plans to assign him to the Case Progression Unit, where the biggest threat he’ll face is a paper cut. But Peter’s prospects change in the aftermath of a puzzling murder, when he gains exclusive information from an eyewitness who happens to be a ghost. Peter’s ability to speak with the lingering dead brings him to the attention of Detective Chief Inspector Thomas Nightingale, who investigates crimes involving magic and other manifestations of the uncanny. Now, as a wave of brutal and bizarre murders engulfs the city, Peter is plunged into a world where gods and goddesses mingle with mortals and long-dead evil is making a comeback on a rising tide of magic.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg slår fire fluer i en smekk og skriver om alle de til nå utgitte bøkene i Ben Aaronovitchs Peter Grant-serie. Og for en serie det er!

Being a seasoned Londoner, Martin gave the body the «London once-over» – a quick glance to determine whether this was a drunk, a crazy or a human being in distress. The fact that it was entirely possible for someone to be all three simultaneously is why good-Samaritanism in London is considered an extreme sport – like BASE jumping or crocodile wrestling.

Peter Grant er en helt middelmådig politibetjent. Han og kollega Lesley er snart ferdig med de to obligatoriske årene i uniform, og venter på å få vite hvor han ender opp etterpå. Han har selvsagt lyst til å bli etterforsker, å jobbe med de store sakene, og det er der Lesley havner. Grants overrordnede mener at han gjør seg best i «Case Progression Unit», det vil si papirarbeidavdelingen. Det ser mørkt ut for Grant helt til han blir kontaktet av et øyenvitne på et åsted, og han viser seg å være et spøkelse. Slik ender han opp som lærling hos Nightinggale, den siste magikeren i offisiell tjeneste i Storbritannia. Ikke bare er det noe underlig som foregår i London, men det er vondt blod mellom Themsen-gudene.

The Metropolitan Police Service is still, despite what people think, a working-class organisation and as such rejects totally the notion of an officer class. That is why every newly minted constable, regardless of their educational background, has to spend a two-year probationary period as an ordinary plod on the streets. This is because nothing builds character like being abused, spat at and vomited on by members of the public.

Denne serien er morsom, nerdete og erkebritisk. Om noe av det skulle høres ut som det skulle passe for deg, så er det bare å hive seg uti først som sist. Hvis ikke, hiv deg uti allikevel. Jeg har ledd høyt og lenge av skildringene og observasjonene som gjøres i alle disse bøkene. Har du litt kjennskap til briter og Storbritannia, er denne serien en liten skattekiste. Forfatterens kjærlighet til London er åpenbar, og han har (i ekte britisk stil) en solid porsjon selvironi i skriveriene sine.

For a terrifying moment I thought he was going to hug me, but fortunately we both remembered we were English just in time. Still, it was a close call.

Peter Grant er en likandes protagonist. Han er nerdete, og det er kanskje ikke så rart, for forfatteren er nok ikke så rent lite nerdete selv. Han har blant annet skrevet for Doctor Who. I bøkene er det også referanser til både bøker og spill, og det varmer et nerdehjerte. Det er dessuten lett å få sansen for Grant, for han er så vanlig. Han gjør tabber – jeg var minst imponert over ham i Moon Over Soho, for når man er så opptatt av empiriske bevis og vitenskap (hurra for det, forresten) som han er, så burde man også være flinkere til å observere det som skjer i nære omgivelser. Han er en sånn fyr som er helt middelmådig på noen områder, men som skinner på andre. Troverdig med andre ord.

The clever people at CERN are smashing particles together in the hope that Doctor Who will turn up and tell them to stop.

Dessuten er det jo ganske underlig at til tross for at dette er urban fantasy full av magi, spøkelser, rare vesner og alt annet du kan vente deg i hardbarka fantasy, så føles faktisk krimdelen her langt mer troverdig enn det man kan lese om i rene krimbøker. Det er beundringsverdig. Her er det ikke én alkoholisert mann som løper rundt og løser saken på egen hånd ved hjelp av erfaring og kløkt, her er det i større grad et team, litt kløkt og en dæsj flaks som løser saken.

Kobna Holdbrook-Smith

Jeg har også stiftet et nytt innleserbekjentskap med denne serien: Kobna Holdbrook-Smith. Han ble intet mindre enn en ny favoritt, han. Han er alt det jeg ser etter i en innleser: levende, troverdig og entusiastisk uten å bli så ivrig med aksenter og tonefall at karakterene høres ut som Scooby Doo-skurker. Stemmen til Peter Grant er for evig og alltid den Holdbrook-Smith har gitt ham i hodet mitt. Og det er jeg bare glad for.

Totalt sett? Svært fornøyd med hele serien, og skal definitivt lese (høre) videre – neste bok kommer i juli/august. Og du? Det finnes til og med en låt om serien.

kortsagt-petergrant

Om forfatteren:
Ben Denis Aaronovitch (f. 1964) er en engelsk forfatter som startet karrieren med et brak da han skrev for Doctor Who på 80-tallet (både episoder i tv-serien og tilhørende romaner). Siden da har han skrevet for flere serier, deriblant Jupiter Moon. Han er broren til skuespiller Owen Aaronovitch og journalist David Aaronovitch og sønn av den anerkjente økonomen og kommunisten Sam Aaronovitch. Han bør i London, og i følge goodreads-bioen hans, vil han «leave his home when they prise his city out of his cold dead fingers.»
Wikipedia | blogg | goodreads | twitter


Besøk siden 12. mars '10

  • 288,568 hits

Instagram

I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 79 andre følgere

Bloggurat