Posts Tagged 'gaming'

Boknyheter #113

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Kortlista til Bokbloggerprisen 2014 er klar:

ÅRETS ROMAN:

  • Ida Hegazi Høyer: Unnskyld (Tiden)
  • Aina Basso: Finne ly (Samlaget)
  • Marit Kaldhol: Det skulle vere sol, vi skulle reise til Lodz (Samlaget)

ÅPEN KLASSE:

  • Ida Jackson: Morfar , Hitler og jeg (Sakprosa, Aschehoug)
  • Simon Stranger: De som ikke finnes (Ungdomsroman, Cappelen Damm)
  • Ingvild Rishøi: Vinternoveller (Noveller, Gyldendal)

100 bøker-prosjektet har blitt lansert i Sudan.

Håkan Nesser fikk det Danske Kriminalakademis pris for beste krim- og spenningsbok i 2014.

– Sjekk denne nye japanske bokhandelen.

– Årets første bokslakt har lange tradisjoner.

50 essensielle litterære biografier.

– Tom Felton, skuespilleren som spiller Draco Malfang, ble sortert til Griffing da han registrerte seg på Pottermore.

– Ny dansk rapport viser at bibliotekene gir milliardgevinst for samfunnet.

– Afrikansk litteratur er mer allsidig enn folk tror.

6 bøker du kan spille.

Burde man betale for å få tekstene sine publisert i litteraturtidsskrifter?

JK Rowling spiller Minecraft.

E-bøker er i vekst i Kina.

12 klassikere som ble brutalt slaktet da de først ble gitt ut.

– Mario Vargas Llosa debuterer som skuespiller i en alder av 78.

Derfor ble en av de mest diskuterte sexscenene i Fifty Shades droppet i filmatiseringen.

– Neil Gaiman og Chris Riddell sitt svar på terroren i Frankrike.

Et poesibibliotek åpner i Gambia.

– Intervju med Michel Houellebecq.

15 YA-forfattere deler sine favorittbøker for voksne.

«Å lese e-bøker er som å ha virtuell sex.»

De 20 beste tv-seriene basert på bøker.

– 15 tegn på at du er avhengig av bøker.

50 bøker som garantert gjør deg mer interessant.

Den terapeutiske effekten av poesi.

– Da forlaget avlyste novellekonkurransen var det ingen som sa i fra til flere av finalistene.

Om Seneca.

Eirik Jensen gir ut bok om livet som spaner.

Bokklubbetikette.

– 30 legendariske litterære «mean girls» vi elsker å hate.

Tips til korte adventure-spill (også til deg som ikke er gamer)

Faste lesere er antageligvis allerede obs på at jeg driver lobbyvirksomhet for å få lesehester til å prøve seg på spillmediet som forteller, men jeg gir meg ikke. Tenkte jeg skulle skrive litt om noen korte, spillteknisk enkle og svært historiedrevne spill i dette innlegget. De vil falle under paraplybegrepet «adventure games», men om du vil finsortere litt, så er merkelapper som «story exploration», «walking simulator» også videre passende på flere av dem.

Fellestrekkene for spillene jeg nevner er at de krever svært lite kunnskap og erfaring av deg som spiller. Du trenger ikke å bekymre deg for noe annet enn å nøste opp trådene som danner fortellingen, stort sett bare gjennom å gå (enten med piltaster eller WASD) og tidvis klikke på ting. Men det faktum at de er spillteknisk lite krevende betyr ikke at fortellingene er enkle. De fleste kan sammenlignes med noveller/korte romaner, og vil gjerne kreve litt av hjernen og følelseslivet ditt, slik bøker ofte gjør.

For ordens skyld linker jeg til bl.a. Steam fordi det er denne jeg bruker selv – ikke fordi det er betalt reklame eller noe sånt.

header_292x136I Dear Esther (thechineseroom) våkner vi til på en øde, skotsk øy. Hvordan vi havnet der er ikke godt å si. Protagonisten, som vi styrer i førsteperson (med andre ord kan vi ikke se oss selv), begynner å fortelle en historie i form av et brev til Esther (hvem nå enn det er). Det har ingen ting for seg å stå rolig så klart, og etterhvert som vi beveger oss rundt på den svært så øde, værbitte og vakre øya kommer historien stykkvis. Hva skjedde? Hva gjør du der? Hvem er Esther? Spillet tar 1-1.5 timer å fullføre.

Det kan kjøpes som digital kopi hos blant annet Steam, der den koster €6.99 nå om dagen.

22Serena (Senscape) er ikke helt ulikt Dear Esther på flere punkter. Også her våkner vi til som en mannlig protagonist i førsteperson. Vi befinner oss i en værbitt og slitt hytte. Foran oss ligger et fotografi av ham selv og det vi må anta er Serena. Det er bare det at ansiktet hennes er utvisket. Hvorfor det? Hvor er hun nå? Vi reiser oss opp fra den slitte stolen og beveger oss rundt i hytta for å se om vi klarer å huske hva som har skjedd. Dette spillet er hakket mørkere enn Dear Esther, gir solide vibber til noe Edgar Allan Poe, eller kanskje André Bjerke, kunne finne på å skrive. Det tar omkring en time å fullføre.

Spillet er gratis på Steam.

header_292x1365I Gone home (The Fullbright Company) tar vi derimot skikkelsen til ei jente. Hun har vært på en lengre reise og skal nå komme hjem til familien sin. Men de plukker henne ikke opp på flyplassen slik de skulle, og når hun endelig kommer hjem oppdager hun at huset er tomt. Hva har skjedd her, da? Lillesøsteren har etterlatt seg et notat på døra, men det er opp til deg å løse mysteriet ved å finkjemme huset. Rundt omkring får du flere og flere hint, før det totale bildet blir klart. Alle som var unge på 90-tallet vil finne en gullgruve av nostalgi. Spillet tar et par timer å fullføre.

Det finnes på Steam til €18.99, men med 60% avslag i noen timer til. Spør du meg er det i overkant dyrt til fullpris, vet ikke om jeg tør påstå at det er verdt så mye.

header_292x136Her kommer et litt annerledes forslag: The Stanley Parable (Galactic Café). Du får unnskylde språkbruken, men dette spillet er en skikkelig mindfuck. Jeg klarer ikke å komme på noen bedre måte å forklare det på. Spillet kan fullføres på litt over fire minutter, men du kommer ikke til å gi deg der. Du er Stanley. Stanley er en trofast kontorarbeider hvis jobb er å trykke på knapper på tastaturet etterhvert som instruksjonene dukker opp på skjermen hans. Han er lykkelig. Så en dag kommer det ingen instruksjoner på skjermen hans. Hva skal han gjøre da? Det er opp til deg å ta kontroll på Stanley og bevege ham rundt i kontorbygget, som har blitt tomt. Til gjengjeld har du en forteller (som er helt fantastisk), og som forteller deg hva du er i ferd med å gjøre («Stanley bestemte seg for å sjekke møterommet»). Men hva skjer om du ikke gjør det? Hva skjer om du tar døra til høyre istedenfor den til venstre? Hmmm.

Fabelaktig godt spill. Selv om det kan fullføres på noen minutter, har jeg lagt igjen nesten 7 timer der så langt. Koster vanligvis €11.99, men er satt ned med 40% i noen timer til.

header_292x136Om du bare skal ta med deg ett tips fra dette innlegget, la det være To The Moon (Freebird Games). Ja, jeg har skrevet om det før. I motsetning til andre spill jeg har nevnt her, er ikke dette 3D med fancy grafikk, men det kommer til gjengjeld til å ha en langt sterkere følelsesmessig slagkraft. Du tror kanskje jeg bare sier det? Hah, tro om igjen. Internett er fullt av folk som enten skriver at de gråter, eller som faktisk har videoklipp av seg selv der de gråter mens de spiller – kvinner som menn (dette klippet for eksempel, men det får du ikke lov å se på før du har spilt spillet. Jeg mener det. Spoilers.).

Premisset er egentlig ganske enkelt: et firma tilbyr deg å oppfylle ønsket ditt når du ligger på dødsleiet – gjennom å redigere minnene dine slik at – for all intents and purposes – det var sånn det skjedde. Klienten deres i dette spillet, ønsker at han hadde reist til månen. Han vet ikke helt hvorfor, men de to forskerne (og vi) får svaret etterhvert som vi reiser tilbake i minnene hans. For et spill! For en følelsesmessig berg-og-dalbane! Væææær så snill, spill dette. Det kan fullføres på omkring 3 timer.

Spillet kan (bør!) kjøpes digitalt for €7.99, eller som fysisk kopi.

Sånn – der har du noen tips. Jeg har med hensikt valgt å fokusere på korte, teknisk enkle spill. Men disse er ikke de eneste adventure-spillene det er verdt å prøve seg på. The Walking Dead og The Wolf Among Us fra Telltale Games er fantastisk gode. Samme med The Longest Journey og Dreamfall fra Funcom. Og mange andre. Legg gjerne igjen forslag i kommentarfeltet.

To The Moon (Freebird Games)

Ja, ja. Jeg vet det. Dette er en bokblogg, ikke en spillblogg, men det får så være: To the Moon er for bra til å ikke skrive om. Og hvis bare eeen eneste en av dere som fortsatt tenker at spill ikke kan sidestilles med annen kultur blir fristet til å prøve denne lille perlen, så sier jeg meg herved fornøyd.

Før jeg sier noe som helst, skal jeg rett og slett sitere hva andre har sagt:

“It’s simple, poignant, and full of heart.”
– PC World (GamePro) 10/10

“To the Moon is a game you must play.”
– GameSpot 8/10

“How do I explain why it’s brilliant without spoiling what makes it so?”
– Eurogamer 9/10

“I guess the music’s kinda nice.”
– Tanta til utvikleren

To The Moon er et 2D eventyrspill fra Freebird Games. Vi møter Dr Rosalene og Dr Watts, som jobber for et firma som tilbyr noe helt spesielt: de gir folk en sjanse til å leve et helt nytt liv. Ved hjelp av teknologi kan de skape nye minner til klientene; med andre ord kan folk våkne med krystallklare minner av ting som egentlig aldri skjedde – for all intents and purposes har de levd livet på nytt. Men siden konflikten mellom de gamle og de nye minnene kan gjøre det vanskelig for klientene å fungere, tilbyr de kun tjenesten til de som er døende. Dette er altså en sjanse til å gjøre alt man aldri fikk gjort.

I dette spillet reiser de to doktorene til en eldre mann som ligger for døden. Han har ett ønske: han vil til månen. Det virker ved første øyekast som en rutinejobb, men vi oppdager fort at det er mye ved den gamle mannen som skal gjøre jobben mer komplisert enn først antatt. Hvorfor vil han egentlig til månen? Hvem er denne mystiske River? Hva er greia med fyrtårnet? Og enda viktigere: hva er greia med det mystiske rommet i den gamle mannens kjeller, fullt av origamikaniner?

Teknologien gjør at vi starter i det ferskeste minnet og jobber oss bakover, mens vi leter etter svarene på alle disse spørsmålene. Og du verden, for en reise det var.

Spillet ser ved første øyekast svært enkelt ut, i sin todimensjonale og lite krevende drakt. Det er lett å navigere seg gjennom, sånn rent praktisk, men enkelheten slutter der. Fortellingen er svært kompleks. Og nydelig. Aldeles nydelig.

Dessverre kan jeg ikke si stort uten å ødelegge innholdet for deg, som det nevnes i Eurogamer-sitatet over. For her henger alt sammen. Men jeg kan si såpass at minnene som gradvis dukker opp etter hvert som vi hopper bakover avslører et svært rørende, vanskelig, utrolig bittersøtt liv, der det å inspirere den gamle mannen til å ta et annet valg på et eller annet punkt kan få store konsekvenser for, vel, alt annet.

Folk som kjenner meg vil nok antageligvis ikke betegne meg som noe utpreget følelsesmenneske, men her var det bare å grine seg gjennom nesten hele spillet. Også min selverklærte supertøffe kjæreste som i alle fall aldri blir rørt av fiksjonelt tullball måtte vedgå at dette spillet er sterkt. Så sterkt at han kjøpte soundtracket og hører på det i de sene nattetimer (for øvrig fantastisk nydelig musikk). Jeg mistenker at han til og med ble blank i øynene, men det vil han selvsagt aldri si seg enig i. 😉

Dere der ute som besøker denne bloggen fordi dere elsker bøker; fordi dere ikke kan få nok av altoppslukende fortellinger som røsker i følelsene deres og får dere til å filosofere og tenke videre selv etter boka er utlest: prøv dette spillet. Det er ikke vanskelig å lære. Det er ikke forbeholdt de av oss med litt kraftigere datamaskiner, dette kan du til og med spille på Windows 98. Helt sant. Ikke er det veldig langt heller, du forplikter deg slett ikke til titalls timer med gaming ved å begynne på dette. Det er ikke engang dyrt (i skrivende stund €7.99 for en digital kopi på Steam og £11.99 for en boks hos Amazon UK). Du har ingenting å tape utover noen kroner, og alt å vinne.

Denne lille overraskelsen av et spill har i alle fall glatt havnet på min favorittliste.

The Legend of Zelda: Hyrule Historia – Shigeru Miyamoto m.fl.

Sjanger: Oppslagsverk/sakprosa
Originaltittel: Hairaru Hisutoria: Zeruda No Densetsu Taizen  (2011)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt fra japansk av: Michael Gombos, Takahiro Moriki, Heidi Plechl, Kumar Sivasubramanian, Aria Tanner, John Thomas
Forlag: Dark Horse
ISBN: 9781616550417
Sider: 280
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Dark Horse Books and Nintendo team up to bring you The Legend of Zelda: Hyrule Historia, containing an unparalleled collection of historical information on The Legend of Zelda franchise. This handsome hardcover contains never-before-seen concept art, the full history of Hyrule, the official chronology of the games, and much more! Starting with an insightful introduction by the legendary producer and video-game designer of Donkey Kong, Mario, and The Legend of Zelda, Shigeru Miyamoto, this book is crammed full of information about the storied history of Link’s adventures from the creators themselves! As a bonus, The Legend of Zelda: Hyrule Historia includes an exclusive comic by the foremost creator of The Legend of Zelda manga – Akira Himekawa!
****

Det er vel ganske lite som varmer et nerdehjerte mer enn å se at denne tematisk nokså smale faktaboka toppet New York Times’ bestselgerliste i februar. Forhåndsbestillinger etter at boka ble annonsert sendte den rett til topps på bestselgerlista til Amazon også. Om jeg ser bort fra diverse Mario-spill var Zelda: Ocarina of Time det første spillet som virkelig åpnet spillformatet som historieforteller for meg. Jeg elsket dette spillet. Og vet du hva? Jeg elsker det enda. Når jeg tenker på all time favourites, står Zelda: Ocarina of Times høyt. Og det er jeg ikke alene om. Kjæresten min har en okarina, ene og alene på grunn av Ocarina of Time. Sjansen er kanskje stor for at du ikke vet hva det er om du ikke kjenner til spillet, for det er ikke et veldig mainstream instrument. Den yngste broren min har en triforce tatovert på armen.

På IGNs liste over de 100 beste spillene noen sinne, ligger det på andre plass. Games Radar har plassert alle 3D-spillene i serien på femte plass, og 2D-spillene på niende plass. G4 har Ocarina of Time på ellevte plass. Første plass hos UnikGamer. Nummer to hos Game Rankings. Femte plass hos Video Gamer, mens et annet Zelda-spill holder førsteplassen. Ellevte plass hos Game Informer. Enda en førsteplass hos SloganYams. Førsteplass på FHM sin liste. Rankingene bare fortsetter og fortsetter, og om du scroller helt nederst på denne siden her, ser du at Zelda: Ocarina of Time ligger øverst om man ser på alle rankingene totalt sett.

Har du ikke fått med deg Zelda-serien, har du gått glipp av noe gigantisk.

Allikevel er det litt overraskende at boka har solgt i så stor grad som den har gjort. Men det gjør det ikke mindre gledelig. Det er noe helt eget med Ocarina of Time. Hvis du treffer en ny person, og det viser seg at dere begge har spilt dette spillet, er sjansen stor for at dere sier «Water Temple…» og sukker tungt. Eller at dere begynner å nynne på en eller flere av de mange tonene fra spillet. Da-da-daaaa, da-da-daaaa, da-da-daa-da-daaaaa, da-da-da-dadadaaa-daaaa-daa-da-dada. Eller at dere minnes en av de mange karakterene som befinner seg rundt om i Hyrule.

Når jeg snakker om dette spillet, snakker jeg om en stor, stor spillopplevelse jeg stadig husker med kjærlighet.

Og hva skjer da når Nintendo slipper en jubileumsutgave for å feire seriens 25. bursdag? Jeg må selvsagt ha den! Og det er en nydelig bok jeg holder her i hendene mine. Den er stor, tung og full av fargerike illustrasjoner fra hele Zelda-serien. Vi ser blant annet karakterenes evolusjon, og det er ganske gøy å se hvordan de ulike spillene tolker karakterene. Vi får også se steder fra de forskjellige spillene, såvel som lese om unike karakterer, se hva slags ideer som ble forkastet, og lese mer om hva slags vendinger historien i de ulike spillene tar. Også får vi en manga satt til Zelda-universet helt til slutt. Nerden i meg hopper opp og ned.

Tenker det er like greit å gi dere noen bilder av hva dere kan vente dere i denne boka:

1
2
5
4
3
6

Hvem anbefaler jeg denne boka til?
– Alle som har varme minner (jeg nekter å tro at det finnes noe annet enn varme minner) om Zelda fra et eller annet tidspunkt i løpet av de siste fem-og-tjue årene.
– Alle som liker concept art-bøker ala de som pleier å følge med collector’s edition av spill.
– Alle som er interessert i spillkultur generelt.
– … og alle andre. Men det kan jeg ikke begrunne med annet enn min personlige kjærlighet for Zelda, Link og resten av karakterene.

kortsagt-zelda

Bok-trailer:

Om forfatteren:
Shigeru Miyamoto (f. 1952) er en japansk spilldesigner som blant annet har de gigantiske suksessene Donkey Kong, Mario og Zelda på samvittigheten. Han er intet mindre enn en av verdens mest kjente spillskapere, og får stadig æren av å være de moderne spills far. Han begynte å jobbe i Nintendo i 1977, da i stillingen «staff artist», men har siden den gang jobbet seg oppover. Han fikk blant annet ansvaret for å holde hodet til Nintendo over vannet på 80-tallet, og resultatet var Donkey Kong (han laget musikken selv på et lite keyboard).
Wikipedia | IMDb | goodreads

The Walking Dead i spillform

Jeg tillater meg å skrive litt om et spill denne gangen, siden det tross alt er basert på tegneserien av samme navn (som også har inspirert til den velkjente TV-serien). Det er Telltale Games som står bak spillet, og det har de delt i fem episoder. Stilen har de lagt tett oppunder tegningene i originalen, som du sikkert ser i bildet over; grafikken er tegneserieaktig. Fortellingen starter i baksetet på en politibil. Der sitter hovedpersonen, Lee (mannen i blålilla skjorte på bildet), i håndjern og henger med hodet. Den eldre politibetjenten bak rattet kikker på ham i speilet og sier at han tror han er uskyldig, men Lee ser ikke ut til å mene det. De er på vei ut av Atlanta, og møter flere politibiler med sirener som i full fart er på vei inn i byen, før de kjører på en person. Eller rettere sagt, en zombie.

Lee blir slått bevisstløs og våkner til en verden der de døde ikke lenger er døde. Han har skadet beinet, men kommer seg med nød og neppe over et gjerde og inn i en hage. Han oppdager at huset er tomt, men finner ei lita jente i trehytta utenfor. Clementine er åtte år, og foreldrene hennes var i Savannah (langt unna) da det hele begynte. Utifra beskjedene på telefonsvareren står det neppe bra til med dem. Og der har du utgangspunktet: en mann som var på vei til fengsel og ei åtte år gammel potensielt foreldreløs jente i en verden som er i ferd med å gå til helvete.

For å si det som det er: Dette er på ingen måte noen ny Left 4 Dead, Killing Floor eller Dead Island. Dette handler ikke i første omgang å blåse huet av udøde (selv om du blir nødt til det og fra tid til annen). Det handler om valgene du tar; hva du sier og hvem du sier det til. Det handler om hva du velger under press, og konsekvensene dette får for deg i fremtiden. Vær du sikker. Valget du tar i desperasjon i en av de første episodene biter deg gladelig i rumpa i en av de siste. Og du? Du må bestemme deg fort – betenkningstiden din er ytterst begrenset, akkurat slik den hadde vært i en tilsvarende situasjon i virkeligheten. Handlingen formes av valgene dine, og i en verden som har gått av hengslene er det sjelden åpenbart hva som er gode og dårlige valg. No pressure.

Om du tillater deg å leve deg inn i historien, risikerer du en følelsesmessig berg-og-dalbane. En venn av min bedre halvdel karakteriserte spillet som «the saddest shit I’ve ever played.» For å illustrere trakk han frem det å måtte velge hvem som skal leve, hvem som skal få spise, og hva man skal fortelle ei lita jente som er vettskremt når det egentlig ikke finnes noen trøst. Jeg ble selv liggende våken å angre på et av valgene jeg tok i en av situasjonene, og måtte starte episoden på nytt for å rette opp det jeg selv så på som en moralsk brøler. Jada, det er bare et spill, men nei, det er ikke bare det heller. Når så mye av din rolle er å ta alle de vanskelige valgene blir man litt påvirket.

Liker du tegneserien og/eller TV-serien? Gi dette spillet en sjanse. Du har muligens unngått zombiespill (kanskje med unntak av Plants vs Zombies?) fordi du ikke er begeistret for tanken på å løpe rundt i et adrenalinrush med hagle eller motorsag og partere udøde. Det står ikke i fokus her. Dette handler om medmenneskelige relasjoner og umulige valg. Ja, du må tenke fort, men ikke på samme måte som i en av de mer typiske skyterne. Om du tør å ta på deg ansvaret for ei lita jente under zombie-apokalypsen, er dette absolutt spillet for deg. Clementine er forøvrig en av de fineste spillkarakterene jeg har vært borti på lenge.

Og slutten? Jeg er sikker på at jeg døde litt inni meg. Man må ha et hjerte av stein om man ikke blir blank i øynene (eller gråter i bøttevis) av en sånn finale. Internett er stappfull av folk som mener det samme, men jeg tror det er best at du spiller spillet før du googler. Traileren nedenfor er trygg, da!

Ready Player One – Ernest Cline

Sjanger: Spenning/sci fi/dystopi
Originaltittel: Ready Player One (2011)
Denne utgaven utgitt:  2011
Format: Heftet
Oversatt av: Pål Stokka
Illustrert av: –
Forlag: Vendetta
ISBN: 9788293059424
Sider: 464
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka:
Året er 2045. Verden er blitt et tilnærmet ubeboelig sted der lovløshet, store korporasjoner, fattigdom og energikriser har drevet en hel befolkning over i en massiv virkelighetsflukt. Wade Watts gjør som resten av verden og rømmer de nedtrykkende omgivelsene ved å bruke hver våkne time koblet inn i OASIS, et virtuelt utopi som lar deg være hvem du vil, hvor du vil. Et sted der du kan leve, spille, lære og forelske deg. Og i denne virtuelle verdenen har OASIS’ skaper skjult en rekke umulige gåter som kan gi den som løser dem en enorm formue, og enda større makt. I årevis har millioner deltatt i jakten på den absolutte pris, og i årevis har jakten ført de lenger bort fra den bistre virkeligheten som omgir dem. For å finne løsningen på gåten har OASIS’ geniale, og gale, opphavsmann sørget for at alle må fordype seg i hans egne besettelser for å finne løsningen. Og besettelsen? Åttitallets populærkultur. Men virkelighetsflukten blir et spill om liv og død da Wade Watts en dag plutselig snubler over løsningen på den første gåten. Referansene strekker seg fra John Hughes komplette filmografi til Pac-Man, og gjør Ready Player One til en hysterisk morsom og tankevekkende hyllest til tiåret alle elsker å hate.
****

Dette var en av bøkene jeg plukket med meg fra bokbloggtreffet, og det var årets beste valg. Jeg er frelst. Denne bør du lese med en gang. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, og har drøyet i det lengste med å skrive omtalen.

Wade Watts er en av mange millioner som flykter fra det elendige stedet verden har blitt i 2045 og inn i den virtuelle virkeligheten OASIS. Wades generasjon er født inn i den store energikrisen. Han har ingen foreldre, og bor hos den fæle tanta si, i ett av de fattige områdene. Det er trangt, og ingen har noe privatliv. Derfor har Wade funnet et annet sted – et lastebilvrak – der han kan sitte mens han beveger seg rundt i det enormt store OASIS-universet. Det meste av livet er virtuelt: skolen, handel, jobber, forhold. Alt.

Når James Halliday, OASIS’ skaper dør, blir hele formuen han lovet bort til den som løser gåten hans og finner «påskeegget». Mannen var helt ufattelig rik, og alle hiver seg naturligvis på jakten. Men etterhvert som årene går, faller flere og flere av. Det er for vanskelig. Snart er det bare en kjerne av «eggere» igjen. Wade er en av dem, og han har lest, sett og spilt alt av åttitalls-produkter mange ganger på jakt etter ledetråder. Så en dag finner han den første ledetråden, og plutselig gjør han seg selv til mål for en hensynsløs korporasjon hvis eneste mål er å finne påskeegget og forvandle OASIS til noe helt annet enn det Halliday designet det som.

Om du tenkte Charlie og sjokoladefabrikken, så er du nok ikke den eneste. Hvem er den verdige arvtageren til verdens mest innovative spillskaper?

Å herregud. Denne boka har mer eller mindre alt. Den har en hovedperson det er lett å like. Wade, eller Perzival som avataren hans heter er en helt vanlig fyr. Han er en av veldig mange som ikke eier fem flate øre; som har blitt overvektig og bleik i virkeligheten, men som har en litt kjekkere og slankere avatar uten kviser. Han er ikke spesielt flink med mennesker i virkeligheten, men i OASIS er det lettere. Han er en skikkelig nerd, og appellerer til geeks everywhere. Han er smart, ressurssterk, noe sosialt awkward og morsom.

Jeg så en rekke YouTube-videoer av søte, nerdete jenter som spilte åttitallscovere på ukulele. Teknisk sett var ikke dette en del av mine undersøkelser, men jeg hadde en skikkelig fetisj når det gjaldt søte, nerdete jenter som spilte ukulele, noe jeg verken kan forsvare eller forklare.

Plottet er spennende, boka er nesten umulig å legge fra seg. Romanen er proppfull av referanser til både spill og populærkultur fra åttitallet. Jeg får ut ifra at jeg ikke er den eneste personen som sikler på OASIS. For et fantastisk spill det må være. Med alle verdnene fra tidligere spill spredd rundt  på de forskjellige planetene, med uendelig mange muligheter til årevis med utforskning… (I allefall om man ser bortifra konspirasjoner osv).

Denne boka passer for deg som oppfyller en av følgende:
– du som er eller har vært glad i spill, enten det er Pacman eller WoW.
– du som opplevde åttitallet, eller av en eller annen grunn har en greie for det.
– du som liker spenning og konspirasjoner.
– du som liker bøker.

Sånn. Det dekker vel stort sett alle. Jeg tviler på at denne omtalen er god nok til å formidle hvor mye jeg likte denne boka, men jeg synes dere skal prøve dere på denne. Jeg hadde i allefall problemer med å legge den fra meg. Den er kanskje ikke lynende intelligent og innfløkt, eller revolusjonerende og rystende, men du og du, så underholdende den er. Full pott.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Spillborring
Jon Ewo

Om forfatteren:
Ernest Cline (1972) er en amerikansk forfatter. Han debuterte med Ready Player One, men har tidligere skrevet film- og TV-manus. I tillegg har han i flere år deltatt på ulike poesislam-arrangementer, og høstet stor interesse for verkene sine.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

En smakebit på søndag #73: Ready Player One

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Ååå, nerden i meg jubler (nerden er en vesentlig del av meg)! 130 sider inn i denne boka, og jeg er fortapt. Om Ready Player One av Ernest Cline holder samme nivået hele veien, er dette glatt en ny favorittbok, så jeg krysser fingrene for det. Jeg har hatt den på ønskelista leeeenge, og ble lykkelig da dette var en av bøkene vi kunne plukke med oss på bokbloggtreffet. Dette sier forlaget om boka:

Året er 2045. Verden er blitt et tilnærmet ubeboelig sted der lovløshet, store korporasjoner, fattigdom og energikriser har drevet en hel befolkning over i en massiv virkelighetsflukt. Wade Watts gjør som resten av verden og rømmer de nedtrykkende omgivelsene ved å bruke hver våkne time koblet inn i OASIS, et virtuelt utopi som lar deg være hvem du vil, hvor du vil. Et sted der du kan leve, spille, lære og forelske deg. Og i denne virtuelle verdenen har OASIS’ skaper skjult en rekke umulige gåter som kan gi den som løser dem en enorm formue, og enda større makt. I årevis har millioner deltatt i jakten på den absolutte pris, og i årevis har jakten ført de lenger bort fra den bistre virkeligheten som omgir dem. For å finne løsningen på gåten har OASIS’ geniale, og gale, opphavsmann sørget for at alle må fordype seg i hans egne besettelser for å finne løsningen. Og besettelsen? Åttitallets populærkultur. Men virkelighetsflukten blir et spill om liv og død da Wade Watts en dag plutselig snubler over løsningen på den første gåten. Referansene strekker seg fra John Hughes komplette filmografi til Pac-Man, og gjør Ready Player One til en hysterisk morsom og tankevekkende hyllest til tiåret alle elsker å hate.

Smakebiten kommer fra den siden jeg er på nå, 133:

Ett millisekund senere sto jeg inne i en god, gammel åttitalls telefonkiosk plassert inne på en gammel busstasjon. Jeg åpnet døren og gikk ut. Det var som å komme ut av en tidsmaskin. Flere ikke-spillende karakterer gikk rundt, alle kledd i åttitallsklær. En dame med en enorm, ozonødeleggende sveis nikket rytmisk på hodet, der øretelefonene fra en veldig stor Walkman satt. En unge i grå hettejakke lente seg mot veggen og jobbet med en Rubiks kube. En punkrocker med piggsveis satt i en plastikkstol og så på Riptide på en myntdreven TV.


Besøk siden 12. mars '10

  • 368 521 hits

Instagram

I don't usually re-read books, even the ones I liked a lot. But there is one exception, and that is the Harry Potter series. Whether I read my increasingly worn copies, or listen to the wonderfully narrated audiobooks (or a combination of both), it just takes me right home. Reading Harry Potter feels like meeting my old friends again, in our old spot. No other books have ever given me that same feeling, at least not to that extent. And I know exactly when the heartbreak is coming, and I cry every time anyways. Also, welcome to the jungle. This table used to be empty. Now it's just overrun by nature. Among the plants visible in this picture, you can see a Monstera Variegata cutting, Calathea Lancifolia, Alocasia Cucullata and Monstera Adansonii. #harrypotter #harrypotterandthedeathlyhallows #jkrowling #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading #bookporn #plantporn #monsteravariegata #monsteraadansonii #calathealancifolia #alocasiacucullata
October is obviously a great month for spooky reads. Who doesn't like cuddling up in a blanket with a cuppa and a good book while it rains outside?! All in all, I haven't actually read that many horror stories (don't know why), but I decided to give The Haunting of Ashburn House by Darcy Coates a go. And I liked it well enough, quite an easy read! I like haunted house stories, and discovered that Coates has written quite a lot of them. I liked the atmosphere in this one the most, especially in the beginning. Thought the ending was a bit cheesy, but not enough to stop me from buying a few more Coates books. #thehauntingofashburnhouse #darcycoates #horror #spooktober #haunting #ghoststory #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #ebok #ebook #ereader #book #bøker #kindle #halloween
All Systems Red by Martha Wells is the first book about Murderbot, which immediately became one of my new favourite characters! ❤ Murderbot is a security robot that is supposed to do what the company says. "Problem" is that it hacked itself and is no longer under their control. And it could have committed spectacular mass murder. Except it didn't. It downloaded thousands of hours of soap operas instead, and all it really want is to be left alone so it can watch that. Loved this read, will continue on the series! #allsystemsred #murderbot #themurderbotdiaries #marthawells #spaceoperaseptember2019 #sciencefiction #scifi #ebook #bookstagram #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bookporn #bokorm #lesehest #lesetips #bookstagrammers #ereader #kindle #ebok
During #spaceoperaseptember2019 one of the challenges was to read a book published before I was born. So I picked this one, The Ship Who Sang by Anne McCaffrey, first published in the 60s. And while I didn't get overly immersed in the actual storylines, I've found myself thinking about the core ideas she starts out with a lot. Basically parents of children with disabilities get a choice: you either euthanise the child (!), or you hand them over to the state so that they can turn your child into a shell person, that is, to install their brain in a ship (!). Provided they are smart enough. And when the child has grown up, they have to keep working for the state until the cost of training has been paid off (!). To me, that seems like an idea worth going into and exploring, there's so much potential when writing a society like that. But the author mostly just... doesn't. And that was disappointing. Barely remember the story, definitely remember the core premise presented in the beginning. #theshipwhosang #annemccaffrey #ebook #ereader #kindle #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn
This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat