Posts Tagged 'konspirasjonsteorier'

Boknyheter #52

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– På torsdag får vi svaret på hvem som vinner årets Nobelpris i litteratur, og norske Jon Fosse er blant favorittene.

– Kan en barnebok være god dersom få barn liker den?

Bokloven er død, skal vi tro kilder i det politiske miljøet. Leder for norsk forfatterforening, Sigmund Løvåsen mener at fastprissystemet bør beholdes uavhengig av bokloven.

– Forfatteren Tom Clancy døde forrige tirsdag, 66 år gammel.

Rekordmange bibliotek har søkt om utviklingsstøtte.

– Vi har fortsatt bruk for de litterære klassikerne hevdes det i en kronikk i Politiken.

Noen mener det var Branwell og ikke Emily Brontë som skrev Wuthering Heights.

Ti bisarre litterære myter og konspirasjonsteorier.

– Ansatte ved tyske Amazon planlegger førjulsstreik.

– En god roman gjør hjernen smartere, mener forskerne.

– Shutdown-en i USA rammer mange – også Kongressbiblioteket.

– Den britiske krimforfatteren Ann Cleeves mener det er for mye seksualisert vold i nordisk krim.

– Det er knyttet store forventninger til bokfestivalen i Somalia.

– Mariell Øyre, aka hjartesmil og forloveden Jostein Avdem Fretland debuterte nylig med boka & me skal bli omskapte. Her kan du lese litt om hvordan det var å skrive bok sammen.

– Brasil anklages for rasisme etter at kun en av de 70 utvalgte forfatterne til bokmessen er svart.

Ni skjønnlitterære kvinnelige karakterer som straffes for å ha sex.

James Baldwin. Foto: Penguin, via theatlantic.com.

Er James Baldwin Amerikas fremste essay-forfatter?

– Filmatiseringen av The Fault In Our Stars av John Green har fått en premieredato: 6. juni 2014.

– En ny undersøkelse viser at barn leser mest på nettbrett.

– Rene kvinnepriser er en anakronisme, sier forfatter Victoria Hislop.

– En 8 år gammel jente sørget for at diskriminerende barnebøker ble fjernet fra hylla.

E-bøker forvandrer lesevaner.

– Forfatter Malorie Blackmann skal være vert for tidenes første konvensjon for YA-litteratur.

– En undersøkelse viser at digitale lesere leser 60% mer enn de som leser andre formater..

– Sju mannlige protagonister Huffington Post ikke ville ha vært venn med.

Waterstones kan leve side om side med Amazon, mener James Daunt.

Salg av papirbøker har eksplodert på New Zealand over det siste halvåret.

David Bowies 100 favorittbøker.

– Forfatter Joanna Trollope mener barn trenger klassikere, ikke fantasy.

– Det er barnebokuke i Storbritannia om dagen (frem til fredag), og Booktrust har laget en topp 100-liste over barnebøker.

– Hvor mye kan du egentlig om litteratur? Ta denne quizzen.

KonspiraNorge – John Færseth

Sjanger: Sakprosa/dokumentar/skepsis
Originaltittel: KonspiraNorge (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av:
Lest av:
Forlag: Humanist Forlag
ISBN: 9788282820394
Sider: 334
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka:
«Israel stod bak terrorhandlingene 22. juli!» «Amerikanerne sprengte selv World Trade Center!» «Politikere og EU-byråkrater ønsker å snikislamisere Europa!» «Jens Stoltenberg er i virkeligheten jøde!»Hvordan kan det ha seg at anerkjente professorer og respekterte politikere roter seg inn i suspekte konspirasjonsteorier? Hva er sammenhengen mellom tro på alternativ medisin og lefling med holocaustbenektelse? I boken rydder forfatteren grundig opp i villnisset av konspirasjonsteorier og forklarer deres egne indre logikk. Samtidig spør han: Hvor farlig er disse teoriene og hvordan bør vi som samfunn og enkeltmennesker forholde oss til dem?
****

Trodde du kanskje at teorier om at USA selv sto bak 9/11, eller at Sions vise protokoller er ekte, eller at Illuminati ønsker (og får til) å ta over verden as we speak, eller at vaksiner er både/enten en måte å radiomerke barna våre på og/eller en måte å kontrollere innbyggertall ikke har fotfeste her i Norge? Da tar du feil.

Dette er ikke den første boka om konspirasjonsteorier i verden, men om den ikke er den første (?), så er den i alle fall en av veldig få som spesielt tar for seg konspirasjonsteoretikerne her i Norge. John Færseth har tatt ansvar og trålet gjennom det ofte forvirrende, norske konspirasjonslandskapet i et forsøk på å både trekke de forskjellige teoriene ut i lyset og på å forebygge at folk begynner å tro på ulogiske ting som ikke har rot i virkeligheten. Resultatet er like morsomt som det er skummelt.

De første hundre sidene eller så går med på å gjøre rede for konspirasjonsteorier i et globalt perspektiv. Dette var stort sett informasjon jeg kjente til fra før (siden jeg har lest flere bøker om emnet), men det er definitivt en nyttig introduksjon til hvordan teoriene har vokst frem her. Saken er jo gjerne den at mye av det konspirasjonsteoretikerne fokuserer på her oppstod i USA. Det er interessant at den alternative scenen (healing, homeopati, krystaller og alt det der) i Norge ofte er tett knyttet til konspirasjonsteorier. Slik er det ikke hovedsakelig i USA, som ser ut til å ha et langt tydeligere skille mellom de som tror på healing og de som tror at Bush sto bak 9/11. Her i Norge er det ikke noe klart skille mellom disse to gruppene, og dette kommer ofte til syne i hvordan nettstedene linker til hverandre.

Fellestrekket er en skepsis til at staten/vitenskapen/medisinen vil folk vel. Det er mange grunner til at folk tror på rare ting – svært mange av forklaringene kommer fra hvordan hodene våre fungerer. KonspiraNorge er ikke en forklaring på hvorfor vi tror på konspirasjonsteorier, det er heller en utgreiing av hva vi tror på. Rent bortsett fra den siste delen, der han begir seg ut på noen gode råd mot å bli dratt inn i konspirasjonsteorier. Ganske skummel, den delen der han så vidt tar for seg hvor utbredt større eller mindre konspirasjonsteorier ser ut til å være blant skoleungdom. Hyppig «informasjonsdeling» på internett må nok ta på seg skylden, der. Skolene kunne med fordel ha hatt en solid dose kildekritikk og skepsis på timeplanen gjennom grunnskolen.

Et minus for min del var den språklige siden. For det første er boka ganske plaget av småfeil. For det meste bokstaver som har byttet plass, slik som de har en tendens til å gjøre når man skriver litt for fort på tastaturet. Hvorfor har ikke disse blitt luket ut? Jeg har ikke blant de strengeste på dette, noen får angst bare de snubler over én feil. Det gjør ikke jeg. Men når jeg får øye på mer enn jeg kan telle på en hånd, blir det i overkant. Språkvaskere? Korrekturlesere? Hvor var dere?

For det andre synes jeg kanskje Færseth har en tendens til å ta til klisjeene når han beskriver møter med folk eller veien dit:

Det er en mørk, sur kveld tidlig i desember. Det er godt å komme seg innendørs, selv om jeg føler meg litt på fremmed grunn der jeg går opp trappen forbi en oppslagstavle (…)
(side 172)

– Norge må være det eneste landet i verden der Tea Party Norway og Occupy Norway demonstrerer sammen, hvisker kameraten min til meg der vi går mot Norges Bank, der en gruppe demonstranter har samlet seg denne mørke februarkvelden.
(side 196)

Det er et kjølig drag i luften denne høstdagen, og jeg har trukket i den svarte, lett paramilitære geiteskinnsjakken min.
(side 208)

Alt dette er tanker som kverner i hodet mitt på båten inn til Trondheim fra Fosen, der jeg har overnattet hos en venn. Det er siste uke i august, og i løpet av natten har været endret seg fra tidlig høst og tilbake til sensommer. Jeg rusler bortover Bakklandet i solskinnet, og finner meg en plass på kafeen hvor vi har avtalt å møtes.
(side 219)

Det er mulig det er jeg som er vanskelig, men dette blir litt i meste laget for meg. Det finnes flere eksempler, jeg plukket bare ut fire av de jeg først fikk øye på da jeg bladde raskt gjennom halve boka nå. Det er liksom ikke så interessant at kvelden er mørk og sur, at antrekket på overkroppen hans er av typen paramilitær geiteskinnsjakke eller at han overnattet hos en venn før et møte med en han skulle intervjue. Jeg fikk følelsen av at det var et forsøk på å være litterær, midt i all sakprosaen. Det går fint an å bruke en fin og følsom penn uten å høres ut som om man har en lommelykt vendt mot ansiktet og er i ferd med å skremme vannet av ungene rundt bålet med en grøsserfortelling («det var en mørk, sur kveld tidlig i desember…»)

Selv om jo selve temaet kan gi assosiasjoner til de skumleste grøsserne…

Men antydning til språkvasksvikt (si det høyt!) og en hang til klisjeer til tross, boka er en verdifull introduksjon til konspirasjonsteorier generelt og situasjonen i Norge spesielt. Jeg lærte flere ting jeg ikke visste fra før. Konspirasjonsteorier er skumle greier, og det kan ende opp  med å gå riktig galt, slik historien har vist oss. Jeg opplever at Færseth behandler intervjuobjektene og øvrige omtalte personer med respekt, selv om han åpenbart ikke er enig i de holdningene de sitter inne med.

Kan anbefales videre.

kortsagt-konspiranorge

Om forfatteren;
John Færseth (f. 1972) er tidligere medielærer, forfatter og frilansskribent. Han er utdannet medieviter ved UiO, og han har flere studieopphold på Balkan og i Russland bak seg. Han er en aktiv bidragsyter til nettstedet Vepsen og til tidsskriftet Humanist. Færseth har vært opptatt av konspirasjonsteorier og ekstremisme i flere år. Han regnes som en av Norges fremste eksperter på konspirasjonsteorier, og blir ofte hentet inn som ekspertkommentator på området.
Forlaget | twitter

Voodoo Histories – David Aaronovitch

Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap
Originaltittel: Voodoo Histories (2009)
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Lydbok
Lest av: James Langton
Forlag: Audible Inc
ASIN: B004FTADYA
Spilletid: 14 timer, 29 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Our age is obsessed by the idea of conspiracy. We see it everywhere – from Pearl Harbor to 9/11, from the assassination of Kennedy to the death of Diana. In this age of terrorism we live in, the role of conspiracy is a serious one – one that can fuel radical or fringe elements to violence. For award-winning journalist David Aaronovitch, there came a time when he started to see a pattern among these inflammatory theories. He found that these theories used similarly murky methods with which to insinuate their claims: they linked themselves to the supposed conspiracies of the past («it happened then so it can happen now»); they carefully manipulated their evidence to hide its holes; and they relied on the authority of dubious academic sources. Most important, they elevated their believers to membership of an elite – a group of people able to see beyond lies to a higher reality. But why believe something that entails stretching the bounds of probability so far? Surely it is more likely that men did actually land on the moon in 1969 than that thousands of people were enlisted to fabricate an elaborate hoax…
****

Er det noe mennesker har hatt dilla på i flere århundrer allerede, er det konspirasjonsteorier. Det er selvsagt sånn at det finnes konspirasjoner, noen av dem svært store (deriblant PRISM-skandalen i USA nå nylig), men mange mennesker ser konspirasjoner overalt, uavhengig av bevis. Blant de ferskeste konspirasjonsteoriene finnes for eksempel disse åtte (og sikkert flere) om Boston-bombingen. Ellers er det bøttevis av konspirasjonsteorier rundt Prinsesse Dianas, Marilyn Monroes, Elvis Presleys, John F. Kennedys (og mange, mange andres) død, for ikke å snakke om alle amerikanerne som nekter å tro at Barack Obama faktisk er fra USA. Også har du kanskje hørt om teorien om at verden i skjul blir styrt av reptiler fra verdensrommet? Roswell? At månelandingen var falsk, og at det var amerikanerne selv som stod bak 9/11? Og hva med alle de lugubre brorskapene som ettersigende sitter i kulissene og trekker i trådene? Populære grupperinger blant konspirasjonsteoretikerne er Illuminati, Frimurerne, Tempelridderordenen, Opus Dei og ikke minst Sionordenen. Sistnevnte har du kanskje hørt om gjennom Dan Browns Da Vinci-koden (men til tross for hva «faktasidene» hans måtte påstå, er dette – som så mye annet – bevist å være en bløff).

Vi kan le av mange av teoriene. Vi kan riste oppgitt på hodet og si «kjære vene», og ellers avfeie dem med tullball som har oppstått i hodene på folk med litt for mye tid og litt for ivrig fantasi. Men det går ikke an å gjøre det med alle konspirasjonsteorier, for noen har fått direkte motbydelige konsekvenser på verdenshistorien generelt. Et eksempel på dette er Sions vise protokoller, og Aaronovitch bruker en del tid på å skrive om akkurat denne teorien. I 1905 dukket det opp dokumenter som angivelig var skrevet under den første sionistkongressen i Basel i 1897. I dokumentene finner vi «bevis» for at jødene faktisk forsøker å ta over verden. Ikke en veldig overraskende teori, med tanke på hvor mye dritt jøder har måttet tolerere gjennom tidene. Dokumentene ble avslørt som en bløff i 1921, og det viste seg at dokumentene bestod av en klipp-og-lim-blanding med litt bearbeiding av ulike fiksjonelle tekster.

Dette stoppet ikke Henry Ford fra å finansiere trykkingen av 500 000 kopier på 20-tallet, og det ble hyppig brukt av Hitler og nazistene som direkte bevis på «jødeproblemet». Teksten ble for eksempel brukt i tyske klasserom. Holocaust ble delvis forklart og forsvart med en konspirasjonsteori som blomstret frem fra det som egentlig var harmløs skjønnlitteratur. Enkelte konspirasjonsteorier har enorm slagkraft, og det er det Aaronovitch skriver om i denne boka. Det handler ikke så mye om akkurat hvorfor mennesker har en hang til å tro på rare ting (det kan du for eksempel lese mer om i The Believing Brain av Michael Shermer). Fokuset ligger på hvordan teoriene har formet verdenshistorien, og han legger jo unektelig frem en solid argumentasjon for påstanden…

Dette er en av de bøkene som skeptikere lett kan trykke til sitt bryst. Det er et solid stykke arbeid, og han skriver godt om de lange linjene og store sammenhengene. Allikevel, og uten at jeg egentlig kan forklare hvorfor, opplevde jeg den som litt småkjedelig fra tid til annen. Kan det være at jeg hørte den på feil tidspunkt? Eller var det innleseren? Jeg kan ikke huske å ha noe å klage på med innleseren, selv om han gjorde et tidvis kleint poeng i å gi alle forskjellige dialekter og aksenter. Kanskje synes jeg at Aaronovitch brukte litt for lang tid på enkelte av teoriene. Usikker. Alle ingrediensene er uansett til stede for en typisk godbok for de av oss som stiller spørsmål ved ting som folk tror på. Det er jo litt skummelt at teoriene ofte gjør mer skade enn de angivelige konspirasjonene som de handler om… Kan fint anbefales videre.

kortsagt-voodoohistories

Om forfatteren:
David Aaronovitch (f. 1954) er en britisk forfatter og journalist. Han skriver en spalte for avisen The Times, og har skrevet flere bøker. Han vant blant annet Orwell-prisen for politisk journalistikk i 2001 og Årets beste spaltist i 2003.  Han har skrevet under pseudonymer og eget navn i store aviser som The Guardian, The Observer og The Jewish Chronicle. Han har studert historie, og har ellers jobbet som programleder i diverse TV- og radioshow.
Wikipedia | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 359 321 hits

Instagram

I love this cover! 🥰 And the plot seems very interesting, too. About the book: Britain has lost the Falklands war, Margaret Thatcher battles Tony Benn for power and Alan Turing achieves a breakthrough in artificial intelligence. In a world not quite like this one, two lovers will be tested beyond their understanding. Machines Like Me occurs in an alternative 1980s London. Charlie, drifting through life and dodging full-time employment, is in love with Miranda, a bright student who lives with a terrible secret. When Charlie comes into money, he buys Adam, one of the first batch of synthetic humans. With Miranda’s assistance, he co-designs Adam’s personality. This near-perfect human is beautiful, strong and clever – a love triangle soon forms. These three beings will confront a profound moral dilemma. Ian McEwan’s subversive and entertaining new novel poses fundamental questions: what makes us human? Our outward deeds or our inner lives? Could a machine understand the human heart? This provocative and thrilling tale warns of the power to invent things beyond our control. #machineslikeme #ianmcewan #alternativehistory #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bokelsker #booklover #lesetips #nrklesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn #coffeeporn
I recently read the first volume in a delightfully creepy comic book series: Ice Cream Man by W. Maxwell Prince, Martín Morazzo and Chris O'Halloran. Will definitely read more! About the book: Chocolate, vanilla, existential horror, drug addiction, musical fantasy…there's a flavor for everyone's misery. ICE CREAM MAN is a genre-defying comic book series featuring disparate 'one-shot' tales of sorrow, wonder, and redemption. Each installment features its own cast of strange characters, dealing with their own special sundae of suffering. And on the periphery of all of them, like the twinkly music of his colorful truck, is the Ice Cream Man-a weaver of stories, a purveyor of sweet treats. Friend. Foe. God. Demon. The man who, with a snap of his fingers-lickety split!-can change the course of your life forever. #theicecreamman #icecreamman #wmaxwellprince #martínmorazzo #chrisohalloran #horror #graphicnovel #comicbook #litteratur #literature #tegneserie #skrekk #imagecomics #lesetips #boktips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #instabook #bokstagram #ilovebooks #books #bøker #plants #greenplants
Got some new books, really love the way these covers look! They are anthologies of classic fantasy/science fiction/horror short stories. Edgar Allan Poe, Bram Stoker, H.P Lovecraft, Jack London, Jules Verne, H.G. Wells, Rudyard Kipling and so on... quite the collections!
En frivillig død (translates to A Voluntary Death) by Steffen Kverneland is a graphic memoir about the suicide of the author's father. Very powerful use of text and illustration. Highly recommended!
Several people have recommended A General Theory of Oblivion (Norwegian title: Allmenn teori om glemsel) by José Eduardo Agualusa. Took the opportunity when it showed up on sale recently. About the book: On the eve of Angolan independence an agoraphobic woman named Ludo bricks herself into her apartment for 30 years, living off vegetables and the pigeons she lures in with diamonds, burning her furniture and books to stay alive and writing her story on the apartment’s walls. Almost as if we’re eavesdropping, the history of Angola unfolds through the stories of those she sees from her window. As the country goes through various political upheavals from colony to socialist republic to civil war to peace and capitalism, the world outside seeps into Ludo’s life through snippets on the radio, voices from next door, glimpses of someone peeing on a balcony, or a man fleeing his pursuers. A General Theory of Oblivion is a perfectly crafted, wild patchwork of a novel, playing on a love of storytelling and fable.
There is something magical about the book store Tronsmo (@tronsmobok). Along with Outland, who specialise in fantasy, sci-fi and comic books (and other geeky goodness), it is by far the absolute best book store in Oslo (and maybe Norway? Any contenders?). I go there when I want to find something new, non-fiction or fiction, that I have never heard of, but that sounds interesting. I NEVER fail to find something. In fact, I always find several books every time I'm there. I stopped by after work yesterday, feeling peckish for something new, and lo and behold! I found four books. As I stood by one of the shelves, a man in his thirties and his son of maybe 8 years old walked in. As they passed me, the father whispered to his son: "This is the best book store in Oslo." And the kid, his small hand in his father's big one, looked up at him with big eyes and said: "is it really?" The father nodded solemnly, and the kid looked around with a new-found admiration for where he was standing. Anyway, the book in the picture is one of the four that I got: Toddler-hunting and other stories, by Taeko Kono. It is a collection of short-stories, and I know practically nothing about it, but I look forward to reading it. And stop by Tronsmo if you find yourself in Oslo!
Been a while since I posted a shelfie! #bookshelfie #shelfie #booknerd #book #bokhylle #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #interior #shelfiesunday #shelf #shelfielicious #shelfies #bookporn #bookworm #bokorm #lesehest #bookshelves #bookshelf #bookheaven #library #personallibrary
Not for the first time, I was inspired by the Norwegian Snapchat account, @snaplioteket. This time I discovered Junji Ito's Uzumaki. The blurb: Kurouzu-cho, a small fogbound town on the coast of Japan, is cursed. According to Shuichi Saito, the withdrawn boyfriend of teenager Kirie Goshima, their town is haunted not by a person or being but a pattern: UZUMAKI, the spiral - the hypnotic secret shape of the world. #uzumaki #spirals #junjiito #newbook #bookhaul #manga #literature #litteratur #skrekk #horror #coffee #cofferporn #bookporn #lesetips #nrklesetips #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook
I recently picked up Autonomous by Annalee Newitz. Not started reading it yet, but I was intrigued by the blurb: "Autonomous features a rakish female pharmaceutical pirate named Jack who traverses the world in her own submarine. A notorious anti-patent scientist who has styled herself as a Robin Hood heroine fighting to bring cheap drugs to the poor, Jack’s latest drug is leaving a trail of lethal overdoses across what used to be North America—a drug that compels people to become addicted to their work. On Jack’s trail are an unlikely pair: an emotionally shut-down military agent and his partner, Paladin, a young military robot, who fall in love against all expectations. Autonomous alternates between the activities of Jack and her co-conspirators, and Elias and Paladin, as they all race to stop a bizarre drug epidemic that is tearing apart lives, causing trains to crash, and flooding New York City." #autonomous #annaleenewitz #books #bøker #book #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookhaul #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #orange #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok
I recently realised that it's been about 17 years since I read The Lord of the Rings. Maybe this year is the year I will read it again? 🧝‍♀️ #books #book #bøker #litteratur #literature #jrrtolkien #lotr #thelordoftherings #lordoftherings #thefellowshipofthering #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #fantasy #lesehest #nrklesetips #bokorm #bookworm
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat