Posts Tagged 'holocaust'

Boknyheter #80

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Neil Gaiman kommer til Litteraturhuset i Oslo mandag 26. mai.

– Bangkok var verdens bokhovedstad til og med april i år – men hadde det noen effekt?

– Kulturminister Thorhild Widwey kommer nest dårligst ut i en undersøkelse om hvor høy tillit folk har til de forskjellige statsrådene.

– Vigmostad & Bjørke planlegger å integrere studentbokhandelen Studia med Akademika og Campusbok.

De 10 mest forferdelige mødrene fra litteraturen. Og 10 memoarer om forferdelige mødre.

– En bibliotekar i New Mexico fant en bunke brev skrevet i 1967.

Brekk lårbeinet, så får du tid til å lese.

Yahya Hassan blir brukt av alle sider i debatter om innvandrerforeldre, kultur og religion.

Mye står på spill i konflikten mellom Amazon og Hachette Book Group.

– En ny rapport viser at amerikanske barn leser – men stadig sjeldnere for gledens skyld.

Bruce Wayne med de døde foreldrene. Via theatlantic.com.

– En traumatisk opplevelse i Bruce Waynes barndom skapte Batman. Men var det en ekte traumatisk opplevelse som skapte Bruce Wayne?

– Da Norli Universitetsgata i Oslo åpnet igjen forrige torsdag, klippet ordfører Fabian Stang snora.

– Elizabeth May forteller om sin reise fra bokomslagsmodell til forfatter.

Bidrar kritikere til å gjøre forfattere bedre?

– Charles Dickens var bekymret for velferden til fattige kvinner. Dette kommer frem i et brev som nå legges ut for salg.

– Hva er det med stillitsen som gjorde at Donna Tartt falt pladask?

– The Diagram Prize deles ut hvert år til årets rareste tittel. I år gikk den til How To Poo On A Date.

– I Tyskland vil regjeringen senke momsen på e-bøker slik at den ligger på samme nivå som papirboka.

De beste LGBT-bøkene for unge.

Derfor elsker vi fortellinger om foreldreløse.

Illustrasjon: Anjana Iyer, via Huffingtonpost.com.

Anjana Iyer har illustrert 28 ord som ikke har noen god oversettelse på engelsk.

– Storbritannia opplever nedgang i salg av pocketbøker. Det har sunket med 23.3% siden 2008.

– Den canadiske forfatteren Farley Mowat er død, 92 år gammel.

– Alan Bennett foretrekker amerikanske over britiske forfattere. Hvorfor? Fordi britene ikke har noe særlig å fortelle.

Om å være bokelsker og miste synet.

Romanen etter den arabiske våren.

– Den britiske tabloiden Daily Mail innrømmer å ha løyet om JK Rowling.

– Den prisvinnende omslagsdesigneren David Pearson og hans beste omslag.

– Gode bøker med stygge ord: Banning i litteraturen.

– Hva er greia med at vi lyver om favorittbøkene våre?

Walt Whitman. Foto: George C Cox, via Wikipedia.

– Walt Whitman søkte jobb – med anbefalinger fra Ralph Waldo Emerson.

– Ingen grunn til bekymring: Russel Brand kommer ikke til å erstatte Shakespeare.

Problemet med superheltfilmatiseringer.

– Misha Defonsecas Holocaust-memoir solgte flere millioner på 90-tallet. Nå viser det seg at boka er oppspinn.

A Brief History of Time av Stephen Hawking har ligget på den britiske bestselgerlista i totalt 250 uker.

Forfatter Frode Grytten er nervøs før sitt første teaterstykke.

– Journalist og forfatter Tony Parsons er glad han ikke er en ung mann i dag.

– Nå blir Kindle og Kindle Paperwhite å finne i italienske bokhandler.

– Barnehjemsbarn i Tanzania får matte- og vitenskapsbøker verdt flere millioner.

– Thriller-forfatter David Baldacci skriver ikke om jomfruer i nød.

Reklamer

The Complete Maus – Art Spiegelman

Sjanger: Tegneserieroman/memoar
Først utgitt: 1986 (del I), 1992 (del II)
Denne utgaven utgitt: 2003
Forlag: Penguin
Format: Heftet
ISBN: 9780141014081
Sider: 296
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Combined for the first time here are Maus I: A Survivor’s Tale and Maus II – the complete story of Vladek Spiegelman and his wife, living and surviving in Hitler’s Europe. By addressing the horror of the Holocaust through cartoons, the author captures the everyday reality of fear and is able to explore the guilt, relief and extraordinary sensation of survival – and how the children of survivors are in their own way affected by the trials of their parents. A contemporary classic of immeasurable significance.
****

Ok, her er greia. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oversette følelsene mine til en anmeldelse av denne boka. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Men jeg vet at dere må lese den. Alle sammen. Om du sitter der og leser dette, anse deg selv herved som tagged. At ikke denne står på historie-pensum i grunnskolen er vanskelig å forstå. Les den.

Dette er fortellingen om andre verdenskrig, som fortalt av Art Spiegelmans far Vladek. Vladek, hans kone Anja (Arts mor) og deres sønn Richeu er jødiske i Polen. Så kommer krigen, og de mister alt som mistes kan og mer til. Vi følger familien fra de mister familiebedriften, fra de eldre blir hentet og «flyttet til et mer egnet sted», fra de ble skilt fra en hel rekke andre jøder som skulle «flyttes til et annet sted» fordi de ikke var nyttige som arbeidskraft der og da, fra de hauses inn i en ghetto, fra ryktene om konsentrasjonsleirene blir stadig virkeligere, fra de forsøker å slippe unna og forlate Polen og til de ender i Auschwitz.

Parallelt med historien fra krigen får vi et innblikk i nåtiden. Spiegelman veksler mellom å skildre farens fortelling og hvordan faren fortalte historien. Det hoppes fra fortid til nåtid, men det blir ikke rotete av den grunn. Snarere tvert i mot: Det er uendelig kraftfullt. Forholdet mellom far og sønn er til tider i overkant anspent, men Art er fast bestemt om at fortellingen må ut i verden. Og midt i alt alvoret måtte jeg le av dialogen dem i mellom. Av den eksentriske faren og hans merkelige innfall. Før jeg like gjerne kunne ta til tårene når fortellingen dreies tilbake til andre verdenskrig.

Det har vært litt snakk om hvorvidt Spiegelmans fremstillinger er rasistiske eller ei. Hvor enn jeg leser om denne romanen er det alltid noen få som synes det er helt forferdelig at jøder er tegnet som mus, tyskerne som katter, polakkene som griser, amerikanerne som hunder, franskmennene som frosker og svenskene som reinsdyr. Og hadde det ikke vært for at jeg kikker på nettet etter hva andre sier, hadde jeg aldri verden sittet igjen med tanker om dette selv. Jeg oppfattet dette som et bevisst grep av Spiegelman for å harsellere med tysk propaganda og stereotypifisering. Fortellingen innledes med Hitler-sitatet «The Jews are undoubtedly a race, but they are not human,» og referanser til tyske beskrivelser finnes gjennom hele boka. Så der et lite mindretall sitter og føler seg støtt på vegne av gud og hvermann, sitter jeg igjen med følelsen av at det nok ikke kunne ha blitt gjort bedre på noen som helst måte.

Vladeks skildring er i stor grad preget av katt-og-mus-leken. Vladek og Anja smetter unna kattene både her og der, noen ganger av ren skjær flaks og andre ganger ved hjelp av kløkt. Alt mens skjevheten i maktforholdet mellom de to blir smertelig tydelig. Og når de er tegnet som om de har på seg grisemasker for ikke å stikke seg ut blant resten av polakkene for så å bli behandlet helt annerledes, ser jeg virkelig ikke hvorfor han skulle la være å skildre det på denne måten. Streken hans er usentimental, nøktern og i svart/hvitt, og det funker så godt, godt, godt.

Det er vond lesning – vond fordi det skjedde i virkeligheten og fordi det aldri forlot hverken Vladek eller Anja som vi ser i skildringene av nåtiden. Vladek har blitt en vanskelig, gammel mann. Han har blitt veldig gjerrig, og spinker og sparer til det går utover helsen. Han har liten tålmodighet med sin nye hustru, hvis største feil vel egentlig er at hun ikke er Anja. Han blir irritert når sønnen prøver å få ut av han den informasjonen han vil, og sporer stadig av i fortellingen sin. Og hvorfor han har blitt alle disse tingene blir klarere og klarere gjennom skildringen av fortiden, og til slutt henger bare alt så sammen at det… ja, jeg vet ikke hva. Det er helt perfekt.

Jeg får ikke til å si noe mer. Dere skal få noen sitater fra mer velartikulerte medier enn meg: «The most affecting and  successful narrative ever done about the Holocaust» (Wall Street Journal), «A quiet triumph, moving and simple – impossible to describe accurately, and impossible to achieve in any medium but comics» (Washington Post), «An epic story told in tiny pictures» (New York Times), «A brutally moving work of art» (Boston Globe). For en gangs skyld stemmer alle blurbs-ene på omslaget. Boken har vunnet Pulitzer-prisen, og er som klassiker å regne. Og det har jeg ingen problemer med å forstå.

Andre bloggere om boka:
Bookhouse Girls

Forfatter-bio:
Art Spiegelman (f. 1948) er en amerikansk tegneserieskaper og redaktør. Selv om han har jobbet med flere forskjellige andre tegneserier, er det for Maus han har høstet størst annerkjennelse. Han har jobbet i flere tegneserieblader, publisert en rekke tegneseriestriper og fikk først oppmerksomhet i undergrunnsmiljøet innen tegneserier på 1970-tallet. I tillegg til å få den prestisjetunge Pulitzerprisen for Maus, har han vunnet en hel del andre forskjellige priser. Han er gift med Françoise Mouly.
Wikipedia | goodreads

Hvis du får dette brevet – Sarah Blake

Sjanger: Historisk roman
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgis: mars, 2012
Forlag: Pantagruel
Format: Innbundet
ISBN: 9788279005018
Sider: rundt 350 sider
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: 1940: Iris James er postbudet i Franklin, Massachusetts. Iris vet mer om innbyggerne i småbyen enn hun noen gang vil innrømme. En dag gjør hun noe utenkelig: hun legger et brev i lommen, leser det og sender det aldri videre. På den andre siden av Atlanteren er Frankie Bard radioreporter. I hennes rapporter ber hun Franklins lyttere være oppmerksomme på nazistenes nattlige bombinger av London. De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…
****

Dette anmeldereksemplaret havnet i postkassen min rett før jul i fjor, og jeg begynte å lese den i slutten på januar. Nesten en måned senere har jeg endelig kommet meg gjennom den. Hadde jeg ikke vært så sta av natur som jeg er, hadde jeg antageligvis ikke fullført den.

Det første hinderet jeg møtte lå i språket. Forfatteren skriver laaaange, snirklete setninger som kanskje høres fint ut på engelsk, men som bare blir slitsomt på norsk. Jeg mistet tråden halvveis gjennom en hel haug av setninger, og det er vel lite som er så demotiverende? Det tok vel omtrent to og ei halv uke før jeg hadde kommet omkring 150 sider inn i boka, og på den tiden har jeg vanligvis lest flere bøker på 3-400 sider.

For det andre opplevde jeg både vaskeseddel og tittel som litt misvisende i forhold til bokas innhold. Som om det ikke var vanskelig nok å holde konsentrasjonen oppe over setninger som var mange linjer lange, ble jeg introdusert for langt flere karakterer enn det vaskeseddelen gir inntrykk av – og opptil flere av dem virker ikke noe mindre viktig for handlingen enn det Frankie og Iris gjør. Så da satt jeg der og lurte på hvem i all verden denne Emma var? Eller hva var det hun het igjen? Hvem er det dette handler om, nå? Hvem er Will? Hæ? Harry? Hvem er det han har et godt øye til? Hva var det nå han tyskeren het igjen? Det hadde kanskje vært mindre forvirrende om jeg ikke hele tiden måtte stoppe halvveis gjennom setninger og finne igjen konsentrasjonen min…

Dette brevet det er snakk om virker dessuten litt … irrelevant i forhold til settingen. Vaskeseddelen får det til å høres ut som om det er noen ENORMT VIKTIGE STATLIGE HEMMELIGHETER! det er snakk om, spesielt med setningene «De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…». Isteden får jeg heller inntrykk av at forfatteren har litt problemer med å bestemme seg for at hun skal skrive en sentimental og melodramatisk «dameroman» eller en roman om andre verdenskrig.

Sist, men ikke minst, har jeg vanskelig for å slå meg til ro med at Frankie og Iris bevisst holder tilbake informasjon. Det er meningen at vi skal forstå det, være enige med dem, forstå at de gjorde det i beste mening, sånn egentlig, men jeg blir gretten av tanken allikevel. Dersom det satt en, vel, dust på et postkontor et sted og bevisst la til side et brev adressert til meg, hadde jeg blitt forbannet – uansett om handlingen var gjort i beste mening, og/eller for å beskytte meg. Forfatteren vil antageligvis at jeg skal sympatisk legge armen om både Frankie og Iris, og si at jeg forstår, at de gjorde det rette, men nei. Jeg er ikke helt der. Jeg synes ikke disse «sterke» kvinnene har noen rett til å leke allmektig og bestemme hvem som skal få hvilken informasjon, uansett hvor mye forfatteren vil at jeg skal vise sympati (for det tror jeg nemlig hun vil).

Se på deg, da, mante hun frem stemmen hans. Før de sovnet, etter at de hadde elsket, på gaten, over bordet. Se på deg. Der er du. Og der var hun, hadde hun oppdaget. For første gang i sitt liv, sammen med Will, hadde hun begynt å se seg selv, fordi hun så ned og så seg selv – midjer, armer, håndledd – i hans hender. Fordi han hadde sett på henne. Som en alv som kysses til liv, eller en havgrue som plutselig kan gå, eller en hvilken som helst fordømt fortelling om noen som har vært usynlig, kom hun plutselig, mirakuløst, til syne.

Men det er vel ikke bare galt, heller. Ideen bak radioreporteren Frankie er fin. Hun vil fortelle om tingene slik de er: Folk må åpne øynene, slutte å sitte der borte i USA og tro at det ikke angår dem. Hun vil at folk skal se menneskene, ikke bare høre om fjerne dødsfall og deportering til og fra land langt borte. Kollegaene hennes er ikke enig med henne, de mener jobben hennes er å si hva som skjer, ikke bare samle på stemmer og lydbilder. Men Frankie står på sitt, selv om det gir henne «granatsjokk», eller akutt stresslidelse/evt posttraumatisk stress som vi kaller det i dag. Noen av situasjonene hun finner seg selv i, og noen av historiene hun hører er dypt tragiske.

Jeg har i og for seg også sansen for at forfatteren viser frem menneskets evne til å snu seg bort og ikke ha lyst til å se hva som foregår. «Ute av øye, ute av sinn» er ikke noe mindre relevant i dag enn det var da. Det er vel derfor jeg har litt sansen for ideen bak Frankie, som – til tross for at hun selv ikke helt skjønner skaden hun kan gjøre noen ganger – prøver å tvinge folk til å se og å bli sett. Bokens styrke blir derfor for meg tiden hun tilbringer på kontinentet (Europa, altså).

Jeg får litt inntrykk av at forfatteren prøver å være dyp og filosofisk. Det vises stadig til både høyere makter og skjebnen. Nå er det riktignok greit nok at karakterene velger å sette sin lit til sånt, uavhengig av hva jeg selv mener om saken, men jeg får følelsen av at forfatteren prøver å, tja, overbevise meg om skjebnen. Om at alt henger sammen, om at ingenting er tilfeldig, også videre. Jeg synes ikke hun får det helt til. Kanskje om jeg hadde hatt respekt for Frankie og Iris’ valg, og om jeg hadde fått et bedre forhold til språket. Totalt sett ender romanen for meg med å falle mellom alt sammen: Den er ikke helt noen svulstig «dameroman», den er ikke helt noen krigsroman, den er ikke helt noen filosofisk dannelsesroman. Den er litt av hvert, men ikke spesielt god som noen av delene.

Men det er mulig det er meg det er noe gæærnt med. The New York Times skrev «Hardtslående og kraftfull!» og forfatteren av Barnepiken, Kathryn Stockett skrev «En nydelig skrevet, tankevekkende roman som jeg anbefaler alle å lese!» For å si det på denne måten: Jeg har ikke lest Stocketts bok av den enkle grunn at jeg er rimelig sikker på at den ikke er noe for meg. Kanskje det går an å si at denne boka faller i smak hos fans av bøker som Barnepiken, da? Ikke vet jeg.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Betraktninger
Beathes bokhylle
Ellikkens bokhylle

Forfatter-bio:
Sarah Blake er en amerikansk forfatter med flere utgivelser på samvittigheten: Full Turn (1989), Runaway Girls (1997) og Grange House (2000). Tidligere har hun vært engelsk-lærer ved både high school og college i Colorado og New York. I tillegg har hun ledet en rekke skrivekurs.
Hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 302,968 hits

Instagram

Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat