Posts Tagged 'Krim'

Konrad Sejer #1-12 – Karin Fossum

Jeg har hatt et aldri så lite Karin Fossum-maraton den siste tiden. Alle Konrad Sejer-bøkene ligger på Storytel, og jeg fikk blod på tann, so to speak. Jeg er ingen utpreget krim-leser, men jeg leste Den onde viljen (nummer 9) for et par-tre år siden. Tror jeg kjøpte den på en flyplass og leste den på reise? Jeg merket meg uansett at Fossum legger seg på en litt annen linje enn mange andre krimforfattere. Utover det var samtlige av disse nye for meg – rent bortsett fra at mamma er begeistret for bøkene og mer enn gjerne snakker om dem til alle som vil høre.

fossum

Konrad Sejer er en svært behagelig protagonist. I motsetning til for eksempel Harry Hole havner Sejer og Jakob Skarre, hans yngre kompanjong, ofte i bakgrunnen fordi Fossum mer enn gjerne vinkler historien fra karakterene som blir rammet. Sejer er høy, stødig og grå i håret. Han har i de første bøkene en svær leonberger (og jeg kjenner igjen beskrivelsene av den i Frøya, familiens leonberger). Senere skaffer han seg en grå shar pei. Han er enkemann allerede i den første boka, og har «bare» datteren Ingrid og barnebarnet Matteus. Som politimann har han ingen uløste saker bak seg. Han preges av en tålmodighet som ikke er alle forunt, og man får litt følelsen av at han finner sannheten på samme måte som vann former stein. I motsetning til ganske mange andre nordiske (og andre, for den saks skyld) skjønnlitterære politietterforskere har han ikke noe videre problem ved å holde seg innenfor loven for å løse sakene, og det er egentlig ganske befriende.

Fossum skiller seg litt ut fra det jeg har lest av øvrig skandinavisk krim. Hun setter stort fokus på menneskelige relasjoner og hvordan hendelsene rammer og påvirker mennesker. Bøkene hennes har en tendens til å handle like mye om ringvirkningene av lovbruddet som jakten på løsningen. I Drapet på Harriet Krohn (nummer 7) får vi hele fortellingen fra drapsmannens perspektiv – Sejer og Skarre er knapt med i det hele tatt. Også i Djevelen holder lyset (nummer 4) og Varsleren (nummer 10) får vi store deler av fortellingen fra den kriminelles perspektiv. Man aner noe Forbrytelse og straff-aktig i flere av bøkene, der lovbryteren med varierende hell lever med det de har gjort.

Fossum opererer i det hele tatt mye i gråsoner – gråsonen mellom den kriminelle handlingen og «folk flest» (kan folk flest begå kriminelle handlinger?), gråsonen mellom rett og galt (finnes det tilfeller der det «gale» er det «riktige»?), og gråsonen mellom mennesket og monsteret. I Den som elsker noe annet (nummer 8) blir en liten gutt funnet halvnaken og seksuelt misbrukt. Det er en svært tragisk og ubehagelig situasjon, men også her tas leseren med ut i gråsoner. Er pedofile alltid monstre? Kan pedofili nyanseres – kan man skille mellom pedofile?

Den jeg har likt minst, er nok Svarte sekunder (nummer 6). Her forsvinner ei ung jente. Tragisk sak, men jeg føler at boka trekker unødvendig ut. Sejer og Skarre bruker lang tid på å spørre de riktige spørsmålene, og saken er ganske åpenbar fra begynnelsen av. Ikke at Fossum alltid skjuler løsningen for leserne, som nevnt, men her får vi løsningen tidlig uten at det egentlig har noe for seg. De store moralske spørsmålene lar vente på seg – det samme gjelder gråsonene som får leseren til å gå i seg selv. For min del ventet jeg mest på at politiet skulle gjøre jobben sin.

Elskede Poona (nummer 5) er blant de beste i serien, synes jeg, uten at jeg kan sette helt fingeren på det i ettertid. Det er noe så dypt tragisk med det hele; Gunder som endelig har funnet ei kone for så å miste henne som ledd i en annen tragedie. Jeg så ham så tydelig for meg. Jeg følte så med ham i fortvilelsen og fornektelsen. Men ellers er det jevnt over høy kvalitet på disse bøkene. Noen av de mest ubehagelige karakterene jeg kan tenke meg trasker rundt i Fossums romaner. Eddie fra den tolvte boka Helvetesilden – jeg kunne ikke utstå ham fra det ble klart at han likte å nappe bikkja hardt i halen, og Carmen Zita for den saks skyld, gjennom dagboknotatene hennes. For ikke å snakke om Irma Funder i Djevelen holder lyset. Og Axel i Den onde viljen. Og Jonny i Varsleren (nummer 10).

Fossum har god kontroll på psyken til karakterene sine – og hun har åpenbart en forkjærlighet for de som er litt, skal vi si, annerledes. Bøkene hennes er ikke alltid spennende på den måten mange krim/thrillere prøver på; løsningen er ikke alltid overraskende – men bøkene er stort sett alltid intense. Leseren trekkes inn i dystre og ofte tragiske menneskeskjebner og kikker på alt som foregår inne i hodene deres. Det er noe intenst med det hele, tidvis nokså grotesk, helt uten at hun tar i bruk grafiske skildringer av situasjonene (hun er egentlig ganske sparsom og effektiv i skrivestilen sin). Det er det som foregår i hodene på folk som utgjør det groteske, og jeg som leser blir stadig sittende igjen med et visst ubehag. Kan det ikke bo en Irma nedi gata, kanskje? Hvordan skal jeg kunne vite det? Det er aldri godt å si hva som foregår inni hodene på folk – og Fossums persongalleri blir altså jevnt over svært troverdig.

Definitivt en serie det er verdt å følge, jeg kan jo forstå hvorfor hun omtales som Norges krimdronning i både inn- og utland. Jeg ser også i blant at folk snakker om hennes forfatterskap som et bevis på at krimsjangeren kan være mer enn bare underholdning. Det kan jeg vel egentlig også si meg enig i.

Trailer til filmatiseringen av Den som frykter ulven:

Om forfatteren:
Karin Fossum (f. 1954) er en norsk forfatter, opprinnelig fra Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som sikret henne Tarjej Vesaas’ debutantpris. Siden da har hun vært innom flere sjangre, og da hun i 1995 slapp den første boka om Konrad Sejer, Evas øye, fikk et stort publikum for alvor øynene opp for henne. Hun har blitt oversatt til mange språk, og blant annet vunnet Riverton-prisen to ganger i tillegg til en rekke andre priser. Flere av romanene hennes har blitt filmatisert for kino og TV.
Forlaget | Wikipedia | goodreads

Reklamer

Out – Natsuo Kirino

Sjanger: Krim/thriller
Utgitt: 2004 (først utgitt: 1997)
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Vintage
ISBN: 9780099472285
Sider: 520
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
With volcanic urgency, Kirino’s story erupts onto the page with a searing heat, flowing like lava to a remarkable finish. Facing the daily burdens of slavish work conditions, stale marriages, and a society refusing to show them a proper respect, the women on the nightshift at a suburban Tokyo factory are all looking for one thing — a way out. When pretty young Yayoi takes a beating from her deadbeat husband, her coworkers do little more than help their friend keep pace with the line. But a new kind of sisterhood emerges when Yayoi requires assistance in disposing of her dead husband’s body.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Om du har vært her før, vet du sikkert at jeg holder på med et Asiaprosjekt, der jeg fokuserer på å lese mer asiatisk litteratur. Japan er det landet jeg har absolutt flest bøker fra, noen titalls av dem står tålmodig og venter på meg. Out var en av disse bøkene helt til jeg plukket den ned nå for et par uker siden. Jeg visste egentlig ingenting om den, utover at den er skrevet av en forfatter som er populær i hjemlandet, og at den handler om hvor langt grenser kan tøyes (baksideteksten på min utgave avslører ikke noe mer enn det, egentlig, slett ikke like mye som det jeg limte inn over). Det ligger et tykt lag av ubehag rundt hele fortellingen – men når alt kom til alt så etablerte den seg ikke under huden på meg slik jeg forventet at den skulle.

Før jeg begynner: Jeg har ikke tenkt til å komme med noen direkte spoilere i denne anmeldelsen, men jeg tror at denne boka leses best om du går inn i den med minimal kjennskap til handling og persongalleri.

Fortellingen spinnes rundt fire kvinner som sjonglerer hjemmeliv og arbeidsliv med varierende suksess. De jobber alle nattskift på en fabrikk i Tokyo som produserer matpakker. Masako Katori er en stillferdig kvinne som riktignok er ganske pen, men som ikke gjør noe særlig ut av det. Hjemme har hun for lengst sluttet å sove på samme rom som ektemannen, og tenåringssønnen deres har helt sluttet å snakke med dem. Den lille familien eksisterer ved siden av hverandre, ikke sammen med hverandre, og ingen av dem ser ut til å ville gjøre noen endringer på det. Hun er disiplinert og ikke redd for å ta i et tak, og er dermed det helt motsatte av Kuniko Jonouichi. Kuniko kjører en ny importert bil som hun har masse gjeld på. Hun er overvektig, og opptatt av merker og sminke – noe hun definitivt skulle ønske at Masako gadd å bry seg om (så mye potensiale, også bare kaster hun det bort, liksom?) Hun klarer på ingen måte å følge opp sin manglende impulskontroll og forkjærlighet for materielle goder når det kommer til det økonomiske, og roter seg borti noen ganske tvilsomme lånehaier – med et unormalt naivt syn på (eller kanskje heller fullstendig manglende langtidsperspektiv) at dette kommer til å løse seg i tide. Hjemme har hun en ektemann hun stort sett veksler mellom å ha sex med og krangle med.

Yoshie Azuma har kallenavnet «the skipper» på jobb fordi hun er utrolig effektiv og flink i jobben ved samlebåndet – som setter krav til evnen til å være både presis og rask, og hvis noen gjør feil, går det ut over hele resten av teamet på samlebåndet. Hun får dermed ofte den vanskeligste rollen ved samlebåndet, men det går helt fint. Hun er alenemor til en tenåringsdatter som, for alt Yoshie vet, lyver henne rett i ansiktet, og tar samtidig vare på sin sterkt pleietrengende (og utrivelige) svigermor. Hele natten går med på en dårlig betalt fabrikkjobb, hele dagen går med på å være husmor og sykepleier og forelder. Sovingen tar hun stykkvis gjennom dagen. Hun er utslitt og blakk.

Yayoi Yamamoto er den virkelig vakre blant dem. Hun er gift og har to små sønner, men snakker sjelden om hvordan det står til hjemme. Sannheten er at mannen hennes, Kenji, slett ikke var den hun trodde han skulle være da hun valgte ham blant alle beilerne som stod i kø. Isteden er han en elendig ektemann som gambler bort alle sparepengene deres og jager etter vakre, dyre kvinner. Den ene dagen dukker hun opp på jobb helt fraværende (hun gjør feil ved båndet, og sklir på gulvet) med et blåmerke på magen. Den neste ringer hun Masako og forteller henne at hun har kvalt ektemannen sin og at hun trenger hjelp.

Vi introduseres også for Mitsuyoshi Satake, som driver en vellykket vertinneklubb i Shinjuku (tilfeldigvis den som Kenji vanker på). Han er en småkriminell med en svært mørk og grotesk hemmelighet på samvittigheten, men er stort sett fornøyd med tilværelsen sånn den er nå. Helt til denne plagsomme kunden som ikke betalte gjelden sin og som plaget den dyreste og beste jenta hans plutselig blir drept.

Fortellingen er delt opp i kapitler der vi hører om de forskjellige karakterene. Og det hele dreier seg altså rundt de store spørsmålene: hva skal til for å drepe noen? Hvordan kan fire vanlige kvinner fra rundt 30 til noen-og-førti år finne seg i en situasjon der de parterer et lik? Og hva gjør man når ballen begynner å rulle – når feil begås og dåden oppdages? Kvinnene vikles inn i  et nett de faktisk ikke kan komme seg ut av igjen, og de håndterer situasjonen på forskjellige måter.

Som jeg nevner innledningvis, så ligger det et lag av ubehag over historien. Det er noe med det at det er snakk om vanlige mennesker med vanlige problemer (pengeproblemer og dårlige ekteskap er ikke akkurat en sjeldenhet). Bildebruken er tidvis nokså grotesk (forfatteren pynter ikke på sannheten når hun beskriver hva karakterene driver med), og står på en måte i kontrast til slik vi ser for oss disse kvinnene. På en annen måte kjenner vi igjen handlingene og reaksjonene deres fra hverdagen i hvordan de håndterer det ekstraordinære. Man blir fort dratt inn i historien om kvinnene, og alles motiver, opplevelser og følelser flettes sammen til noe ganske komplekst. Jeg lot meg særlig fascinere av Masako (jeg både liker og misliker henne), og næret en dyp motvilje mot Kuniko.

Jeg ble noe skuffet over slutten. De første ca 2/3 av fortellingen er et spennende nett kvinnene vikles stadig hardere inn i, og leseren kan ikke forutse hvordan dette kommer til å gå – hvor de svake leddene er og hva konsekvensene kan være. Drapet på Kenji fører til press fra både politiet og organiserte kriminelle, og i midten står disse kvinnene som vi ikke kan unngå å heie på og håpe det beste for. Jeg skal ikke forklare hva som plager meg med slutten, for da spoiler jeg den, men jeg er ikke helt begeistret for retningen den tok. Det ble en avslutning som var delvis forutsigbar og delvis vanskelig å svelge.

Når det er sagt, kan romanen definitivt ses på som en kommentar på kvinneliv i Japan, og den har klare feministiske understrømmer. Vi møter her kvinner som sliter med hverdagen – helt vanlige kvinner som finnes overalt i Japan. Vi får også et innblikk i yakuza, selv om det er litt mer i bakgrunnen. Out føyer seg inn i rekken av mørke, samfunnskritiske japanske romaner (om det interesserer deg, vil du kanskje også like Ryu Murakami). Jeg anbefaler den videre til tross for at den skuffet noe mot slutten. Jeg kommer nok til å lese mer av Kirino.

kortsagt-out

Om forfatteren:
397947_355934837767553_1793971185_nNatsuo Kirino (f. 1951) er et pseudonym for den japanske forfatteren Mariko Hashioka. Hun ble født i Kanazawa og har to brødre. Hun studerte jus ved Seikei Universitet og ble uteksaminert i 1974. Skrivekarriereren hennes begynte på 80-tallet, da hun skrev romantikk – en sjanger som viste seg å ikke slå særlig an for henne. Det var først med krimromanene hennes på 1990-tallet at hun etablerte seg som en viktig stemme innen moderne japansk krim. Hun har bodd mange steder, men holder nå til i Tokyo. Hun har en voksen datter.
Wikipedia | goodreads

Sandmannen og Stalker av Lars Kepler

9788202454227 copyBok 4 og 5 i Joona Linna-serien

Sjanger: Krim/thriller

Sandmannen utgitt: 2013

Stalker utgitt: 2014

Format: Lydbok

Oversatt av: Henning J. Gundersen

Lest av: Ivar Nergaard

Forlag: Cappelen Damm

ISBN Sandmannen: 9788202410131

ISBN Stalker: 9788202454210

Spilletid Sandmannen: 11 timer, 6 minutter

Spilletid Stalker: 14 timer, 16 minutter

Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Sandmannen:
En kald vinternatt i Stockholm blir en ung mann funnet gående på en jernbanebro. Han har legionærsyken og er sterkt nedkjølt. På sykehuset oppdages det at mannen ble erklært død for sju år siden. Han var et av seriemorderen Walter Jureks siste ofre før Jurek ble arrestert av kriminaletterforsker Joona Linna. Jurek ble dømt til psykiatrisk behandling og total isolasjon. – Hvor har den unge mannen befunnet seg i alle disse årene? Hans uventede vitnesbyrd betyr at den gamle saken må gjenopptas. Og det haster. Noen må vinne seriemorderens tillit. Med sin fjerde thriller overgår Lars Kepler alle forventninger.
Forlaget om Stalker:
For ni år siden ble presten Rocky Kyrklund dømt til psykiatrisk behandling for et brutalt mord. Selv han husker ingenting av hendelsen. Etter en alvorlig bilulykke lider han av regelmessige blackouter. Sommeren han skal tilbakeføres til samfunnet mottar politiet en filmsekvens av en kvinne i et vindu. Neste dag blir kvinnen funnet død i sitt hjem. Det er ikke bare voldsnivået som får politiet til å tenke på Kyrklunds gamle mord. Så dukker en ny film opp hos politiet. 
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg velger å skrive om disse bøkene i samme innlegg, siden jeg hørte dem på lydbok i rimelig rask rekkefølge. Jeg kan starte med å si at jeg opplever Sandmannen som den beste hittil (virkelig vanskelig å legge fra seg!) og Stalker som et steg tilbake til den ganske gode første boka, Hypnotisøren, som jeg i ettertid har opplevd som den dårligste i serien. Siden det finnes nok av andre bloggere og anmeldere som går nærmere inn på handlingen, skal jeg vinkle det litt annerledes.

Ekteparet Lars Kepler er storforbrukere av velbrukte klisjéer i skriveriene sine. Det kan for eksempel virke som at det er et stillingskrav for karakterene i bøkene deres å være villige til å ha spontan sex (f.eks Adam på det hotellrommet i Stalker: ærlig talt!), og generelt være nokså fikserte på sex eller seksuelle hint. Kepler tar seg for eksempel gjerne tid til å spesifisere at «hun fører hånden mellom bena» når hun skal vaske seg, eller at det snart er på tide å barbere seg nedentil igjen, selv om sånne detaljer egentlig ikke har spesielt mye relevans for handlingen. Det fremstår dermed jevnlig som et billig triks for å lokke til seg lesere heller enn vesentlig for det som faktisk skjer. Oppleves nesten litt på samme måte som jeg opplever enkelte pop-musikkvideoer, der seksualiseringen av artisten(e) har null relevans for det som skjer i sangteksten.

Ellers elsker Kepler å navnedroppe medikamenter og kjemikalier. Det tror jeg kanskje er det beste de vet, og det blir i overkant. Mer eller mindre alle går rundt og har lange remser med kompliserte navn på både det ene og det andre. Dette gjør at stemmen til Kepler overkjører stemmen til individene etter min oppfattelse. Man hører forfatterne så tydelig – hører at det er et poeng for dem å nevne alt mulig rart ved navn og muligens briljere med sin kjennskap til medisin. Om denne kjennskapen er reell, eller om folk med faktisk kunnskap skutter seg når de leser bøkene, kan jeg ikke uttale meg om. Det fløt litt bedre i Sandmannen enn Stalker, siden førstnevnte i stor grad finner sted på en lukket avdeling, og det kan i og for seg rasjonaliseres i enhver situasjon det tas opp i, men som jeg skriver over: stemmen til Kepler tar over for stemmen til individene.

Også er det en klisjé til som særlig kom til syne i Sandmannen, men som var litt mer dempet i Stalker: øynene til Joona Linna. Linnas øyne er en oppvisning i hvor mange forskjellige måter man kan beskrive grå øyne på. Fifty shades of grey, minst. Er det grått, så har sannsynligvis Kepler brukt det for å skildre øynene hans. Bly. Stål. Is. Dypt vann. Tordenvær. You name it. Ikke bare det, men øynene skifter nyanse raskere enn sånne fargeskiftende følelsesringer som var så kule da jeg gikk på barneskolen. Også dette blir kleint, man kan nesten bli litt lattermild.

Jeg ser altså åpenbare klisjéer og billige triks. De er vanskelig å unngå når de kommer på rekke og rad så tydelig som de gjør hos Kepler. Allikevel liker jeg serien om Joona Linna nok til å glede meg til neste bok. Hvorfor er det sånn? Vel, jeg vet ikke helt selv, jeg. Jeg liker Joona Linna. Selv han er en velbrukt klisjé: den store, nord-europeiske etterforskeren som har mista familien på grunn av jobben, og som tar i bruk høyst ukonvensjonelle, tidvis høyst ulovlige, virkemidler for å ta skurken. Hørt det før, eller? Ja. Selvsagt har jeg det. Men jeg liker fyren. Jeg vil høre mer om historien hans (og det er nok også derfor Sandmannen er favoritten min så langt). I tillegg er det noe ved plottene som griper tak i deg. Hurtigheten, de korte kapitlene, den nakne råheten som dukker opp her og der.

I Stalker tar forfatterne oss tilbake til Hypnotisøren, bokstavelig talt, ved å introdusere Dr. Erik Maria Bark på ny, og begynne å styre med hypnose igjen. Vel vel. Det er ikke helt enkelt å snakke om Stalker uten å spoile Sandmannen, så jeg tror jeg skal la det stå til og bare gjenta at Stalker for meg havnet på nivå med Hypnotisøren, og ble dermed et lite dropp fra høydaren jeg opplevde Sandmannen som. Jurek fremstår der som en skikkelig nemesis; Linnas erkefiende som har ødelagt alle sjanser etterforskeren måtte ha til et normalt familieliv. Hvordan i all verden klarer han å manipulere hendelser der inne fra den lukkede institusjonen? Det kryper litt under huden på en, man sitter litt med Hannibal Lecter i bakhodet. Også skal Saga sendes inn i løvens hule. Grøss og gru. Jeg fikk ikke helt det samme ubehaget med Stalker, men den er ikke kjempelangt bak. Kepler skal forøvrig ha for at de tør å la handlinger få konsekvenser for Linna, både på slutten av Sandmannen og Stalker.

Men er det revolusjonerende krim? Nei… Noe mesterverk, slik jeg tidvis ser det omtalt som rundt omkring på nettet? Det synes jeg slett ikke. Selv det jeg liker best med serien, Joona Linna, er ikke voldsomt unik. Allikevel klarer forfatterne å få meg til å ville høre mer. Plottene er spennende og tidvis brutale, til tross for alt jeg kan klare å pirke på – særlig var plottet i Sandmannen både solid og interessant (fordi det gikk på Linnas fortid). I begge disse bøkene skjer det store ting med Linna, og jeg blir nødt til å høre mer. Er det sånn her det føles å ha en guilty pleasure? Når jeg ser alle problemene men liker det allikevel? Hmmm…

kortsagt-sandmannen

Andre bloggere om Sandmannen:
ebokhylla mi
Berit sin bokblogg
Tine sin blogg
Ellikkens bokhylle
Rita leser
Artemisias verden

Andre bloggere om Stalker:
BokbloggBerit
Krimbiblioteket
Rita leser

Om forfatteren:
Lars Kepler er et pseudonym for ekteparet Alexander (f. 1967) og Alexandra Coelho Ahndoril (f. 1966). De er begge forfattere hver for seg, og valgte å skrive under et annet navn da de bestemte seg for å skrive denne krimserien. De ble utnevnt til årets forfatter 2010 av Sveriges kommunaltjänstemannaförbund (SKTF). Krimserien har blitt gitt ut på 37 forskjellige språk. Paret bor i Stockholm.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Foxglove Summer – Ben Aaronovitch

Bok 5 i PC Peter Grant-serien
Sjanger:
Urban fantasy/krim
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Oversatt av:
Lest av: Kobna Holdbrook-Smith
Forlag: Orion Publishing Group
ASIN: B00PJ8QWI2
Spilletid: 10 timer, 45 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
In the fifth of his bestselling series Ben Aaronovitch takes Peter Grant out of whatever comfort zone he might have found and takes him out of London – to a small village in Herefordshire where the local police are reluctant to admit that there might be a supernatural element to the disappearance of some local children. But while you can take the London copper out of London you can’t take the London out of the copper. Travelling west with Beverley Brook Peter soon finds himself caught up in a deep mystery and having to tackle local cops and local gods. And what’s more all the shops are closed by 4pm…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Endelig! Jeg har gått og ventet på denne boka helt siden den forrige i serien, Broken Homes. Denne serien er ikke bare en klar favoritt i seg selv, men dette er blant de beste lydbøkene jeg har hørt takket være den fantastiske Kobna Holdbrook-Smith. En av de aller beste innleserne jeg noen gang har vært borti, og sååå perfekt for serien til Aaronovitch med tanke på måten han leser på, dialektene han gir karakterene, humoren, farten, ALT:

Sånn, da er det sagt. Jeg hadde sannsynligvis fortsatt på denne serien selv om jeg bare synes den var middels god, takket være denne innleseren.

Heldigvis er serien om PC Peter Grant langt mer enn middels god. I den første boka, Rivers of London (amerikansk tittel: Midnight Riot), ble vi introdusert for den ytterst middelmådige politibetjenten Peter Grant, som gjerne ville bli forfremmet til etterforsker, men som innså at kollegaen fra samme kull, Lesley May, antakeligvis kom til å forsvinne opp i rekkene uten ham. Hadde det ikke vært for at han tilfeldigvis snakket med et vitne som viste seg å være et spøkelse, hadde han vært stuck i papirarbeidavdelingen. I steden blir han overført til den avdelingen som tar seg av merkelige, magiske hendelser. Litt sånn x-files-aktig, også med tanke på at det strengt tatt bare består av én person: den mystiske Thomas Nightinggale. Herfra har han blitt introdusert for en lang rekke skapninger og hendelser han ikke ante eksisterte. Han går fra å være en gjennomsnittlig uniformert politimann hvis jobb ofte går ut på å bli spydd og kjefta på av fulle folk, til dette:

Illustrasjon: Wayne Reynolds.

I løpet av de fire første bøkene har Peter Grant holdt seg i London. Han er en London-gutt through and through, og deler sannsynligvis i utgangspunktet forfatterens egen holdning: «Ben Aaronovitch currently resides in London and says that he will leave when they pry his city from his cold dead fingers.» Aaronovitch etablerer en solid mytologi, og kjærligheten til London skinner igjennom. Måten han for eksempel skriver de forskjellige elvene inn i fortellingen; elvene blir personifisert. Beverley Brook er en sentral karakter, for eksempel. Jeg elsker det.

I den femte boka skjer det så langt utenkelige: Peter Grant forlater London. Whaaaaat? Ikke permanent, riktignok (det ville vært for gæli). Men vi får altså et aldri så lite sceneskifte etter de ytterst dramatiske hendelsene i forrige bok. Grant reiser ut på landet, nærmere bestemt til Herefordshire, for å etterforske forsvinningen av to jenter grunnet en viss mistanke om at noe muffins av den magiske sorten kan ha skjedd med dem.

For a moment I thought I heard an angry cry come floating over the hills towards me, but it was probably something rural – a bird of some kind.
Yeah, definitely a bird, I told myself.

Karakterer som tidligere har fått mye plass, som for eksempel alle med kjennskap til The Folly (det er strengt tatt ikke særlig mange mennesker, da), havner helt i bakgrunnen her. Nightinggale dukker opp nå og da, men kun som telefonkontakt. I det store og det hele opererer Peter på egen hånd. Eller, han får verdifull hjelp av blant annet Beverley, som er mer sentral her enn i noen av de tidligere bøkene.

Foxglove Summer er en ganske saktegående roman. Vi er ute av London; ute av verdensmetropolen. Vi befinner oss på et sted der alle kjenner alle, det er åkre og trær i alle retninger (men, hallo, de har en katedral der, så de er ikke sååå på landet. I følge den lokale politimannen i alle fall). Peter Grant tusler i ganske stor grad rundt på egen hånd. Intervjuer forskjellige mennesker. Oppdager ting som folk uten kunnskap om det overnaturlige har oversett. Det er i det hele tatt en ganske stor kontrast til dramaet som avsluttet Broken Homes. Dette fører til at dette i større grad var en type roman det var greit å legge fra seg. Et lite pusterom. Man kan få litt inntrykk av at dette er nettopp det: et pusterom i plottet – ei bru mellom hendelsene i Broken Homes og det som kommer.

In some households, you only have to turn up three times before you’re expected to make your own tea, draw up a chair in front of the telly and call the cat a bastard. The Oswald’s wasn’t that kind of household.

En av Aaronovitchs sterkeste sider er den tørre humoren. Vittige observasjoner og selvironi. Dette lever videre i beste velgående i Foxglove Summer, og gjøres enda bedre med Holdbrook-Smiths fremføring. Ja, jeg måtte le for meg selv både på t-banen og på kontoret med denne boka på øret – som med de andre. Har du fortsatt til gode å oppleve denne serien, har du mye å glede deg til. Om du har mulighet, anbefaler jeg den på lydbok, det er en helt spesiell stemning i dem. Anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg allerede til The Hanging Tree.

kortsagt-foxglove

Rivers of London musikkvideo:

Om forfatteren:
Ben Denis Aaronovitch (f. 1964) er en engelsk forfatter som startet karrieren med et brak da han skrev for Doctor Who på 80-tallet (både episoder i tv-serien og tilhørende romaner). Siden da har han skrevet for flere serier, deriblant Jupiter Moon. Han er broren til skuespiller Owen Aaronovitch og journalist David Aaronovitch, og sønn av den anerkjente økonomen og kommunisten Sam Aaronovitch. Han bor i London.
Wikipedia | blogg | goodreads | twitter

Boknyheter #98

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Vinnerne av Bokbloggerprisen 2013 ble kåret i helga. Det var Agnes Ravatn som stakk av med prisen Årets roman for Fugletribunalet, og Ruth Lillegraven som vant i Åpen klasse med diktsamlingen Urd. Disse har så langt skrevet om saken: Bok & Samfunn, Dagbladet, Bok365, Budstikka

– Forøvrig hadde årets bokfestival over 100 000 besøkende.

– Sunniva Relling Berg mottok NBU-stipend på 40 000 kr under bokfestivalen.

– Debutantfestivalen var også i sving under Bokfestivalen. Her kan du lese litt ideen bak.

DN har skrevet en lang og god sak om bestselgersirkuset. I hvor stor grad velger egentlig den jevne leseren hva han eller hun vil lese?

– Kan en bok noen gang gjøre livet til leseren verre?

– Her er de forfatterne som har tjent mest i 2014.

Bør litteraturen ha «trigger warnings»?

– Et nasjonalt museum for klassisk litteratur har åpnet i Beijing.

– Sukrija Meholjic, som overlevde folkemordet på Balkan, mener det er ydmykende for de overlevende at Peter Handke får årets Ibsenpris.

Slik ser encyklopedier ut etter at Mary Ann Santin har hatt dem.

50 romantiske bøker for folk som hater romantiske bøker.

Må vi ha alle disse bøkene?

– Fikk dere med dere Doodlen til ære for Leo Tolstoj?

– Mursteiner er et amerikansk fenomen, menes det i denne spalten.

– Den danske e-boktjenesten Mofibo utvider til Sverige og har allerede fått med seg forlaget Norstedts på laget.

– Et nytt prosjekt skal bringe litteratur fra EU til kinesiske lesere.

Stephen King fans vil nok like dette intervjuet av ham.

– Klarer initiativtakerne å samle de £520 000 som skal til for å redde hytta til William Blake?

– NRK foreslår at du koser deg med følgende krim i høst.

– Skottene skal stemme for eller mot uavhengighet denne uken. Samtidig blir et 300 år gammelt unionsvennlig dikt lagt ut for salg.

– Stadig mer koreansk litteratur blir oversatt til engelsk.

Dårlige diktere fra popkulturen.

– Fantasy-forfatteren Graham Joyce er død, 59 år gammel.

Kinesere leser også om Kurt Wallander.

Legenden om Scott og Zelda.

Den yngre garde leser mer enn de eldre, viser en ny studie utført på amerikanere.

– 550 Jane Austen-fans møter opp i kostymer og slår verdensrekord.

– Alan Moore har skrevet ei bok på en million ord.

Topp ti bøker om Nigeria.

Boknyheter #97

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Jens Stoltenberg har inngått avtale med Gyldendal om å skrive biografi.

– Den dagen Haruki Murakami skjønte at han måtte skrive bok.

Hvorfor har ikke flere barnebokhelter mørk hud?

– Utlån av barnebøker har gått ned i Sverige.

Ti grelle redesign av bokomslag.

NUBB og ungdomslitteratur uten grenser.

En bønn for språklig toleranse.

– … men her er grunnen til at grammatikk er viktig.

Språk dør oftere enn arter gjør.

De nominerte til årets Bastianpris er offentliggjort.

– Mysteriet om hvem Jack The Ripper var skal endelig være løst.

Historien bak 15 klassikere.

En ny artikkel om den spesielle skogen som har blitt plantet i Nordmarka.

– Konflikten mellom Amazon og Hachette vil avgjøre forfatternes vilkår.

– Et legendarisk meksikansk forlag fyller 80 år.

Enda en Murakami-bok blir å finne på engelsk i desember.

– Bokbloggere og litteraturkritikere nærmer seg hverandre, i følge ny mastergrad.

– Store Norske leksikon får fem millioner kroner.

– Kolbein Falkeid ba forlaget være ekstra kritisk.

– Paulo Coelho kommenterte på VGs slakt av hans nye bok. Dette er god PR, mener forfatteren.

Det blir film av Neil Gaimans versjon av Hans & Grete.

– Maya Angelous dikt blir å finne som hip hop om ikke lenge.

Forfattere har mye å lære av tv-serier, mener den svenske forfatteren Jens Lapidus.

– Trodde du at sakprosabøker er troverdige? Ikke vær så sikker på det.

Er fantasy det nye store som skal overta etter en stadig dvaskere norsk krim?

– Knust hjerte? Les disse.

– Forlaget til Knausgård, Pelikanen, gir ut sin første norske forfatter.

Bør litteratur ses på som nyttig?

Fem mursteiner som er verdt tiden det tar å lese dem.

– Norgesvennen Cecilia Samartin er på plass i Norge igjen.

– JK Rowling fortsetter å argumentere mot skotsk uavhengighet.

– Rowling, som forøvrig har måttet tåle mye drittslenging for å være negativ til skotsk uavhengighet, har også forsvart seg mot fans som misliker at Humlesnurr er homo i det siste.

– Hvorfor ble vi så opptatt av kreativitet?

– Ei lekse i hvordan man ikke skal håndtere negative anmeldelser.

Redd fotnotene!

– En kunstner har laget ei bok som blir svart etter hvert som man leser.

– Denne forfatteren gjorde romanen om til diverse andre kunstverk.

– Er det Ngugi wa Thiong’o som stikker av med Nobelprisen i år?

Adam Smith og romantikken.

Gode bøker i et tvilsomt nabolag: Hargeisa International Book Festival

Boknyheter #95

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Tigerforlaget og Aschehoug starter Debutantfestivalen.

– Kapittel 14 går av stabelen den 17. september.

– Problemet med å fokusere på hvor sexy YA-forfattere eventuelt er.

– Anders Behring Breiviks far gir ut bok i løpet av høsten.

– Nå kommer også de første 22. juli-romanene.

– Fire bøker som er bedre enn Harry Potter.

Om analfabetisme og skam.

– 50 Cent utfordrer bokseren Floyd Mayweather Jr til å lese Cat in the Hat.

Leser vi dårligere på lesebrett?

– Forbes mener at e-bøkene ikke er noen trussel.

– Hvorfor skriver ingen utopiske romaner lenger? Fordi de er kjedelige.

– Bøkene til Jørn Lier Horst lindrer smertene til Frida (11)

– Slik har moderne teknologi forandret krimsjangeren.

Märtha Louise kommer med ny bok, blant annet om erfaringer med pressen.

Huset til JD Salinger er til salgs.

– Bokfestivalen i Shanghai har hatt flere besøkende enn noensinne i år.

– Gitte Haug debuterer som forfatter i en alder av 85. Historien måtte ut før det var for sent.

Det flytende biblioteket i Minnesota.

– Amalie Skram-prisen 2014 gikk til Vigdis Hjorth.

– Derfor er YA viktig – spesielt for jenter.

Virkelighetens Moby Dick.

– Agderfylkene er nå ett skritt nærmere litteraturhus.

– Forfattere om e-bok vs papirbok.

– Publisher’s Weekly spør om det er på tide å fjerne den foreslåtte prisen fra omslagene.

Kristin Jobraaten starter barnebokforlaget Ena.

– Slik har Amazons handlinger slått tilbake på dem selv i konflikten med Hachette.

– En ny studie viser at Fifty Shades knyttes til «unhealthy behaviour» i (de kvinnelige) leserne, men jeg føler behov for å trekke frem at denne «usunne oppførselen» blant annet defineres som å ha sex med fem eller flere i løpet av hele livet.

– Fire måter å oppdage gode indie-bøker på.

– Filmatiseringer sender bøkene de er basert på oppover bestselgerlistene.

– «Den som vil filmatisere en roman, må vite hvorfor romanen er god – og om kvaliteten kan oversettes til kinolerretet.»

– Ord enhver bokelsker sannsynligvis allerede enten har savnet eller kjenner til.

– Lydbøker som gjør enhver roadtrip bedre.

– Fremmedfiendtlige bøker blir etter sigende stadig mer populære i Japan.

Kvaliteten på tv-teksting stuper.

– Skandinaviske forfattere er blant årsakene til at etterspørselen av utenlandsk litteratur øker i Storbritannia.

– Hvorfor er det så få som spør fabelprosaforfattere om de har hentet inspirasjon fra virkeligheten?

– Den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown lanserer ny bok, og mener blant annet uavhengighet er det verste som kan skje med Skottland

– Og mens vi er inne på skotsk uavhengighet: her er flere bøker om temaet.

– George R.R. Martin kan ikke lenger gå ut av døra uten at folk kjenner ham igjen.

Ni utrolige litterære trioer.


Besøk siden 12. mars '10

  • 324,034 hits

Instagram

I recently picked up a beautiful book on wildflowers found in Norway. 🍃🌼🌸🌺🌷🌿 #villeblomsterinorge #litteratur #literature #book #newbook #bøker #bookhaul #flora #flowers #blomster #planter #greenthumb #grønnefingre #wildflower #villblomst #jonfeilberg #jensovergaardchristensen #aschehoug #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #lesetips #boktips
I bought a new book. 🙃 Norma by Sofi Oksanen. About: When Anita Naakka jumps in front of an oncoming train, her daughter, Norma, is left alone with the secret they have spent their lives hiding: Norma has supernatural hair, sensitive to the slightest changes in her mood–and the moods of those around her–moving of its own accord, corkscrewing when danger is near. And so it is her hair that alerts her, while she talks with a strange man at her mother’s funeral, that her mother may not have taken her own life. Setting out to reconstruct Anita’s final months–sifting through puzzling cell phone records, bank statements, video files–Norma begins to realize that her mother knew more about her hair’s powers than she let on: a sinister truth beyond Norma’s imagining. As Sofi Oksanen leads us ever more deeply into Norma’s world, weaving together past and present, she gives us a dark family drama that is a searing portrait of both the exploitation of women’s bodies and the extremes to which people will go for the sake of beauty. #norma #sofioksanen #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram #newbook #bookhaul
New book! Binti by Nnedi Okorafor. Looking forward to reading this one. About the book: Her name is Binti, and she is the first of the Himba people ever to be offered a place at Oomza University, the finest institution of higher learning in the galaxy. But to accept the offer will mean giving up her place in her family to travel between the stars among strangers who do not share her ways or respect her customs. Knowledge comes at a cost, one that Binti is willing to pay, but her journey will not be easy. The world she seeks to enter has long warred with the Meduse, an alien race that has become the stuff of nightmares. Oomza University has wronged the Meduse, and Binti's stellar travel will bring her within their deadly reach. If Binti hopes to survive the legacy of a war not of her making, she will need both the gifts of her people and the wisdom enshrined within the University, itself - but first she has to make it there, alive. #newbook #bookhaul #binti #nnediokorafor #sciencefiction #scifi #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #instabook #bookish #bookcoverlove #coverlove #book #bok #bøker #books
New book! Ser frem til å lese Nordlys: reisen til Jotundalen av Malin Falch. #newbook #bookhaul #book #bøker #tegneserie #nordlys #malinfalch #comicbook #grafiskroman #graphicnovel #litteratur #literature #bokorm #bookworm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I recently read Eleanor Oliphant is Completely Fine, and I'll happily recommend it to you. I'd say I liked the beginning better than the end, but overall a good read! #eleanoroliphantiscompletelyfine #eleanoroliphant #gailhoneyman #newbook #currentlyreading #bookhaul #books #book #bøker #litteratur #literature #lesehest #bokorm #bookworm #lesetips #nrklesetips #bookish #instabook #bookstagram
I work for a medical journal, and this is the cover of the current issue. And I love it so. One of my all time favourites. 😍 Kudos to the artist, Lauren Davis @lrndvs, you should all go check out her work! #coverlove #laurendavis #medicaljournal #tidsskriftet #tidsskriftfordennorskelegeforening #legeforeningen #dennorskelegeforening #art #heart #medicine
My friend wrote a book. About the anus, no less. I fjor fleipet jeg og @kavehrashidi om trenden med rimetitler på popvitenskapelige medisinske bøker. Jeg foreslo at han burde skrive Manus om anus. Han fikk med seg @dr.bergland på laget, og her er resultatet. 🙃😅 #manusomanus #kavehrashidi #jonaskingebergland #bøker #books #litteratur #literature #book #lesetips #nrklesetips #nybok #newbook #bookstagram #instabook #bookish #bookworm #bokorm #lesehest #bookhaul #sakprosa #humor #popvitenskap #gyldendal
Har endelig fått somlet meg til å kjøpe Kan vi bare late som av @booknerdmille. Gratulerer med utgitt bok - gleder meg til å lese den! 🎉 #bøker #bok #kanvibarelatesom #camillasandmo #litteratur #literature #book #lesetips #nrklesetips #nybok #newbook #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #bokorm #bookworm #lesehest #bookhaul #coffee
Saga in her usual spot. I've not had the sofa to myself since I got her in august 2016... More of her here: @saga_in_oslo #sagathemutt #englishstaffordshire #staffordshirebullterrier #staffie #staffy #huskystaffy #husky #mix #hund #dog #dogplay #funnydog #weirddog #dogsofinstagram #bookstagram #instabook #bookish #bookshelfie #shelfie #books #litteratur #literature
I have clearly neglected this account recently. Sorry! I have no valid excuse. 😓 I am currently teaching myself Dungeons and Dragons! Never played it, but I plan on changing that. 😊 #bøker #books #bok #book #litteratur #literature #fantasy #tabletop #roleplaying #dungeonsanddragons #dnd #d20 #playershandbook #leseglede #lesetips #nrklesetips #nerd #bookstagram #instabook #bookish #bookworm #bokorm #lesehest #spill #games #game #geeky
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 76 andre følgere

Bloggurat
Reklamer