Posts Tagged 'Glasgow'

Boknyheter #134

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheterBøker om første verdenskrig.

Nå kan du ta en universitetsgrad i fantasy i Glasgow.

– Harper Lee valgte bort berømmelsen for å overleve.

– Lydbøkene er populære på strømmetjenester, blant annet Mofibo.

Ødelegger ebok-utlån på bibliotekene for strømmetjenestene?

– Fem norske forfattere som bor i Sverige.

En lingvist analyserte OKCupid.

Det danske forlaget Lindhardt og Ringhof vil «støvsuge markedet» for ledige rettigheter og digitalisere 15 000 bøker på to år.

Verdens største forlag i 2015.

150 år med Alice i eventyrland.

Thomas Espedal i Dagbladets Bokpod.

– Er det kanskje snart på tide å slutte med å melke disse bok-kuene?

– Den nye Fifty Shades-boka Grey har solgt mer i sin første uke ute enn noen andre bøker.

Hva kan vi lære av Grey?

– Er Amazon dårlig for forfatterne – og leserne?

… og fører den nye betalingsmodellen til Amazon til litterær overvåkning?

Hva er greia med løkkeskrifta og de bortvendte kvinnene på omslagene til «damelitteraturen»?

– 2000 bøker stilles ut i gresset på Osterøy.

– Nå kan det internasjonale gjennombruddet for Ida Hegazi Høyer komme.

– Den koreanske forfatteren Shin Kyung-sook innrømmer plagiat.

– Nå kan du snart oppleve Harry Potter på teaterscenen.

21 homoklassikere.

Margaret Atwood bidrar til «geek girl»-antologi.

– Nancy Drew pleide å være mye tøffere.

– Forfattere over hele USA støtter rettigheter for homofile som vil gifte seg.

Derfor er det viktig at YA-bøker handler om pykisk sykdom.

20 bilder av forfattere.

– Bryr en ekte kunstner seg for hva publikum mener?

Noen av de nyeste tilskuddene til Oxford Dictionary.

Hvor ville litteraturen vært uten andre verdenskrig?

Bienes død – Lisa O’Donnell

Sjanger: Samtid/ungdom/unge voksne
Utgitt: 2013
Originaltittel: The Death of Bees (2012)
Format: Innbundet
Oversatt av: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Juritzen
ISBN: 9788282053433
Sider: 335
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Det er julaften i Glasgow, og 15 år gamle Marnie og hennes lillesøster Nelly er akkurat ferdig med å begrave foreldrene i hagen. Bare søstrene vet hva som har skjedd med dem. Lenny, den gamle mannen i huset ved siden av, skjønner fort at de to jentene er helt alene i verden og at de trenger hans hjelp. Gjennom deres tre stemmer fortelles denne nervepirrende og originale thrilleren om å vokse opp i et hjem med mange stygge hemmeligheter. Og mens ukene går, begynner omgivelsene å fatte mistanke om at alt ikke er helt som det skal hjemme hos de to jentene… En rørende, men også fæl fortelling om å være fortapt, men likevel gjøre alt man kan for å overleve. Et moderne mysterium som vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Bienes død vekket umiddelbart nysgjerrigheten i meg. Ok, så har jeg et svakt punkt for Skottland generelt (min bedre halvdel er tross alt derifra), men hør på den vaskeseddelen, da. Storbritannia generelt opplever et stadig voksende klasseskille, og man skal ikke være lenge der før man hører noen snakke om chavs (eller neds i Skottland). Nå vil det vel herske uenighet om hvorvidt karakterene i akkurat denne boka kan få den merkelappen, men at det er mennesker i sosial krise, er det ingen tvil om. Glasgow er ikke bare den mest voldelige byen i Storbritannia – byen dukker i tillegg stadig opp på diverse oversikter over de voldeligste byene i Europa (for eksempel her). Omkring 820 000 skotter lever i fattigdom – 180 000 av disse er barn.

Marnie og Nelly begraver foreldrene i hagen på julaften. Ingen andre vet hva som har skjedd, men Lennie i huset ved siden av skjønner at noe er på ferde. Når foreldrene tilsynelatende har forlatt jentene – noe som strengt tatt ikke ville overraske Lenny det minste – gjør han et forsøk på å hjelpe dem. Men også Lenny har sine svin på skogen. Boka fortelles fra de tre forskjellige karakterenes perspektiver, og leseren får gjerne innsyn i samme situasjon fra flere vinkler.

At det er en brutalt ærlig fortelling, er det ingen tvil om. Naken og brutal – om en realitet ingen egentlig vil høre noe om. Dop, prostitusjon, misbruk, fattigdom, død. Det å ikke ha noen ting – ikke være ønsket av samfunnet, bli uglesett og plassert i boks. Marnie og Nelly er født inn i et lite helvete på jord. De gjør det de må for å overleve i en svært urettferdig verden. Omgivelsene er dystre, fremtidsutsiktene er bleke. Allikevel er det stadige lysglimt i denne fortellingen, kanskje spesielt i forholdet mellom de to søstrene, og ellers omtanken til Lennie. Galgenhumor brukes flittig, kanskje særlig av den eldste av de to jentene.

Midt i alt det miserable (og dessverre realistiske) står disse to jentene, og den ellers så ensomme Lenny, og skinner. Som sagt, de gjør det de må. Ikke at det er knirkefritt alle dem i mellom heller, langt derifra, men mens jentenes foreldre ligger å råtner under lavendelplantene, har søstrene bare hverandre. Det er fin-trist å lese om. Lesere skal forøvrig være oppmerksomme på at forfatteren ikke legger fingrene mellom når det gjelder skildringer. Jeg satt og leste med et ganske så anspent uttrykk når det handlet om å flytte de råtnende foreldrene (særlig faren) til gravene sine. Jeg synes muligens også at det var litt vanskelig å komme helt innpå de to jentene. Men siden dette fortelles i førsteperson, og med tanke på det fjellet av tillitsproblemer disse jentene må ha, så kan det på en måte forklares slik også. De forteller selv, og holder meg litt på avstand. De bruker tidvis humor for å avvæpne, og er liksom litt tøffe i trynet mot leseren. Men det er ikke vanskelig å forestille seg hva som skjuler seg bak fronten.

Jeg er ikke helt fornøyd med oversettelsen. Den halter liksom litt. Jeg kan levende se for meg hvordan den er på originalspråket, med skotsk slang og skotske uttrykk, men på norsk forsvant noe av dette. Nelly har en veldig voksen måte å snakke på, det er liksom noe av greia hennes, men det hørtes allikevel noe mer påtatt enn nødvendig ut på norsk etter min mening. Forskjellen i stemmene til Marnie og Nelly er ikke like tydelige på norsk som det jeg ser i det utdraget som ligger tilgjengelig på Amazon. Det er naturligvis vanskelig å få med seg det spesielle med skotske og britiske talemåter direkte over til norsk, og det er mulig lesere som ikke er spesielt vant til skotsk/britisk vil merke det i det hele tatt, men for meg var det en liten kile i leseopplevelsen.

Slutten overrasket. Jeg anbefaler den videre, men om du kan, så les den på engelsk.

kortsagt-bienesdød

Andre bloggere om boka:
Rita leser
Artemisias Verden
Lesehorden
I bokhylla
Bokvrimmel
Tine sin blogg
Bea’s bokhylle

Om forfatteren:

Lisa O’Donnell (f. 1972) er en skotsk forfatter. Hun vant Orange-prisen i 2000 for filmmanuset til gangsterkomedien The Wedding Gift. Bienes død er hennes romandebut. Hun har bodd i Los Angeles med mann og to barn siden 2006.
hjemmeside | forlaget | goodreads
Foto: Vanessa Stump

The Bridge – Iain Banks

Sjanger: Roman
Utgitt: 2014 (første gang 1986)
Format: Lydbok
Lest av: Peter Kenny
Forlag: Hachette Audio UK
ASIN: B00HS75YNG
Spilletid: 9 timer, 18 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

A man lies in a coma after a near-fatal accident. His body broken, his memory vanished, he finds himself in the surreal world of the bridge – a world free of the usual constraints of time and space, a world where dream and fantasy, past and future, fuse. Who is this man? Where is he? Is he more dead than alive? Or has he never been so alive before?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ok. Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne når det gjelder den boka her. Jeg kan begynne med at da jeg hørte utdraget som jeg linker til over, ble jeg umiddelbart grepet. Den satt som et skudd i magen!

Trapped. Crushed. Weight coming from all directions, entangled in the wreckage (you have to become one with the machine). Please no fire, no fire. Shit. This hurts. Bloody bridge; own fault (yes, bloody bridge, right colour; see the bridge, see the man drive the car, see the man not see the other car, see the big CRASH, see the bone-broken man bleed; blood colour of the bridge. Oh well own fault. Idiot). Please no fire. Blood red. Red blood. See the man bleed, see the car leak; radiator red, blood red, blood like red oil. Pump still working – shit, I said shit this hurts – pump still working but the fluid leaking out all over the place.

Det går ikke an å si stort om The Bridge uten at det dukker opp SPOILERE. Selv vaskeseddelen spoiler i overkant mye, synes jeg, så du leser videre på egen risiko.

John Orr våkner uten hukommelse på et sted som bare refereres til som The Bridge. Broen. Han får behandling for hukommelsestapet, men det går ikke særlig bra. Vil doktoren i det hele tatt at han skal huske hva som skjedde før han ble fisket ut av vannet ved broen? Og hva er det egentlig utenfor broen? Så vidt han kan se fortsetter den i all evighet, og ingen andre der kan fortelle noe om hva broen egentlig er eller hva den leder til. Han forsøker å passe inn, men nysgjerrigheten gnager.

«You’re not upset, are you, Orr?» Brooke says, pouring wine into my glass.
«Merely sober. The symptoms are similiar.»

Så introduseres vi for personligheten som bare omtales som barbaren, og han snakker slik:

It wiz this majishin that geez this thing, cald it a familyar soay did an it sits on ma showdder and gose jibber fukin jibber oll bludy day it gose. I cany stand the dam thing but am stuk with it I suppose an it wi me to, cumty think ov it. The majishin sed it woold help me; sed it would tel me things, which it duz alright, but I thaught he ment sum usefyull things no a lode a shite oll day. He wiz trying tay bribe me becose he thaught I was goantae kill him, whitch I wiz, an he sed if I didnae hed give us this reely intirestin an usefyull familiyar tay keep watch at niyht an give us oll that advyce an that.

Tjukk, skotsk aksent, altså. Og den siste protagonisten vi blir kjent med er Alex. Han har vokst opp i Glasgow som en typisk arbeiderklassegutt, men flytter til Edinburgh for å studere. Der møter han Andrea, som han faller for umiddelbart. Han begynner å skamme seg litt for bakgrunnen sin, for Andrea og familien hennes er så… sofistikerte. Men de to finner tonen. Problemet er bare at Andrea ikke er ei sånn jente som passer helt inn i bildet Alex har vokst opp med: hun er ikke av den typen som finner seg til rette med å være hjemmeværende, trofast husmor. Hun skal reise, og hun vil ha et åpent forhold. Alex’ forhold til henne er komplisert. Han vil ha henne, men hun er ikke villig til å bli det han vil at en kvinne skal være. Alex er ellers en svært rasjonell type.

He believed in science, in maths and physics, in reason and understanding, in cause and effect. He loved elegance, and the sheer objective logic of scientific thought, which began by saying ‘Suppose . . .’ but could then build certainty, hard facts from that unprejudiced, unrestricted starting point. All faiths, it seemed, began imperatively by saying ‘Believe:’ and from this ultimately fearful insistency could conjure up only images of fear and domination, something to submit to but built of nonsenses, ghosts, ancient vapours.

Også har vi denne personen som dukker opp innimellom skildringene av disse tre – han som tydeligvis har vært i en eller annen ulykke, som beskriver smertene og som antageligvis befinner seg i en koma. Alle tre personene skilles fra hverandre. John Orr fortelles i førsteperson, mens Alex fortelles i tredje. Kapitlene til mannen som har vært i denne ulykken skildres som en stream of consciousness, mens barbaren snakker om og for seg selv i en tjukk aksent. Barbaren er en type som heller dreper enn lytter, mens John Orr befinner seg i en irrasjonell virkelighet Alex neppe ville ha vært komfortabel i.

Fortellerstilen er både frustrende og effektiv. Leseren kastes rundt, her er det lite respekt for tradisjonelle fortellertrekk. Leseren inviteres i veldig liten grad inn – Banks stopper ikke for å vente på deg. Det hjelper å ha litt kjennskap til Skottland når man leser denne boka (det hjelper for øvrig også å være kjent med skotske aksenter, særlig barbar-kapitlene). Etter hvert i skildringen blir det klart at handlingen spinnes rundt to virkelige broer: Forth Rail Bridge og Forth Road Bridge i Fife. Forth Rail Bridge er ganske kjent:

Foto: Andrew Bell, via Wikipedia

Broene går parallelt over Firth of Forth; den ene (avbildet) for tog og den andre for biler. Jeg har krysset begge flere ganger. Kjenner man litt til konstruksjonen av broene, vil man finne en hyllest til flere av ingeniørene som deltok i byggingen i The Bridge.

Boka var en av forfatterens personlige favoritter: «Definitely the intellectual of the family, it’s the one that went away to University and got a first. I think The Bridge is the best of my books.» Det er ikke egentlig en science fiction/fantasy-fortelling, men den bruker definitivt elementer fra sjangeren. Magisk realisme er muligens en mer passende beskrivelse. Det er også (kanskje først og fremst) en kjærlighetshistorie, og en ganske vakker og vemodig en, også – uten at jeg skal gå nærmere inn på det.

Dette var en sånn roman jeg lukket (eller trykket stopp, da) med en følelse av at noe ikke hang på greip, kanskje den var litt for spesiell? Og var ikke egentlig slutten litt vel banal? Men jo mer tid som har gått etter at jeg leste den, jo mer liker jeg den. Den har vokst videre lenge etter at jeg ble fysisk ferdig med den, og plutselig så tenker jeg på den helt ut av det blå. Anbefales videre til lesere som liker en utfordring. Den leses forøvrig utmerket av Peter Kenny.

kortsagt-thebridge

Om forfatteren:
Iain Banks (1954-2013) var en skotsk forfatter, også kjent som Iain M. Banks (som han brukte til science fiction-romanene sine). Han er født og oppvokst i Fife, og studerte engelsk, psykologi og filosofi ved Universitetet i Sterling. Da han gikk ut i arbeidslivet, valgte han jobber som gjorde det mulig for ham å skrive på ettermiddagene. Han debuterte med The Wasp Factory i 1984, og ga siden ut en rekke bøker i forskjellige sjangre. Han ble nominert til og vant en rekke forskjellige priser. I april 2013 annonserte han på sin egen hjemmeside at han hadde fått uhelbredelig galleblærekreft. Han døde et par måneder senere. The Quarry ble hans siste roman.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Rolig ved midnatt – Denise Mina

Bok 1 i serien om Alex Morrow
Sjanger: Krim
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Vigmostad & Bjørke
Format: Innbundet
ISBN: 9788241907128
Sider: 387
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Det er en fredelig søndagskveld i en forstad i Glasgow. En varebil stanser og en gruppe maskerte menn stormer ut. De bryter seg inn i et av husene, holder familien fanget og forlanger flere millioner i løsepenger. Den forskrekkede familien protesterer – de er ikke i besittelse av en slik sum. Angriperne kidnapper bestefaren i huset og forsvinner ut i natten. Alex Morrow er tilkalt for å etterforske den mystiske saken. Hvem er mennene, og hvorfor trodde de at en vanlig familie satt på så mye penger? Familiemedlemmene selv sier ingenting. Men når Morrow går dypere inn i materien, finner hun flere mørke hemmeligheter.
****

Jeg klarer ikke helt å bli enig med meg selv når det gjelder denne boka… Mange av dere kjenner til mitt ambivalente forhold til krim, men det er vanligvis sånn at jeg enten liker en krimbok, eller så liker jeg den ikke. Her er jeg ambivalent til en og samme bok.

Vi møter for første gang etterforskeren Alex Morrow i Rolig ved midnatt. Hun ankommer åstedet for en merkelig kidnapping og møter familien som fortvilet står igjen. Det er en nøytral og gjennomsnittlig middelklassefamilie med utenlandsk bakgrunn, og kidnapperne ropte på en person hvis navn ingen av dem mente å kjenne igjen før det ble mumlet noe om hevn for Afghanistan. Så tok de to bevæpnede kidnapperne med seg bestefaren i huset og forsvant ut i natten i en hvit varebil.

Hvorfor i all verden trodde disse kidnapperne at denne familien var i besittelse av det store pengebeløpet de krever? Hvem er han de egentlig ropte på, og hvorfor trodde de at vedkommende var å finne i dette huset? Hva var greia med Afghanistan, når familien har bakgrunn i Uganda og Pakistan? Og sist men ikke minst: hvem er kidnapperne – og kan bestefaren reddes, eller er det allerede for sent?

Vi blir tidlig kjent med dynamikken ved politikammeret der Morrow jobber. På toppen finnes avdelingssjef MacKechnie, som av Morrow beskrives som tilhenger av nymotens ord som «imøtekommende» og «inkluderende» sjef (og det er ikke positivt). På sånn ca samme nivå som Morrow, finner vi Bannerman – en relativt slesk kar som ikke er redd for å ta æren for noe han ikke har gjort, og som tror han vet mer enn han gjør når han faktisk går glipp av endel (som altså gir dette behovet for å ta æren for andres oppdagelser), og ikke overraskende irriterer han vettet av Morrow. Ja, det fleste irriterer egentlig vettet av heltinnen vår, som er mer eller mindre det motsatte av «imøtekommende» og «inkluderende». Hun finner det lettere å være ufin og å la være å si unnskyld.

Alex Morrow er dermed som du skjønner en type anti-heltinne. Hun er meget dyktig når det gjelder å plukke opp de små detaljene (ansiktsuttrykk, nervøsitet, uerfarenhet, tilbakeholdenhet osv), altså mye av det Bannerman ofte er helt blind for. Hun har en brokete fortid med familiemedlemmer som hører til kriminelle miljøer, og gjør sitt beste for at ingen skal finne ut dette på jobben. Hun er gift med en fyr, men det å komme hjem er å regne som sann tortur for henne. Og på toppen av det hele er hun altså fandenivoldsk i fremtoningen, og fornærmer både kollegaer, familiemedlemmer, vitner, kriminelle og sivile stadig vekk.

Blodet pumpet ut fra halsen som olje fra bakken. Huden hadde bleknet til intens, blåhvit marmor som langsomt krasjet med det rødbrune håret, oransje stubber som spirte livlig i ansiktet. Øynene rullet opp under øyelokkene, regnbuehinnene stanset like under de øvre øyelokkene. Blå som en blodåre under hvit hud.

Og her kommer vi altså til den ambivalensen jeg hevder å føle for denne boka. På den ene siden er dette på mange måter akkurat en sånn type krimfortelling som gjør at jeg ikke har sansen for sjangeren. Jeg synes den trekker ut litt i blant, det er ikke så fryktelig mye driv i etterforskingen, og det er ikke en spesielt kompleks floke som knytes opp av heltinnen. Men samtidig så er det nettopp dette som gir rom til det jeg synes er forfatterens absolutte styrke: hennes fantastiske kjennskap til og beskrivelser av karakterenes følelsesliv. Jeg nøt virkelig dette aspektet av fortellingen, der vi følger karakterenes tanker inn i både fortid og fremtid, i virkelighet og i fantasi – helt til det imaginære flyter inn i virkeligheten og former både oss og karakterene.

De psykologiske portrettene av både bestefaren og en av kidnapperne er veldig elegant utført, og jeg tror på alt forfatteren skriver. Jeg er nesten der, jeg føler og ser det karakterene ser. Jeg får mer og mer forståelse for hvorfor Alex Morrow oppfører seg som en skikkelig tispe i blant, selv om mye forblir mellom linjene (og eventuelt i de neste bøkene), og jeg liker særlig måten hun erkjenner ting hun burde og ikke burde gjort, samtidig som at hun lar det fare.

Et eller annet sted, på et eller annet punkt i det svarte vannet hadde morens hånd glidd ut av hans og tatt med seg kroppsvarmen. Hun lå i vannet, men han våget ikke å gå tilbake og hente henne.

Så hva skal jeg si? Jeg vet ikke. Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvor godt jeg liker den, når den bærer preg av en type krim jeg synes er ganske kjedelig samtidig som at forfatteren viser et helt enormt talent innen karakterbygging. Hun visker elegant ut skillet mellom skurken og helten på en troverdig måte, og er «uhyre følsom overfor den mentale tilstanden til karakterene sine», for å sitere anmeldelsen i The Guardian. Jeg kan kanskje konkludere med at ambivalensen min når det gjelder denne sjangeren er sterk som aldri før…

Forfatter-bio:
Denise Mina er født i 1966, og bor i Glasgow. Som 16-åring forlot hun skolen og tok diverse dårlig betalte småjobber, f.eks som bartender og kokk. Da hun var 21 tok hun endelig eksamen og kom inn på jus ved universitetet i Glasgow. Her forsket hun etterhvert på tilskrivelsen av mentale sykdommer på kvinnelige lovbrytere mens hun underviste ved siden av. Hun er forfatter av de populære Garnethill-bøkene og serien om Paddy Mehan og har vunnet mange priser for sine utgivelser.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 279,991 hits

Instagram

@shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips New book! Time Travel: A History, by James Gleick. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #timetravel #jamesgleick #timeturner #bookporn #nonfiction #sakprosa #newbook The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat