Posts Tagged 'japan'

Boknyheter #122

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Klassikere om aldersforskjell.

– Den sør-afrikanske forfatteren Zainub Priya Dala ble banket opp etter å ha støttet Salman Rushdie.

– Verdens første Otaku-samling ble nylig organisert i Japan.

Tomas Tanströmer er død. Tanströmer vant Nobelprisen i litteratur i 2011.

– Hva med å lage haiku med fremmede via en ny app?

– Stieg Larssons samboer mener forfatteren ville vært rasende over den nye Millenium-boka.

Derfor er Robert Frost så misforstått.

Hva er galt med litteraturkritikken?

Taylor Swift tar igjen etter anklager om dårlig grammatikk.

– Er Clean Reader en del av en dystopisk fremtid for lesing?

– Olaug Nilssen melder seg ut av Forfatterforeningen.

Den første kvinnelige bokselgeren i bokhandelgata Al-Mutanabi i Baghdad.

– Uavhengige bokhandler lever videre i USA, til tross for trange tider.

– Den episke feministiske romanen fra India som verden glemte.

Gyldendalprisen 2014 gikk til Rune Christiansen.

Dette er fjorårets vakreste bøker.

– Jenter har lest mer og bedre enn gutter i lang tid, men forskjellen ser ut til å ha blitt mindre.

Pulten til Charles Dickens er reddet.

– Konkurransetilsynet drøyer med funnene de gjorde hos fire av de største forlagene.

– Sjekk de fine nye handleposene til Barnes & Noble.

Her er kortlista til Man Booker International Prize 2015.

Eldorado har fått sin egen musikkvideo.

– Tronsmo nekter å godta utkastelsen.

8 bøker fashionistaer må lese.

#RealisticYA

Regissør Sam Taylor-Johnson trekker seg fra den neste Fifty Shades-filmen. Dette skjer angivelig etter uenighet med E.L. James.

– Jørgen Jæger har signert kontrakt på fem nye bøker.

Den irske klassikeren du aldri har hørt om.

– Helge Torvund lærer deg å skrive dikt.

Klær med Hemingway-trykk.

Boknyheter #119

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Selvkritikken har erstattet samfunnskritikken i bøker av unge, norske kvinnelige forfattere.

Ei mobil bokhylle fra 1800-tallet.

– Yahya Hassan har blitt dømt for vold.

Bertrice Small er død, 77 år gammel.

– Om å publisere bilder fra tsunamien i Japan.

– India bannlyser filmatiseringen av Fifty Shades of Grey, men bøkene er kjempepopulær der.

Urban Legend rydder opp i B-gjengen.

– To av vinnerne av årest kritikerpriser ble oversett av tradisjonelle medier.

– James Patterson donerer 1.25 millioner dollar til skolebibliotek rundt om i USA.

Topp ti bøker om kvinneliv på 1950-tallet.

– I anledning kvinnedagen anbefalte Dagbladet disse tegneseriene.

– Huffington Post anbefaler kvinnelige tegneserieskapere.

– Det var ei ordbok som ble bestselgeren under årets Mammutsalg.

Kortlista til Wellcome Book Prize.

– Uavhengig og selvpublisering er i vekst i Sør-Korea.

De nominerte til Rivertonprisen.

Skandinavias første krim-dronning.

– Kazuo Ishiguro avviser at han er en sjangersnobb.

– Fay Weldon anbefaler forfattere å skrive enklere bøker for digital publisering – undervurderer hun leserne?

– Det er tilbakemeldingene fra et par av Nesbøs kompiser som betyr mest.

– Krimfestivalen satte ny rekord med 11 000 besøkende.

– … men er krim egentlig en hvit tradisjon?

Storbritannias mest eksentriske bibliotek.

@naa_koser_vi_oss har blitt bok.

– Kina blir godt representert på årets BEA.

Joanna Trollope hevder man ikke kan være noen fantastisk forfatter før man har fylt 35.

– Bokanmeldelser er under sterkt press om dagen.

Hvem var Sapfo?

– Ny undersøkelse viser at selvpublisering domineres av kvinner.

Norsk jabbe-krim.

Out – Natsuo Kirino

Sjanger: Krim/thriller
Utgitt: 2004 (først utgitt: 1997)
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Vintage
ISBN: 9780099472285
Sider: 520
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
With volcanic urgency, Kirino’s story erupts onto the page with a searing heat, flowing like lava to a remarkable finish. Facing the daily burdens of slavish work conditions, stale marriages, and a society refusing to show them a proper respect, the women on the nightshift at a suburban Tokyo factory are all looking for one thing — a way out. When pretty young Yayoi takes a beating from her deadbeat husband, her coworkers do little more than help their friend keep pace with the line. But a new kind of sisterhood emerges when Yayoi requires assistance in disposing of her dead husband’s body.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Om du har vært her før, vet du sikkert at jeg holder på med et Asiaprosjekt, der jeg fokuserer på å lese mer asiatisk litteratur. Japan er det landet jeg har absolutt flest bøker fra, noen titalls av dem står tålmodig og venter på meg. Out var en av disse bøkene helt til jeg plukket den ned nå for et par uker siden. Jeg visste egentlig ingenting om den, utover at den er skrevet av en forfatter som er populær i hjemlandet, og at den handler om hvor langt grenser kan tøyes (baksideteksten på min utgave avslører ikke noe mer enn det, egentlig, slett ikke like mye som det jeg limte inn over). Det ligger et tykt lag av ubehag rundt hele fortellingen – men når alt kom til alt så etablerte den seg ikke under huden på meg slik jeg forventet at den skulle.

Før jeg begynner: Jeg har ikke tenkt til å komme med noen direkte spoilere i denne anmeldelsen, men jeg tror at denne boka leses best om du går inn i den med minimal kjennskap til handling og persongalleri.

Fortellingen spinnes rundt fire kvinner som sjonglerer hjemmeliv og arbeidsliv med varierende suksess. De jobber alle nattskift på en fabrikk i Tokyo som produserer matpakker. Masako Katori er en stillferdig kvinne som riktignok er ganske pen, men som ikke gjør noe særlig ut av det. Hjemme har hun for lengst sluttet å sove på samme rom som ektemannen, og tenåringssønnen deres har helt sluttet å snakke med dem. Den lille familien eksisterer ved siden av hverandre, ikke sammen med hverandre, og ingen av dem ser ut til å ville gjøre noen endringer på det. Hun er disiplinert og ikke redd for å ta i et tak, og er dermed det helt motsatte av Kuniko Jonouichi. Kuniko kjører en ny importert bil som hun har masse gjeld på. Hun er overvektig, og opptatt av merker og sminke – noe hun definitivt skulle ønske at Masako gadd å bry seg om (så mye potensiale, også bare kaster hun det bort, liksom?) Hun klarer på ingen måte å følge opp sin manglende impulskontroll og forkjærlighet for materielle goder når det kommer til det økonomiske, og roter seg borti noen ganske tvilsomme lånehaier – med et unormalt naivt syn på (eller kanskje heller fullstendig manglende langtidsperspektiv) at dette kommer til å løse seg i tide. Hjemme har hun en ektemann hun stort sett veksler mellom å ha sex med og krangle med.

Yoshie Azuma har kallenavnet «the skipper» på jobb fordi hun er utrolig effektiv og flink i jobben ved samlebåndet – som setter krav til evnen til å være både presis og rask, og hvis noen gjør feil, går det ut over hele resten av teamet på samlebåndet. Hun får dermed ofte den vanskeligste rollen ved samlebåndet, men det går helt fint. Hun er alenemor til en tenåringsdatter som, for alt Yoshie vet, lyver henne rett i ansiktet, og tar samtidig vare på sin sterkt pleietrengende (og utrivelige) svigermor. Hele natten går med på en dårlig betalt fabrikkjobb, hele dagen går med på å være husmor og sykepleier og forelder. Sovingen tar hun stykkvis gjennom dagen. Hun er utslitt og blakk.

Yayoi Yamamoto er den virkelig vakre blant dem. Hun er gift og har to små sønner, men snakker sjelden om hvordan det står til hjemme. Sannheten er at mannen hennes, Kenji, slett ikke var den hun trodde han skulle være da hun valgte ham blant alle beilerne som stod i kø. Isteden er han en elendig ektemann som gambler bort alle sparepengene deres og jager etter vakre, dyre kvinner. Den ene dagen dukker hun opp på jobb helt fraværende (hun gjør feil ved båndet, og sklir på gulvet) med et blåmerke på magen. Den neste ringer hun Masako og forteller henne at hun har kvalt ektemannen sin og at hun trenger hjelp.

Vi introduseres også for Mitsuyoshi Satake, som driver en vellykket vertinneklubb i Shinjuku (tilfeldigvis den som Kenji vanker på). Han er en småkriminell med en svært mørk og grotesk hemmelighet på samvittigheten, men er stort sett fornøyd med tilværelsen sånn den er nå. Helt til denne plagsomme kunden som ikke betalte gjelden sin og som plaget den dyreste og beste jenta hans plutselig blir drept.

Fortellingen er delt opp i kapitler der vi hører om de forskjellige karakterene. Og det hele dreier seg altså rundt de store spørsmålene: hva skal til for å drepe noen? Hvordan kan fire vanlige kvinner fra rundt 30 til noen-og-førti år finne seg i en situasjon der de parterer et lik? Og hva gjør man når ballen begynner å rulle – når feil begås og dåden oppdages? Kvinnene vikles inn i  et nett de faktisk ikke kan komme seg ut av igjen, og de håndterer situasjonen på forskjellige måter.

Som jeg nevner innledningvis, så ligger det et lag av ubehag over historien. Det er noe med det at det er snakk om vanlige mennesker med vanlige problemer (pengeproblemer og dårlige ekteskap er ikke akkurat en sjeldenhet). Bildebruken er tidvis nokså grotesk (forfatteren pynter ikke på sannheten når hun beskriver hva karakterene driver med), og står på en måte i kontrast til slik vi ser for oss disse kvinnene. På en annen måte kjenner vi igjen handlingene og reaksjonene deres fra hverdagen i hvordan de håndterer det ekstraordinære. Man blir fort dratt inn i historien om kvinnene, og alles motiver, opplevelser og følelser flettes sammen til noe ganske komplekst. Jeg lot meg særlig fascinere av Masako (jeg både liker og misliker henne), og næret en dyp motvilje mot Kuniko.

Jeg ble noe skuffet over slutten. De første ca 2/3 av fortellingen er et spennende nett kvinnene vikles stadig hardere inn i, og leseren kan ikke forutse hvordan dette kommer til å gå – hvor de svake leddene er og hva konsekvensene kan være. Drapet på Kenji fører til press fra både politiet og organiserte kriminelle, og i midten står disse kvinnene som vi ikke kan unngå å heie på og håpe det beste for. Jeg skal ikke forklare hva som plager meg med slutten, for da spoiler jeg den, men jeg er ikke helt begeistret for retningen den tok. Det ble en avslutning som var delvis forutsigbar og delvis vanskelig å svelge.

Når det er sagt, kan romanen definitivt ses på som en kommentar på kvinneliv i Japan, og den har klare feministiske understrømmer. Vi møter her kvinner som sliter med hverdagen – helt vanlige kvinner som finnes overalt i Japan. Vi får også et innblikk i yakuza, selv om det er litt mer i bakgrunnen. Out føyer seg inn i rekken av mørke, samfunnskritiske japanske romaner (om det interesserer deg, vil du kanskje også like Ryu Murakami). Jeg anbefaler den videre til tross for at den skuffet noe mot slutten. Jeg kommer nok til å lese mer av Kirino.

kortsagt-out

Om forfatteren:
397947_355934837767553_1793971185_nNatsuo Kirino (f. 1951) er et pseudonym for den japanske forfatteren Mariko Hashioka. Hun ble født i Kanazawa og har to brødre. Hun studerte jus ved Seikei Universitet og ble uteksaminert i 1974. Skrivekarriereren hennes begynte på 80-tallet, da hun skrev romantikk – en sjanger som viste seg å ikke slå særlig an for henne. Det var først med krimromanene hennes på 1990-tallet at hun etablerte seg som en viktig stemme innen moderne japansk krim. Hun har bodd mange steder, men holder nå til i Tokyo. Hun har en voksen datter.
Wikipedia | goodreads

Boknyheter #95

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Tigerforlaget og Aschehoug starter Debutantfestivalen.

– Kapittel 14 går av stabelen den 17. september.

– Problemet med å fokusere på hvor sexy YA-forfattere eventuelt er.

– Anders Behring Breiviks far gir ut bok i løpet av høsten.

– Nå kommer også de første 22. juli-romanene.

– Fire bøker som er bedre enn Harry Potter.

Om analfabetisme og skam.

– 50 Cent utfordrer bokseren Floyd Mayweather Jr til å lese Cat in the Hat.

Leser vi dårligere på lesebrett?

– Forbes mener at e-bøkene ikke er noen trussel.

– Hvorfor skriver ingen utopiske romaner lenger? Fordi de er kjedelige.

– Bøkene til Jørn Lier Horst lindrer smertene til Frida (11)

– Slik har moderne teknologi forandret krimsjangeren.

Märtha Louise kommer med ny bok, blant annet om erfaringer med pressen.

Huset til JD Salinger er til salgs.

– Bokfestivalen i Shanghai har hatt flere besøkende enn noensinne i år.

– Gitte Haug debuterer som forfatter i en alder av 85. Historien måtte ut før det var for sent.

Det flytende biblioteket i Minnesota.

– Amalie Skram-prisen 2014 gikk til Vigdis Hjorth.

– Derfor er YA viktig – spesielt for jenter.

Virkelighetens Moby Dick.

– Agderfylkene er nå ett skritt nærmere litteraturhus.

– Forfattere om e-bok vs papirbok.

– Publisher’s Weekly spør om det er på tide å fjerne den foreslåtte prisen fra omslagene.

Kristin Jobraaten starter barnebokforlaget Ena.

– Slik har Amazons handlinger slått tilbake på dem selv i konflikten med Hachette.

– En ny studie viser at Fifty Shades knyttes til «unhealthy behaviour» i (de kvinnelige) leserne, men jeg føler behov for å trekke frem at denne «usunne oppførselen» blant annet defineres som å ha sex med fem eller flere i løpet av hele livet.

– Fire måter å oppdage gode indie-bøker på.

– Filmatiseringer sender bøkene de er basert på oppover bestselgerlistene.

– «Den som vil filmatisere en roman, må vite hvorfor romanen er god – og om kvaliteten kan oversettes til kinolerretet.»

– Ord enhver bokelsker sannsynligvis allerede enten har savnet eller kjenner til.

– Lydbøker som gjør enhver roadtrip bedre.

– Fremmedfiendtlige bøker blir etter sigende stadig mer populære i Japan.

Kvaliteten på tv-teksting stuper.

– Skandinaviske forfattere er blant årsakene til at etterspørselen av utenlandsk litteratur øker i Storbritannia.

– Hvorfor er det så få som spør fabelprosaforfattere om de har hentet inspirasjon fra virkeligheten?

– Den tidligere britiske statsministeren Gordon Brown lanserer ny bok, og mener blant annet uavhengighet er det verste som kan skje med Skottland

– Og mens vi er inne på skotsk uavhengighet: her er flere bøker om temaet.

– George R.R. Martin kan ikke lenger gå ut av døra uten at folk kjenner ham igjen.

Ni utrolige litterære trioer.

Boknyheter #77

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Nobelprisvinneren Gabriel García Márquez er død. Både Bill Clinton og Shakira sørger.

12 kleine frierier fra litteraturen.

Krim er bra for helsen!

– Publisher’s Weekly har satt sammen en liste over årets beste sommerbøker.

Hvorfor ser folk fortsatt ned på science fiction og fantasy?

– De bøkene som ble klaget inn og eventuelt bannlyst mest i USA i 2013.

Hva skal vi med voksne barnebokeksperter?

The Wheel of Time av Robert Jordan er nominert til en Hugo Award etter massivt press fra fans – til tross for at forfatteren døde for sju år siden.

– Lesegleden som blomstrer når vi er barn blir med oss inn i voksenlivet, mener denne spaltisten.

– I denne ukens Bookends-spalte i New York Times handler det om hvilke bøker forfatterne Adam Kirsch og Zöe Heller ville ha gjenlest nå med ambivalens.

– «Nordic Noir» utfordres av krim fra fjerne land – og det er gode nyheter.

Slik påvirker poesien de innsattes liv.

Illustrasjon: Kurt Vonnegut.

– Kurt Vonnegut skrev ikke bare bøker. Han tegnet også.

– Hilary Mantel mener den moderne politiske debatten har blitt redusert til verbalt misbruk og mobbing.

– Blurben har blitt diskutert i det siste her i Norge – her er et relevant åpent brev om temaet fra Gary Shteyngart.

Her er årets Pulitzerprisvinnere.

– Hvordan slutte å være snobb og begynne å like romantikk?

Et forsvar for «vanskelige» bøker.

– Dagens doodle er til ære for Charlotte Brontë, som ble født 21 april 1816. Men er Jane Eyre hennes beste?

– En ny dansk bok hevder at dagens barn overvåkes døgnet rundt.

– Dersom Anton Tsjekhov hadde vært i live i dag, ville han ha protestert mot Putin?

9 bøker der vitenskapen har gått fryktelig galt.

Den gudommelige komedie av Dante er ikke bare en klassiker: det er den ultimate selvhjelpsboka.

– En nedgang i antall lesende gutter og menn gjør forfattere bekymret.

Illustrasjon av Ian Miller, fra omslaget til en Lovecraft-bok fra 70-tallet.

Om sci fi/fantasy-illustratøren Ian Miller.

– Det er ni år siden sist Haruki Murakami ga ut en novellesamling, men forrige fredag stod den ivrigste fansen i kø for å få hendene i den verdenskjente forfatterens nyeste utgivelse. Den har fått tittelen Onna no Inai Otokotachi, som kan oversettes til Menn uten kvinner.

Her kan du lese Zadie Smiths Miss Adele Amids the Corsets.

– I følge en fersk undersøkelse har e-bøkene tatt igjen papirboka i USA. 54% av amerikanske lesere sverger nå til den digitale versjonen.

De ti beste romanene om Afrika.

Derfor bør vi redde bibliotekene.

I misosuppen – Ryu Murakami

Sjanger: Spenning/thriller
Utgitt: 2014 (første gang i 1997)
Format: Innbundet
Oversatt av: Yngve Johan Larsen
Forlag: Pax
ISBN: 9788253036755
Sider: 218
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Tjue år gamle Kenji har spesialisert seg på å guide utlendinger rundt i Tokyos sexdistrikter. En dag får han den overvektige og tilsynelatende joviale amerikaneren Frank som kunde, men merker raskt at det er noe som skurrer. Uten å kunne sette fingeren på hvorfor, får Kenji en ubehagelig følelse av at Frank kan ha noe med drapet på en ung jente i strøket å gjøre. Men han er fanget i garnet, og finner ingen måte å trekke seg fra jobben på uten å sette både seg selv og kjæresten i fare.I misosuppen er et intenst, rått medrivende og mørkt humoristisk dypdykk i en side ved det moderne japanske samfunnet og den menneskelige psyken vi sjelden har sett maken til. Vi følger med Kenji på et berg-og-dalbaneritt gjennom Tokyos neonopplyste bakgater, i selskap med den isnende uforglemmelige Frank, der volden stadig lurer rundt hjørnene, men utfallet aldri er gitt.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette var litt av en leseopplevelse – en kritikk av samfunnet blant annet pakket inn i den mest spektakulære voldsscenen jeg har lest på lenge.

Kenji er altså 20 år gammel og livnærer seg ved å guide turister gjennom sexdistriktene i Tokyo. Det er ikke akkurat drømmejobben, men så skulle den heller ikke bli permanent – bare så han fikk spart nok penger til å reise. Det har allikevel vist seg å ta lang tid å spare penger, så han har holdt på en stund nå. Det er mye av det samme om og om igjen, men en dag blir amerikaneren Frank kunden hans.

Kenji får raskt en følelse av at Frank ikke er så hyggelig og jovial som han ved første øyekast kan virke. Av en eller annen grunn har han følelsen av at Frank kan ha et eller annet med et svært brutalt mord på ei ung jente. Det er et eller annet med måten han reagerer på i situasjoner – som om blikket hans blir dødt.

Men man kan jo ikke komme med sånne anklager basert på en følelse, det går ikke. Allikevel begynner Kenji å føle at Frank kommer til å skade ham og kjæresten Jun, og han vet ikke hva han skal gjøre. Touren gjennom sexstrøkene i Tokyo blir en psykologisk drakamp der vi ikke kan vite hva som venter seg på neste side.

«American Psycho i Tokyo» står det på omslaget. Jeg har riktignok ikke lest boka, men jeg har sett filmen, og det er vel ikke en helt malplassert sammenligning. Det er noe med kontrasten mellom det stille ytre og det voldsomme indre – den uforutsigbarheten som hele tiden preger denne romanen. Er Frank en morder? Er Kenji i fare? Eller er han bare paranoid – er Frank bare litt ubehagelig? Hvorfor har han dette enorme behovet for å lyve om de minste ting?

Det jeg likte aller best ved boka var hvordan Kenji stadig ble satt i en posisjon der han måtte tenke over sitt eget samfunn; gjerne alt det som ikke funker. Det er i møtet med de utenlandske turistene og spørsmålene deres at han tvinges til å måtte tenke over hvordan samfunnet han tar for gitt er.

Men for en utlending er det mye som framstår som merkelig i Japan, og jeg kan nesten ikke forklare noe av det. Hvis Japan er en av verdens rikeste nasjoner, hvorfor har du da et eget ord for å dø av overarbeid, karōshi? Hvorfor driver japanske skolejenter, som i motsetning til unge jenter fra fattigere asiatiske land lever i et overflodssamfunn, med prostitusjon? Hvorfor er det ingen som klager på at firmaer sender forretningsmenn langt vekk fra familien for å jobbe i andre byer og land, når folk i resten av verden går på jobb for å gjøre familien sin lykkelig? Er jeg dum som ikke kan svare på disse spørsmålene? Nei. For ingen aviser eller blader skriver om dette, ingen snakker om det på tv. Ingen forklarer hvorfor folk dør av overarbeid i Japan, eller at det for resten av verden framstår som sykt at folk sendes bort fra familien for å jobbe. Ingen.

Det er i møte med andre kulturer at likheter og forskjeller dukker opp:

Nesten alle amerikanerne som betror seg til meg, får et tungt drag over ansiktet når de bruker uttrykket «akseptere». De snakker aldri om å bite tennene sammen og bare holde ut, som er japanernes måte å takle frustrasjon og vanskeligheter på. Etter å ha hørt på alle disse historiene, har jeg kommet fram til at amerikanernes ensomhet er helt annerledes enn vår, og det gjør meg glad for at jeg ble født japaner. Den typen ensomhet hvor du må slite for å akseptere eller avfinne deg med realitetene eller en situasjon, er helt forskjellig fra den typen hvor du vet at sånn er det bare, det er bare å holde ut, uten å tenke mer over det. Jeg tror aldri jeg ville holdt ut amerikanernes ensomhet.

Kenji ser denne ensomheten hos Frank:

Jeg kan ikke si jeg merket noe spesielt brutalt eller sadistisk ved Franks natur, og noen typisk morder framsto han heller ikke som. Det jeg følte, var at Frank hadde et bunnløst tomrom inni seg, og at det fra dette tomrommet kunne sive ut hva som helst.

Murakami tar riktignok i bruk en ganske brutal teknikk for å fortelle denne historien. Noen vil nok synes at særlig den ene voldsscenen er i overkant – den er både svært grafisk og svært… kreativ. Men det er kanskje nettopp denne grelle kontrasten mellom legitim samfunnskritikk og meningsløs vold som gjør romanen så minneverdig…?

Som leser må jeg si at jeg stiller meg litt skeptisk til hvordan Kenji forholder seg til situasjonen han er i, men jeg skal la være å gå inn på dette av hensyn til dere som ikke har lest den. La meg bare si at det er litt vanskelig å forstå valgene han tar – og måten han opplever situasjonen.

Man må tåle en trøkk for å lese denne boka, men gjør du det, vil du nok finne samfunnskommentaren interessant. Det gjorde jeg. Japan interesserer meg generelt, og jeg synes at Murakami får frem både forskjeller og likheter mellom vesten og Japan. For ikke å snakke om generasjonsgapet Japan opplevde (og fortsatt opplever). Anbefales videre – til de rette leserne. Denne vil ikke passe for alle.

kortsagt-misosuppen

Andre bloggere om boka:
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Den har jeg lest

Om forfatteren:
Ryū Murakami (f. 1952) er en japansk forfatter oppvokst i Nagasaki. Han har utdannelse fra Musashino kunstakademi, og ble litt av en sensasjon da han vant Akutagawa-prisen for debuten Almost Transparent Blue. Han har skrevet over 20 bøker, og flere av disse har blitt filmatisert. I tillegg til å være en engasjert samfunnsdebatant, har han hatt sitt eget TV-show, jobbet med film og som rockemusiker.
Wikipedia | forlaget | goodreads

Boknyheter #69

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

VIDA Count 2013

VIDA Count 2013

VIDA Count 2013 er offentliggjort. VIDA holder oversikt over kjønnsfordeling innen litteraturen.

– Ukjente vandaler i Tokyo har reist fra bibliotek til bibliotek og systematisk ødelagt utgaver av Anne Franks dagbok.

Her er historien om 90 år gamle Socorro Ramos, som åpnet bokhandelen sin under andre verdenskrig.

Boka er i ferd med å forsvinne i Zimbabwe.

– Bok & Media skifter navn til Vivo bokhandel.

– Den kjente forfatteren og professoren Leif GW Person sliter med store smerter.

Hvorfor er så mange berømte forfattere også berømte drankere?

– Er det OK å bruke og dikte videre på virkelige personer i skjønnlitteraturen?

Der tradisjonell publisering og selvpublisering møtes.

– Hvilke bøker blir klassikere i fremtiden? 21 forfattere har talt.

– … og hvilke bøker bør vi slutte å kalle klassikere?

– Det er på tide å dokumentere og ta vare på Rwandas historie gjennom bøker, skriver Stephen Mugisha.

Divergent-sminke. Foto via huffingtonpost.com.

Nå kan du snart kjøpe Divergent-sminke.

Franske politikere er opprørte over en ny barnebok.

– Det er 16 år siden Jo Nesbø ga ut Harry Hole-bok nummer 2, Kakerlakkene. Nå ligger den på bestselgerlista i USA.

– 9 ting tv-serien House of Cards har lånt av Shakespeare.

– Den tyske suksessforfatteren Daniel Kehlmann mener det finnes altfor mange dårlige bøker om andre verdenskrig.

–  «Hvad er litteraturens rolle i offentligheden, og hvornår er det legitimt at fremsætte en kritik?»

– British Library henger opp maleri av Hilary Mantel – og det er modig.

– Mysteriet om den uleselige boka er løst.

Derfor blir du egentlig aldri helt ferdig med ei bok.

– Disse åtte bøkene har flotte kvinnelige protagonister som hadde fortjent sine egne bøker.

En ny studie viser at litteraturpriser gjør bøker mindre populære.

– Har du Downton Abbey-abstinenser? Prøv en av disse bøkene.

Nedgangen fortsetter for britiske, uavhengige bokhandler.

Wikipedia i bokform.

Hvorfor er akademiske verk så akademiske?

– Kiev venter på våren, sier forfatteren Andrey Kurkov.

Derfor er en lang togtur bra for forfattere.

Om sensur i Russland.


Besøk siden 12. mars '10

  • 284,520 hits

Instagram

Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat