Posts Tagged 'klassiker'

Stranger in a Strange Land – Robert A. Heinlein

Sjanger: Science fiction/klassiker
Utgitt: 2012 (først utgitt: 1961)
Format: Lydbok
Lest av: Martin McDougall
Forlag: Audible, Inc
ASIN: B00AG34T4O
Spilletid: 23 timer, 34 minutter
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Epic, entertaining, blasphemous, this is the most influential and controversial of Science Fiction novels. Stranger in a Strange Land caused uproar when it was first published as it savaged conventional religious, sexual, and social ideals. Many years in the future, Valentine Michael Smith’s upbringing is exceptional. Orphan child to two astronauts killed in space, he is raised on Mars. Twenty-five years later he is «rescued» and brought back to Earth. The initial enthusiasm of the administration in Smith’s safe return is soon dampened by the realisation that they cannot control him. Possessed with superhuman skills and a unique philosophy he threatens their society – Smith must be contained. Then a nurse helps him escape his hospital jail. Their flight becomes a journey of discovery, enlightenment and wonder. But danger is following fast behind, and there will be no escape from the final confrontation.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Stranger in a strange land lå i lesekøen min lenge. Jeg endte opp med å kjøpe den hos Audible for en god stund siden. Jeg leser gjerne science fiction-klassikere, men denne har kunne jeg ha klart meg uten.

Vi befinner oss mange år inn i fremtiden, og mennesker har forsøkt å kolonisere Mars. Så blir 25 år gamle Valentine Michael Smith reddet på Mars av jordboere og tatt med tilbake til jorden. Foreldrene hans var døde. Det viser seg raskt at Smith ikke er som folk flest, og de med makt innser at han kan komme til å bli ekstremt farlig på flere måter. En journalist og en sykepleier innser at dette kan få konsekvenser for Smith, som i begynnelsen befinner seg på et strengt bevoktet sykehus, og de hjelper ham med å rømme. Derifra tas leseren med på en reise i religions- og samfunnskritikk.

Denne boka later som om den er en progressiv og fremtidsrettet roman – og den glimter til her og der – men totalt sett synes jeg den er ganske konservativ. Jada, jeg vet at den er fra 1961, og den oppleves fortsatt som konservativ. Hvis jeg skulle ha gjettet utgivelsesdato på den, ville jeg ha antatt den var eldre. Og i ettertid da jeg lette etter mer informasjon om den, fikk jeg vite at han begynte arbeidet med dem et tiår tidligere. Det passer litt bedre til hvor jeg selv ville ha plassert den på tidslinjen.

Romanen smykker seg med å være progressiv blant annet når det gjelder kvinnesyn. På overflaten kan man kanskje la seg overbevise av en slik påstand, men man skal ikke langt inn i romanen før det inntrykket knuses. For det første kan man enkelt pirke på at enhver mannlig karakter gladelig bruker infantiliserende kallenavn på kvinner, og kvinner synes dette er helt greit. «Don’t worry your pretty, little head, little girl» og sånne ting er helt stuerent som uironiske utsagn når vår «progressive» heltinne Jill legger frem legitime kommentarer, og hun er enig og lar seg villig lede bort fra bekymringene sine. Vi kan også pirke litt på at de tre viktigste kvinnelige karakterene egentlig bare skilles fra hverandre på hårfargen – en blondine, en brunette og en med rødt hår. Utover det er det egentlig ingenting som skiller dem fra hverandre. Progressivt kvinnesyn på 60-tallet? Nei. Helt standard, kanskje til og med litt gammeldags. Eneste forskjellen er konseptet med likestilt rett til sex utenfor ekteskapet (selv om det åpenbart ikke er helt likestilt siden det nevnes og redegjøres for utførlig). Vi får derimot flere scener der kvinner forventes å gjøre «kvinnearbeid» (husarbeid osv), for ikke å snakke om scenene der de blir kysset til de besvimer. Jepp.

Jeg er ikke spesielt godt kjent med Heinlein som person. Jeg har sett Starship Troopers-filmen (uten å ha blitt spesielt imponert, må sies), men utover det kjenner jeg stort sett bare til ham som en av dem som skrev science fiction som overlevde tidens tann. Det virker dog ganske åpenbart for meg at den mest nedlatende og selvgode karakteren av dem alle, Jubal Harshaw, er en ganske utilslørt versjon av forfatteren selv.

Jeg skjønner at forfatteren har skrevet Jubal med kjærlighet. Han passer på at alle Jubals synspunkter og meninger blir behørlig representert og gjennomdiskutert, og han setter også Jubal i rollen som en slags far – en nærmest allvitende mann med kunnskap om alt og ingenting, og ikke minst stor visdom siden han ser igjennom sosiale normer, religiøse dogmer og ikke lar seg vippe av pinnen av mennesker som gjør andre valg eller har andre ønsker. Greit nok, men resultatet er at Jubal blir masete i lengden. Selv i de tilfellene jeg er enig med ham (og det er jeg ganske ofte når alt kommer til alt). Det er mulig opplevelsen blir sterkere av at han har lite respekt for de som er yngre enn ham, og kvinner generelt.

Det er ingenting med Stranger in a strange land som er sjokkerende i dag. I alle fall ingenting av det som forfatteren bruker for å sjokkere. Det kanskje mest sjokkerende med hele greia har ingenting med free love, politikk og religion å gjøre. Nei, det mest sjokkerende skjer i en slags bisetning og blir liggende uberørt. Jeg snakker om scenen der vår kvinnelige fremadstormende og frigjorte heltinne sier:

[…] nine times out of ten, if a girl gets raped it’s partly her fault.

Samtalepartneren hennes reagerer ikke på det, og forfatteren gjør heller ikke noe videre poeng av det. Påstanden ytres, og det var det. Jeg som leser opplevde det derimot som langt mer dramatisk enn orgier og new age-bevegelsen «marsboeren» starter og alt det andre forfatteren baler med. Og bare så det er sagt: han baler med mye. Denne boka er lang. Lengre enn den trenger å være. Det er helt greit at han gir en karakter dette synspunktet. Jeg har vanskeligere for å svelge at en samfunnskritisk roman skrevet av en forfatter som er opptatt av å snu rundt på vedtatte sannheter ikke diskuterer påstanden videre.

Begrepet «grok» gikk inn i dagligtale etter boka kom ut, har jeg skjønt. Jeg hadde aldri hørt det før, så jeg antar det var mer en amerikansk greie. Ikke nok med det, det ble en religion av det også: The Church of all Worlds. Men etter min mening er den ikke god nok hverken hva gjelder handling eller språk til å overleve som klassiker. Den har svært lite å by på som ikke er utdatert i dag, og den tendenserer kraftig mot å være belærende og overlegen i tonen. Den representerer dessuten en type likestilling jeg er lite imponert over. Heinlein fører et nokså kjedelig språk til tross for at han kan attribueres med oppfinnelsen av ordet grok. Det er gjentagende og fullstendig motstandsløst – og det kan være greit nok, det, om handling og ideene er gode nok til å bære interessen. Det synes jeg ikke Stranger In A Strange Land kan skryte på seg å være. Kanskje på 60-tallet? Den gjorde jo et visst inntrykk da, tydeligvis… For min del kunne den gjerne ha blitt liggende der.

Har jeg noen lesere som har lest flere bøker av Heinlein? Hva tror dere – er denne representativ for stilen hans, eller har han skrevet noe jeg sannsynligvis kommer til å like bedre?

kortsagt-strangerina

Om forfatteren:
Robert Anson Heinlein (1907-1988) var en amerikansk forfatter som ofte omtales som «dean of science fiction writers». Sammen med Isaac Asimov og Arthur C Clarke omtales han også som «The Big Three» innen sjangeren. Han var en av de første blant science fiction-forfatterne som gjorde seg store på tekster publisert i diverse magasiner. Han skrev ofte om temaer som personlig frihet og individets rett til og ansvar for seg selv, samt religion og samfunnets utfrysning av folk som tenker annerledes. Han vant Hugo-prisen fire ganger mens han levde og to etter han var død. Han har fått et krater på Mars og en asteroide oppkalt etter seg.
Heinlein var sjette generasjons tysk-amerikaner, vokste opp i Kansas og var gift tre ganger.
Wikipedia | Heinlein Society | goodreads

Den røde pest – Jack London

24871044Også kjent som: Den skarlagensrøde pest
Sjanger: Post-apokalypse/klassiker
Utgitt: 1971 (først utgitt: 1912)
Format: Lydbok
Oversatt av: Oddvar Nilsen
Forlag: Lydbiblioteket/Cappelen Damm
ISBN: 9788202458126
Spilletid: 1 time, 49 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
En pest har ført menneskene tilbake til en primitiv tilværelse. Det den gamle mannen forteller om en høyt utviklet teknikk før krigen lyder for den nye generasjonen som ren fantasi.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er intet mindre enn en av verdens første endetidsromaner. Den ble først publisert i 1912, og forfatteren ser for seg at verden blir rammet av en pest hundre år senere. Det vil si for et par år siden. Vi må dog enda 60 år til inn i fremtiden, til 2073, før vi finner bokas forteller. Den gamle mannen er den siste linken til tiden før alt gikk til helvete, og dette er hans nostalgiske og vemodige tilbakeblikk på alt som gikk tapt.

Jack London var riktignok blant de første som skrev denne typen fortellinger, men jeg må også si at det nok er det som gjør romanen interessant – ikke nødvendigvis innholdet i seg selv. Det er en ganske stillferdig fortelling som knapt er lang nok til å kunne kalles en roman. Den gamle mannen ser på det uskolerte og primitive barnebarnet sitt – og han skjønner at han må gripe sjansen og fortelle om hvor fantastisk verden var før pesten sveipet over verden.

Fortellingen har ingenting å tilby som jeg ikke har hørt før (sånn rent bortsett fra å være først ute). Protagonisten opplevde og overlevde samfunnets kollaps: først pesten, så anarkiet, så ensomheten. Han opplevde tapet av teknologien og av høykulturen, og i 2073 sitter han igjen i et primitivt stammesamfunn han ikke klarer å betrakte uten en viss tristhet. Han ser alt som mangler. De unge derimot klarer ikke å se for seg alt den gamle gubben babler om. Det høres ut som det rene, skjære tull. Ungguttene tar enhver sjanse til å latterliggjøre det den tidligere professoren sier – for den teknologien og høykulturen som beskriver er meningsløst i samfunnet som har oppstått.

Jack London byr ikke på noen overraskelser for den moderne leser, og jeg klarte heller ikke å engasjere meg spesielt mye. Protagonistens fortelling er helt som forventet, helt ned til detaljene rundt hvordan den gamle mannen overlevde. Den er dessuten nokså stillestående i sin form, og byr dermed heller ikke på noe som øker pulsen på leseren.

Forfatteren bruker ikke spesielt mye tid på å forklare detaljer rundt sykdommen og teknologien som forsvant. Han beskriver en tid der vi kunne se små skapninger i et mikroskop; en tid der vi kunne vaksinere og beskytte oss mot bakterier og virus. Han nevner også damp, som i dampkraft. Jeg tror denne vagheten bidrar til at romanen tross alt er fullt leselig den dag i dag, fordi den ikke låser seg fast i akkurat hvilken type teknologi og hva slags kultur som gikk tapt i 2013 (sånt er ikke alltid like lett å forutse). Sånn sett er den overraskende moderne.

Jeg anbefaler den videre som en kuriositet av sin tid. Handlingsmessig kan jeg ikke annet enn å trekke litt på skuldrene.

kortsagt-denrødepest

Om forfatteren:
John Griffith Chaney, aka Jack London, (f. 1876) var en amerikansk forfatter, journalist og aktivist. Han var en av de første som gjorde litteratur publisert i tidsskrifter populært, og en av de første som høstet så stor suksess at han kunne leve av å skrive skjønnlitteratur. I 1885 oppdaget han romanen Signa, som han senere ga deler av æren for hans interesse for litteratur. Han prøvde også lykken under det såkalte Klondike Gold Rush. Han giftet seg med Bessie i 1900, og de fikk to barn sammen, men ekteskapet varte bare fire år. Han giftet seg så med forfatteren Charmian i 1905. Han var førti år gammel da han døde i 1916.
Wikipedia | goodreads

Boknyheter #93

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Fire firmaer ble spurt om å designe sine drømmebokhandler.

– Amerikanske forlag trykker nesten like mange titler som før, til tross for e-bøkenes fremvekst.

– Thomas Pikettys bestselgende Capital er snart å finne på det kinesiske markedet, og akademikere diskuterer innholdet flittig.

– Om du ikke får nok av Kim Kardashians selfier på nettet, kan du nå kjøpe dem i bokform.

50 gode romaner av kvinnelige forfattere under 50.

– Vampyrserien til Anne Rice blir filmatisert.

Seks kjappe spørsmål til Agnes Ravatn.

– Gillian Andersons første bok kommer i oktober.

Ingen form for alkoholrus er diktningen fremmed.

Aschehoug får ny styreleder.

– Det nye omslaget til Charlie og sjokoladefabrikken har skapt storm.

Det er et storslått program i vente på den internasjonale litteraturfestivalen i Humlebæk.

– Vi går en spennende bokhøst i møte – spesielt om du er villig til å lese på engelsk.

Mer enn 900 forfattere går ut mot Amazon i en helsides annonse i The New York Times.

– Game of Thrones-skuespilleren JJ Murphy er død, fire dager inn i filmingen av den nye sesongen.

– Fått med deg #ReadEverywhere-konkurransen til Paris Review?

Dette dataprogrammet skriver egne fabler.

Apokalypser og dystopier preger ungdomsbøkene denne høsten.

– Gjennomsnittsbriten eier 86 papirbøker.

De unge handler bøker som aldri før.

De fem rareste Frankenstein-adapsjonene noen sinne.

– Ryktene går om at George R R Martin egentlig allerede skal ha skrevet ferdig serien, og bare har bøkene liggende i kjelleren. Dette avviser forfatteren.

– Dersom du har Dagbladet+, kan du lese utdrag fra Linnea Myhres nye roman.

– Hvor skal Ivar Aasen stå i bibliotekhyllene? På A eller Å?

– Nå kan du høre William Goldings The Spire på lydbok lest av Benedict Cumberbatch.

– Fått med deg at George RR Martin også har skrevet barnebok satt til Westeros?

– Ei 15 år gammel jente fant trøst i Albus Humlesnurrs ord da hele familien hennes ble skutt og drept. JK Rowling sendte henne et brev.

– 16 ting bokormer glatt ignorerer så de kan lese videre.

Gaza og den moderne krigs språk.

– Frode Saugestad er ikke begeistret for forskningsmiljøet rundt Hamsun.

The Martian Chronicles – Ray Bradbury

Sjanger: Novellesamling/sci-fi/klassiker
Først utgitt: 1950, ny versjon i 1970
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Lydbok
Lest av: Peter Marinker
Forlag: BBC
ASIN: B004EVPVW8
Spilletid: 7 timer, 34 minutter
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Ray Bradbury’s The Martian Chronicles is a classic work of twentieth-century literature whose extraordinary power and imagination remain undimmed by time’s passage. In connected, chronological stories, a true grandmaster once again enthralls, delights and challenges us with his vision and his heart-starkly and stunningly exposing in brilliant spacelight our strength, our weakness, our folly, and our poignant humanity on a strange and breathtaking world where humanity does not belong
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne sto på leselista i et av litteraturkursene som tilbys på Coursera, og selv om jeg ikke tok kurset, bestemte jeg meg for å lese – eller høre – denne novellesamlingen. Ray Bradbury var for meg best kjent som mannen bak Fahrenheit 451, som jeg fortsatt har til gode å lese. Og jeg synes definitivt denne novellesamlingen ga mersmak. Novellene i denne samlingen henger alle sammen, men forteller historien til forskjellige personer. Den kan nesten kalles en episoderoman, egentlig. Novellene leses i allefall best sammen. Her møter vi mennesker som flykter fra vår egen stadig mer ødelagte planet og til Mars, og vi får høre om konfliktene som oppstår mellom kolonistene og urbefolkningen der.

Det er ikke vanskelig å se at boka kan leses som en kommentar på en hel masse ting, og det er heller ikke vanskelig å forstå klassikerstatusen. Et av de tydeligste temaene som dukker opp er kolonisering. Vår historie er full av samfunn som beveger seg til andres territorier og bestemmer seg for å gjøre det til sitt eget. Temaet er veldig lett gjenkjennelig, selv om det foregår på en annen planet. Det er en kommentar på menneskelige tendenser, for dette er ikke unikt til ett samfunn eller en verdensdel. Europeernes kolonisering av den amerikanske verdensdelen, amerikanernes migrasjon vestover, stormakter i Asia (både asiatiske land og kolonister utenfra), europeere i Afrika, britene som sendte kolonister til Australia, vikingenes herjinger… Avhengig av hvor stor skala man velger å se dette på, finner man disse trekkene hvor enn det er mennesker.

Blant de mindre, men ikke mindre viktige, temaene finner vi miljø. Nærmere bestemt hva slags effekt mennesker har på omgivelsene, både direkte (gjennom for eksempel atomkrig) og mer indirekte (overforbruk av ressurser, forurensing osv). Noe annet jeg merker meg at Bradbury fokuserer på er at selv om vi forlater de trygge omgivelsene rent fysisk, bærer vi med oss en nostalgi som gjør at vi aller helst vil forvandle det nye stedet til noe vi selv kjenner. Et nært eksempel på dette er nordmenn på sydenferie, der man pakker både brunost og knekkebrød (og kan finne på å klage over at det er for mange utlendinger der. I utlandet). Flaut – men det preger selvsagt også kolonistene i Bradburys noveller.

Stemningen er mørk, deprimerende og har et hint av determinisme – eller kanskje ikke determinisme, men følelsen av at uansett hva vi gjør og hvor vi gjør det, så kan alt spores tilbake til begynnelsen av menneskets historie. Men i det mørke finnes lyspunktene – håp om en bedre fremtid, og evnen til å alltid mistenke at gresset er grønnere på den andre siden. Tragedien ligger naturligvis i at når vi først kommer dit, tramper vi ned gresset og etterlater oss en ødemark akkurat lik den forrige, før vi jakter på det neste utopi.

Samlingen kan analyseres side opp og side ned, men jeg skal la det være – andre har gjort det bedre før meg. Dessuten vil jeg ikke ødelegge for deg om du ikke har lest den. Det holder med å si at samlingen føles skremmende relevant og nær, selv om den er over et halvt århundre gammel. Et tegn på en velfortjent klassikerstatus, med andre ord. Jeg synes alle novellene var gode, men blant favorittene finnes The Earth Men, The Third Expedition, And The Moon Be Still as Bright og Way in the Middle of the Air. Jeg synes definitivt denne novellesamlingen kan leses av folk uten nevneverdig erfaring eller interesse for science fiction. Den er ikke tung på vitenskaps- og teknologidelen – den er tung på den menneskelige delen. Den kan leses som et fugleperspektiv på vår egen historie. Anbefales varmt.

kortsagt-martian

Om forfatteren:
Ray Douglas Bradbury (1920-2012) var en amerikansk forfatter som skrev fortellinger innen fantasy, science fiction, skrekk og krim. Faren hans var av engelsk avstamning, mens moren var svensk. I Bradbury-slekten finner vi også Shakespeare-forskeren Douglas Spaulding og Mary Bradbury, som ble anklaget og dømt under hekseprosessene i Salem. Han begynte forfatterkarrieren med å sende inn novellene sine til forskjellige blader. Bradbury var en av 1900-tallets mest applauderte amerikanske forfattere, og verkene hans har gjentatte ganger blitt filmatisert og laget tegneserier av. Han skrev 27 romaner og over 600 noveller, før han døde etter lengre tids sykdom i 2012.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Dyrekirkegården – Stephen King

Sjanger: Grøsser/klassiker
Originaltittel: Pet Sematary (1983)
Denne utgaven utgitt: 2006
Format: Lydbok
Oversatt av: Torfinn Haukås
Lest av: Ola Otnes
Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242117199
Spilletid: 9 timer, 40 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Louis Creed blir advart mot dyrekirkegården bak det nye huset hans, men han tar ikke advarselen alvorlig. Ikke før døden oppsøker ham, igjen og igjen.
****

Dette er mitt aller første møte med Stephen King i bokform. Jeg er lovlig sent ute, med andre ord. Når det er sagt, har jeg selvsagt sett filmatiseringen av Dyrekirkegården (hvis engelske tittel er langt bedre, spør du meg). Opptil flere ganger. Jeg har også sett en masse andre filmer som er basert på Stephen Kings arbeid. Og altså… jeg skal ikke krangle på at denne boka er god i sin sjanger… Men jeg hadde klart meg fint uten å lese den.

Louis Creed og familien flytter til et nytt sted – huset er fint, jobben hans er fin, og familielykken er stort sett et faktum (med de vanlige problemene som følger med. I nabohuset bor en vennlig, gammel mann og hans kone med leddgikt. Den nyinnflyttede familien får en omvisning i området, og besøker til slutt den noe uvanlige dyrekirkegården som befinner seg i området. Her har kjæledyr i generasjoner blitt begravet. Men det viser seg snart at det er ikke den gravplassen som skal bli sentral. Det er en annen en – en gammel indianergravplass (det er alltid sånne gamle indianske gravplasser som er skumle). Det er jo selvsagt bare vandrehistorier da, sant? Det at de som begraves der våkner igjen? Eller..?

Så skjer det noe guffent på jobben (Creed er lege ved et universitet), og det hintes mot overnaturlige tendenser. Derfra går det bare en vei, og når Creed-familien opplever det verste en familie kan oppleve, er det lett for Louis å trosse alle advarsler fra naboen og gi seg hen til håpet.

Når sant skal sies ble dette ganske raskt ei bok jeg ventet på at skulle ta slutt. Dette (og Stephen King generelt?) er en fortelling først og fremst drevet av handlingen. Det språklige sitter ikke i førersetet, og har egentlig ikke så mye for seg på egen hånd. Det er absolutt ingen ting i veien med dette, for King har en tydelig stil og stemme. Men når boka er handlingsdrevet, så hadde det for min del holdt å se filmen. Jeg føler ikke at boka gav meg noe jeg ikke allerede hadde fått andre steder. Det er riktignok noen år siden jeg så filmen, men jeg kan ikke huske at den avviket veldig fra boka.

Joda, ubehaget kommer krypende, men overraskelsene uteblir, og når man vet hva som skjer; hva slags dumme (dog ofte forståelige) valg hovedpersonen tar, blir liksom ikke boka noen høydare. Mysteriet er ikke noe mysterie lenger, det skumle er ikke like skummelt. Da kan ikke boka tilby (meg) stort. Men, når dette er sagt, skal jeg ikke si at ikke du kan få noe ut av boka. Det er en grunn til at Stephen King er så stor som han er (og det er vel ikke den språklige finessen like mye som det er evnen til å formidle i en ukomplisert, tidvis muntlig form). For den beste opplevelsen, anbefaler jeg å styre unna filmen først.

kortsagt-dyrekirkegården

Film-trailer:

Om forfatteren:
Stephen Edwin King (f. 21 september 1947) er en av verdens mest kjente grøsserforfattere, men har også skrevet fortellinger uten overnaturlige elementer. Han debuterte med romanen Carrie i 1974, og har siden den gang gitt ut enorme suksesser som The Shining (1977), Cujo (1981), Christine (1983), Misery (1987), Bag of Bones (1998), Dreamcatcher (2001), The Colorado Kid (2005) og Under the Dome (2009). Alle disse har blitt filmatisert, de to siste som tv-seriene Haven og Under the Dome. Han har vunnet en lang rekke forskjellige priser. King har også skrevet under pseudonymene Richard Bachmann og John Swithen. Han har en BA i engelsk fra Universitetet i Maine, og har skrevet store deler av livet. I en periode på 80-tallet slet han med rusproblemer, og har uttalt at han knapt husker å ha skrevet Cujo. Han har engasjert seg politisk, blant annet som motstander av lover som legger begrensninger på salg av videospill, og har blant annet hjulpet innbyggere i Maine med å betale strømregningene sine. Han har dessuten uttalt at folk med mye penger, inkludert seg selv, burde betale mer skatt. I kjølvannet av Sandy Hook-skytingen, skrev han en kronikk der han ytret ønske om strengere våpenlover. Han og kona eier tre forskjellige hus, har tre barn og tre barnebarn. Han er dessuten stor baseballfan.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Jane Eyre – Charlotte Brontë

Sjanger: Roman/klassiker
Originaltittel: Jane Eyre (1847)
Denne utgaven utgitt: 2010
Format: Lydbok
Oversatt av: Ottar Bertelsen
Lest av: Marika Enstad
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202302412
Spilletid: 11 timer og 6 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Foreldreløse Jane Eyre har ingen lett start på livet. Hun vokser opp hos sin velstående, men iskalde tante. Vesle Jane blir fullstendig neglisjert og til slutt sendt av sted på kostskole. Som ung kvinne og alene i verden må hun skaffe seg arbeid, og begynner som guvernante på det enorme godset Thornfield Hall. Det eies av den gåtefulle Mr. Edward Rochester. Jane trives i sine nye omgivelser, og hjertet hennes banker ekstra for sin arbeidsgiver Men de dystre gangene i Thornfield bærer på store hemmeligheter. En natt oppdager Jane at det brenner i Rochesters soverom, og at godseierens liv er i fare. Klarer hun å vekke ham i tide? Og hvem står bak brannen?
****

Ok, får jeg egentlig sagt noe mer om denne fantastiske boka? Jeg kjenner at alt av inntrykk jeg sitter igjen med garantert har blitt ytret av andre (og sikkert på en bedre formulert måte) mange ganger før. En ting er i alle fall sikkert: Jane Eyre fortjener klassikerstatusen til de grader.

Du kjenner helt sikkert historien: Foreldreløse Jane Eyre ender opp hos sin ufordragelige tante, som sender henne videre til en skole. Der er det tøffe kår, og med tiden vokser Jane opp til å bli en selvstendig, intelligent kvinne. Hun får etter hvert jobb som guvernante hos den relativt bryske herr Rochester, og når hun får følelser for sjefen sin blir ting i alle fall ikke enklere. Jane kan ikke gå inn i noe forhold uten likeverd og full åpenhet, men det blir vanskelig å kombinere med mystiske Rochester. Han skjuler definitivt noe… Skal Jane ofre selvstendigheten og friheten sin til fordel for et slikt liv? Det går i mot alt hun har vokst opp til å stå for.

Jeg har vært svært treig til å lese klassikere av denne typen. Jeg har mye igjen å lese av Jane Austen, og det var først for et par år siden at jeg leste Stormfulle høyder av Emily Brontë (en av søstrene til Charlotte). Jeg tenker igjen og igjen at disse bøkene ikke er noe for meg (ulykkelig kjærlighet på 1800-tallet står ikke øverst på listen over interessene mine) – og igjen og igjen må jeg ta et oppgjør med disse stort sett ubegrunnede fordommene. Jane Eyre er min favoritt så langt.

Hennes kamp for selvstendighet, rettigheter og likestilling, mot gamle tradisjoner og forventninger er en fryd å lese. Eller høre i mitt tilfelle. Som andre romaner fra sin era står skildringen av naturen sterkt, og symbolismen er slående. Romanen er dypt engasjerende, og ikke på et eneste punkt synes jeg forfatteren kunne ha tatt andre veier. Jeg kjente selvsagt historien fra før. Jeg har sett diverse filmatiseringer, og når man har tatt det som er av grunnleggende litteraturemner på universitetet er den ikke til å komme fra (The Madwoman in the Attic var en av tekstene vi var innom, husker jeg). Men det gjorde ikke boka noe mindre interessant av den grunn – snarere tvert i mot.

Jeg skal som sagt ikke begi meg ut på noen dyptpløyende analyse. Den hadde for det første blitt alt, alt for lang og for det andre har det blitt gjort bedre av andre før. For min del holder det med å si at romanen på ingen måte har gått av moten, og at jeg likte den svært, svært godt. Innleser Marika Enstad gjør en strålende jobb, ingenting å si på henne. Det er vel allikevel sånn at denne boka bør leses på originalspråket, jeg gikk nok glipp av «det lille ekstra» ved å høre den på norsk. Mistenker at en hel masse språklige nyanser har gått tapt i prosessen. Det må jeg kanskje gjøre noe med en gang. Anbefales varmt og helhjertet til alle som en; mann og kvinne. Må leses.

kortsagt-janeeyre

Thug Notes forklarer Jane Eyre (NB! Spoilere):

Andre bloggere om boka:
Så rart
Tones bokside

Om forfatteren:
Charlotte Brontë (1816-1855) var en britisk forfatter, og er den eldre søsteren til forfattere Anne og Emily Brontë. De var opprinnelig seks barn, men bare Charlotte, Anne, Emily og deres eneste bror Branwell overlevde barndommen. Hun lot seg flere ganger inspirere av sitt eget liv i arbeidene sine. Hun skrev under pseudonymene Lord Charles Albert, Florian Wellesey og Currer Bell (hun brukte sistnevnte til Jane Eyre). Hun døde i en alder av 38.
Wikipedia | goodreads

Skjønnlitteratur som utforsker ettkjønnssamfunn

Hvordan ville et samfunn bestående av bare ett kjønn fungere? Eller samfunn helt uten kjønn? Hva vil det egentlig si å være kvinne? Mann? Det har mange forfattere spurt seg selv om gjennom tidene, og det er særlig kvinnesamfunn som har blitt utforsket. Kanskje ikke overraskende gitt det mannlige kjønns dominans i store deler av historien. Men det finnes også eksempler der rene mannssamfunn blir skildret, og her er en liten oversikt over noen av bøkene (merk at jeg selv ikke har lest alle, og ikke kan gå god for hverken kvalitet eller hva slags motiver forfatteren måtte ha). Om du kjenner til bøker som burde nevnes i denne konteksten, er det bare å legge igjen kommentarer!

Kvinner

HERLAND av Charlotte Perkins Gilman, skrevet i 1915, utgitt i 1979
Herland er fortellingen om et samfunn bestående av bare kvinner, og som reproduserer aseksuelt. Resultatet er et utopisk samfunn, fritt for krig, konflikt og undertrykkelse. Historien er fortalt fra perspektivet til en mannlig sosiologistudent som besøker området.

Boken er ikke lenger beskyttet av opphavsrett og kan lastes ned gratis som e-bok.

NOMANSLAND av Lesley Hauge, utgitt  i 2010
En gang i fremtiden finnes en isolert, værbitt øy bebodd av bare kvinner. Blant disse kvinnene finnes en gruppe tenåringer, trente Trackers hvis jobb er å beskytte samfunnet fra den store fienden. Og fienden? Det er menn, blir de fortalt. Men når jentene kommer over et lite skattekammer av etterlevninger fra fortiden, stappfull av dameblader, sminke og høyhælte sko, settes alt de har lært på prøve.


AMMONITE av Nicola Griffith, utgitt i 1992
Denne prisvinnende romanen er fortellingen om Marghe Taishan, som reiser til planeten GP som antropolog. På planeten, som går under navnet Jeep, finnes et virus som tar livet av alle hankjønn (og noen kvinner) som får det.


THE FEMALE MAN av Joanna Russ, skrevet i 1970, utgitt i 1975
Denne forfatteren er en velkjent feminist som stadig utfordret diskriminerende syn på 1970-tallet, og denne romanen er et av flere uttrykk for dette. Den følger fire forskjellige kvinner som lever i parallelle universer, som alle blir forskrekket når de besøker hverandres universer og ser hvor annerledes syn det er på kjønn. Hva betyr det egentlig å være kvinne?


CONSIDER HER WAYS av John Wyndham, utgitt i 1956
I denne science fiction-novellen blir historien fortalt fra perspektivet til en kvinne som har mistet hukommelsen og våkner opp i en kropp som ikke er hennes. Minnene kommer så gradvis tilbake..,. Tittelen er basert på det følgende fra Salomos ordspråk: «Go to the ant, thou sluggard; consider her ways, and be wise».


EVE-TRILOGIEN av Anna Carrey, utgitt fra 2011
Året er 2032, seksten år etter at nesten alle mennesker ble utslettet av et dødelig virus. Eve er en av mange jenter som bor på en jenteskole, omgitt av høye murer som beskytter dem mot den største faren: menn. Men så oppdager Eve en ekkel hemmelighet om kostskolen, og hun må komme seg vekk. Ut dit, til de forferdelige mennene som ikke skyr noen ting. Er de så ille?


THE CLEFT av Doris Lessing, utgitt i 2007
Denne historien fortelles av den romerske historikeren Nero, som har puslet sammen biter av en alternativ historie og funnet ut at menneskeheten i begynnelsen utelukkende bestod av kvinner som reproduserte aseksuelt. Disse kvinnene, som kalte seg selv Clefts var en rolig rase med få problemer – helt til en av dem fødte en mann.


CAPILLARIA
av Frigyes Karinthy, utgitt i 1921
I motsetning til mange andre bøker om rene kvinnesamfunn, er dette definitivt mer dystopisk enn utopisk. Romanen skildrer et undersjøisk samfunn styrt av kvinner der mennene ikke bare er svært undertrykte slaver, men også har utviklet seg til noen ugjenkjennelige skapninger som bare blir brukt som et middel for reproduksjon og mat. Dette er en mørk, satirisk roman som flere ganger har blitt anklaget for å fremme et svært negativt kvinnesyn.


DAUGTHERS OF A CORAL DAWN av Katherine V Forrest, utgitt i 1984
Denne moderne klassikeren forteller historien om en gruppe kvinner som flykter fra et undertrykkende samfunn med det mål å danne sitt eget.


HOUSTON, HOUSTON, DO YOU READ? av James Tiptree, utgitt i 1977
Denne novellen følger tre mannlige astronauter som havner midt i en kraftig solstorm. Skipet er skadet, og de får ikke kontakt med Houston hjemme på jorda. Men så begynner de å plukke opp noen merkelige signaler: alle som snakker er kvinner med australsk aksent, og selv om de forstår det meste som blir sagt, dukker det opp fullstendig ukjent slang fra tid til annen. Hva er dette? Noen som prøver å lure dem?


THE GATE TO WOMEN’S COUNTRY av Sheri S Tepper, utgitt i 1987
Romanen er satt til et post-holocaustsamfunn dominert av kvinner. Mennene blir luket ut og plassert i en lukket, militær avdeling, og for kvinnenes del finnes det to valg: enten blir man med i den undertrykkende polygamiske sekten som er i ferd med å gå under gjennom innavl, eller så blir man med i det strengt diktatoriske lederskapet.
.
.
.

Menn

ETHAN OF ATHOS av Lois McMaster Bujold, utgitt i 1986
I denne forfatterens tredje roman møter vi Ethan, som har vokst opp på en planet med bare menn. Når han må forlate planeten, finner han seg selv i en forvirrende verden som er forskjellig fra hans egen. Det er særlig en person – en kvinne – som vekker følelser i ham som han har vanskelig for å forklare.


THE CRIME AND THE GLORY OF COMMANDER SUZDAL av Cordwainer Smith, utgitt i 1964
Denne novellen handler om kommandør Suzdal, som blir sendt på et enmannsoppdrag for å utforske et område. Når han kommer frem, oppdager han at en pest har skylt over beboerne, og den eneste måten de kunne redde kvinnene på var å forvandle dem til menn. Mangelen på kvinner har fått negative konsekvenser for samfunnet.
.
.
.
.

Kjønnsløse samfunn


VENUS PLUS X av Theodore Sturgeon, utgitt i 1960
Hovedpersonen Charlie Johns blir kidnappet og sendt til den futuristiske verdenen Ledom. Her er ingen vold. Teknologien har overvunnet hungersnød, forurensning, overbefolkning – selv tid og rom. Det merkeligste av alt er allikevel at det ikke finnes ulike kjønn.


THE LEFT HAND OF DARKNESS av Ursula K le Guin, utgitt i 1969
En menneskelig ambassadør reiser av sted til planeten Winter, en verden der innbyggerne kan velge – og bytte mellom – kjønn. Målet er å inkludere Winter i den stadig større intergalaktiske sivilisasjonen, men for å få til det må han først komme over sine egne fordommer.


WRAETHTHU-BØKENE av Storm Constantine, først fortalt om i 1987
I denne serien blir vi kjent med Wraeththu-folket, en ny og bedre variant av mennesket.


Besøk siden 12. mars '10

  • 286,723 hits

Instagram

Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 78 andre følgere

Bloggurat