Posts Tagged 'kjærlighet'

Boknyheter #116

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Fifty Shades slår Ringenes Herre.

– Brann- og redningsetaten er forberedt på både det ene og det andre i disse Fifty Shades-dager.

Fem absurde Fifty Shades-produkter.

– Harper Lee og E.L. James dominerer topplista for e-boksalg.

Her er bøkene som ble mest forhåndsbestilt under årets Mammutsalg.

En fargerik tilnærming til Infinite Jest.

Har forfattere et ansvar for å skrive om noe spesielt?

– Litteraturhussjefen ber folk om ikke å la seg skremme av terroren.

– Dikteren Philip Levine er død.

Et møbel forkledd som bok.

– Arthur C Clarke så for seg både e-post og smarttelefoner på 1970-tallet.

– Svenska Dagbladet lar leserne stemme frem hvilke bøker som skal anmeldes.

– Alaa Al Aswany sier at det alltid er farlig å være forfatter.

– Blant de nominerte til årets Sørlandspris finner vi en 90 år gammel debutant.

Når to kunstnere bestemmer seg for å date i 40 dager.

– Er kultur noe som er forbeholdt rik ungdom i disse dager?

Kortlista til «den arabiske Bookerprisen».

Glem Ibsen!

Historien om Ringen. I Ringenes Herre-trilogien, altså.

Om Edith Pearlmans fortellinger.

Vi som elsker papirboka.

– Forfatteren Assia Djebar er død.

Hva er egentlig autentisitet?

– Hva forteller egentlig historien oss om fortiden?

Historien om Slur.

– Jonathan Franzen provoserer. Igjen.

– Folk stjeler bibler i så stor grad at bokhandlene i Oslo må låse dem inne.

Derfor er bøker din ene, store kjærlighet.

Om homofili på Grønland.

Juritzen var første ikke-eiende forlag til å lande en avtale med Bladcentralen.

Advertisements

Selma & Louise – Camilla Otterlei

Sjanger: Ungdom/samtid
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Mangschou
ISBN: 9788282381031
Sider: 156
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
To tenåringsjenter – en stjålet bil – en roadtrip de sent vil glemme. Hildegard er femten år, venneløs og med et eneste håp om vanlig tenåringsliv: kusinens årlige feriebesøk. Den smellvakre, grenseløse Selma har nettopp begynt å prøvekjøre – når hun kommer, kan alt skje. Selma & Louise er en norsk roadtrip med masse humor og ville øyeblikk.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Hva gjør du når du er femten år og skikkelig uttafor? Hildegard har mista venninna si, hun hater navnet sitt og hun er i det hele tatt untouchable på skolen. Mora hennes er i overkant påpasselig, og faren skriver teite dikt (til hvem? Er han utro…?) Det eneste hun har å se frem til er kusina, Selma, som skal komme på besøk den sommeren. Selma er alt det Hildegard føler at hun ikke er: kul, vakker, voksen og, som vaskeseddelen påstår, grenseløs. Når hun får nyss om at faren til Hildegard har oppført seg mistenkelig er det bare en ting å gjøre: de må stjele moras bil, kjøre til Voss og finne ut sannheten om faren.

Den følelsen. Av å være liten og glede seg vilt til bursdag og julaften. Til lørdagsgodt og barne-tv. Stappfullt påskeegg! Øyeblikket som aldri kunne komme fort nok, og som fikk meg til å ligge våken hele natta i bare spenning. #Den følelsen.
I min venneløse ørken er det tanken på Selma som har gjort at jeg har overlevd. Minnene fra sommerferiene våre er det jeg har klamra meg til. Venta på. Lengta etter. Talt ned dagene til hun skulle komme. Som intravenøs næring. Og nå sitter hun her. Endelig!

Man trenger ikke være så veldig gammel for å skjønne at denne tittelen åpenbart spiller på filmen Thelma & Louise, men det er ikke helt sikkert at bokas målgruppe er kjent med den? Jeg vet ikke? Uansett er det ingen nødvendighet å ha sett den (jeg har ikke det, men jeg kjenner historien), de viktigste delene forklares i boka. Selma & Louise står fint på egne bein: dette er definitivt en roadtripbok med en dæsj spenning og en dæsj kjærlighet.

Vi slår følge med guttene langs grusveien de kom. Etter en liten kilometer tar vi av ved ei fjellbjørk, inn på en smal sti og går på rad og rekke langs et lite fiskevann. I enden av vannet ligger ei brunmalt, lita tømmerhytte helt innerst ved fjellet. Jeg humrer da jeg ser Selmas lange blikk mot utedoen (inni meg, så klart. Jeg er jo ikke helt suicidal).

Jeg må si at Otterlei gjør det meste riktig her. Forfatteren har lagt seg på en veldig muntlig tone med denne boka, og det funker. Korte setninger, og et språk som stort sett flyter og virker troverdig nok til å komme fra en femtenåring. Både plott og skrivestil er lite utfordrende, men underholdende. Den tar for seg temaer som sosial utfrysning og mobbing, usikkerhet, og det å ta konsekvensene av valgene man tar. Og litt om teite foreldre. Mange i målgruppen vil definitivt kunne kjenne seg igjen i stemmen til Selma.

Time etter time. Skog, fjell, vann og hus etter hus. Plutselig likner alle steder på hverandre, og Selma er lei. Tissetrengt og sur. Sur for at bensinlampa lyser og at Johnnien ikke tar telefonen. Sur, sur, sur! Jeg holder meg for ørene og håper i stillhet at det snart må dukke opp en bensinstasjon. Vi fortsetter et stykke, så ser vi endelig et skilt langs veien (takk og lov!)
– Velkommen til Gol, fnyser Selma og blinker oss av hovedveien. – For et høl! Veit du forresten hva denne kjerra går på?
– Har jeg gitt inntrykk av at jeg veit noe om bil? glefser jeg tilbake.

Siden boka er nokså kort og fortellingen er lite utfordrende i både språk og oppbygging, vil jeg si dette er en fin bok for ungdommer som av ulike grunner ikke leser så mye.

kortsagt-selmaoglouise

Andre bloggere om boka:
Karis bokprat
Bokelskeren
Bibliotekarstudenter anmelder

Om forfatteren:
Camilla Otterlei (f. 1980) er en norsk forfatter og og frilansjournalist. Hun har studert ved Kunstskolen i Bergen og Kunsthøgskolen i Bergen. Hun debuterte med barneboka Klara og verdens fineste Pekal (illustrert av Åshild Irgens) i 2009, og året etter gav hun ut oppfølgeren Klara og gangsterklubben. Hun var også redaktør og fotograf for tekstsamlingen Opphisselsesbok (2004). Hun har bodd i Eidsfoss i Vestfold siden 2010.
Wikipedia | forlaget | hjemmeside | goodreads

77 Days in September – Ray Gorham

Sjanger: Spenning/thriller/post-apokalypse
Originaltittel: 77 Days in September (2011)
Denne utgaven utgitt: 2011
Format: e-bok (Kindle)
Oversatt av:
Forlag: Amazon Digital Services
ASIN: B0052T1O6S
Sider: 306
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka:
On a Friday afternoon before Labor Day, Americans are getting ready for the holiday weekend, completely unaware of a long-planned terrorist plot about to be launched against the country. Kyle Tait is settling in for his flight home to Montana when a single nuclear bomb is detonated 300 miles above the heart of America. The blast, an Electro-Magnetic Pulse (EMP), destroys every electrical device in the country, and results in the crippling of the power grid, the shutting down of modern communications, and bringing to a halt most forms of transportation. Kyle narrowly escapes when his airplane crashes on take-off, only to find himself stranded 2,000 miles from home in a country that has been forced, from a technological standpoint, back to the 19th Century. Confused, hurt, scared, and alone, Kyle must make his way across a hostile continent to a family he’s not even sure has survived the effects of the attack. As Kyle forges his way home, his frightened family faces their own struggles for survival in a community trying to halt its slow spiral into chaos and anarchy.
****

Et spørsmål gnagde på meg gjennom stort sett hele denne romanen. Hvorfor i all verden tok ikke Kyle en sykkel?

Se for deg dette. Du er stuck i Texas (altså helt sør, på grensa til Mexico), men må komme deg til Montana (ca rett linje nord, helt på grensa til Canada). Du har ikke lenger mulighet til å bruke offentlig transport, ei heller bil. Hvorfor? En elektromagnetisk puls har ødelagt USA. Alt som hadde elektroniske deler i seg er ute av drift, men du MÅ komme deg hjem til familien din, som helt sikkert trenger deg der oppe i Montana. Så hvordan kommer du deg dit?

Kyle bygger en slags henger/vogn, laster den med litt vann, mat og annet utstyr, og legger i vei, mens han drar på vogna. Til fots. Vi snakker noe sånt som 2500 km. Det falt ham overhodet ikke (!) inn å prøve å bygge en vogn som kunne tilpasses en sykkel. Han sier også nei til å bli kjørt hele veien av Ed, som han reddet ut av et brennende fly, og som har en gammel bil uten noe særlig elektronikk. «Det er for farlig», sier Kyle, og trasker i vei.

Samtidig sitter kona Jennifer og deres tre barn der oppe i Montana, uten å vite om Kyle lever eller ei. Politimannen Doug utvikler et godt øye til Jennifer, og han er ikke typen som tar et nei for et nei. Det er ugreit.

Noe av det jeg liker med (post-)apokalyptiske bøker, er at karakterenes psyke og moralske kompass settes på prøve. Utover det at han går USA på tvers, settes Kyle overhodet ikke på prøve. Han må ikke ta noen vanskelige valg. Selv når han må skyte en, gjør forfatteren et stort poeng av å bytte fortellerperspektiv og gjøre det helt 100% klart for leseren at denne mannen er ond, slik at Kyle egentlig ikke trenger å drepe noen som ikke fortjener det. Den lille spenningen forfatteren klarer å bygge opp i akkurat denne scenen brytes fordi forfatteren hopper til et annet fortellerperspektiv for å trykke ned i halsen på leseren at Kyle ikke gjør noe galt.

Der oppe i nord nevnes det stadig at Jennifer sliter med å få tak i mat og holde varmen, men det snakkes ikke noe mer om slitet. For alt leseren vet, er det alltid tilgjengelig mat hos dem, og i og med at David (den eldste av barna) jobber på en gård, gis det inntrykk av at det egentlig ikke er så vanskelig i det hele tatt. Den eneste reelle utfordringen Jennifer har såvidt leseren kan se, er denne motbydelige politimannen, og jeg synes egentlig hun håndterer det på en dårlig måte…

Jeg vil kalle dette en nokså dårlig kjærlighetshistorie istedenfor en spennende apokalypsethriller. Her er det ikke mye spenning. Jeg føler at Gorham undervurderer meg som leser, han legger på problemene til Kyle ved å for eksempel tvinge han til å gå istedenfor å sykle, og han trekker fra problemene til Jennifer i at hun egentlig ikke ser ut til å slite med noe annet enn en drittsekk. Stemningen i Montana preges ikke av at det ikke er strøm; det føles ikke som en krise utover Doug. Men mennesker som Doug eksisterer uten at det trenger å smelle en EMP. Han holder dessuten alle karakterene ufordragelig «rene» og perfekte – med unntak av drittsekkene, som er karikaturer og fullstendig flate. «De snille» presses ikke til å gjøre noe virkelig umoralsk, og det er ingen virkelig krise noe sted.

Hvordan klarer du å gjøre et så glitrende utgangspunkt som en EMP så utrolig motstandsløst – ja, i det store og det hele snarere meningsløst. Det var ikke noe poeng her, følte jeg. Det ble sånn «jaha, ja, du går (altså, du velger det vanskeligste transport-alternativet) fra sør til nord i USA, ja. Imponerende? Joda. Men so what?» Jeg er ikke fan av å bli undervurdert og dullet med av forfattere som plasserer karakterene sine på en høymoralsk pidestall og som ikke engang tvinges til å måtte forlate den.

Hvor mye tid hadde Kyle spart ved å sykle? Hvorfor syklet INGEN av menneskene han møtte på veien, heller? Det kan da ikke være SÅ vanskelig å få tak i en sykkel? Falt det aldri forfatteren inn at noen kanskje kunne bruke en sykkel til noe annet enn å rive i filler for å lage hjul på vogna som er tung og vanskelig å trekke etter seg? Om Kyle kan bygge en vogn som kan trekkes, kan han helt sikkert bygge en vogn som kan hektes til en sykkel på et vis. Jeg ser ikke logikken. Jeg gjør virkelig ikke det. Dessuten er boka på ingen måte noen høydare språklig, det er nokså muntlig og ukomplisert, og forfatteren har en tendens til å surre bort karakterene i irrelevant småprat. Denne romanen feiler på nesten alle punkter – det eneste jeg kan skryte av er temaet. Men det er jeg helt sikker på at andre kan skrive bedre, om ikke noen allerede har gjort det…

Og hva var egentlig greia med tittelen? 77 dager i september? Joda, det spiller jo på hvor lenge han går, men det er da vitterlig november på dag 77… Et forsøk på å være dyp og sånn? Jeg kjenner at jeg sitter igjen med unødvendig mange spørsmål og innvendinger til valgene forfatteren tok. Uheldig.

kortsagt-77days

Om forfatteren:
4972560Ray Gorham er født i Calgary i Canada, men bor i en liten småby i Montana med kone og fem barn. Han jobber hjemmefra på dagtid og skriver på kveldstid og i helgene.
Goodreads | Om forfatteren hos Amazon

Reached – Ally Condie

Bok 3 i Matched-trilogien
Sjanger:
Dystopi (ya)
Originaltittel:  Reached (2012)
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Razorbill
ISBN: 9780141333083
Sider: 512
Kilde: Kjøpt selv

OBS! Dette er en oppfølger. Om du ikke har lest bok 1, Matched, og bok 2, Crossed, bør du styre unna denne omtalen da den ikke er spoilerfri i forhold til tidligere bøker.

****
Forlaget om boka: The final thrilling part of the «New York Times» bestselling trilogy, «Reached» is the sequel to «Matched» and «Crossed» by Ally Condie. After leaving the Society and desperately searching for each other – and the Rising – Cassia and Ky have found what they were looking for, but at the cost of losing each other yet again. But nothing is as predicted, and all too soon the veil lifts and things shift once again…In the gripping conclusion to the bestselling «Matched» trilogy Cassia, Ky, and Xander return to the Society to save the one thing they have been denied for so long: the power to choose.
****

Etter å ha likt den første boka, Matched (Norsk: Cassias valg) ganske godt, og ha blitt litt skuffet over Crossed (Norsk: Flukten) er jeg bare sånn passe fornøyd med avslutningen. Har ikke hatt anledning til å skrive omtalen før nå (et par uker etter at jeg leste den) og vil absolutt si at finalen ikke gjorde nok inntrykk til at detaljene festet seg i minnet mitt.

Cassia oppdaget altså sprekker i fasaden til Samfunnet i første bok da en annen gutts ansikt dukket opp på skjermen i bare et sekund da hennes fremtidige ektemann ble valgt ut for henne. Det klarte hun selvsagt aldri å glemme, og matchen hennes Xander, som har vært hennes beste venn siden de var små, må plutselig konkurrere mot Ky – den mystiske og litt mørke badboyen hvis foreldre tilsynelatende forrådte Samfunnet. Xander har bare kunnet stå stille og se på at Cassia og Ky føler stadig sterkere for hverandre.

Så blir Ky sendt til en av de ytre provinsene. Cassia kan selvsagt ikke slippe taket på ham. Hun begir seg i bok to ut på en reise gjennom ytterlandet, og oppdager i stadig større grad hvor uperfekt Samfunnet egentlig er. Samtidig får hun stadig mer informasjon om motstandsbevegelsen, ledet av den mystiske Piloten, som bare venter på at tiden er inne for å velte Samfunnet en gang for alle.

I tredje bok er tiden inne, men etter en vellykket start begynner det å gå rett vest da de ikke lenger kan kontrollere det de har sluppet løs.

Det positive først: Ally Condie skriver vakkert. Hun fører et poetisk, fredelig og følsomt språk som aldri skurrer eller fornærmer. Dette har hun gjort gjennomgående i hele trilogien, avslutningen er intet unntak. Men så kan det også være nettopp dette som utgjør noe av denne seriens store svakheter: det er ingen utfordringer – ingen motstand. Det å lese ordene hennes er som å la vann gli gjennom fingrene. Det gjør seg godt med tanke på kjærlighetsfortellingen, men tar litt livet av det dystopiske elementet.

Faste lesere vet at det er det dystopiske elementet som interesserer meg, og at jeg er nokså allergisk mot trekantdramaer og ellers klisjéaktig kjærlighet.

Det er poesien som driver særlig Cassia fremover. Hun har fått tak i noen gamle dikt, og dikter også litt på egen hånd. Poesien bruker tidvis som valuta, og Arkivarene (svartebørshandlerne, for å kalle en spade for en spade) bytter til seg og fra seg ordene. Om språklige virkemidler i Cassias tekst skal oppsummeres med ett ord, må det altså bli poesi. Og det er sikkert vel og bra, meeeeen…

Det dystopiske elementet er svakt oppbygd. Jeg har ikke inntrykk av at Condie egentlig er så veldig interessert i akkurat dette. Det er en bakgrunn for kjærligheten, trekantdramaet og poesien. Om man derfor ikke er kjempebegeistret for harde, dystopiske fortellinger kan faktisk denne serien være akkurat det man trenger. Men jeg opplever det i det store og det hele som ubrukt – eller tapt – potensiale. Alt er så lettvint. Hun kunne gjort så mye mer. Hun kunne stukket langt flere kjepper i hjulene på både karakterene selv og motstandsbevegelsen. Hun kunne ha gjort så mye mer ut av motstanden generelt. Men da hadde det antageligvis gått utover all plassen hun bruker på kjærligheten. Det tror jeg ikke hun hadde vært villig til å ofre.

Karakterene, som alle er i slutten på tenårene, oppfører seg så modent at jeg mister litt troen på at de faktisk er så unge som forfatteren forteller. De har godt grep om de virkelig store konseptene innen kjærlighet, dette med respekt, ro og «if you love someone, let them go.» Hvorfor er det ingen gnisninger mellom Xander og Ky? Om de begge elsker henne så høyt og inderlig, hvorfor er de så passive i forhold til hverandre? Jeg føler at Condie har tatt fra begge guttene – og Cassia for den saks skyld – et følelsesregister utover kjærlighet. Altså, stor kjærlighet. Cassia havner på en pidestall der alt sirkler rundt henne og guttene i bunn og grunn bare venter på at hun skal reagere. Det kunne med fordel blitt gitt mer plass til andre følelser enn den varme, inderlige og modne kjærligheten. At det stikker litt i magen på noen av dem i et sekund før de plutselig har det helt fint igjen, etter at det skjer noe som definitivt ellers burde generere reaksjoner, er liksom ikke nok…

Og en skulle kanskje tro at når Condie velger å ha tre forskjellige fortellerstemmer (Cassia, Xander og Ky), så ville stemmene være forskjellige. Det er de i det store og hele ikke. De er alle like poetiske og følsomme, og språklig klarer jeg ikke å skille protagonistene fra hverandre i det hele tatt.

Som sagt: Det blir for passivt, og i Reached har poesien gått fra å være en stor del av fortellingen til å dominere den. Det er ingen motstand, og egentlig føles det også som veldig lite fremdrift, selv om ting jo skjer. Condie tar ingen overraskende veier, hun følger stort sett hovedveien der vi ser hva som venter oss i horisonten. Flere av «tvistene» hennes kunne med fordel ha skapt mer krøll. Men nei. Veldig lite krøll. Bare passivitet og stor kjærlighet på hovedveien. Det blir kjedelig. Jeg tror jeg aldri har vært borti en så tiltaksløs leder av motstandsbevegelser. Hvorfor prøver aldri Condie å riste litt i meg? Er det ikke det som er hele poenget med dystopi?

Dette er altså ikke ei bok for de som liker dystopien for dystopiens egen skyld. Dette er boka for de som vil lese om stor kjærlighet til tross for ditt og datt av utfordringer. Dystopien danner et utvasket bakteppe. Intet mer, intet mindre. Dette blir dermed ikke min kopp med te, men jeg kan se for meg at den blir en innertier for andre typer lesere som er på jakt etter det boka faktisk har å tilby.

kortsagt-reached

Bok-trailer:

Andre bøker i serien:
Matched (bok 1)
Crossed (bok 2)

Andre bloggere om boka:
Knite Writes
Bloody Bookaholic
YA Book Queen
The Diary of a Bookworm
Beauty and the Bookshelf
The Sweet Bookshelf

Om forfatteren:
Ally Condie er en bestselgende, amerikansk forfatter som debuterte med første bok i Yearbook-trilogien i 2006. Hun har utdannelse som engelsklærer, og har jobbet som dette både i Utah og New York. Hun bor sammen med ektemann og tre sønner i Salt Lake City, Utah.
Hjemmeside | seriens hjemmeside | goodreads

Boknyheter #17

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Denne våren blir en rekke science fiction-titler gitt ut på norsk, og flere av disse blir også å se på film.

Forlagene Tiden og Gyldendal skiller lag. Richard Aarø, forlagssjef i Tiden Norsk Forlag, sier at forlaget nå kan stå på egne bein, etter noen tøffe år der de trengte hjelp. De flytter ut av Gyldendalhuset som del av en større løsrivelsesprosess. I praksis er de fortsatt en forretningsenhet av Gyldendal, men de vil drive alt selv.

– Til tross for at det ikke blir norske e-bøker i bibliotekene med det første, kan det bli mulig å låne engelske hos Stavanger bibliotek allerede i vår. I tillegg blir prøveordningen noen biblioteker har hatt for utlån av e-bøker kanskje forlenget.

– Skribentene hos flavorwire har gravd frem sine favoritter blant fiksjonelle bibliotek. På lista finner du blant annet Sunnydale High Library (fra Buffy), Hogwarts Library (fra Harry Potter) og The Library (fra Doctor Who). Sistnevnte er en hel planet.

Dansk bokbransje er i krise. Danske Gyldendal ønsker en ny boklov og mener at politikerne må stoppe frie bokpriser. I fjor måtte 21 bokhandlere stenge dørene i nabolandet.

– Franske myndigheter, nærmere bestemt Nasjonalbiblioteket, vil kjøpe manuskriptet til den omstridte 120 dager i Sodoma. De er villige til å bla opp 30 millioner kroner for boka, som ble skrevet mens forfatteren satt i fengsel i 1785. Den er på ingen måte for sarte sjeler, med innhold som omhandler nekrofili, pedofili, incest, voldtekt, mord på både barn og voksne, voldelig oral- og analsex, urin og ekskrementer. Fifty Shades er bare barnematen til sammenligning.

Rosa Parks ville ikke gi setet sitt til en hvit mann på en buss i Alabama i 1955, og gikk med det rett inn i frigjøringshistorien. Bildet er fra dn.se.

Historien om Rosa Parks blir barnebok. Rosas buss av Fabrizio Silei og Maurizio A C Quarello gis ut i Sverige i slutten av februar.

– Norske forlag er kritiske til konkurssalget satt i gang av Autotech, som kjøpte opp 21 av Notabenebutikkene som ikke skal drives videre. Autotech har ingen intensjoner om å drive butikkene videre, og har satt ned alle bøkene med 30%. Dette inkluderer bøker bundet av fastprisavtalen, som tillater maks 12.5% avslag på bøker mindre enn et år gamle. Forleggerforeningens advokat sier det er et brudd på bokloven, og saken har nå havnet i dommerens hender. Bok & samfunn melder også at medlemmene av Forleggerforeningen ikke har levert bøker til de 110 Notabene-butikkene som overlevde konkursen siden 9. januar.

– Utdanningsdepartementet i Namibia har satt seg et mål om å sørge for at alle har tilgang til skolebøker. I gjennomsnitt i dag er det ca ei bok for hver tredje barneskolelev, og for hver andre elev på høyere nivå. Landet har allerede oppnådd fremgang på dette punktet, det er ikke lenge siden de hadde ca ei bok på 20 elever. Nå skal 1.7 millioner tekstbøker kjøpes. I Tanzania donerer The United Bank of Africa (UBA) 200 tekstbøker til to skoler i Morogoro-distriktet.

Portrett av Camilla Collet. Malt av Johan Gørbitz, 1839.

– I år er det 200 år siden Camilla Collett ble født. I tillegg til å være forfatter, kvinnesaksforkjemper og debattant, var hun visstnok også en av inspirasjonskildene til Henrik Ibsens Nora.

– Den verdenskjente syklisten Lance Armstrong har hisset på seg ikke så rent få mennesker etter at det kom ut at karrieren hans er bygget på doping. Etter at han for første gang la kortene på bordet og innrømmet dopingen i et intervju med Oprah Winfrey har også boklesere stilt seg i rekken av folk som saksøker. Bakgrunnen er at de føler at de har blitt lurt når de har kjøpt biografien hans, fordi innholdet ikke har vært sant. Både syklisten og forlaget anklages for svindel og falsk markedsføring.

– Det er fortsatt en måned til den nye sesongen av Game of Thrones, basert på A Song of Ice and Fire-serien av George R.R. Martin, blir å se på skjermen, men LA Times varmer opp med en artikkel om forventningene.

– Den 25. januar åpnet Norges nest største litteraturhus i Fredrikstad. Det er modellert etter Litteraturhuset i Oslo, med restaurant, bokhandel og flere seminarrom. Den private bedriften Fredriksborg Eiendom har investert over 100 millioner kroner i prosjektet. Litteraturhus spretter opp over hele landet, og i tillegg til Litteraturhuset i Bergen, som åpner denne uken, planlegges det tilsvarende tilbud i Tromsø, Trondheim og Stavanger. Moss, Lillehammer, Odda og Skien har allerede fått egne litteraturhus.

– Journalistene i China Daily har plukket ut topp 5 bestselgende oversatte bøker i Kina. På listen finnes blant annet Jonathan Franzen og Gabriel Garcia Marques.

Bonnier i Sverige forsøker å puste nytt liv i gamle titler. Tusen eldre skjønnlitterære bøker blir tilgjengelig igjen i forlagets nye e-boksatsing.

Et av de nylig publiserte bildene av Anne Frank. Bildet er fra guardian.co.uk

– Nye bilder, videoklipp og en app kaster nytt lys på Anne Franks liv for lesere. Materialet har aldri før vært publisert.

– Denne våren gir 29 forfattere ut bok for første gang, og har kan du se hvem. Men hvorfor er det så mange debutanter som lar det bli med den ene boka?

– Publisher’s Weekly har samlet bøkene det er knyttet høyest forventninger til denne våren. På lista finnes både Stephen King, Charlaine Harris, Lauren Oliver og Neil Gaiman.

Jane Austen, 1873.

– 200 år etter at Pride and Prejudice (Stolthet og fordom) av Jane Austen ble gitt ut, er den fortsatt like aktuell og populær. Hvor mye vet du om boka? Ta denne quizen.

Amazon har kjøpt opp selskapet IVONA Software, som utvikler tekst-til-tale-programvare.

– South China Morning Post funderer på om roboter vil kunne klare å skrive en bestselger om ikke så altfor lenge.

Er Judge Dredd homofil? Det skal vi ikke se bort ifra, sier forfatterne bak serien når de viser frem denne teaseren fra siste utgave. Bildet er fra guardian.co.uk

– Er tegneseriehelten Judge Dredd homofil? Den nyeste utgaven har fått tittelen Closet og inneholder en scene der den futuristiske politimannen lidenskapelig kysser en annen mann. Noen fans tar nyheten hardt, og har blant annet truet med å brenne serien.

Ikke alle forfattere er redde for ulovlig nedlasting.

– LA Weekly har fantasert seg frem til fem Haruki Murakami-titler som hadde vært gode navn på restauranter. Skal det være litt nordisk matkultur på Norwegian Wood? Eller en tur på den høylytte puben 1Q84?

– Den franske kunstneren Marc Giai-Miniet lager bittesmå biblioteker.

– Huffington Post har samlet 13 forfattere vi venter utålmodig på at skal slippe nye bøker. George R.R. Martin befinner seg (selvsagt) på lista, sammen med blant annet EL James og Cormac McCarthy.

– Hundrevis av arbeider av William Blake har dukket opp på et bibliotek i Manchester.

Den lille prinsen – Antoine de Saint-Exupéry

Sjanger: Barnebok/klassiker
Originaltittel: Le petit prince (1943)
Denne utgaven utgitt:  2008
Format: Innbundet
Oversatt av: Inger Hagerup
Illustrert av: Antoine de Saint-Exupéry
Forlag: Bokklubbens barnebibliotek
ISBN: 9788252566567
Sider: 111
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Den lille prinsen dukker opp i Sahara hvor Saint-Exupéry har nødlandet med flyet sitt. Han forteller om planeten han kommer fra og at har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Til slutt forsvinner den lille prinsen, og Saint-Exupery forstår bedre hva som er viktig og hva som er likegyldig i livet.
****

Den lille prinsen er en enormt kjent barnebok. Den har solgt noe sånt som 200 millioner kopier verden over, og er dermed blant de mest solgte bøkene i verden. Romanen, eller novellen om du vil, har blitt oversatt til omkring 250 forskjellige språk og dialekter, og ble stemt frem som det 20. århundrets beste bok i Frankrike. Selv hadde jeg ikke engang hørt om den før et stykke ut i tenårene, men utrolig mange barn har fått med seg denne fortellingen, og elsker den fortsatt like høyt når de blir voksne.

Fortellingens jeg er forfatteren selv, og eventyret begynner når forfatteren nødlander flyet sitt i Sahara. Dette opplevde forfatteren i virkeligheten: Den 30. desember 1935 kræsjlandet han og medpilot André Prévot i Sahara i et forsøk på å slå fartsrekorden mellom Paris og Saigon, for å vinne 150 000 franc. Det gikk altså ikke så bra, men begge to overlevde. Bokas jeg er bekymret for akkurat det samme problemet som møtte de to pilotene i virkeligheten: dehydrering. I løpet av fire dager ble det raskt dramatisk for de to, som begge begynte å se luftspeilinger og hallusinasjoner før de til slutt med nød og neppe ble reddet av en beduin på en kamel.

I boka dukker derimot den lille prinsen opp, og deler all sin visdom med piloten. Han forteller om da han forlot planeten (eller asteroiden) sin, der den elskede rosen hans stod, og la ut på en reise til forskjellige andre planeter. Han treffer på en alvorsmann (en forretningsmann), en konge, en geograf, en forfengelig mann, en dranker og en gatelyktmann hvis jobb er å tenne gatelyktene, før han havner på jorden og treffer en rev og piloten.

Forfatteren snakker til barn. I en enkel og barnslig tone, med enkle og barnslige illustrasjoner, fortelles en fortelling som strengt tatt har mye å by på for voksne også. Her ligger det nemlig en masse visdom både i og mellom linjene. Mange av karakterene vi voksne i grunn er godt kjent med, som forretningsmannen, blir presentert gjennom et barns øyne, med all den naivitet som følger med. Hvorfor er han så oppsatt på å eie stjernene?

Jeg har fortalt disse enkelthetene om asteroide B 612 og oppgitt nummeret på grunn av de voksne. De voksne elsker tall. Hvis du forteller dem om en ny venn, spør de aldri om vesentlige ting. De spør aldri: «Hvordan er stemmen hans? Hva er det han helst vil leke? Samler han på sommerfugler?» Nei, de spør: «Hvor gammel er han? Hvor mange søsken har han? Hvor mye veier han? Hvor mye tjener faren hans?» Og da først tror de at de kjenner ham. Dersom du sier til en voksen: «Jeg har sett et nydelig rødt steinhus med geranier i vinduene og duer på taket», så kan de slett ikke tenke seg hvordan det ser ut. Du skal si: «Jeg har sett et hus til hundre tusen franc.» Og da vil de rope: «Å, så nydelig det er!»
Og hvis en sa til dem: «Beviset for at den lille prinsen eksisterte, er at han var så bedårende, at han lo, og at han ville ha en sau. For når man vil ha en sau, er det et bevis på at man eksisterer», da vil de bare trekke på skuldrene og si at det er noe tøv. Men hvis man sier til dem: «Den planeten han kom fra, er asteroide B 612», da blir de helt overbevist og kommer ikke med dumme spørsmål. Slik er de. Man får bære over med dem. Barn bør være svært overbærende med voksne mennesker.

Rosen var også en fin del av fortellingen, i all sin enkelhet. På planeten til den lille prinsen finnes bare én rose, som han elsker høyt og kjærlig. Men da han på jorden finner en hel hage full av roser, blir han forvirret. Han trodde jo at rosen hans var helt unik. Det er reven som hjelper ham å finne svaret: «En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.» Altså er rosen hans helt unik, fordi han elsker den. At det finnes tusenvis av roser som ser like ut, er helt uvesentlig.

Jeg ble også nysgjerrig på hva forfatteren egentlig siktet til med de store baobab-trærne. De starter som en liten spire, og om man er flink til å luke dem bort, er det ikke noe problem. Men om man er lat og overser det, vokser de seg så store at de kan ta over hele planeten. Det er kanskje nærliggende å tenke at forfatteren hadde politiske ideologier i bakhodet her, med tanke på tiden den ble skrevet i…

Dette er en fin bok, ingen tvil om det. Jeg har hørt folk snakke så vanvittig varmt om denne boka, og det var derfor jeg kjøpte den. Jeg tror allikevel at den kjærligheten så mange andre føler for den kan knyttes til hvor mye den betød for dem da de var barn. For min del får den bare nesten full pott, men jeg ser på ingen måte bortifra at hvis dette var en bok som kunne knyttes til varme minner fra barndommen, kunne nostalgien ha sørget for at den hadde blitt en favoritt.

Sjansen er stor for at du allerede har lest den, men hvis du ikke har det, er den definitivt verdt tiden det tar. En varm og klok fortelling.

Scenen med prinsen og reven, lest på engelsk:

Om forfatteren:
Antoine de Saint-Exupéry (1900-1944) var en fransk pilot og forfatter. I dag er han desidert best kjent for Den lille prinsen, selv om han døde før han rakk å oppleve statusen denne boka skulle gi ham. Han ble født i Lyon til en aristokratisk familie, men da faren døde mens Antoine fortsatt var liten begynte familien å slite økonomisk. Han var det tredje av totalt fem barn, men den to år yngre (og eneste) broren hans døde i en alder av 15. Antoine studerte litt av hvert, og tok også litt av hvert av jobber, før han i 1921 gikk inn i militæret. Han tok private flytimer og ble etterhvert overført til det franske flyvåpen. Etter dette ble han en av pionerene innen postflyvning, og skrev diverse tekster som hadde med fly og flyvning å gjøre. Han deltok i andre verdenskrig, men forsvant sporløst under et oppdrag. I 1998 ble armbåndet hans funnet sør for Marseille, og et par år senere ble også deler av et fly av samme type som hans funnet spredt rundt i havet. I tiden før han døde skal han ha vært deprimert, og det har blitt spekulert i hvorvidt det var en ulykke eller ei.
Wikipedia | goodreads

Hver dag – David Levithan

Sjanger: Ungdomsroman (sci-fi/paranormal)
Utgitt for første gang: august, 2012
Originaltittel: Every day
Denne utgaven utgitt: september, 2012
Oversetter: Tonje Rød
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
ISBN: 9788205428553
Sider: ca 380
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Hver dag en ny kropp. Hver dag et nytt liv. Hver dag forelsket i den samme jenta.
Hver morgen våkner A i kroppen til en ny person, i et nytt liv. Det er umulig å vite hvor eller hvem det blir neste gang. A har akseptert dette og til og med laget seg sine egne leveregler: Ikke bli for involvert. Ikke bli lagt merke til. Ikke blande seg inn.
Alt går som det skal, helt til dagen A våkner i Justins kropp og møter Justins kjæreste Rhiannon. Nå gjelder ikke reglene A har levd etter lenger. For endelig har A funnet noen han vil være sammen med – hver eneste dag. David Levithan har skrevet en fengslende historie, og lesere vil la seg fascinere over kompleksiteten i As liv og kjærlighet når A og Rhiannon forsøker å finne ut om det er mulig å elske noen som forandrer seg hver dag.
****

I sommer dumpet denne boka ned i postkassa mi fra Gyldendal. Konseptet hørtes interessant ut, og det var det jammen meg også. Dette må da være en av høstens fineste ungdomsromaner? (Om du synes du har lest denne omtalen før, så stemmer det, for den lå ute et par timer i august før jeg tok den ned igjen for å legge den ut nærmere utgivelse).

A våkner altså i en ny kropp hver dag. A vet ikke hvorfor eller hvordan det er sånn, A vet bare at sånn er det. A er hverken gutt eller jente – A bare er. As eneste ubrudte linje er en e-postkonto der A kan samle begivenheter, notater og lignende – og finne det igjen dagen etter uavhengig av hvor enn A måtte våkne. A prøver så langt det er mulig å leve livet som personen hvis kropp A befinner seg i ville ha gjort. Helt til A våkner i Justins kropp og møter kjæresten hans, Rhiannon. Plutselig har A funnet et holdepunkt, og en grunn til å ville forbli på et sted.

Men hvordan skal det kunne være mulig å være sammen med ei jente når man våkner i en ny kropp hver dag? Ja, hvordan kan man i det hele tatt forklare det til henne? Og hvordan kommer dette til å påvirke livene til de kroppene man befinner seg i, når man hele tiden trekkes mot denne ene jenta? Som på toppen av det hele selvfølgelig allerede har kjæreste?

Min erfaring er at begjær er begjær og kjærlighet er kjærlighet. Jeg har aldri blitt forelsket i et kjønn. Jeg har blitt forelsket i personer. Jeg vet at dette er vanskelig for folk, men jeg forstår ikke hvorfor, når det er så åpenbart.
[…]
En av plakatene fanger blikket mitt. Homofili er djevelens verk, står det. Og igjen tenker jeg på hvordan folk kommer trekkende med djevelen når det er noe de frykter. Årsak og virkning har byttet plass. Djevelen får ikke folk til å gjøre ting. Folk gjør ting og skylder op djevelen etterpå.

Det første jeg tenker når jeg nå skal prøve å ordlegge meg nå, er at dette er en usedvanlig klok ungdomsroman. Ja, du kan egentlig stryke «ungdom»: dette er en usedvanlig klok roman. Fra ende til annen kommer A med reflekterte utsagn og bemerkningen. A har tross alt sett og kjent flere mennesker enn noen av oss; A har opplevd mer eller mindre alle mulige relasjoner gjennom andres øyne. Støttende foreldre, voldelige foreldre, nære søskenforhold, uhelbredelige søskenforhold, kjærester som er slemme, kjærester som aksepterer partnerens ufyselige oppførsel, vakre mennesker, usynlige mennesker, sykelig overvektige mennekser, ja, you name it. A har vært rusmisbruker, A har vært drita full, A har vært mors beste barn, A har vært alt og alle, og leseren får bli med på noen av besøkene. Det er nesten som en novellesamling. Særlig den delen der A våkner i kroppen til ei jente som sliter med depresjon er minneverdig:

Mange tror at mental sykdom handler om humør og personlighet. De tror depresjon er som å være trist, og at tvangstanker er som å være nervøs. De tror det er sjelen som er syk og ikke kroppen. De tror det er noe man kan velge bort.
Jeg vet hvor feil dette er.
[…]
Det er vanskelig å overvinne denne syklusen. Man blir motarbeidet av sin egen kropp. Derfor kjenner man enda mer fortvilelse. Noe som forsterker ubalansen ytterligere. Det krever enormt med styrke for å leve med sånt.
[…]
Depresjon er blitt beskrevet både som en mørk sky og en svart hund. For en som Kelsea er den mørke skyen det mest riktige bildet. Hun er omringet av den, sunket inn i den, det er tilsynelatende ingen vei ut. Det eneste hun kan gjøre er å forsøke å avgrense den, forme den om til den svarte hunden. Den vil fortsatt følge henne rundt; den vil alltid være der. Men den vil i allefall være adskilt fra henne, og i bånd.

Sentralt i romanen finner vi kjærlighet. Kjærlighet uavhengig av kjønn og utseende: Kjærlighet uten grenser fysiske grenser. Forfatteren klarer rett og slett å fortelle om kjærlighet på en ny måte. I allefall innen ungdomslitteraturen, som ofte er preget av søte gutter og deilige jenter og (tilsynelatende) uhelbredelige og ulykkelige ungdomsforelskelser. Det er ikke noe galt i det, tvert i mot: det er jo en stor del av å være ung. Men Levithan har klart å fortelle om noe mer. Det å bli tiltrukket av noens… sjel. Holder kjærligheten når det ytre stadig endres?

Jeg risikerer at boka høres klissete og klisjéaktig ut med beskrivelsene mine, jeg innser det. Jeg tenkte det da jeg leste vaskeseddelen også, at dette kanskje kom til å bli litt vel romantisk og dramatisk. Men den er ikke sånn. Klisjeene kunne ha kommet som perler på en snor, men jeg oppfatter det ikke sånn i det hele tatt. Det er vakkert, filosofisk – og spennende på toppen av det hele. For vil A og Rhiannon finne en mulighet til å leve sammen når hun må forholde seg til en ny tilfeldig person hver eneste dag? Når de ikke kan våkne opp sammen fordi da vil A ha forlatt kroppen, og hun vil våkne med en fremmed? Nettet snører seg i tillegg sammen for A når A opptrer uforsiktig i sin jakt på Rhiannon.

Hvis vi stirrer inn i sentrum av universet, er det en kulde der. En tomhet. Til syvende og sist bryr ikke universet seg om oss. Tiden bryr seg ikke om oss.
Det er derfor vi må bry oss om hverandre.

Denne synes jeg du skal lese. Den må i allefall bestilles inn på absolutt alle skolebiblioteker på både ungdoms- og videregående skole. Og forsåvidt også alle andre biblioteker, for den saks skyld… Om ikke annet er det et (tidlig) julegavetips til unge og unge voksne. Leses bør den uansett.

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Siljes skriblerier

Forfatter-bio:
David Levithan (f. 7. september, 1972) er en amerikansk forfatter med mange ungdomsromaner på samvittigheten. Han debuterte i 2003 med Boy meets boy, og har siden da gitt ut blant annet Nick and Norah’s Infinite Playlist og The Lover’s Dictionary. En av gjennomgangstemaene hos Levithan er homofili, og han skriver stadig om sterke, homofile karakterer. Da han var 19 begynte han som lærling i Scholastic Corporation, og der jobber han fortsatt som redaktør/konsulent.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads | bildet er herfra


Besøk siden 12. mars '10

  • 296,843 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat