Posts Tagged 'islam'

Boknyheter #123

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Tidenes 11 beste barnebøker i følge kritikere.

Sjekk Lacuna, bygget av 50 000 bøker.

– Morten Strøksnes mener noe er alvorlig galt med norske bokhandler

– … men butikksjef i Norli er ikke enig i alt som sies, det samme gjelder @Bokhandleren.

– Var det orkanen Katrina som sparket i gang den dystopiske trenden?

– Salget av bøker om islam har økt kraftig i Frankrike den siste tiden.

Derfor er det viktig med oversatt litteratur.

– George RR Martin lover en sjokkerende tvist i neste bok.

Her er et utdrag fra The Winds of Winter.

Et essay om fantasysjangerens triumf.

– George RR Martin og Hilary Mantel skriver om mye av det samme, men i to forskjellige sjangre.

– Klaus Rifbjerg er død.

Usannsynlige bibliotek.

Verdens mest oversatte bøker.

– Staten Alabama avslutter etterforskningen og erklærer at Harper Lee ikke ble misbrukt eller presset i forbindelse med utgivelsen av oppfølgeren til Drep ikke en sangfugl.

– Omslaget til oppfølgeren, som har fått tittelen Go Set A Watchman, ser forøvrig slik ut.

– Stikker momsen kjepper i hjulene for e-boka?

– Dagbladet innfører terningkast i sine anmeldelser fra 2. mai.

– Salman Rushdie lagde Goodreads-konto og begynte å dele ut lunkne ratings til diverse klassikere.

20 forfattere om å motivere deg selv til å skrive.

Og her er noen tips for å gjøre endimensjonale karakterer mer spennende.

– De 13 beste vitenskapsbøkene for vanlige lesere, i følge Steven Weinberg.

– To bøker om skam og ydmykelse i den moderne verden.

– Margaret Atwood mener Kate, hertuginnen av Cambridge, er lite spennende i klesveien.

Er thrillere politisk konservative?

– Kan døende språk reddes?

Om bygdekrim.

– I anledning påsken: her er litteraturens beste egg.

En korrekturleser om skaden skrivefeil gjør.

– Representerer de nominerte til Hugo-prisen virkelig årets beste science fiction?

Letter to a Christian Nation – Sam Harris

Sjanger: Sakprosa/essay
Først utgitt: 2006
Denne utgaven utgitt: 2008
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Vintage (Random House)
ISBN: 9780307278777
Sider: 119
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: “Thousands of people have written to tell me that I am wrong not to believe in God. The most hostile of these communications have come from Christians. This is ironic, as Christians generally imagine that no faith imparts the virtues of love and forgiveness more effectively than their own. The truth is that many who claim to be transformed by Christ’s love are deeply, even murderously, intolerant of criticism. While we may want to ascribe this to human nature, it is clear that such hatred draws considerable support from the Bible. How do I know this? The most disturbed of my correspondents always cite chapter and verse.”

So begins Letter to a Christian Nation
****

Jeg vet ikke hvor opptatt leserne mine er av debatten som ruller internasjonalt om såkalt «new atheism». De siste årene har særlig fire ateister blitt stadig mer profilerte: Richard Dawkins, Daniel D. Dennett, Christopher Hitchens og Sam Harris. Disse går gjerne under tilnavnet The Four Horsemen of New Atheism, og grunnen til at de stadig havner på utur med andre (også andre ateister), er at de representerer et syn om at religion ikke bare skal bli tolerert uten grunn (slik det stort sett blir behandlet i dag), men at man skal kunne kritisere, motsi og analysere religion med bakgrunn i rasjonalitet. Med andre ord mener de at tro bør kunne tåle akkurat den samme behandlingen som alt annet her i verden. Det er for eksempel helt ok å kritisere folks politiske syn (fascisme er for eksempel sjelden noe som forblir ukritisert [heldigvis]), men av en eller annen grunn har religion fått en opphøyd verdi som gjør at det er helt forbudt å kritisere det.

Disse nye ateistene ser seg lei av dette. Jeg kan med en gang legge kortene på bordet og si at jeg er helt enig i at religion bør behandles med akkurat det samme kritiske blikket som alt annet her på planeten – og at jeg synes det er fullstendig tragisk at det forventes at man ikke stiller spørsmål ved og/eller krever svar på noe som har merkelappen religion på seg.

You believe that Christianity is an unrivaled source of human goodness. You believe that Jesus taught the virtues of love, compassion, and selflessness better than any teacher who has ever lived. You believe that the Bible is the most profound book ever written and that its contents have stood the test of time so well that it must have been divinely inspired. All of these beliefs are false. (s 7)

Av en eller annen grunn får ofte særlig Dawkins og Harris anklager om at de er islamofobe. Jeg følger stadig debatten på Twitter, og ser at folk hele tiden spør hvorfor de «aldri» kritiserer andre religioner enn islam. Det er jo litt merkelig at de da glemmer at for eksempel Harris har skrevet en bok med tittelen Letter to a Christian Nation… Med denne lille boka har Harris skrevet et lengre essay i form av et brev til den kristne nasjonen USA. Her skriver han om noen av tingene som er problematisk med religion i dag. Selv om det er adressert til USA og dreier seg om kristendommen, kan det overføres til andre land og religion generelt.

USA er, når det gjelder blant annet religion, i en særstilling i vesten. En svært høy andel av befolkningen (litt avhengig av undersøkelsen, men 80-90%) hevder å tro på en eller annen form for gud. Det er vesentlig mer enn andre steder. Hvis vi ser på denne Gallup-pollen, ser vi at 20% i Norge svarer ja på spørsmålet om religion er viktig for dem. Sverige er på 17% og Danmark på 18%. Vermont ble den amerikanske staten med lavest score på 42%. Det er halvparten av staten som ligger på toppen, Mississippi. Totalt sier hele 2/3 av amerikanere at religion er viktig for dem.

Harris synes mildt sagt at dette er en uting. I dette brevet forteller han hvorfor, og selv om jeg kan anklages for confirmation bias, er det vanskelig å ikke se logikken i argumentasjonen hans. Det er mye som gjør meg forvirret av religiøs argumentasjon, men en av dem er påstanden om at mennesker trenger religion som moralsk kompass? Hæ? Mener man virkelig at moral må tvinges på oss utenfra? Det sier vel strengt tatt mer om religiøse enn ateister, for vi klarer fint å finne moral og medfølelse uten påtvungne retningslinjer.

We might also wonder, in passing, which is more moral: helping people purely out of concern for their suffering, or helping them because you think the creator of the universe will reward you for it? (s 34)

Og helt ærlig: hvordan kan man da forklare alle de delene av Bibelen som i dag gjerne oppfattes som gammeldagse og umoralske? Hvis man plukker de delene som handler om kjærlighet og utelukker de delene som ikke passer inn der, så bruker man et eget moralsk kompass. Dermed kommer moralen fra en selv allikevel, og ikke fra den hellige boka.

If we are going to take the God of the Bible seriously, we should admit that He never gives us the freedom to follow the commandments we like and neglect the rest. Nor does He tell us that we can relax the penalties He has imposed for breaking them. (s 22)

You probably think the Inquisition was a perversion of the «true» spirit of Christianity. Perhaps it was. The problem, however, is that the teachings of the Bible are so muddled and self-contradictory that it was possible for Christians to happily burn heretics alive for five long centuries. (s 9)

Og hvordan vet du at du har rett, fremfor alle andre? Andre er nemlig akkurat like sikre som deg på at deres religion er den rette.

Even if we accepted that our universe simply had to be designed by a designer, this would not suggest that this designer is the biblical God, or that He approves of Christianity. (s 73)

Jeg synes at folk som får helt hetta av disse såkalte sinte – noen kaller dem til og med fundamentalister – ateistene bør sette seg ned å lese argumentene de legger til grunn for å være så offensive som de er (du kan for eksempel lese Why are you atheists so angry? av Greta Christina). De har slik jeg opplever det svært gyldig grunn. Hvorfor er det ikke lov å stille spørsmål ved religion? Hvorfor er det ikke lov å kreve svar? Hvorfor kan vi ikke be offentlige personer om å rettferdiggjøre troen sin? Hvorfor er det ok å le av noen som i voksen alder tror på julenissen, men veldig ikke ok å le av noen som tror på en gud, når bevisene som ligger til grunn er like ikke-eksisterende for begge to? Hvorfor blir spørsmål om hvorfor en religion er mer sant enn en annen møtt med heftig motstand og påstanden «religion er personlig»? Hvordan er det mulig å feie så mange år med religiøse konflikter under en stol og si at religion ikke er skadelig? Jeg skjønner det bare ikke. Det bør være lov å stille kritiske spørsmål ved religion, på samme måte som man kan stille kritiske spørsmål om alt annet. Samtidig er både jeg selv og Harris helt for religionsfrihet. Det er den opphøyde posisjonen, det at religion er fritatt kritikk, som er problemet.

En skulle tro at Gud, uavhengig av religionen man hører til, skulle klare å beskytte seg selv mot en gruppe ateister som stiller spørsmål, uten at religiøse mennesker trenger å føle seg dypt krenket av den grunn. Dersom guden din er allmektig og allvitende (og ikke minst full av kjærlighet), trenger vel ikke du å bli sinna når noen pirker borti troen din? Jeg kan jo nevne at ateister blir forfulgt og drept rundt om i verden den dag i dag, og at majoriteten av amerikanere aldri verden ville ha stemt på en presidentkandidat som er åpen om ateismen sin.

Er det ok at så mange mennesker verden over tror på noe som ikke kan (og i følge mange ikke skal) bevises? Sam Harris synes ikke det. Det gjør ikke jeg heller. I dette brevet til USA skisserer han mye av det han opplever som problematisk med religiøsiteten i dag. Han er som vanlig flink til å snakke for seg, også når det gjelder spørsmål der religion ofte brukes som argument.

But let us assume, for the moment, that every three-day-old human embryo has a soul worthy of our moral concern. Embryos at this stage occasionally split, becoming separate people (identical twins). Is this a case of one soul splitting into two? Two embryos sometimes fuse into a single individual, called a chimera. You or someone you know may have developed this way. No doubt theologians are struggling even now to determine what becomes of the extra human soul in such a case. (s 30)

Bare sånn helt til slutt, er det greit å være klar på at jeg ikke automatisk er enig i alt «ny-ateistene» sier. Da Dawkins for eksempel presterte å twitre at alle muslimer i verden har færre Nobelpriser enn Trinity College i Cambridge, ble jeg i likhet med mange andre nokså paff. Ikke feil rent faktamessig, men irrelevant. Man kan komme med ganske like argumenter for omtrent alle grupper som ikke består av vestlige, hvite menn. Men jeg er altså for en verden der man skal kunne være like kritisk til alt, og at ingenting får spesialbehandling. Når drap og trusler er et godkjent svar på blasfemi er noe forferdelig galt. Alle er tross alt ateister, det er bare det at noen av oss krever bevis for én gud til.

Harris er flink til å argumentere, og jeg anbefaler denne korte boka varmt videre. Jeg synes ikke forfatteren er så provoserende som mange skal ha det til, og han misforstås gjerne med vilje (slik det ofte er når ateister og skeptikere kritiseres. Det siktes ofte på personen og ikke på ballen). Men at han pirker borti ting som folk med varierende grad av religiøsitet vil ha seg frabedt, er det ingen tvil om. Ateister og agnostikere vil kunne finne gode argumenter de selv kan bruke i diskusjoner, og troende vil kanskje finne gyldige argumenter mot sin egen tro (selv om det kanskje er i overkant optimistisk av meg).

kortsagt-christian

Sam Harris holder foredrag i en synagoge:

Om forfatteren:
Sam B. Harris (f. 1967) er en amerikansk filosof og forfatter med en doktorgrad i nevrovitenskap. Han er også CEO og en av grunnleggerne av Project Reason, hvis mål er å spre vitenskapelig kunnskap og sekulære verdier. For folk flest er han mest kjent som en profilert ateist, og omtales ofte som en av The Four Horsemen. Han er forkjemper for at stat og religion holdes adskilt, for religionsfrihet og for friheten til å kritisere religion. Han er også opptatt av moral og den frie vilje (eller mangelen på sådan). Han er stadig å finne i populærvitenskapelige sammenhenger, og gjør mye for å gjøre potensielt tungt stuff tilgjengelig for folk flest. Han er gift med Annaka Harris, og de to har en datter.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads | twitter

Boknyheter #8

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

På torsdag ble de nominerte til Brageprisen annonsert. Den deles ut den 28. november, og her kommer en fullstendig liste over de nominerte i de forskjellige kategoriene:

Åpen klasse: Ungdomsbøker
• Aina Basso: Inn i elden
• Linn T. Sunne: Lille ekorn
• Arne Svingen: Sangen om en brukket nese
• Harald Rosenløw Eeg: Hunger

Barne- og ungdomsbøker
• Øyvind Torseter: Hullet
• Gaute Heivoll og Lisa Aisato: Svalene under isen
• Kari Stai: Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake
• Geir Gulliksen og Anna Fiske: Iben og forvandlingen

Sakprosa
• Jon Gangdal og Bjørg Gjestvang: Trond Bolle. Alles helt, min mann
• Torbjørn Færøvik: Maos Rike. En lidelseshistorie
• Tor Eystein Øverås: I dette landskap – Artikler og essay
• Aage Storm Borchgrevink : En norsk tragedie. Anders Behring Breivik og veiene til Utøya

Skjønnlitteratur
• Kjartan Fløgstad: Nordaustpassasjen
• Kjartan Hatløy: Kjøkkendikt
• Cecilie Løveid: Flytterester
• Lars Amund Vaage: Syngja

Dagbladet informerer om at Oprah Winfrey er stor fan av Fifty Shades-serien til E.L. James. Hun omtaler det som en guilty pleasure, og etterlyser flere «juicy scener.»

Nå får barne- og ungdomsbøkene endelig en egen litteraturpris i regi av Nordisk råd. Nordisk råds litteraturpris har blitt delt ut siden 1962. I denne artikkelen hos Aftenposten hevdes det at dette er på høy tid – strengt tatt burde barne- og ungdomsbøkene være i fokus fra starten av.

– Den somalske poeten, dramatikeren og låtskriveren Warsame Shire Awale ble skutt og drept nær sitt hjem i Mogadishu forrige mandag. Han har tidligere kritisert den islamske terrorgruppa al-Shaabab for blant annet å misbruke guds navn som skalkeskjul for å villede mennesker. Han hadde mottatt flere dødstrusler før ukjente gjerningsmenn tok livet hans i forrige uke.

– I ettervirkningen av superstormen Sandy som herjet seg gjennom blant annet den amerikanske østkysten, har forfatteren Theo Larwence skrevet en kronikk i Huffington post under tittelen When Dystopia Becomes Reality: Mystic City and Hurricane Sandy. Han forteller om at den nye romanen hans Mystic City plutselig ble skummelt realistisk: This week, I found myself wondering: what happens when fiction becomes fact? When I invented the setting for Mystic City, the flooding of Manhattan streets didn’t actually seem probable to me. Rather, I thought the idea was far fetched enough to make for a great dystopia. And yet, Hurricane Sandy has provided a glaring truth–sometimes, even our wildest, most dangerous dreams can come true. The LA Times har dessuten en oversikt over hvordan det gikk med forskjellige bokhandler i New York. Det gikk ikke særlig bra for mange av dem.

I Danmark reagerer mange på tittelen til en ny barnebok. Boka om spøkelser – av forfatter Bo Bomuld – har fått tittelen Døde børn børster ikke tænder. Forlaget JP/Politikens har fått mange reaksjoner på facebook-siden sin, der omkring 70 brukere har kommentert for å vise sin misnøye. Forlaget har gått ut med en beklagelse og hevder å forstå hvorfor tittelen kan vekke sorg og sinne hos enkelte, men påpeker at dette ikke spiller på virkeligheten: «- Men i dette tilfellet er det snakk om noe så uskyldig som en spøkelsesbok, som på en humoristisk måte forteller spøkelseshistorier fra Danmark og leker med alle klisjeene denne sjangeren har å by på: spøkelser, gjenferd, ånder – og altså også død. Men dette er ikke «død» som i virkeligheten, men som i «historiene.»

NRK har kåret Norges morsomste bok, basert på lesernes stemmer. Vinneren ble Alvdalstrilogien av Kjell Aukrust.

– Dersom du kunne tenke deg å kle deg ut som Anna Karenina, den tragiske heltinnen skapt av russiske Leo Tolstoj, får du mulighet til dette nå. Banana Republic har nemlig sluppet sin Anna Karenina-kolleksjon. Se bilder hos LA Times. Inspirasjonen har de hentet fra filmen med Keira Knightley i hovedrollen. Dette er allikevel på ingen måte første gang klesmerker lar seg inspirere av bøker. På denne siden kan du blant annet lese om det japanske merket som lar seg inspirere av Miss Marple, eller det australske merket som designer barneklær med bøkene til Brönte-søstrene som mal.

Publisher’s Weekly har kåret de 140 beste bøkene fra 2012. På lista finnes blant annet Hilary Mantels Bring Up the Bodies (som også vant Bookerprisen i år), Miraklenes tid av Karen Thompson Walker og John Greens The Fault in Our Stars.

– Lurer du på hva slags bøker folk leser når det er kaldt ute? Det gjør The Guardian også, og de inviterer leserne sine til å legge igjen forslagene i kommentarfeltet her.

– Alison Bellamy, som skrev den autoriserte biografien om Jimmy Savile, føler seg forrådt etter at det kom frem at BBC-kjendisen har misbrukt en helt enorm mengde barn i flere tiår. Hun sier at hun hadde – i likhet med alle andre – hørt ryktene om at han likte småjenter, men at hun avviste dem som nettopp rykter. Da hun allikevel spurte ham om det, var han svært avvisende og kalte påstandene latterlige. Hun godtok svaret. Nå etter hans død har det altså kommet frem at de slett ikke var latterlige i det hele tatt.

– Liker du fine omslag? Her er en samling av de mange omslagene til klassikeren War of the Worlds av H.G. Wells.

NaNoWriMo er i full gang. Her skriver tusenvis av brukere fra verden over hver sin roman på en måned. Det er i allefall målet. Er du med i år, eller har du vært med før?

Tålmodighetens stein: Seng-e-saboor – Atiq Rahimi

Sjanger: Roman
Først utgitt: 2008
Originaltittel: Syngué Sabour
Denne utgaven utgitt: 2009
Forlag: Aschehoug
Format: Innbundet
Oversatt av: Tom Lotherington
ISBN: 9788203211980
Sider: 128
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: En kvinne sitter alene foran sin bevisstløse mann. Leiligheten de befinner seg i, er delvis ødelagt av krigen. Mannen er så skadet at man ikke vet om han kan høre. Kvinnen snakker til ham. Endelig får hun fortalt sin historie. Seng-e-saboor stammer fra farsi og betyr tålmodighetens stein. I persisk mytologi er det en magisk stein som man stiller foran seg for så å tømme seg for ulykker, lidelser og elendighet. Man forteller den alt en ikke våger å si til andre. Og steinen lytter, tar til seg alle ordene, til den en dag sprekker. Og den dagen er man befridd.
****

Denne fant jeg i et salg på hjemmesidene til Aschehoug for en tid tilbake. Antageligvis ikke en bok jeg ville ha lagt merke til om den ikke var på salg, men det viste seg å være en god, liten fortelling.

Vi befinner oss altså i et rom i en leilighet i et land (Afghanistan?) ødelagt av krig. Mannen er bevisstløs, og vi får gradvis vite hvorfor utover i boken. En vakker og pliktoppfyllende kvinne, kona hans, pleier ham. Men det blir tidlig klart at det ligger mye under overflaten. Det er dette som kommer til syne når kvinnen betror seg til den bevisstløse mannen: til seng-e-saboor, tålmodighetens stein.

Sønderknust stotrer hun: «Jeg… jeg blir… jeg er… gal,» kaster hodet bakover, «hvorfor forteller jeg ham alt dette? Jeg blir gal. Kapp tungen av meg, Allah! Måtte jorden stoppe min munn!» Gjemmer ansiktet i hendene. «Allah, vern meg, jeg er forvillet, vis meg veien!»
Ingen stemme.
Ingen vei.

Det er en kort roman (eventuelt en lang novelle) på under 130 sider, men jeg synes allikevel at den rommer mye. Fortellerstilen til forfatteren er interessant. Beskrivende men nøkternt, som du kanskje la merke til i utdraget. Det er på mange måter som å lese et filmmanus eller teaterstykke. Omgivelsene er begrenset. Vi som lesere forlater aldri rommet mannen ligger i. Vi lytter til den jevne pusten hans, inn og ut, inn og ut, mens kvinnen forsøker å ikke falle fra hverandre. Konflikten i det fjerne blir mindre og mindre fjern. De to døtrene deres lurer på hvorfor pappa ligger rolig med en slange ned i halsen. Kvinnen lurer på hvordan hun skal komme seg videre, og begynner nesten uten å ville det å betro seg til mannen sin.

Det kommer til syne at dette paret passer fullstendig inn i det stereotypiske bildet av voldsom og dominerende muslimsk mann og undertrykt, stemmeløs muslimsk kvinne. Det skjer noe med maktbalansen når mannen blir den passive, stemmeløse. Det store spørsmålet er jo hva som skjer til slutt. Den persiske myten om tålmodighetens stein ender med at steinen sprekker når den har hørt så mange hemmeligheter at det ikke går mer. Hva skjer med mannen? Dør han? Våkner han? Skjer det noe i det hele tatt etter at kvinnen har betrodd ham sine dypeste hemmeligheter?

Han som blir igjen løfter på lakenet med geværmunningen for å avdekke mannens kropp. Livløsheten og tausheten hans forstyrrer ham; han presser støvelhælen inn i brystet på mannen. «Hva er det du glaner på?» Han venter seg et stønn. Det kommer ingen ting. Ikke en klage. Rådvill forsøker han seg igjen: «Hører du meg?» Og gransker det fraværende ansiktet. Mektig irritert grynter han: «Har de kuttet tungen av deg?» Så brummer han: «Er du dau eller hva?» Til slutt holder han munn.
Etter å ha trukket pusten dypt tar han rasende tak om nakken på mannen og letter på ham. Det likbleke ansiktet og det stive blikket skremmer ham.

Dette er en sår roman om å få en form for frihet i fanget etter å ha manglet det i mange år. Den bygger oppunder fordommene som finnes om muslimsk forholds-dynamikk, og det er både bra og dårlig (på den ene siden er det mange kvinner som lever som denne, på den andre siden er det mange som ikke har det sånn). Det tok ikke lang tid å lese, men som nevnt rommer den mye.

Forfatter-bio:
Atiq Rahimi (f. 1962 Kabul, Afghanistan). Han flyktet fra sitt hjemland til Pakistan på grunn av krigen og fikk senere politisk asyl i Frankrike, der han utdannet seg innen film. Rahimi har laget flere dokumentarfilmer. Han er kjent for sin sterke antikrigsroman «Aske og jord», som han også regisserte og fikk filmpris for i Cannes. «Tålmodighetens stein» kom ut i Frankrike i 2008, og Rahimi ble tildelt den prestisjetunge Goncourt-prisen for denne romanen.
Wikipedia | forlag (bildekilde) | goodreads

Begynnelsen på et farvel – Ayad Akhtar

Sjanger: Roman
Først utgitt: 2012
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Format: Innbundet
ISBN: 9788202367145
Sider: 334
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka:
Lenge før han så henne første gang var Haya forhekset av Mina. Morens bestevenninne fra Pakistan er legendarisk i familien Shah. Hayat har hørt utallige historier om hvor vakker, klok og from Mina er. Og da han får høre at hun skal komme og bo hos dem i Amerika, kan han nesten ikke tro sit eget hell. Det Hayat ikke vet er at Mina må forlate Pakistan fordi mannen hun giftet seg med tre ganger har sagt ordene ‘Jeg skiller meg fra deg’. Det vil si: Han har ikke engang sagt dem til henne, de kommer pr. brev mens hun ligger på sykehuset etter å ha født deres sønn. Han skal hun få beholde til han er sju, da vil faren ha ham. Så Mina må bort, så langt unna hun kan komme. Hayats far er langt mindre entusiastisk enn sønnen ved tanken på Mina. Han er lege, og han vil leve så sekulært som mulig. Han vil ikke ha en from og ulykkelig kvinne til i huset. Allerede føler han seg presset til å holde mer på gamle skikker enn han egentlig ønsker. Hayats mor vil ikke integreres i det amerikanske samfunnet, men holder krampeaktig fast ved det hun kjenner, tradisjonene fra et annet land og en annen tid.
****

Nå er det ikke akkurat hver dag jeg leser en roman om oppvekst i et muslimsk miljø på 80-tallet, men sånn ble det denne gangen. Og det var verdt det.

Hayat er født inn i en pakistansk-amerikansk familie. Faren er ikke religiøs i det hele tatt, men moren anser seg selv som troende. Hun er allikevel ikke like interessert i å snakke om tro som hun er i å snakke om hvor ubrukelig ektemannen hennes er, siden han både drikker og er utro. Kort sagt vet altså Hayat mer om elskerinner enn profeten Muhammed i en alder av ni-ti år. Men det forandrer seg når den noe legendariske Mina flytter inn til dem etter at ektemannen hennes skiller seg fra henne hjemme i Pakistan. Mina er Hayats mors beste venninne, og hun introduserer ham for Koranen og den muslimske tro. En helt ny verden åpner seg for gutten, og dette kommer etterhvert til å skape ganske store problemer for familien.

Akhtar har et godt grep om persongalleriet sitt. Karakterene er stort sett velutviklede, selv om det finnes enkelte pappfigurer her og der. Særlig Hayats mor var godt skrevet synes jeg. Jeg merket meg fort dobbeltmoralen hennes. Hun er rask til å fnyse av hvite ‘horer’ (eller ‘kvinner,’ som vi andre sier), men sitter klistret til TV-skjermen og følger med på amerikansk TV og de amerikanske skuespillerinnene. Hun oppmuntrer også Mina til å ta del i det amerikanske samfunnet, men nekter for å ha noe å gjøre med det selv. I tillegg til dette er hun minst like snar til å klage over at alle muslimske menn er noen undertrykkende monstre, samtidig som at hun klager på at mannen hennes ikke er muslimsk nok når han for eksempel ikke har lært sønnen å be.

Hun er også opptatt av å menge seg med det pakistanske miljøet som ektemannen ikke vil ha noe med å gjøre. Hans beste venn og kollega er jødisk, og den eneste han kommer greit overens med i det pakistanske/muslimske miljøet, er han som giftet seg med ei australsk kvinne og dermed er som ikke-troende å regne blant de andre. Og han ser med skepsis på sønnens gryende interesse for islam, for han har gjort sitt beste for å leve så sekulært som mulig – å bli integrert i det amerikanske samfunnet og ikke kaste bort tiden på fantasier.

Mina representerer den myke, spirituelle og kjærlige formen av islam. Hun står i grell kontrast med den lokale imamen og andre strenge muslimer, som etter det lille vi kan se sprer hat istedenfor kjærlighet. Hun forsøker å lære lille Hayat hvordan islam tolkes av henne, men han finner stadig bevis for det imamen og de andre sier også. For en liten gutt er det vanskelig å forstå noe så stort som religion, og det blir, tja… skjebnesvangert.

Jeg synes Akhtar gir et nyansert bilde av både islam, muslimer og pakistanere. Her er det mange tolkninger av Koranen og troen, og det er mange forskjellige mennesker med i bildet. På den ene siden finner du muslimene som setter pris på mennesker uavhengig av bakgrunn og trosretning, på den andre siden finner du muslimene som fordømmer alt og alle som ikke oppfyller strenge krav til både bakgrunn og oppførsel. Og midt i mellom finnes en ung gutt som ønsker å forstå.

Språklig er boka helt grei, hverken mer eller mindre. Akhtar skriver fint, men språket utmerker seg ikke som det vesentlige i romanen. Jeg er litt skeptisk til enkelte deler av oversettelsen. «Faren rullet med øynene» klinger fint på engelsk («rolled his eyes»), men på norsk synes jeg vel det høres bedre ut med «himlet med øynene». Stiller meg også spørrende til hvorfor oversetteren skriver «weekenden» istedenfor helga/helgen. «Hun var svanger» hørtes litt rart ut i forhold til den øvrige teksten – «gravid» ville ha kledd resten av språket bedre, synes jeg. Av og til dukket det opp sånt i teksten. Ingen stor krise, for all del, men nok til at jeg lot merke til det.

Alt i alt en solid debut og en fortelling jeg hadde vanskelig for å legge fra meg. Spennende persongalleri med mange forskjellige tolkninger av tro, og som er med på å forme Hayats forståelse av omgivelsene rundt seg. Det handler om familieforhold, om forbudt kjærlighet og om (tapt?) uskyld. Verdt å plukke med seg neste gang du er i bokhandelen eller på biblioteket.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Life Wordsmith
Jenn’s Bookshelves

Forfatter-bio:
Ayad Akhtar (f. 1970) er en første-generasjons pakistansk-amerikaner født og oppvokst i Wisconsin, USA. Han har en grad i teatervitenskap fra Brown University og fra film-programmet ved Columbia University. Han har skrevet en rekke teater- og filmmanus, og ble blant annet nominert til en Independent Spirit Award for Best Screenplay for hans arbeid med The War Within. Hans litterære debut kom med Begynnelsen på et farvel (American Dervish), som allerede har blitt oversatt til 22 språk.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 368 520 hits

Instagram

I don't usually re-read books, even the ones I liked a lot. But there is one exception, and that is the Harry Potter series. Whether I read my increasingly worn copies, or listen to the wonderfully narrated audiobooks (or a combination of both), it just takes me right home. Reading Harry Potter feels like meeting my old friends again, in our old spot. No other books have ever given me that same feeling, at least not to that extent. And I know exactly when the heartbreak is coming, and I cry every time anyways. Also, welcome to the jungle. This table used to be empty. Now it's just overrun by nature. Among the plants visible in this picture, you can see a Monstera Variegata cutting, Calathea Lancifolia, Alocasia Cucullata and Monstera Adansonii. #harrypotter #harrypotterandthedeathlyhallows #jkrowling #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading #bookporn #plantporn #monsteravariegata #monsteraadansonii #calathealancifolia #alocasiacucullata
October is obviously a great month for spooky reads. Who doesn't like cuddling up in a blanket with a cuppa and a good book while it rains outside?! All in all, I haven't actually read that many horror stories (don't know why), but I decided to give The Haunting of Ashburn House by Darcy Coates a go. And I liked it well enough, quite an easy read! I like haunted house stories, and discovered that Coates has written quite a lot of them. I liked the atmosphere in this one the most, especially in the beginning. Thought the ending was a bit cheesy, but not enough to stop me from buying a few more Coates books. #thehauntingofashburnhouse #darcycoates #horror #spooktober #haunting #ghoststory #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #ebok #ebook #ereader #book #bøker #kindle #halloween
All Systems Red by Martha Wells is the first book about Murderbot, which immediately became one of my new favourite characters! ❤ Murderbot is a security robot that is supposed to do what the company says. "Problem" is that it hacked itself and is no longer under their control. And it could have committed spectacular mass murder. Except it didn't. It downloaded thousands of hours of soap operas instead, and all it really want is to be left alone so it can watch that. Loved this read, will continue on the series! #allsystemsred #murderbot #themurderbotdiaries #marthawells #spaceoperaseptember2019 #sciencefiction #scifi #ebook #bookstagram #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bookporn #bokorm #lesehest #lesetips #bookstagrammers #ereader #kindle #ebok
During #spaceoperaseptember2019 one of the challenges was to read a book published before I was born. So I picked this one, The Ship Who Sang by Anne McCaffrey, first published in the 60s. And while I didn't get overly immersed in the actual storylines, I've found myself thinking about the core ideas she starts out with a lot. Basically parents of children with disabilities get a choice: you either euthanise the child (!), or you hand them over to the state so that they can turn your child into a shell person, that is, to install their brain in a ship (!). Provided they are smart enough. And when the child has grown up, they have to keep working for the state until the cost of training has been paid off (!). To me, that seems like an idea worth going into and exploring, there's so much potential when writing a society like that. But the author mostly just... doesn't. And that was disappointing. Barely remember the story, definitely remember the core premise presented in the beginning. #theshipwhosang #annemccaffrey #ebook #ereader #kindle #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn
This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat