Posts Tagged 'katastrofe'

The First Days – Rhiannon Frater

Bok 1 i As The World Dies-serien
Sjanger: Skrekk/apokalypse/zombie
Først utgitt: 2008
Denne utgaven utgitt: 2011
Format: Lydbok
Oversatt av:
Lest av: Cassandra Campbell
Forlag: Audible Frontiers
ASIN: B0062BZAD8
Spilletid: 11 timer, 45 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: The morning that the world ends, Katie is getting ready for court and housewife Jenni is taking care of her family. Less than two hours later, they are fleeing for their lives from a zombie horde. Thrown together by circumstance, Jenni and Katie become a powerful zombie-killing partnership, mowing down zombies as they rescue Jenni’s stepson, Jason, from an infected campground. They find sanctuary in a tiny, roughly fortified Texas town. There Jenni and Katie find they are both attracted to Travis, leader of the survivors; and the refugees must slaughter people they know, who have returned in zombie form.
****

Dette var en av de bøkene jeg rasket med meg på et salg hos Audible uten å tenke særlig over det. Jeg la merke til at den hadde fått svært positive anmeldelser på goodreads, og den vant visst en pris, også. Jeg har ingen forklaring på hverken de positive anmeldelsene eller prisen, for det her var milevis unna hva det kunne (burde) ha vært.

Katie redder Jenni fra å bli spist av den zombiefiserte familien sin, og de rømmer avsted i en bil Katie overtok etter en mann som reddet henne før han selv ble spist. I baksete lå hunden hans, Jack. Verden har gått til helvete, og de to kvinnene blir et team i kampen for å overleve. På veien finner de blant annet Jennis stesønn Jason, noen andre overlevende og en koloni. Med andre ord: en helt standard ramme for zombieapokalypse-romaner. Det var allikevel flere grunner til at denne romanen ikke funket for meg, og det tror jeg nesten jeg må ta punktvis:

1. Tidsrammen versus karakterutviklingen
Et par timer etter at det har utbrudt noe som kan ligne på en eller annen sykdom, eller kanskje bare voldelige opptøyer, sier Katie at «verden slik vi kjenner den eksisterer ikke lenger.» Vi snakker altså lenge før det er mulig å etablere det faktum at 1) dette er unaturlig og 2) dette er mer enn et lokalt utbrudd av et eller annet. Katie vet av en eller annen grunn allerede at apokalypsen er et faktum, selv om hun er uvillig til å gå med på Jennis teori om at dette dreier seg om zombier. I løpet av de neste timene, utvikler kvinnene et sinnsykt nært vennskap, og de rekker å føle både det ene og det andre, meie ned zombier, være forvirret, møte andre overlevende, høre deres historie, gå igjennom ørten følelsesmessige berg-og-dal-baner og plaffe ned enda flere zombier. Innen dag 2 har dessuten en koloni klart å bygge et slags fort. Alt dette skjer på vannvittig kort tid. I alt annet jeg har lest eller sett av zombiefortellinger, er det kaos i begynnelsen. Veletablerte kolonier kommer etterhvert. Her spretter alt opp helt i begynnelsen, som om hele verden i all hemmelighet var forberedt. Forfatteren har (uten å mene det?) latt karakterene sine få vite hva planene hennes er, og det blir som om handlingen er på speed mens tiden snegler seg av sted.

2. Zombiesåpeopera! (spoiler for de som klarer å huske alt)
KVINNE 1 kommer fra et ekteskap der hun ble mishandlet. KVINNE 2, lesbisk, redder K1 fra den zombiefiserte ektemannen etter selv å ha overlevd at kona ble zombie. K1 prøver å ha sex med K2 fordi hun tror det er sånn forhold funker. K2 avviser henne. K2 og K1 reiser til en koloni, der de møter MANN 1. K1 ser umiddelbart en sterk, snill mann som kan beskytte henne, og blir interessert i ham. K2 innrømmer for K1s stesønn at hun egentlig er bifil. Hun klikker automatisk med M1, og de føler det som om at de alltid har kjent hverandre. M1 synes imidlertid også at K1 er svært vakker. M1 er bestevenn med MANN 2, som finner tonen med K1. De flørter med hverandre, men K1 er mest interessert i M1. Hun vet ikke at K2 er bifil og ikke lesbisk, og tror ikke det er noen trussel, men er sjalu allikevel – på begge to. K2 liker M1 svært godt, men har ikke kommet over kona si. Samtidig går ryktet om at K1 og K2 er sammen, og M2 blir plutselig interessert i KVINNE 3, som nettopp har blitt reddet. Da blir K1 snurt og plutselig er det M2 hun vil ha. K3 og M2 finner tonen, før hun plutselig kaster seg i armene til MANN 3, en annen fyr i kolonien. M2 blir sinna og såret, og K1 får ikke gjort noe. Samtidig flyr gnistene mellom K2 og M1, selv om han fortsatt tror hun er lesbisk, og hun fortsatt tenker på kona. K1 er generelt sykelig opptatt av K2, og K2 ønsker ikke såre K1 ved å like M1. På toppen av det hele er stesønnen til K1 vonbroten over hvordan moren kan komme over den døde faren så fort.

3. Mange og intense følelsesbeskrivelser
Jeg skjønner at følelsene står i helspenn i en sånn situasjon. Det er nettopp psyken og følelseslivet som gjør at jeg liker katastrofefortellinger. Men her må hver bidige lille følelse trekkes ut og legges frem for leseren i detalj, om at det er trist og ekkelt og vondt og leit, og at han liker henne, men hun liker han andre, og så blir hun sjalu fordi han er venn med bestevennen, også føler alle seg edgy og såret. I helvete, da folkens, ta dere sammen. Viktigere ting står på enn hvordan hver og en av dere føler ved hver eneste sosiale kobling eller hvert eneste zombiedrap. Også er det da vitterlig noe utrolig smakløst ved å beskrive følelsen av å være i live som «delicious» etter å nesten ha blitt spist av zombier?

4. Flate og tidvis svært irriterende karakterer
Jenni er gæærn. Alvorlig talt, hun er ikke helt god. Jeg hadde vært svært bekymret for å ha henne innenfor veggene. Hun er en vandrene mishandlet-kvinne-klisjé i blandet en post-abuse-oppvåknings-lyst, med følelsene i totalt høyspenn og morderiske (!) tendenser. Vi snakker ei dame som trives med å ta livet av ting. Som vil drepe ting. Også får jeg inntrykk av at forfatteren egentlig prøver å fremstille henne som skadet og kompleks, men så blir det bare rart. Rart i den forstand at jeg seriøst hadde blitt stressa av å ha henne innenfor veggene, men i boka synes folk bare hun er quirky på en søt måte? Ellers er karakterene generelt vandrene klisjéer. Drømmemenn er drømmemenn og damene er digge. Katie er nydelig, og det er Jenni også. Alle er bare perfekte. Bortsett fra slemmingene da, de er ganske kjipe. I allefall ikke pene. Forfatterens behov for å skildre hver eneste lille følelse tar dessuten knekken på alt som måtte finnes av mystikk ved menneskene. Såpeoperafølelsen er vedvarende, der skuespillerne dramatisk vender seg mot kameraet og sier alle tankene sine høyt.

5. Forsøk på humor
I en scene kommer de tre barske, stødige mannfolka inn på kjøkkenet der Katie drikker kaffe. De er på vei ut for å skaffe mer mat og utstyr. Men det er bare det at de kan ikke plukke opp alt. Tamponger for eksempel. Fordi det er FLAUT. Katie må bli med disse tre voksne mannfolka ut i en verden der zombier bare venter på å rive deg i filler og spise tarmene dine, fordi det er flaut å plukke opp tamponger. Jeg er vanligvis en sindig person, jeg er faktisk det. Men da jeg leste (hørte) den scenen, så flammet sinnet opp i meg. Jeg ville hoppe rett inn i handlingen, dytte Katie (som tydeligvis synes sånt er ok og blir med) ut av bildet og fike til disse dustemannfolka, en etter en, mens jeg roper noe sånt som I HELVETE, HVA FEILER DET DERE?!?!? HVA FAEN ER DET SOM GJØR AT INGEN REAGERER PÅ AT DERE ER VILLIG TIL Å TA MED ET EKSTRA MENNESKE SOM KAN DØ, BARE FORDI DERE ER FLAUE (FLAUE!!!!) OVER Å PLUKKE OPP EN JÆVLA PAKKE MED TAMPONGER?!?!?! HVA ER DET VERSTE SOM KAN SKJE?! AT ZOMBIER SER AT DERE PLUKKER OPP DAMETING?! AT DERE FÅR JENTELUS?! IDIOTER!

Seriøst, jeg blir amper. På forfatterens tamme forsøk på humor, altså. Hun valgte å ta knekken på all respekt jeg måtte ha for disse stakkars mannfolka, som hun ellers bruker mye tid på å bygge opp som drømmemenn. Er det mulig. ER DET MULIG?! Dette er ikke morsomt. Det hadde vært morsomt om de hadde fleipa med det, eller om de hadde vært genuint flaue men gjort det allikevel. Det er ikke morsomt når de faktisk mener det, og må ha med ett ekstra menneske bare fordi de av en eller annen grunn, godt voksne mannfolk som har vært i/er i forhold med kvinner, ikke klarer å plukke opp TAMPONGER? Nei. Nei nei nei NEI! Jeg vet ikke om en eneste mann som ikke klarer å kjøpe bind og tamponger om de må det. I verste fall blir de forvirra av ulike størrelser, farger på pakkene, med vinger, uten vinger, høy absorberingsevne, truseinnlegg, vridde og rette tamponger. Og dette er menn som klarer å ta med produktet til kassa og kjøpe det. Av en levende person. Uten å bli traumatisert.

Også kommer disse KJØTTHUENE (ikke bare ett, men tre!) og vil heller risikere et ekstra LIV enn Å TA PÅ EN JÆVLA ESKE MED TAMPONGER?!

Men boka har sine øyeblikk…
Til tross for alt jeg nevner over, har den sine sjeldne glimt av humor og relevante følelsesbeskrivelser. Det er dessuten fint med kapable kvinner i hovedrollen, selv om en er splitter pine gal og en er perfekt (og jeg klarer ærlig talt ikke å bestemme meg for om forfatteren har gjort henne bifil for å gi henne en «feil.» I så fall blir jeg sint av det, også. Men det kan hende at det ikke er hensikten, altså, så jeg lar tvilen komme henne til gode). Noen av zombiesituasjonene er genuint skumle, også. Et par av de mange forsøkene på hjerteskjærende situasjonen er nesten triste. Dessuten gjør innleseren en god jobb.

Allikevel holder det på ingen måte til at jeg kan anbefale boka videre. Jeg aner ikke hva det er andre ser i denne boka. Dette holder ikke mål for min del. Jeg beklager forøvrig banningen. Det føltes nødvendig.

kortsagt-thefirstdays

Om forfatteren:
Rhiannon Frater er en amerikansk forfatter, født og oppvokst i Texas. Hun har bodd litt rundt omkring i staten, men har slått seg ned i Austin der hun møtte ektemannen sin. Det var mens hun reiste i forbindelse med jobben som konsulent at hun kom på ideen om to kvinner på rømmen under en zombieapokalypse. Ideen ble til en webserie som etterhvert ble til en selvpublisert trilogi. Både The First Days og bok 2, Fighting to Survive, fikk Dead Letter Award for Best Book i henholdsvis 2008 og 2009. Serien ble deretter kjøpt opp av forlaget Tor. Hun har også skrevet en rekke andre bøker.
Hjemmeside | goodreads | twitter

Fallvann – Mikael Niemi

Sjanger: Spenning/katastroferoman
Originaltittel: Fallvatten (2012)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Lydbok
Lest av: Duc Mai-The
Oversatt av: Erik Krogstad
Forlag: Lydbokforlaget
ISBN: 9788242155702
Spilletid: 8 timer, 45 minutter
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka: «Fallvann» er en intens og åndeløst spennende katastroferoman – og samtidig full av Mikael Niemis varme, poesi og humor. Det har regnet uten opphold hele høsten. Skogen, markene, myrene i Nord-Sverige er gjennomtrukket – jorden er mettet. Det er her, hvor Lulevassdraget strekker seg inn mot norskegrensen, at kraftverkenes store vannmagasiner ligger på rad. Og nede ved kysten ligger byene. En dag hender det som aldri skal skje. En liten sprekk i et damanlegg utvides, demningene brister – en katastrofe er under utvikling. En grå vegg av vann reiser seg. Flodbølgen velter fram, og den skal én vei – nedover.
****

Det har pøst ned over lang tid nord i Sverige, og grensen for hvor mye vann jorden, elvene og dammene bak demninger kan håndtere blir nådd. En liten sprekk i en av demningene blir brått begynnelsen på en hensynsløs og dødelig flodbølge som på rekordtid vasker over befolkningen den møter på sin vei. Mikael Niemi har skrevet en spennende katastroferoman, der han fokuserer på skjebnen (og psyken) til en rekke vidt forskjellige karakterer.

Det hele foregår over en ganske kort periode. Det vil si, romanen begrenser seg til den tiden det tar for den gigantiske vannveggen å skylde nedover mot kysten, men siden han forteller om så mange forskjellige mennesker er resultatet en fyldig roman. En av karakterene som gjorde seg mest minneverdig var den fullstendig motbydelige Barney. Han er da virkelig ikke helt god i hodet, og tankerekkene (og de påfølgende handlingene) er svært ubehagelige. Ellers er det lett å finne tonen med helikopterpilot Vincent, og historien knyttet til ekskona hans og den gravide datteren. Dessuten var Lena var litt småmerkelig fra begynnelsen av, men det topper seg og blir nokså sprøtt etterhvert som katastrofen tiltar.

Den hyppige vekslingen mellom de forskjellige karakterene bringer med seg cliffhangere som perler på en snor, og det er vanskelig å legge den fra seg (eller trykke på pause i mitt tilfelle). I det ene øyeblikket hører vi om fullstendig usympatiske karakterer som er i ferd med å gjøre noe motbydelig, og i det neste hører vi om karakterer vi virkelig heier på. Det blir en berg-og-dalbane som minner om den buktende flodbølgen på vei ned fjellsiden. Heseblesende og medrivende, iblandet små, fine øyeblikk.

Duc Mai-The er en populær innleser, og det er vel fortjent. Han er vel strengt tatt helt i toppsjiktet blant de beste innleserne i Norge? Stilen hans funker fint, og han er svært behagelig å høre på. Jeg liker den vekslende intensiteten han gir til både handling og dialog (og monolog for den saks skyld). Bokens språk er lett tilgjengelig, og jeg får litt sansen for varmen og humoren Niemi klarer å skrive inn i en så dramatisk handling. Måtte for eksempel smile litt da et eksemplar av Populærmusikk fra Vittula (en annen av forfatterens bøker) ble skylt avsted. Samtidig er han ikke redd for å skrive om brutaliteten – den realiteten som kan oppstå når en slik katastrofe blir et faktum. Leseren (eller lytteren…) kjenner definitivt denne kontrasten i magen.

Jeg fikk ikke helt det jeg ventet meg. Jeg trodde nemlig at tidsspennet skulle være litt lengre. Jeg trodde at jeg skulle få høre litt om ettervirkninger. Det er det lite av. Niemi runder av på høyden av spenningen, når vi har blitt godt nok kjent med karakterene til å ville vite mer. Jeg synes dette var både fint og trist, fint fordi det står i god stil med intensiteten og cliffhangerne gjennom romanen generelt, trist fordi jeg vil høre mer. Jeg vil vite hvordan det går, om de usympatiske kommer unna med det forferdelige de gjør, og om de sympatiske klarer seg. Jeg vil vite mer om dynamikken mellom menneskene over tid. Dermed er jeg ambivalent til avslutningen, men tror egentlig ikke at den kunne ha blitt skrevet tilfredsstillende på noen annen måte enn nå.

Definitivt en foruroligende bok å lese/høre når regnet virkelig høljer ned utenfor vinduet…

kortsagt-fallvann

Andre bloggere om boka:
Solgunn sitt
LeseHorden
Les meg!
Med bok og palett
Karis bokprat
Bøker & bokhyller
Det leste i livet er gratis
Kari Nygaard

Om forfatteren:
Mikael Niemi (født 13. aug 1959) er en svensk forfatter. Han vokste opp i Nord-Sverige, nær grensa til Finland. Han begynte å skrive dikt og noveller som tenåring, og hans første diktsamling, Näsblod under högmässan ble publisert i 1988. Hans mest populære roman så langt, Populærmusikk fra Vittula, ble filmatisert i 2004 og har blitt oversatt til rundt 30 språk. Han er utdannet innen el-teleteknikk.
Wikipedia | goodreads

Ashen Winter – Mike Mullin

Bok 2 i Ashfall-trilogien
Sjanger:
Apokalypse/dystopi/spenning/YA
Originaltittel:  Ashen Winter (2012)
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Innbundet
Omslagsdesign: Amy Alick Perich
Forlag: Tanglewood
ISBN: 9781933718750
Sider: 576
Kilde: Kjøpt selv

OBS! Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Det kan derfor lønne seg å hoppe over denne dersom du ikke har lest den første boka.

****
Forlaget om boka: It’s been over six months since the eruption of the Yellowstone supervolcano. Alex and Darla have been staying with Alex’s relatives, trying to cope with the new reality of the primitive world so vividly portrayed in «Ashfall, » the first book in this series. It’s also been six months of waiting for Alex’s parents to return from Iowa. Alex and Darla decide they can wait no longer and must retrace their journey into Iowa to find and bring back Alex’s parents to the tenuous safety of Illinois. But the landscape they cross is even more perilous than before, with life-and-death battles for food and power between the remaining communities. When the unthinkable happens, Alex must find new reserves of strength and determination to survive.
****

Jeg ble henført av bok nummer en i denne serien, og måtte vente et helt år for å lese oppfølgeren. Jeg er stort sett like henført av bok nummer to, og like frustrert over at avslutningen ikke er tilgjengelig enda!

Et halvt år har gått siden supervulkanen i Yellowstone hadde et utbrudd som forandret livet til 15-åringen Alex for alltid. Han gikk fra å være en helt vanlig tenåring som kranglet med foreldrene og spilte WoW til å bli en overlevende i en ødelagt verden. Det er knapt noe han savner mer enn foreldrene sine, og han ville ha gitt nesten hva som helst bare for å få kjeft av moren sin igjen. Men sånn er det ikke. Han var alene hjemme da katastrofen inntraff, og gjennom hele forrige bok kjempet han seg gjennom det ugjestmilde landskapet for å finne igjen foreldrene. På veien traff han Darla, men foreldrene var ikke å se. I denne boka begir de seg ut på nok en reise på jakt etter foreldrene.

Mike Mullin gjør så veldig mye riktig med denne serien, så det er vanskelig å se hvor jeg skal begynne… Denne boka er like spennende som den forrige, med en enda mer brutal verden. Som om det ikke var ille nok i de første dagenes desperasjon, så har det blitt mange ganger verre nå. Se for deg en nesten død verden der nesten ingen ting vil vokse, og der mange av dyrene (og menneskene) døde som et direkte resultat av askefallet og det påfølgende fallet i temperatur. Folk blir desperate, mer sultne og mer villige til å gjøre absolutt hva som helst for å overleve. Den gamle verdenen er så godt som borte. Hvordan tilpasser man seg i en relativt bokstavelig dog-eat-dog-world?

The disaster had warped the landscape of our minds – perhaps even more than it had altered the physical landscape.

Forholdet mellom Alex og Darla er realistisk. Mullin vifter ikke med moralske pekefingre, han fremstiller ikke hormoner og tenåringslyst som noe annet enn det det er, og han tar de ekte følelsene helt på kornet. Kort oppsummert: det blir troverdig. Jeg har ingen vanskeligheter for å tro at dette er en femten år gammel gutt. Han har den samme naiviteten som kommer med tenårene, men det kombineres allikevel med en enorm personlig utvikling påtvunget av katastrofen. Han blir mer og mer moden, men glimter til med skikkelig typiske tenåringsproblemer. Det er virkelig gøy å følge Alex.

He stood out because his beard was neatly trimmed – most guys let them run wild since personal grooming was a lot more challenging without safety razors, hot water, or electricity. Not that I had to worry about it. I grew just enough wispy facial hair to look stupid, but not enough to bother shaving.

Darla er dessuten en fabelaktig karakter. Der Mullin har god greie på å skildre Alex, fikser han også glatt å skrive en spennende og litt annerledes (fra andre YA-heltinner) jente. Boka skrives fra Alex sitt perspektiv, men det gjør bare skildringene av Darla mer levende. Vi ser henne nemlig gjennom øynene til en som synes hun er den fineste jenta i verden – uten at det blir flaut og påtatt. Hun er halvannet år eldre enn Alex (og bryter dermed med standarden om at han er eldre), hun er ei beintøff bondejente med god greie på motorer og andre typiske «mannegreier», hun er kortklipt, og beskrives i det hele tatt ikke som andre YA-heltinner har en tendens til (usikre og jomfruelige, vakre jenter som ikke vet hvor pene de er, som er sjenerte og har lav selvtillit, men som utover i fortellingen oppdager en eller annen indre styrke). Hun snorker som en traktor, er tidvis småslem og sarkastisk, er ikke redd for skitt under neglene og kan like gjerne redde Alex som å bli reddet av ham. Og vi ser henne gjennom Alexs forelskede øyne. Hun fremstilles ikke som perfekt på samme måte som andre typiske YA-jenter, men hun er definitivt helt perfekt slik Alex ser det.

Resultatet er en meget troverdig forelskelse og to meget troverdige karakterer.

Der jeg frydet meg over mangelen på trekantdrama i første bok, må jeg ta et skritt tilbake og vedgå at her har det jaggu sneket seg inn et. Men det skiller seg allikevel fra andre ved at her er det ikke den pene, sjenerte heltinnen som ikke klarer å velge mellom to perfekte gutter (stakkars…). Her er det Alex som plutselig får et annet alternativ i en tid der både han, Darla og tredjeparten er sårbar. Det andre alternativet har definitivt også svakheter – og er definitivt også troverdig. Mullin tør i det hele tatt å skrive levende karakterer istedenfor idealiserte og moralsk opphøyede karakterer.

Bok nummer to er like vanskelig å legge fra seg som den forrige boka, og nå gleder jeg meg stort til den neste. Den er det dessverre fortsatt rundt ett år til slippes, for datoen ble skjøvet. Aaaargh. Jeg vil vite hvordan det går nå! Dessuten må noen oversette denne serien til norsk. Snarest. Hører dere, forleggere?

kortsagt-ashenwinter

Andre bloggere om boka:
The Nocturnal Library
Books With Bite
Book Den
Bookshelf Fantasies
Chasing Empty Pavements

Om forfatteren:
Mike Mullin er en amerikansk forfatter av bøker for unge voksne. Han er utdannet innen statsvitenskap, og har blant annet jobbet i bokhandel og med merkevarebygging. Han har svart belte i Songahm Taekwondo, og bor i Indianapolis med kona og tre katter.
Hjemmeside | blogg | goodreads

En smakebit på søndag: Ashen Winter

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Endelig har jeg fått somlet meg til å begynne på Ashen Winter av Mike Mullin, som er bok 2 i Ashfall-serien. Jeg elsket første bok, og har gledet meg lenge til å lese neste, og nå er jeg i gang. Hurra! Om det er noen norske forlag som driver og lusker rundt der ute blant leserne mine, synes jeg absolutt dere skal gripe sjansen til å gi ut denne serien før noen andre gjør det! Siden dette er oppfølgeren, skal dere få vaskeseddelen til bok nummer 1 isteden, så vi er helt sikre på at ingenting blir spoilet for dere: Many visitors to Yellowstone National Park don’t realize that the boiling hot springs and spraying geysers are caused by an underlying supervolcano, so large that the caldera can only be seen by plane or satellite. And by some scientific measurements, it could be overdue for an eruption. For Alex, being left alone for the weekend means having the freedom to play computer games and hang out with his friends without hassle from his mother. Then the Yellowstone supervolcano erupts, plunging his hometown into a nightmare of darkness, ash, and violence. Alex begins a harrowing trek to seach for his family and finds help in Darla, a travel partner he meets along the way. Together they must find the strength and skills to survive and outlast an epic disaster.

Dere skal få smake på intet mindre enn det første avsnittet i dag:

Ten months had passed since I’d last seen the sun. The rich blue of that final August sky was fading from my memory. Colors are slippery: If you cover your eyes and try to remember blue, you see black. Now we had a yellowish gray sky, dark as a heavily overcast day. Darla said Yellowstone’s eruption had hurled billions of tons of fine ash and sulfur dioxide into the stratosphere, and it might be years before the sky returned to normal. I said the dim light was depressing.

Boknyheter #8

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

På torsdag ble de nominerte til Brageprisen annonsert. Den deles ut den 28. november, og her kommer en fullstendig liste over de nominerte i de forskjellige kategoriene:

Åpen klasse: Ungdomsbøker
• Aina Basso: Inn i elden
• Linn T. Sunne: Lille ekorn
• Arne Svingen: Sangen om en brukket nese
• Harald Rosenløw Eeg: Hunger

Barne- og ungdomsbøker
• Øyvind Torseter: Hullet
• Gaute Heivoll og Lisa Aisato: Svalene under isen
• Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
• Geir Gulliksen og Anna Fiske: Iben og forvandlingen

Sakprosa
• Jon Gangdal og Bjørg Gjestvang: Trond Bolle. Alles helt, min mann
• Torbjørn Færøvik: Maos Rike. En lidelseshistorie
• Tor Eystein Øverås: I dette landskap – Artikler og essay
• Aage Storm Borchgrevink : En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya

Skjønnlitteratur
• Kjartan Fløgstad: Nordaustpassasjen
• Kjartan Hatløy: Kjøkkendikt
• Cecilie Løveid: Flytterester
• Lars Amund Vaage: Syngja

Dagbladet informerer om at Oprah Winfrey er stor fan av Fifty Shades-serien til E.L. James. Hun omtaler det som en guilty pleasure, og etterlyser flere «juicy scener.»

Nå får barne- og ungdomsbøkene endelig en egen litteraturpris i regi av Nordisk råd. Nordisk råds litteraturpris har blitt delt ut siden 1962. I denne artikkelen hos Aftenposten hevdes det at dette er på høy tid – strengt tatt burde barne- og ungdomsbøkene være i fokus fra starten av.

– Den somalske poeten, dramatikeren og låtskriveren Warsame Shire Awale ble skutt og drept nær sitt hjem i Mogadishu forrige mandag. Han har tidligere kritisert den islamske terrorgruppa al-Shaabab for blant annet å misbruke guds navn som skalkeskjul for å villede mennesker. Han hadde mottatt flere dødstrusler før ukjente gjerningsmenn tok livet hans i forrige uke.

– I ettervirkningen av superstormen Sandy som herjet seg gjennom blant annet den amerikanske østkysten, har forfatteren Theo Larwence skrevet en kronikk i Huffington post under tittelen When Dystopia Becomes Reality: Mystic City and Hurricane Sandy. Han forteller om at den nye romanen hans Mystic City plutselig ble skummelt realistisk: This week, I found myself wondering: what happens when fiction becomes fact? When I invented the setting for Mystic City, the flooding of Manhattan streets didn’t actually seem probable to me. Rather, I thought the idea was far fetched enough to make for a great dystopia. And yet, Hurricane Sandy has provided a glaring truth–sometimes, even our wildest, most dangerous dreams can come true. The LA Times har dessuten en oversikt over hvordan det gikk med forskjellige bokhandler i New York. Det gikk ikke særlig bra for mange av dem.

I Danmark reagerer mange på tittelen til en ny barnebok. Boka om spøkelser – av forfatter Bo Bomuld – har fått tittelen Døde børn børster ikke tænder. Forlaget JP/Politikens har fått mange reaksjoner på facebook-siden sin, der omkring 70 brukere har kommentert for å vise sin misnøye. Forlaget har gått ut med en beklagelse og hevder å forstå hvorfor tittelen kan vekke sorg og sinne hos enkelte, men påpeker at dette ikke spiller på virkeligheten: «- Men i dette tilfellet er det snakk om noe så uskyldig som en spøkelsesbok, som på en humoristisk måte forteller spøkelseshistorier fra Danmark og leker med alle klisjeene denne sjangeren har å by på: spøkelser, gjenferd, ånder – og altså også død. Men dette er ikke «død» som i virkeligheten, men som i «historiene.»

NRK har kåret Norges morsomste bok, basert på lesernes stemmer. Vinneren ble Alvdalstrilogien av Kjell Aukrust.

– Dersom du kunne tenke deg å kle deg ut som Anna Karenina, den tragiske heltinnen skapt av russiske Leo Tolstoj, får du mulighet til dette nå. Banana Republic har nemlig sluppet sin Anna Karenina-kolleksjon. Se bilder hos LA Times. Inspirasjonen har de hentet fra filmen med Keira Knightley i hovedrollen. Dette er allikevel på ingen måte første gang klesmerker lar seg inspirere av bøker. På denne siden kan du blant annet lese om det japanske merket som lar seg inspirere av Miss Marple, eller det australske merket som designer barneklær med bøkene til Brönte-søstrene som mal.

Publisher’s Weekly har kåret de 140 beste bøkene fra 2012. På lista finnes blant annet Hilary Mantels Bring Up the Bodies (som også vant Bookerprisen i år), Miraklenes tid av Karen Thompson Walker og John Greens The Fault in Our Stars.

– Lurer du på hva slags bøker folk leser når det er kaldt ute? Det gjør The Guardian også, og de inviterer leserne sine til å legge igjen forslagene i kommentarfeltet her.

– Alison Bellamy, som skrev den autoriserte biografien om Jimmy Savile, føler seg forrådt etter at det kom frem at BBC-kjendisen har misbrukt en helt enorm mengde barn i flere tiår. Hun sier at hun hadde – i likhet med alle andre – hørt ryktene om at han likte småjenter, men at hun avviste dem som nettopp rykter. Da hun allikevel spurte ham om det, var han svært avvisende og kalte påstandene latterlige. Hun godtok svaret. Nå etter hans død har det altså kommet frem at de slett ikke var latterlige i det hele tatt.

– Liker du fine omslag? Her er en samling av de mange omslagene til klassikeren War of the Worlds av H.G. Wells.

NaNoWriMo er i full gang. Her skriver tusenvis av brukere fra verden over hver sin roman på en måned. Det er i allefall målet. Er du med i år, eller har du vært med før?

Ashfall – Mike Mullin

Bok 1 i Ashfall-trilogien
Sjanger:
Katastroferoman/dystopi/YA
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Tanglewood
Format: Innbundet
ISBN: 9781933718552
Sider: 466
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Under the bubbling hot springs and geysers of Yellowstone National Park is a supervolcano. Most people don’t know it’s there. The caldera is so large that it can only be seen from a plane or satellite. It just could be overdue for an eruption, which would change the landscape and climate of our planet. Ashfall is the story of Alex, a teenage boy left alone for the weekend while his parents visit relatives. When the Yellowstone supervolcano erupts unexpectedly, Alex is determined to reach his parents. He must travel over a hundred miles in a landscape transformed by a foot of ash and the destruction of every modern convenience that he has ever known, and through a new world in which disaster has brought out both the best and worst in people desperate for food, water, and warmth. With a combination of nonstop action, a little romance, and very real science, this is a story that is difficult to stop reading and even more difficult to forget.
****

«The scariest apocalypse is one that could really happen» blir Michael Grant, forfatter av Gone-serien, sitert på på omslaget til Ashfall. Det er jeg helt enig i, og supervulkaner er skumle greier. Nå har det seg riktignok sånn at ingen supervulkan har hatt utbrudd mens det moderne mennesket har tuslet rundt på jorden, og det er meget vanskelig å si noe om hvordan det faktisk hadde blitt. Det vi har er diverse mindre vulkanutbrudd, og de har gjort stor skade som det er.

Karl Briullov: The Last Day of Pompeii

Da jeg var liten – fortsatt på barneskolen en plass – hørte jeg for første gang om Pompeii, den romerske byen som ble levende begravet da Vesuvius våknet til liv i august, 79 e.Kr. Det var da jeg først ble interessert i historie (jeg husker det fortsatt); da jeg så bilder av hvordan alt og alle i Pompeii hadde blitt forvandlet til livløse, forstenede figurer. Frosset i tiden og bortgjemt i rundt 1700 år, fordi det de trodde «bare» var et fjell faktisk var en vulkan. Det gjorde inntrykk. I ettertiden har det blitt klart at Vesuvius er en av de farligste vulkanene i verden, med utbrudd ca hvert 20 år (selv om den forrige var så langt tilbake som på 40-tallet).

De fleste av oss husker utbruddet til den islandske Eyjafjallajökull i 2010, som – til tross for at det er en relativt liten vulkan i forhold til mange andre – skapte kaos for flytrafikk over hele Europa. I Italia finnes (i tillegg til Vesuvius) en av verdens mest aktive vulkaner, Etna, som er kjent for de fleste. Mange kjenner også til Mount Tamboras (Indonesia) utbrudd i 1815, som førte til det mange omtaler som Year Without a Summer i 1816: Store deler av den nordlige hemisfære ble rammet av klimaendringer som ødela for jordbruket og førte til matmangel.

Men disse, og andre berømte vulkaner og utbrudd, er altså småtterier i forhold til skaden en supervulkan kan gjøre. Discovery Channel trekker frem seks vesentlige supervulkaner: Yellowstone (USA), Long Valley (USA), Valles Caldera (USA), Lake Toba (Indonesia), Taupo Volcano (New Zealand) og Aira Caldera (Japan). Under Mike Mullins dystre apokalypse er det Yellowstone som våkner.

15-åringen Alex er strålende fornøyd med at han kan bli igjen hjemme alene når resten av familien (mor, far og søster) reiser for å besøke onkelen hans, som bor et par timer unna med bil. Alex er som tenåringer flest: lei av maset til mamma. Han ser derfor frem til en helg med WoW og TV-titting uten tjas og mas. Så smeller det plutselig. Alex blir kastet ned på gulvet og nesten knust av pulten sin. Huset står i fyr og flamme, og det er på hengende håret at han kommer seg ut. Han har ikke peiling på hva som skjedde, men det så viser det seg at det var bare begynnelsen.

Alex bor i Cedar Falls i Idaho. Det er nesten 1500 km fra Yellowstone. Allikevel er lyden som treffer dem bare en liten stund etter at Alex nesten ble truffet av et eller annet som knuste halve huset hans så høy og intens at det er smertefull. Det buldrer som aldri før, som et tordenskrall rett over hodet ditt som ikke vil gi seg. Så begynner askefallet. Tynt, fint og lysegrått, i blant blandet med kraftige regnskurer som forvandler asken til en tykk masse tung nok til å ødelegge hustak og biler. Asken faller… og faller… og faller…

Alex må finne familien. Han må trosse askefallet, muligheten for å få silikose og de brutale, desperate menneskene som gjør hva som helst for å få tak i det de trenger. Han må reise til onkelen. Når alt kommer til alt, savner han maset til mamma.

Dette er spennende saker! Og enda bedre: Det er troverdig. Jeg tror på følelsene og slitet til Alex, og jeg tror på settingen rundt. Mullins innrømmer at det er endel spekulasjoner med i bildet, siden supervulkaner opptrer såpass sjeldent som de gjør, og det er helt greit, for han gjør spekulasjonene sine troverdige og virkelighetsnære. Alex sliter med savn, skyldfølelse, sult, desperasjon og en liten dæsj forelskelse og pubertet. Alt funker, og fortellingen er herlig fri for klissete trekantdramaer så langt. Og Darla? Fantastisk sidekick. Beintøff, smart og praktisk anlagt, nesten alltid med en sarkastisk kommentar på lur. Jeg liker henne, Alex hadde ikke kommet noen vei om hun ikke hadde reddet ham igjen og igjen.

Jeg kan gladelig anbefale denne videre. Spennende, troverdig, skummel (om enn bittelitt forutsigbar). Tenk om dette skulle skje i vår tidsalder. Grøss og gru. Bok nummer to, Ashen Winter, kommer i oktober i år, og jeg gleder meg. Og bare så det er klart: Dette er Mike Mullins debut. Dette lover bra!

Jeg vil forøvrig presisere at nesten alle linkene i omtalen over leder til Wikipedia. Dersom du skriver skoleoppgave eller lignende om temaet, bør du dobbelt- og trippeltsjekke alle opplysninger du finner på Wikipedia, da det alltid er en risiko for at de sidene inneholder feil. En annen ting å påpeke er at dersom du prøver å forstå hva sjangeren «dystopi» innebærer, så befinner bøker som denne seg langt uti grenselandet for hva som går ann. En bedre karakteristikk for Ashfall og lignende serier, er «apokalyptisk roman» eller «katastroferoman.»

Boktrailer (ikke offisiell):

Andre bloggere om boka:
Alison’s Book Marks
Turn the Page
Dear Author

Forfatter-bio:
Mike Mullin er en amerikansk forfatter innen bøker for unge voksne. Han er utdannet innen statsvitenskap, og har blant annet jobbet i bokhandel og med merkevarebygging. Han har svart belte i Songahm Taekwondo, og bor i Indianapolis med kona og tre katter.
Hjemmeside | blogg | goodreads

Dystopia I – Terje Torkildsen

Bok 1 i DYSTOPIA 2014-kvartetten
Sjanger: Katastrofe/dystopi/YA
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2009
Forlag: Samlaget
Format: Heftet
ISBN: 9788252174090
Sider: 183
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka:
Dystopia I er første boka i firebokserien DYSTOPIA 2014. Seks syttenåringer frå International School of Stavanger er på studietur i London då byen blir ramma av den verste naturkatastrofen i manns minne. Ei kjempebølgje slår inn over metropolen på morgonen 18. januar 2014. Byen bryt saman, og det blir ei reise på liv og død for ungdommane som berre har eitt mål: Dei vil heim. Dystopia I er ein motorveg av ei lesaroppleving, skreddarsydd for utolmodige og spenningsglade lesarar.
****

Her om dagen tenkte jeg at jeg leser alt for lite nynorsk. Det er ikke det at jeg har noe i mot nynorsk, det er bare det at for det første leser jeg aller aller mest på engelsk, og for det andre er rett og slett de få bøkene jeg leser på mitt eget språk gitt ut på bokmål. Men nå gjorde jeg altså et poeng av å plukke opp ei bok på nynorsk, og hva er vel da bedre enn en fortelling med samme tittel som favorittsjangeren min?

Vel… Jeg må vel si at ganske mye annet kunne ha vært bedre enn å velge en fortelling med samme tittel som favorittsjangeren min. Her var det egentlig ganske mye å ta tak i. Kameratene Scott og Victor våkner opp på et hotellrom de ikke kjenner igjen i voldsom bakrus. Da er det selvsagt ganske irriterende at strømmen ser ut til å ha gått, og ikke minst at verken kranen, dusjen eller toalettet funker. De kommer seg ut på gata etter det de tror bare er tidenes fyllekule, men oppdager at ting er altfor stille til å være en lørdags ettermiddag i London. Etterhvert oppdager de altså at Themsen har vokst seg stor og skyldt innover byen. De to norske guttene har prestert å sove seg gjennom det som skal vise seg å være en gigantisk naturkatastrofe.

De får tak i en politimann som kan informere om at det er satt igang full evakuering av byen, og at det er portforbud. De får skyss tilbake til hotellet der de hørte til, og møter igjen de andre studentene på turen (Thomas, Robijne, Deepika og Kristine) og historielæreren Normann. Nå som de alle er samlet igjen tenker de jo at saken er biff: det er bare å komme seg til Heathrow og fly hjem til Norge, de har jo tross alt billetter.

Om du gjettet at det ikke går helt som planlagt, gjettet du riktig. Og det illustrerer vel i grunn godt et av problemene jeg har med denne boka: Plottet er ikke spesielt infløkt, og ikke spesielt dramatisk med tanke på at verden slik de kjenner den der og da har tatt slutt. For det første opplever jeg planene deres for veldig naive, og for det andre opplever jeg at veldig mye er alt for enkelt for dem. Joda, greit nok. Normen er at de skal bli evakuert til mottak rundt omkring og deretter flyttet til landet (tenk for eksempel andre verdenskrig), men hvorfor følger alle denne normen? Hvorfor er det bare heltene våre som ikke orker tanken på overfylte leirer? Det blir litt som det jeg påpekte i en annen norsk lignende fortelling; Himmelslør av May Grethe Lerum. Hvorfor er det bare heltene som tenker på å ta seg inn i lagerbygget nedi ei sidegate fra det første (fullstendig overfylte) mottaket? Hvorfor er veiene folketomme med unntak av heltene våre? Hvorfor er husene tomme, hvorfor er det bare heltene våre som tenker på å ta med seg dopapir og boksmat og hva det måtte være fra husene?

Mitt problem nummer to dreier seg om persongalleriet. Jeg opplever det som meget banalt… Scott og Victor fremstår raskt som hovedpersonene, og det er helt ok. Scott er en ganske oppvakt speiderfyr, Victor er en litt mer avslappet type (les: hasj og alkohol er ikke akkurat fremmed for ham). De utgjør i grunn de mest komplekse karakterene her, og selv de oppfører seg fullstendig forutsigbart i enhver situasjon. Det største problemet kommer med resten av karakterene, særlig jentene. Kristine er den pene, hvite, blekblonde berta med trange klær og ufine bemerkninger i enhver situasjon. Hun er pen og slem. Robijne er nederlandsk og svart, med en rund fin rumpe og med et någenlunde kaldt hode. Deepika er etter det jeg kan forstå indisk eller noe sånt, smellfeit og ubrukelig. Sistnevnte går inn i sjokk når noe skummelt skjer, og hun tenker bare på mat og restauranter. Felles for de tre jentene er at de griner. Stort sett hver gang det skjer noe, er det responsen til jentene. Ubrukelig grining. Det er altså opp til mannfolkene å løse problemene. Jeg savner mer nyanse i karakterene, og jenter med mer tiltaksvilje og evne til å være kreative (den med mest futt i er Kristine, og hun løser stort sett problemer ved å love bort blowjobs og å vise puppene).

Så med et veldig lineært og forutsigbart plott, og banale karakterer, sitter jeg igjen med, vel, veldig lite å skryte av. Men vaskeseddelen holder stort sett det den lover med at det er en «motorvei» av en leseopplevelse. Det er lite dveling, og stadig bevegelse. Selv om det meste skjer uten særlig sjokkerende dramatikk og vendinger. Det går i det hele tatt rett frem… som på en motorvei… Med mennesker du vet absolutt alt om, så du vet hva de kommer til å gjøre og reagere på.

Jeg synes allikevel at dette kan være en fin inngang til nynorsk for tenåringen som ikke egentlig gidder å lese noe særlig i det hele tatt. Det er vel ganske vanlig at man må lese bøker på nynorsk og skrive anmeldelser, eller analysere dem, i grunnskolen. Dette er en lettlest bok som garantert ikke er spesielt vanskelig å analysere… Og det at karakterene i bøkene faktisk snakker sånn som man snakker i virkeligheten (les: banner), gjør sikkert det hele til en ganske mye mindre mekanisk opplevelse.

Andre bloggere om boka:
Asvbib’s Blog
Kosmoteket

Barnebokkritikk

Forfatter-bio:
Terje Torkildsen (f. 1971) er en norsk komiker, miljøverner, skuespiller og forfatter med utdanning som norsklektor. Han er bosatt i Stavanger. Som skuespiller har du kanskje sett ham i filmer som Mongoland, Alt for Egil og Monstertorsdag. Han fikk UPrisen for romanen Marki Marco i 2009.
Wikipedia | hjemmeside


Besøk siden 12. mars '10

  • 364 802 hits

Instagram

I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Very happy to have gotten my hands on 'Plantelykke' by Anders Røyneberg, aka @arcticgardener. 🌱 It's a beautiful book, full of helpful advice for beginners and experienced plant lovers alike. It was a gift from @kavehrashidi and @ainahaugr, and it's signed (with an awkward inside joke). Thank you! ❤ The plants featured in this picture, not including the ones on the actual cover: Begonia Maculata, Fittonia Verschaffeltii, String of Hearts, String of Pearls, Peperomia Prostrata, Begonia Rex, Alocasia Polly, Kalanchoe Thyrsiflora, Monstera Adansonii #plantelykke #andersrøyneberg #arcticgardener #sakprosa #nonfiction #coffeetable #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #bookporn #plantporn
[Leseeksemplar fra forlaget // ARC from the publisher] When I finished reading the first half of of the story about Vei earlier this year, I was sad to discover that the last half wasn't out yet. So imagine my excitement when the publisher sent it to me without me knowing not too long ago. I'm not sure if this story exists in English yet, but it should. Vei by the Swedish authors Sara B. Elfgren and Karl Johnsson consists of 11 chapters split into two books. The story follows the young woman Vei in a world based on norse mythology, where her destiny is not for her to decide. I must say I liked the first half better than the second one, but I happily recommend it! Beautiful artwork, I remember a couple of pages with a lot of red and tangled hair in particular. 🥰 #vei #sarabelfgren #karljohnsson #graphicnovel #comicbook #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #teaporn #bookporn #egmont
Emily Eternal by M.G. Wheaton has been showing up in recommendations all over the place recently, and when I found it on the recommended shelf at @outlandkirkegata, I went for it. About the book: Emily is an artificial consciousness, designed in a lab to help humans process trauma, which is particularly helpful when the sun begins to die 5 billion years before scientists agreed it was supposed to. So, her beloved human race is screwed, and so is Emily. That is, until she finds a potential answer buried deep in the human genome. But before her solution can be tested, her lab is brutally attacked, and Emily is forced to go on the run with two human companions - college student Jason and small-town Sheriff, Mayra. As the sun's death draws near, Emily and her friends must race against time to save humanity. But before long it becomes clear that it's not only the species at stake, but also that which makes us most human. #emilyeternal #mgwheaton #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #coffeeporn #plantporn
I first saw Elisabeth (@elbakken) recommend Planetfall by Emma Newman earlier this year, and since then it has been making the rounds on Norwegian bookish social media. Obviously couldn't let that one pass me by, I trust her taste! About Planetfall: Renata Ghali believed in Lee Suh-Mi’s vision of a world far beyond Earth, calling to humanity. A planet promising to reveal the truth about our place in the cosmos, untainted by overpopulation, pollution, and war. Ren believed in that vision enough to give up everything to follow Suh-Mi into the unknown. More than twenty-two years have passed since Ren and the rest of the faithful braved the starry abyss and established a colony at the base of an enigmatic alien structure where Suh-Mi has since resided, alone. All that time, Ren has worked hard as the colony's 3-D printer engineer, creating the tools necessary for human survival in an alien environment, and harboring a devastating secret. Ren continues to perpetuate the lie forming the foundation of the colony for the good of her fellow colonists, despite the personal cost. Then a stranger appears, far too young to have been part of the first planetfall, a man who bears a remarkable resemblance to Suh-Mi. The truth Ren has concealed since planetfall can no longer be hidden. And its revelation might tear the colony apart… #planetfall #emmanewman #sciencefiction #scifi #gollancz #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #bookstagrammers #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #plants #bookporn #plantporn #begoniamaculata
Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat