Posts Tagged 'festival'

NorCon27 – dag 2

Les innlegget om dag 1 her.

Lørdagen, festivalens andre dag, begynte for meg med å få bøkene mine signert av fire forfattere:

signerte

Bra fornøyd med resultatet, og spesielt imponert over tegne-skillsa til Kristine Tofte. Det var forøvrig hun også, som faktisk har tegna kartene selv (hun fortalte at hun ringte moren sin for å fortelle at hun står oppført som illustratør i egen bok – mer entusiastisk over det enn at hun faktisk har skrevet boka). Det er ikke verst. Jeg liker mennesker som kan tegne sånne fine fantasy-kart, jeg må ærlig innrømme det.

1
Deretter snek jeg meg inn i auditoriumet der Torfinn Ørmen og Petter Bøckman holdt et foredrag om kryptozoologi – dyr som kanskje finnes. Altså, jeg må ærlig innrømme fra begynnelsen av at jeg var ørlitegrann skeptisk til denne posten. Kryptozoologi er jo en pseudovitenskap per definisjon; den er ikke en erkjent gren innen biologien, og den benytter seg i hovedsak av udokumenterte påstander og anekdoter. Men skepsisen ble feid til side, for Ørmen og Bøckman kan det de driver med. Foredraget havnet i det store og det hele om hva disse mystiske dyrene egentlig er.

Og det var jaggu interessant. Jeg lot meg særlig fascinere av sildekongen, jeg. Jeg hadde sett bilder her og der, men aldri egentlig satt meg inn i hvor spesiell den egentlig er. Ikke rart at den historisk sett har blitt tatt for å være ganske skummel. Ellers tok de for seg forskjellige «bildebevis» som har dukket opp, for eksempel dette her:

Genmanipulert monster?!?!

For et utrent øye kan jo det der se ganske merkelig ut, men en biolog skjønner ganske raskt at det er en pelsløs og medtatt vaskebjørn, hverken mer eller mindre. Men de fortalte også at det faktisk er et eller annet uidentifisert i de britiske skogene – et eller flere kattedyr. Fra tid til annen har det dukket opp store kattedyr i Storbritannia, for eksempel en puma og en gaupe, men dette var sannsynligvis på grunn av at private eiere satte dem fri etter at det ble forbudt å holde dem som kjæledyr. Allikevel driver det å lusker et eller annet rundt der som tidvis har blitt fanget på film.

Dessverre løp tiden litt i fra dem på denne forelesningen, og de måtte suse forbi både loch ness-monsteret og avskyelige snømenn, men det korte svaret er at det er fullt mulig å fabrikere disse bevisene, og at det egentlig er ganske enkelt også. De viste frem noen åpenbare fotomanipulasjoner, forklarte bakgrunnen for en rekke såkalte bevis og tok i det store og det hele mysteriene i fra hverandre bit for bit. Forfriskende og lærerikt innlegg – bare så synd at de ikke hadde dobbelt så lang tid. Både Ørmen og Bøckman er svært gode formidlere.

Neste punkt på agendaen for min del ble The Evolutionary History of Mars – Facts or Fantasy med Stephanie Werner.

2
Dette var egentlig akkurat det man forventet at det skulle være. Werner snakket om Mars og hvordan det ser ut der oppe. Hun snakket om formasjonene på overflaten, om vulkanene, størrelsesforhold og spekulasjoner rundt hvordan vannet kan ha vært der oppe. Var mesteparten dekket av hav slik jorden er? Kanskje. Eller var det noe annet? Det er i alle fall definitivt slik at det har vært vann på Mars. Hun snakket også litt om de forskjellige forsøkene på å undersøke Mars. Innlegget ble kanskje noe tørrere enn det det hadde trengt å være. Stoffet var interessant, men det ble noe monotont i lengden. Kanskje mest fordi hun kom rett etter Ørmen og Bøckman, som er veldig levende i formidlingen sin.

3

Etter Werner var det klart for Petter Bøckman igjen, denne gangen var temaet Liv på andre planeter. Innledningsvis fortalte han at det strengt tatt er ganske vanskelig å komme med vitenskapelige teser når vi bare har oss selv å gå ut i fra. Men det hindrer oss jo ikke i å spekulere litt. Bøckman tok derfor utgangspunkt i helt grunnleggende stoffer det generelt hersker enighet om at trengs for å danne liv, og deretter byttet de ut litt etter litt, for å se hva slags type liv det kunne bli av noe sånt. Han viste bilder av alternative former for liv slik de er i både filmer og øvrige medier, også snakket han litt om forskjellige steder der ute det kanskje kan finnes liv på bakgrunn av kriterer (vi mener) må være til stede. Et spennende innlegg.

4

Etter Bøckman var det klart for den første av totalt tre æresforedrag: Kristine Tofte skulle snakke om alt vi ikke visste at vi lurte på om Song for Eirabu-bøkene. Det var et svært fengende foredrag, og det ble klart hvor mye arbeid som faktisk ligger bak Eirabu-bøkene. Jeg har ikke lest dem enda – men jeg har til gjengjeld eid dem en stund. Det teller kanskje ikke. Men det er den lesekøen folkens, den slutter aldri. Tofte er dog høyt prioritert fra nå av. Hun snakket om alle de forskjellige inspirasjonskildene sine og listet opp følgende: norrøn, keltisk, gallisk, samisk, finsk, katolsk, voodoo, gresk/romersk/indoeiropeisk og japanske myter og legender. Dere som har lest bøkene vil kanskje kunne få øye på hva slags folk som har blitt inspirert av hva.

Hun snakket dessuten om drapet og ofringen som det sentrale i mye religion, og snakket om jakt. Hun har en egen evne med publikum, for hele salen satt som fjetret mens hun snakket om alle følelsene som følger med det å bedrive jakt. Det å sitte i skogen en tidlig morgen, helt rolig, å bare vente. Det å ta livet av et annet dyr. De blandede følelsene, drapet og stoltheten om hverandre. Det var også dette – offeret – som var utgangspunktet for Eirabu-bøkene. Mye spennende informasjon, jeg lot meg imponere av hvor komplekst universet er.

Hun trakk forøvrig frem hvor godt hun liker Voluspå. Det er også et av mine favorittverk. Hun tipset om Troels Brandts nettsider om herulerne for alle som er interesserte. Også var det faktisk første gang ever at hun hadde laget en powerpoint-presentasjon. Resultatet var vellykket.

Tone Almhjell (t.v.), Siri Pettersen og Tonje Tornes poserer for kameraene.

Tone Almhjell (t.v.), Siri Pettersen og Tonje Tornes poserer for kameraene.

Rett etter Tofte var det klart for et panel om sjangerulikheter i fantasy, og det var Tone Almhjell, Siri Pettersen og Tonje Tornes som skulle snakke. Kombinasjonen av disse tre damene ble et knallbra innlegg som gjerne kunne vart minst en time til. Stemningen var kjempegod blant publikum, som tidvis gapskrattet av samtalene som utspilte seg på «scenen». Et nevneverdig øyeblikk var for eksempel da Pettersen begynte å lure på hva egentlig greia med «Erik» var for Tornes (hovedpersonen i Hulder heter Erik, og det var visstnok et eller annet annet som hadde med Erik å gjøre også en gang). Da innrømmet Tornes (litt ut av det blå?) at Erik faktisk var hennes første forelskelse, men at han aldri visste hvem hun var.

Det ble ikke så fryktelig mye tid til å snakke om det de egentlig skulle snakke om, nemlig sjangerulikheter dem i mellom, og i fantasy generelt. Men de er jo tre gode eksempler på forskjeller, Almhjells Vindeltorn er en klassisk portal-fantasy, Pettersens Odinsbarn er high fantasy, mens Tornes har skrevet low fantasy. Pettersen innrømmet villig at hun ikke ante at det hun hadde skrevet var «high fantasy», til latter fra salen. Men alle tre var enige om at de har brukt det norske og/eller norrøne som plattform i skrivingen sin, selv om de ikke nødvendigvis har brukt det med hensikt i skriveprosessen. Det velkjente norske dukker opp hos alle tre (snøen og vaflene hos Almhjell, referansen til norrøne guder og andre myter i Odinsbarn og den åpenbare referansen til blant annet hulderfolket i Tornes’ roman).

Disse tre kunne sikkert ha holdt det interessant i timesvis, men plutselig var det tid for utdeling av årets Fabelpris. Det er Fabelprosaens venner som deler den ut, og det er kanskje ikke noen voldsomt stor overraskelse at det var nettopp Siri Pettersen som vant den i år, til jubel fra salen. Gratulerer med det! De fleste leserne mine vet jo også at hun er nominert til Bokbloggerprisen 2013.

6

Kay Olssen (t.v.) og æresgjest Kim Newman.

Æresgjestforedrag nummer to var neste punkt på programmet, og det var Kim Newman som skulle i ilden. Han hadde ikke forberedt noen tale, men valgte å kjøre et intervju isteden. Siden jeg ikke er kjent med bøkene hans, er det litt vanskelig å gjengi i detalj hva som ble sagt her. Mye av det handlet om bøkene hans. Det ble en del snakk om det faktum at han låner karakterer som allerede er funnet opp i mange av fortellingene sine, og det ble jeg svært nysgjerrig på. Han har åpenbart lagt ned en del arbeid i akkurat denne prosessen, og har funnet en masse obskure karakterer som ikke en gang han selv alltid klarer å huske opprinnelsen til.

Han ble også spurt litt om hvordan han forholdt seg til det å skrive for andre medier, som for eksempel tv og spill. Her svarte han at han hadde skrevet noen manus, og omarbeidet noen andre, men at han generelt ikke var så fryktelig interessert i å holde på med akkurat det lenger (siden det han allerede hadde gjort bare har blitt liggende allikevel). Men han fortalte en underholdende historie om at han endte opp med å skrive manuset til en pornofilm. Han var litt på ustø grunn, mente han, men prøvde allikevel og har i ettertid hørt at manuset hans var et av de beste pornomanusene de hadde sett. Her lo han og mente at det kanskje ikke var så fryktelig vanskelig.

Igjen kom han litt inn på det han var inne på under fredagens panel, at han ikke er spesielt begeistret for samtiden. Han mener at mye av det som produseres i dag mangler den identiteten og sjelen som ting hadde for eksempel på 80-tallet. Selv om det er pokker så harry, så er det også en kilde til nostalgi og minner – et direkte innblikk i datidens mote og musikk. Dette opplever han i mye mindre grad som tilfellet i disse dager. Jeg vet vel ikke om jeg er heeelt enig i den vurderingen (eraer blir gjerne tydeligere når vi får dem litt på avstand), men jeg ser poenget.

Etter Newman bar det avgårde til et annet auditorium for å høre Torfinn Ørmen fortelle om biologien bak zombier – hva er det som foregår?

7
Ørmen tok rett og slett for seg hva greia egentlig er. Han tok først frem de «ekte» zombiene: voodoo-zombiene på Haiti. Dette er folk som blir dopet ned og deretter brukt som slaver – og dette skjer i virkeligheten. Men det meste av foredraget handlet om zombier slik de fleste av oss ser dem for oss. Han snakket om tankekontrollerende vesner vi finner i naturen, som Cordyceps, enkelte leddyr, ikter, rundmark og Toxoplasma gondii. Så trakk han frem hva CDC i USA sier om zombier (ja, de har en mening). Lederen der har uttalt at zombieviruset er et mutert influensavirus, men den idéen skjøt Ørmen raskt ned. Hadde det vært influensa, hadde det vært luftbårent. Influensaviruset angriper dessuten ikke nervesystemet slik som «zombieviruset», og det muterer svært ofte.

Det er bare en ting dette kan være om vi er realistiske: en versjon av rabies-viruset. Det passer svært godt til symptomene som vanligvis er til stede. Og dette er et vaskeekte virus som i skrivende stund ikke er så fryktelig langt unna å kunne gjøre det «zombieviruset» gjør mot mennesker. Det spres via bitt, og angriper nervesystemet. Det fører dessuten til svært aggressiv oppførsel, og hjernen til verten vil bli stadig mer ødelagt. Men Ørmen nekter å gå med på at zombiene faktisk er døde. Det er fysisk umulig dersom det er virus som står bak, nettopp fordi virus er avhengig av levende celler for reproduksjon. Han hadde dog en forklaring på hvorfor zombiene ser ut som de er døde: nemlig en omprioritering av ressursfordeling i kroppen. Alle prosessene ville ble betydelig tregere, og ytre lag (hud) er blant det som blir nedprioritert. Zombiene biter ikke (contrary to popular belief?) fordi de er sultne eller fordi de er ute etter hjerner. De biter for å spre sykdommen, etter ordre fra viruset selv.

En annen populær myte om ekte zombier (jepp, jeg sa det) er at de kan se og lukte. Dette vil ikke være mulig når perifere systemer nedprioriteres. Skader i huden vil ikke repareres, og etterhvert som huden blir infisert og råtten vil luktesansen være helt meningsløs – de vil bare lukte seg selv. Øynene vil sannsynligvis også lide hard medfart og tørke ut. Den eneste sansen vi må anta at zombiene opererer med er hørsel. Det forklarer jo hvorfor det er dumt å bråke når apokalypsen har skjedd. De bare går og går og går.

8

Fra venstre: Kay Olssen, Gunnar Bakke, Torfinn Ørmen og Terje Pedersen

Det påfølgende og avsluttende panelet var i samme gate: her var det debatt om hvordan zombieapokalypsen ville påvirke oss – hvordan det ville skje og hva vi kunne gjøre. Her ble det blant annet tatt en liten recap av Ørmens foredrag. Det ble etterhvert et veldig interaktivt panel, med mange i publikum som kom med sine spørsmål og påstander. Vil alle bli infisert? (Noen vil være naturlig immune, men viruset kommer ikke til å utvise symptomer i begynnelsen. Man kan derfor smitte uten å vite det. Immune kan også smitte andre.) Vil rabiesvaksina ha noen effekt? (Ja, men det forutsetter at alle vaksinerer seg. Vaksinemotstandere vil ødelegge dette) Vil det smitte dyr også? (Ja, alle pattedyr [zombiehval!]. Kanskje også fugler) Så da vil rotter og mus løpe rundt og bite alt de kommer over? (Jepp. Lurt å bo i stabbur eller andre bygninger på stolper) Går det for eksempel an å spise infiserte zombiesauer? (ikke å anbefale, men bør være trygt om det er godt stekt) Vil det være fornuftig å bli i byen? (Nei, langt der i fra). Men om dyrene i skogen er infisert også…? Zombiebjørner? (Da er det kanskje best å bo i stolpebygninger midt i ei elv, siden rabiesviruset har en tendens mot hydrofobi). Hvor lang tid vil det ta? (Det vil antageligvis ikke ta mer enn omkring tre uker før det brenner seg ut, og da kan man sende ut lag for å drepe eventuelle overlevende zombier. Problemet deretter blir alle likene og alt det bringer med seg av andre sykdommer.) De kom dessuten frem til at det er moralsk ok å ta livet av infiserte personer. De vil høyst sannsynlig dø uansett, og forskjellen blir om de rekker å spre viruset og drepe andre før det skjer.

Dette var en svært innholdsrik dag med masse interessante personer og innlegg! Inntrykket jeg sitter igjen med er i grunn først og fremst: pokker, så kule norske fantasyforfattere er! På søndag, festivalens tredje og siste dag, var det duket for blant annet krigføring i fremtiden, Pat Cadigans æresforedrag og norske superhelter. Innlegg om dette kommer.

NorCon27 – dag 1

I helga (14.-16. mars) var det duket for fantasy- og science fictionfestival i Oslo. Dit måtte jeg selvsagt. Jeg tenkte jeg skulle skrive ett innlegg for hver dag, og begynner med fredagen.

(Foto: Gorm Kallestad)

Festivalen ble sparket i gang med Torfinn Ørmen, som snakket om drager. Ørmen er zoolog, førstelektor ved HiAO og tilknyttet Naturhistorisk museum i Oslo. Innlegget hans var i det store og det hele en gjennomgang av dragens historie, og der var det mye interessant. Mannen har greie på drager – han har til og med skrevet ei bok om dem. Det er interessant at drager finnes i alle språk og kulturer. Jung mente at dragen var den arketypiske fienden til den arketypiske helten. Og det faktum at dragen i så fryktelig stor grad er integrert i menneskers liv, uansett hvor de er fører jo naturligvis til at det er (eller var, i alle fall) fort gjort å anta at ganske mange forskjellige dyr var drager. Det var heller ikke noe mangel på falske eksemplarer, av typen som er sydd sammen av flere forskjellige type dyr.

Vi lærte at den vestlige fremstillingen av dragen gjerne handler om et monster – noe ondt og farlig, mens den østlige dragen er noe positivt. Videre fikk vi se bilder av dragens utvikling, og den har sannelig vært innom mye rart og lite funksjonelt. Legg merke til at denne bare har to bein:

Ellers kan man jo lure litt på hvordan denne faktisk kunne fly:

Men pyttsann. Ørmen fortalte også litt om alle de forskjellige dyrene som har inspirert både til illustrasjoner av drager og til skrekkhistorier om drager. Hulebjørnen har for eksempel vært opphav til noen ganske skumle myter. Særlig med tanke på at de fleste skjellettene fra hulebjørner som vi har i dag blir funnet i nettopp huler, så vil et samfunn som allerede er overbevist om at drager eksisterer raskt trekke den konklusjonen når de kommer over hulesystemer fulle av beinrester. Et interessant foredrag som førte til at jeg bestilte boka hans. Gleder meg til å lese den.

(Foto: Richard Cooper)

Deretter var det rett over til en internasjonal og (for mange av oss som lesere populærvitenskap) velkjent kar. Simon Singh besøkte Oslo på selveste Pi-Day, og snakket om temaet for den nyeste boka si: The Simpsons And Their Mathematical Secrets. Auditorium 1 i Sophus Lies hus fyltes raskt opp, og denne forelesningen var vel verdt å få med seg. Singh begynte med å spørre retorisk om det virkelig var så himla mye matte i the Simpsons. Hadde vi ikke merka det, da? Hadde det ikke vært åpenbart for alle? Så viste han frem Toblerone-logoen, deretter FedEx-logoen, og lurte på om vi hadde sett henholdsvis bjørnen og pila.

Bjørnen står på bakbena i fjellet. Pila er mellom E og X.

Bjørnen står på bakbena i fjellet. Pila er mellom E og X.

Det hadde ikke jeg, da. Derfra ble det bedre og bedre. Han fortalte litt om hvor gode mange av folka bak The Simpsons er i matte, og at det err en greie blant dem å lure inn mattevitser. Og du store min – en helt ny verden åpnet seg for meg. Singh snakket om flere scener, men det var særlig en som satt seg fast i hjernen min, og det var den scenen her:

Fra episoden The Wizard of Evergreen Terrace (1998)

Den øverste formelen er imponerende nok i seg selv, og handler om Higg’s Boson (lenge før de faktisk fant det). Jeg skal ikke gå nærmere inn på akkurat hvordan, for jeg er ikke flink. Men den store overraskelsen kommer på den andre linja. Dette er en referanse til Fermats siste teorem. Fermat mente at han kunne bevise at det ikke fantes noen positive heltall x, y og z, xn+yn = zn, der n er et naturlig tall høyere enn to (feks x³ + y³ = z³ eller x4 + y4 = z4). Slapp av, du trenger ikke å skjønne det. Poenget er at han døde før han beviste det (typisk), og andre matematikere har lett febrilsk etter beviset. Andrew Wiles fant det endelig i 1995. Men om man taster inn formelen til Homer på kalkulatoren, har han tilsynelatende løst problemet.

Ganske utrolig, ikke sant? Det er dog ikke riktig. En vanlig kalkulator vil ikke finne problemet fordi den ikke tar i bruk nok desimaler i utregningene sine. Singh kaller det en «near-miss solution», og hele vitsen er jo da at Homer har løst det uløselige. Men den vakreste lille fortellingen han kom med er å finne i Futurama. I flere episoder dukker det et tilsynelatende tilfeldig tall: 1729. Det er ved første øyekast ikke noe spesielt med det. Med mindre man kjenner til Srinivasa Ramanujan. Aldri hørt om, sier du?

Saken er den at Ramanujan var et selvlært, indisk mattegeni av dimensjoner. Han tilbragte dagene sine på biblioteket og leste alt han kom over av mattebøker. Så skrev han haugevis av formler og løsninger som fløy rett over hodet til de rundt ham – dermed puttet han det i en konvolutt og sendte det til Cambridge-universitetet. G.H. Hardy så hvor elegant det var og inviterte Ramanujan til Cambridge. Tallet 1729 stammer fra en samtale mellom Hardy og Ramanujan, der Ramanujan spurte Hardy hva slags nummer det var på drosjen han tok. Hardy svarte at det var et kjedelig og uinteressant nummer, 1729. Til dette svarte Ramanujan:

«No, it is a very interesting number; it is the smallest number expressible as the sum of two cubes in two different ways.»

Sånn, helt ut av det blå, visste han det. De to måtene er forøvrig 1729 = 13 + 123 = 93 + 103. Denne generelle idéen har nå fått navnet «taxicab-numbers». 1729 er Futurama-skapernes hyllest til Ramanujan – en genial matematiker som de fleste av oss ikke kjenner til. De stopper ikke der heller. I episoden Bender’s Big Score dukker tallet 87539319 opp på en drosje. Dette er det minste tallet som kan skrives som summen av to kuber på tre forskjellige måter. For en nydelig hyllest.

Jeg har ikke en gang snakket om det faktum at Futurama-forfatterne, nærmere bestemt Ken Keeley, faktisk laget et helt nytt teorem for å løse et plott-problem. Jepp, vi snakker det nivået der. Les om det her. Jeg kjøpte boka hans på stedet (eller, i Realistkjelleren, da) og spurte pent om han kunne signere. Det kunne han. Veldig hyggelig og blid mann som villig stilte opp på bilder med fans – med et stort smil hele tiden. Det er tydelig at han er lidenskapelig opptatt av det han driver med, og verden trenger flere formidlere som ham. I og med at jeg brukte litt tid på å skaffe meg autografen hans, gikk jeg litt glipp av deler av det neste punktet på programmet: Apocalypse Tomorrow – our favourite bad fates med Pat Cadigan, Kim Newman og Eirik Newth.

Pat Cadigan, Kim Newman, Eirik Newth

Pat Cadigan, Kim Newman, Eirik Newth

De snakket om endetid, og litt om hvordan vi behandler temaet i litteraturen. Jeg synes særlig Newths bidrag var interessante – han tok for eksempel opp meteoren i Chelyabinsk i fjor. Du husker det sikkert. Så påpekte han hvor stor denne katastrofen hadde vært om den skjedde under den kalde krigen, når alle satt klare til å slippe helvete løs. Og det har han jo helt rett i! Det kunne blitt dramatisk. Et annet interessant poeng panelet tok opp var det besynderlige faktum at litteraturen av en eller annen grunn ignorerer det fullstendig åpenbare problemet med verden i dag: overbefolkning.

Panelmedlemmene kom vel i grunn frem til to årsaker: at vi er i et fornektelsesstadium når det gjelder dette, og at det er et antiklimaks. Det er så fryktelig lite spektakulært, det at vi sakte men sikkert tar del i en apokalypse allerede. En stillegående, stødig og stabil katastrofe som skjer hver eneste dag. Ellers snakket de litt videre om det å være menneskelig. Teller det som «verdens ende» om menneskeheten gradvis mister alt det menneskelige ved seg? Særlig Kim Newman er lite imponert av samtiden, med alle merkene og forpakningene, glossy plakater og farger. Kjøp, kjøp, kjøp. Manglende individualitet og identitet. Er dette også en pågående katastrofe? Interessant panel, skulle gjerne hatt litt mer tid på seg.

(Foto: Ingrid Pop)

Helt til sist var det klart for makulatorfest med Cornelius Jakhelln. Med andre ord: en glitrende mulighet til å få gratis, signerte bøker. Jeg klinket til og rasket med meg to bøker til meg selv og David – selv om jeg, strengt tatt, allerede hadde boka i paperback. Ordstyreren var kanskje ikke så forberedt som han kunne ha vært, og innlegget bar litt preg av dødtid og litt intetsigende spørsmål. Men forfatteren er en interessant type. Jeg fikk fornyet interessen i boka, særlig på grunn av det språklige. Ingen dårlig avslutning på NorCon27s første dag!

(Innlegg om dag 2 og 3 kommer)


Besøk siden 12. mars '10

  • 364 804 hits

Instagram

I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Very happy to have gotten my hands on 'Plantelykke' by Anders Røyneberg, aka @arcticgardener. 🌱 It's a beautiful book, full of helpful advice for beginners and experienced plant lovers alike. It was a gift from @kavehrashidi and @ainahaugr, and it's signed (with an awkward inside joke). Thank you! ❤ The plants featured in this picture, not including the ones on the actual cover: Begonia Maculata, Fittonia Verschaffeltii, String of Hearts, String of Pearls, Peperomia Prostrata, Begonia Rex, Alocasia Polly, Kalanchoe Thyrsiflora, Monstera Adansonii #plantelykke #andersrøyneberg #arcticgardener #sakprosa #nonfiction #coffeetable #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #bookporn #plantporn
[Leseeksemplar fra forlaget // ARC from the publisher] When I finished reading the first half of of the story about Vei earlier this year, I was sad to discover that the last half wasn't out yet. So imagine my excitement when the publisher sent it to me without me knowing not too long ago. I'm not sure if this story exists in English yet, but it should. Vei by the Swedish authors Sara B. Elfgren and Karl Johnsson consists of 11 chapters split into two books. The story follows the young woman Vei in a world based on norse mythology, where her destiny is not for her to decide. I must say I liked the first half better than the second one, but I happily recommend it! Beautiful artwork, I remember a couple of pages with a lot of red and tangled hair in particular. 🥰 #vei #sarabelfgren #karljohnsson #graphicnovel #comicbook #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #teaporn #bookporn #egmont
Emily Eternal by M.G. Wheaton has been showing up in recommendations all over the place recently, and when I found it on the recommended shelf at @outlandkirkegata, I went for it. About the book: Emily is an artificial consciousness, designed in a lab to help humans process trauma, which is particularly helpful when the sun begins to die 5 billion years before scientists agreed it was supposed to. So, her beloved human race is screwed, and so is Emily. That is, until she finds a potential answer buried deep in the human genome. But before her solution can be tested, her lab is brutally attacked, and Emily is forced to go on the run with two human companions - college student Jason and small-town Sheriff, Mayra. As the sun's death draws near, Emily and her friends must race against time to save humanity. But before long it becomes clear that it's not only the species at stake, but also that which makes us most human. #emilyeternal #mgwheaton #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #coffeeporn #plantporn
I first saw Elisabeth (@elbakken) recommend Planetfall by Emma Newman earlier this year, and since then it has been making the rounds on Norwegian bookish social media. Obviously couldn't let that one pass me by, I trust her taste! About Planetfall: Renata Ghali believed in Lee Suh-Mi’s vision of a world far beyond Earth, calling to humanity. A planet promising to reveal the truth about our place in the cosmos, untainted by overpopulation, pollution, and war. Ren believed in that vision enough to give up everything to follow Suh-Mi into the unknown. More than twenty-two years have passed since Ren and the rest of the faithful braved the starry abyss and established a colony at the base of an enigmatic alien structure where Suh-Mi has since resided, alone. All that time, Ren has worked hard as the colony's 3-D printer engineer, creating the tools necessary for human survival in an alien environment, and harboring a devastating secret. Ren continues to perpetuate the lie forming the foundation of the colony for the good of her fellow colonists, despite the personal cost. Then a stranger appears, far too young to have been part of the first planetfall, a man who bears a remarkable resemblance to Suh-Mi. The truth Ren has concealed since planetfall can no longer be hidden. And its revelation might tear the colony apart… #planetfall #emmanewman #sciencefiction #scifi #gollancz #book #books #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #bookstagrammers #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #plants #bookporn #plantporn #begoniamaculata
Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat