I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.
Bok 2 av 2
Sjanger: Samtid/young adult/ungdom Utgitt: 2011 Format: E-bok Oversatt av: – Forlag: Speak ASIN: B004H4XDBI Sider: 274 Kilde: Kjøpt selv Seriens hjemmeside
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: It’s been three years since the devastating accident . . . three years since Mia walked out of Adam’s life forever. Now living on opposite coasts, Mia is Juilliard’s rising star and Adam is LA tabloid fodder, thanks to his new rock star status and celebrity girlfriend. When Adam gets stuck in New York by himself, chance brings the couple together again, for one last night. As they explore the city that has become Mia’s home, Adam and Mia revisit the past and open their hearts to the future-and each other. Told from Adam’s point of view in the spare, lyrical prose that defined If I Stay, Where She Went explores the devastation of grief, the promise of new hope, and the flame of rekindled romance.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Dette er en oppfølger, folkens. Dersom du ikke har lest If I Stay, men har tenkt til det, bør du heller ikke lese denne anmeldelsen. Det er umulig å snakke om Where She Went uten at det dukker opp spoilere for If I Stay.
Som jeg skrev i anmeldelsen av den forrige boka, så hadde jeg egentlig ikke tenkt til å lese oppfølgeren. Jeg følte vel egentlig at det ikke var noe behov for den. Men etter at jeg var ferdig med If I Stay, og klar for å legge historien bak meg, så var det akkurat som om historien ikke var ferdig med meg. Jeg fortsatte å tenke sporadisk på karakterene og handlingen før jeg kastet inn håndkleet, kjøpte e-boka og begynte å lese med en gang.
Valget Mia tok i forrige bok knuste Adam, og det er fra hans perspektiv vi hører historien i bok to. Forholdet deres falt fra hverandre etter at hun valgte å våkne opp, og han klarer ikke å forstå hvorfor. Hvordan kunne hun gjøre noe sånt? Hvordan kunne hun overleve dette bare for å skyve ham vekk? Etter en voldsom knekk der han flytter inn på gutterommet og bearbeider sinne og følelser, blir det noen sabla gode sangtekster ut av det hele, og bandet hans, Shooting Star, får gjennombruddet de har ventet på.
De er over alt i media, de turnerer og lever rockestjernelivet. Men Adam har det ikke bra. Alt med Mia er uoppgjort. Hun overlevde, men reiste fra ham. Nå spiller hun cello ved prestisjetunge Juilliard, men hun sluttet å holde kontakten med Adam. Han får seg en ny kjæreste, en vakker skuespiller, men forholdet er ingen dans på roser, og spøkelset etter Mia preger Adam. Han blir stadig mer avhengig av piller for å klare å holde ting gående, stadig mer anspent rundt media og stadig mindre sikker på hva i all verden han driver med – det var ikke dette musikken var for ham.
Så ser han tilfeldigvis en plakat med Mia på. Hun er i byen. Hun spiller cello. Han sniker seg inn for å lytte, før han skal reise til London dagen etter. Det er bare det at rockestjerner og mediayndlinger ikke kan snike seg inn noe sted. Etter konserten inviterer Mia ham backstage, og de kommer i snakk.
Adam er, og har vært, ekstremt selvdestruktiv siden ulykken. Han har vært fly forbanna, han har skyvet mennesker fra seg, kastet bort muligheter, fått muligheter, begitt seg ut i en negativ spiral av pille- og alkoholmisbruk og er på kjøret. Jo verre han blir, jo mer interesserte er tabloidene. Det er noe ironisk med at drømmen hans ble oppfylt da han mistet jenta – fordi han mistet jenta. Han fikk alt han trodde han drømte om da han mistet det ene han egentlig ville ha. Suksessen hadde neppe skjedd om han ikke hadde mistet Mia, og da er det muligens naturlig å anta at han fortsatt ville drømt om gjennombruddet. Følelseslivet hans er et eneste stort rot der Mia og suksessen er knyttet sammen, der sinne og sorg spiser ham opp fra innsiden. Også plutselig får han se henne igjen, etter omkring tre års stillhet.
Forman har en skrivestil som best kan forklares som både sparsom og poetisk. Hun skildrer ting på en nøktern måte som allikevel beholder en nerve av følelser gjennom hele teksten. Selv om hun tematisk leker med noen fryktelig store klisjéer, er det det språklige som stopper boka (begge bøkene, for den saks skyld) fra å bli svulstige og melodramatiske. Where She Went er noe lengre enn If I Stay, men ikke lengre enn at begge to kan leses rimelig raskt.
Var dette en nødvendig oppfølger? Tja… Jeg vet ikke. Kanskje var det viktig å få Adams side av saken også. Men med tanke på avslutningen i bok en så var det åpent nok til at leseren kunne dikte opp sin egen historie om hvordan det skulle gå med de to. Jeg tror ikke jeg hadde savnet en oppfølger om jeg ikke hadde visst at den eksisterte. Allikevel anbefaler jeg Where She Went av den enkle grunn at ulykken skjedde med Adam også, indirekte. Dette er hans side av saken.
Om forfatteren: Gayle Forman (f. 1970) er en amerikansk forfatter. Hun har jobbet som skribent i Seventeen Magazine, der de fleste av artiklene hennes handlet om unge mennesker og sosiale problemer. Senere freelancet hun for blant annet Elle, Cosmopolitan, Glamour og The Nation. Etter å ha reist verden rundt med ektemannen Nick, debuterte hun med reiseskildringen You Can’t Get There From Here i 2005. Hennes første roman for unge voksne kom i 2007 og fikk tittelen Sisters in Sanity. Det store gjennombruddet kom i 2009 med If I Stay, men hun har siden da gitt ut flere bøker. Hun bor i Brooklyn, New York med mann og to døtre. Wikipedia | hjemmeside | goodreads
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.
– Før trodde Jan Guillou at han var et litterært geni.
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.
– Ryktene går om at George R R Martin egentlig allerede skal ha skrevet ferdig serien, og bare har bøkene liggende i kjelleren. Dette avviser forfatteren.
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
An incredibly powerful and unsettling thriller, here is the audio edition of Michel Faber’s debut novel, read by Gerri Halligan. Isserley spends most of her time driving. But why is she so interested in picking up hitchhikers? And why are they always male, well-built, and alone? An utterly unpredictable and macabre mystery, Michel Faber’s debut is an outstanding piece of fiction that will stay with you long after you have finished listening. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Dette var et rimelig tilfeldig kjøp en gang jeg hadde en ledig credit på Audible og kikket på titlene på forsiden. Lovordene har haglet rundt denne boka, som har blitt en aldri så liten kultklassiker siden den ble gitt ut for rundt 14 år siden. Nå har den blitt film med selveste Scarlett Johansson i rollen som den svært så mystiske Isserley:
Fra filmatiseringen av Under The Skin.
Hvem er denne kvinnen som kjører rundt i det skotske høylandet og plukker opp mannlige, muskuløse og ensomme haikere? Hvorfor plages hun av smerter? Hva gjør hun med mennene på den avsidesliggende gården?
Boka begynte ganske tregt, opplevde jeg, som en helt vanlig halvtreig start på en helt vanlig thriller. Men jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer uforutsigbar og ubehagelig ble den, helt til jeg satt og hadde gåsehud. Forfatteren holder tilbake mye informasjon. Han introduserer ord jeg først trodde jeg burde vite (hørte jeg feil? Eller er det snakk om fremmedspråklige ord jeg må slå opp?), men som jeg etterhvert skjønner at ikke finnes i noen ordbok. Historien fortelles for det meste fra Isserleys perspektiv, men når hun plukker opp haikerne, får vi et lite innblikk i hva de forskjellige mennene tenker. Akkurat dette trekket gjør at vi som lesere blir litt kjent med «ofrene» for hva det nå enn er Isserley gjør med dem, og det gjør svaret ekstra ubehagelig.
Spoilere følger – scroll fort forbi!
Boka er definitivt en kommentar på mye av det vi mennesker gjør, deriblant masseproduksjon av matvarer. Jeg er pescetarianer selv, men kjøttetere vil muligens kunne få en litt bitter smak i munnen. Etterhvert som det blir klart hvor Isserley og resten av gårdsarbeiderne kommer fra, settes det hele i et større bilde – og det er ikke til å legge under en stol at Faber her kjører hardt på for å få mennesker til å våkne opp og bli litt mer bevisst rundt egne vaner. Samtidig handler romanen om identitet – om Isserley som ofret alt for å gjøre det hun gjør, og som etterhvert begynner å tvile på hvor riktig det er. Hun kan ikke gå tilbake til å være den hun var, og hun vil aldri være helt den hun prøver å være. Det er i det hele tatt flere ting å «tygge på» i denne romanen, og jeg synes Faber klarer å få frem poengene sine på en god måte.
Spoilere slutt – trygt å lese igjen.
Når det gjelder fremførelsen av Gerri Halligan, var jeg først i tvil. Jeg trivdes ikke helt med at hun leste med forskjellige dialekter, og kunne ikke få det helt til å stemme at Isserleys indre stemme ikke matchet den ytre. Men jeg ble vant til det, og nå i ettertid synes jeg vel at det bare var fint at de forskjellige haikerne og øvrige karakterer alle fikk hver sin tydelige stemme. Det ble aldri latterlig, som fort kan skje (og som skjer i ganske mange bøker på tvers av sjanger). Halligan har en passe dyp, behagelig og rolig stemme, og får godkjent fra meg.
Jeg anbefaler boka videre. Den startet som sagt litt tregt, men i ettertid er jeg glad for at forfatteren har valgt å gi nødvendig informasjon i drypp slik han har valgt å gjøre her. Ubehaget og uforutsigbarheten blir desto mer prominent. Definitivt blant de mest interessante thrillerne jeg har lest. Den er både overraskende og ganske intelligent. Sjelden kost innen sjangeren etter min erfaring. Verdt å lese/høre!
NB! Anbefaler at du styrer unna ALL OMTALE AV FILMEN om du skal lese boka, for der avsløres hovedpoengene i stor stil allerede i pitchen. Fysj!
Om forfatteren: Michel Faber (f. 1960) er en nederlandskfødt forfatter. Da han var sju år flyttet familien fra Haag til Australia, der han etterhvert studerte nederlandsk, filosofi, retorikk og engelsk språk og litteratur på universitetet i Melbourne. Etter å ha hatt diverse jobber i ca ti år etter han var ferdig som student, utdannet han seg til sykepleier. I 1993 flyttet han og kona til Skottland, der de fortsatt bor. Han debuterte med Under the Skin i 2000, som har blitt oversatt til noen titalls språk så vel som nominert til Whitbread First Novel Award. Siden da har han gitt ut flere bøker, deriblant The Hundred And Ninety-Nine Steps (2001) og The Crimson Petal and the White (2002). Wikipedia | ISFDB | goodreads
RT @GuardianBooks: Have you voted in the 2019 Not the Booker prize yet? Just pick your two favourite books in this list, then write a short… 4 months ago
Nyeste kommentarer