Posts Tagged 'fantasy'

Boknyheter #128

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Stockholm ligger godt an som location for filmingen av Snømannen.

– En boksignering med Camilla Läckberg fikk en brå slutt da en mann i publikum begynte å oppføre seg truende.

En ny studie bekrefter sammenhengen mellom gode resultater på skolen og tilgang til skolebibliotek.

Poeten Franz Wright er død.

Hvorfor leser vi favorittbøkene våre igjen og igjen som barn – og hvorfor slutter vi med det som voksne?

– Knausgård gjør det fortsatt bra i USA.

– Knausgårds påstand om at menn som møter en kvinne lurer på hvordan det er å ligge med henne har blitt lagt merke til i Sverige.

Mette Høeg har startet en storm i Danmark med påstanden om at dansk litteratur lider under kvinnelige forfatteres dominans.

– EU-kommisjonena leder vil gjøre momsen formatnøytral.

Kuriosa om Emily Dickinson.

– Ingvar Ambjørnsen planlegger fire nye bøker om Elling.

Bokbransjen trenger flere formidlere.

– Boksalget i Sverige har gått ned med 4% grunnet strukturelle endringer.

Henrik Ibsen har blitt senter for en diskusjon om vitenskapelig redelighet.

JK Rowling beklager drapet på den ene Harry Potter-karakteren. (Obs! Spoiler)

– Barnebokforfatteren Nhu Diep mener vi må stole mer på barna.

Poesien er slett ikke død.

– Fargeleggingsbøker for voksne fortsetter å gjøre det godt.

– I mars og april så det dårlig ut med boksalget i Norge.

Om kampanjen mot Hugoprisen.

5 bøker fra verden rundt som du må lese.

Bokanmeldere er ikke spesielt imponerte over selfie-boka til Kim Kardashian. Men hun topper allikevel salgslistene på Amazon.

Fantasysjangeren må riste av seg mursteins-tyranniet.

– Huxleys Vidunderlige nye verden blir til tv-serie.

Lokomotivet Thomas fyller 70.

– Var det Charles Dickens’ feil at illustratøren tok selvmord, eller er det bare oppspinn?

– Thom Yorke, vokalist i Radiohead, og forfatteren John Updike er å finne på omslaget til en iransk bok som skal hjelpe menn med sexlivet.

Om Alan Moore.

Den perfekte lesesittestillingen.

Stein Mehren har rundet 80. Han debuterte for 55 år siden.

Boknyheter #127

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Ruth Rendell er død.

– Forfattere og andre kulturtopper truer med å saksøke staten.

– Dagbladet arrangerer dystopi-diktkonkurranse.

Om fantasy og den britiske lengselen til en annen verden.

9 hagebøker til inspirasjon.

– Obama styrker e-boktilbudet til lavtlønnede studenter...

– … men kan de nye tiltakene redde det stadig synkende markedet?

– En «serieforsøpler» har kastet over 600 bøker ut av bilvinduet i Colorado.

Pensjonerte superhelter.

Styrk bokbransjen ytterligere, sier Refsnes fra Spartacus forlag.

– Om å skrive dagbok i en tid der vi deler alt.

Les om det virtuelle biblioteket Babel.

ePorten.no satser på at forfattere skal få en større del av salget.

Maus fjernes fra russiske bokhandler.

Ti bøker om arbeidslivet.

Vakre bibliotek på usannsynlige steder.

– Hvordan ville verden vært om bibliotekene ikke eksisterte?

Om språket i litteraturen.

Flere forfattere trekker seg fra en PEN-galla i protest mot en hyllest til Charlie Hebdo.

– Joyce Carol Oates og Junot Díaz er blant forfatterne som har signert et opprop mot Hebdo-hyllesten.

Neil Gaiman har tatt plassen til en av forfatterne som har trukket seg.

– 18 bøker å holde utkikk for i sommer.

– Bilder av forfatteres hus.

De mest irriterende typene i lesesirkler.

Hva skal vi med Kipling?

5 bøker om flyktningkatastrofen.

– Er Salman Rushdie vår tids Voltaire?

Tumblr er et møtested for forfattere og lesere.

– Gleden ved å gjenfinne litterære perler.

– Knausgård og bandet Lemen skal åpne en norsk-amerikansk litteraturfestival i New York.

Boknyheter #123

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheter

Tidenes 11 beste barnebøker i følge kritikere.

Sjekk Lacuna, bygget av 50 000 bøker.

– Morten Strøksnes mener noe er alvorlig galt med norske bokhandler

– … men butikksjef i Norli er ikke enig i alt som sies, det samme gjelder @Bokhandleren.

– Var det orkanen Katrina som sparket i gang den dystopiske trenden?

– Salget av bøker om islam har økt kraftig i Frankrike den siste tiden.

Derfor er det viktig med oversatt litteratur.

– George RR Martin lover en sjokkerende tvist i neste bok.

Her er et utdrag fra The Winds of Winter.

Et essay om fantasysjangerens triumf.

– George RR Martin og Hilary Mantel skriver om mye av det samme, men i to forskjellige sjangre.

– Klaus Rifbjerg er død.

Usannsynlige bibliotek.

Verdens mest oversatte bøker.

– Staten Alabama avslutter etterforskningen og erklærer at Harper Lee ikke ble misbrukt eller presset i forbindelse med utgivelsen av oppfølgeren til Drep ikke en sangfugl.

– Omslaget til oppfølgeren, som har fått tittelen Go Set A Watchman, ser forøvrig slik ut.

– Stikker momsen kjepper i hjulene for e-boka?

– Dagbladet innfører terningkast i sine anmeldelser fra 2. mai.

– Salman Rushdie lagde Goodreads-konto og begynte å dele ut lunkne ratings til diverse klassikere.

20 forfattere om å motivere deg selv til å skrive.

Og her er noen tips for å gjøre endimensjonale karakterer mer spennende.

– De 13 beste vitenskapsbøkene for vanlige lesere, i følge Steven Weinberg.

– To bøker om skam og ydmykelse i den moderne verden.

– Margaret Atwood mener Kate, hertuginnen av Cambridge, er lite spennende i klesveien.

Er thrillere politisk konservative?

– Kan døende språk reddes?

Om bygdekrim.

– I anledning påsken: her er litteraturens beste egg.

En korrekturleser om skaden skrivefeil gjør.

– Representerer de nominerte til Hugo-prisen virkelig årets beste science fiction?

Råta – Siri Pettersen

Bok 2 i Ravneringene-serien
Sjanger: Fantasy
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Omslag/kart: Siri Pettersen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205458673
Sider: 494
Kilde: Anmeldereksemplar, og kjøpt selv (seriøst, jeg har 4 utgaver)

Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Denne anmeldelsen avslører hendelser i den forrige boka, så jeg anbefaler at du slutter å lese om du ikke har lest Odinsbarn.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:

Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er. Hirka er strandet i en døende verden, dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime, vennen hun ville gitt alt for å se igjen. I vår urbane virkelighet er hun fritt vilt. Men kampen for å overleve blekner mot det som kommer, når hun innser hvem hun er. Kilden til råta har tørstet etter frihet i tusen år. En frihet bare Hirka kan gi. Dette er oppfølgeren til den kritikerroste fantasysuksessen Odinsbarn. I Råta møter vi grådighet, dødsfrykt og hevn.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Kunne Siri Pettersen klare å følge opp braksuksessen Odinsbarn viste seg å være? Med nominasjoner til flere priser (deriblant Bokbloggerprisen), og Fabelprisen i lomma ble Odinsbarn noe så sjeldent som en populær norsk fantasy. Det skjer ikke så ofte. Og Pettersen var åpenbart litt i tvil selv om hvordan Råta skulle bli motatt, etter det innledende brevet i leseeksemplaret mitt å dømme. Hun sprenger grenser. Hun lager et nytt univers i Odinsbarn, så plutselig endrer hun retning til portalfantasy og sender protagonisten ut i vår verden. Vips, så har vi en urban fantasy. Ytterst originalt så vidt meg bekjent. Jeg har ikke lest noe lignende, og jeg forstår hvorfor Pettersen var noe bekymret for hvordan dette skulle gå. Men jeg tror jaggu hun har klart det umulige: Råta overgår på enkelte punkter Odinsbarn.

Oppfølgeren har en dramatisk annerledes setting enn begynnelsen: Hirka har havnet i Storbritannia. Nåtidens Storbritannia. Hun måtte forlate alt hun kjente, og endte opp på et helt fremmed sted. Et bråkete, møkkete, ukjent sted der hun passer inn enda mindre enn det hun gjorde i Ymslanda. En døende verden. Boka starter med et bang, her er det action fra første side, og det er både bra og dårlig. Bra fordi det ikke går an å legge fra seg boka – man må bare lese videre. Dårlig fordi jeg egentlig føler at jeg skulle ha likt å høre mer om Hirka og den aller første tiden hennes. Det har gått litt tid før historien begynner. Det første sjokket har liksom lagt seg. Jeg skulle gjerne ha vært der da. Men det hadde, som sagt, gått på bekostning av den fryktelig spennende starten vi faktisk får.

Samfunnskritikken kommer tydeligere frem i Råta, den har blitt litt klarere. I Odinsbarn ble vi presentert for et samfunn mange av oss kjenner godt: et preget av bygdemonsteret, religion, tradisjoner og politiske intriger. Når Pettersen så tar Hirka ut av sitt element og plasserer henne i vårt, får kritikken enda en annen nyanse. Det går blant annet mer på miljø og hvor ødeleggende det moderne mennesket faktisk er. For ikke å snakke om forskjellene. Og hva det vil si å være papirløs. Man finnes ikke. Man er verdiløs uten papirene. Dette er fantasy, men papirløse finnes i virkeligheten. Her i Norge, også. De fleste har neppe reist riktig fullt så langt som Hirka, men dog. Forfatteren setter fokus på dette.

Hirka hadde håpet at hun skulle passe inn. Det var jo liksom her hun kom fra, var det ikke det, da? Hun ventet seg neppe at alle skulle ta i mot henne med åpne armer, men hun forventet nok mer enn det hun fikk. Hun er et utskudd. Et papirløst, usynlig utskudd som ikke forstår alle duppedittene våre, alle reglene, alle ritualene vi forholder oss til mer eller mindre ubevisst. Hun forstår heller ikke hvordan i all verden det kan ha seg at eplet hennes aldri råtner. Eller hvorfor folk blir begravet, så meningsløst, og at det er fullstendig hårreisende for oss, tanken på å gi kroppene til ravnene. Eller hvordan vi i det hele tatt kan se på ravner som skadedyr, slik vi gjør. Når Kuro blir syk, er det ikke bare-bare å få hjelp. Og hva gjør du når du blir forfulgt av noen du ikke vet hvem er i en verden som ikke vet hvem du er?

Jeg beit meg merke til en ting spesielt med det språklige. Alle ser ut til å bruke det samme kallenavnet på Hirka. Jente. Det er ikke et helt vanlig ord å legge til setninger, så det hadde, slik jeg ser det, funket bedre om færre karakterer tok det i sin munn. Om det kunne være avviket heller enn standarden. Ellers enkelte andre språklige klisjéer her og der, men stort sett bruker Pettersen språket på en måte som gjør det til hennes eget, og det bidrar til stemningen i Ravneringene.

Ellers fortsetter forfatteren med de gode personskildringene sine – hun bygger videre på karakterene vi lærte å elske i Odinsbarn (hallo, det går ikke an å mislike hverken Hirka eller Rime), og hun introduserer noen nye. En av styrkene her er at det er vanskeligere å skille heltene og skurkene fra hverandre – drivkraften bak de forskjellige personlighetene og motivene som lusker rundt. Linjene var noe klarere i bok 1. Her dukker det opp flere biter til et stadig større puslespill, og jeg digger det.

Jeg var treig med å lese Odinsbarn. Det var med vilje. Jeg hater å vente på oppfølgere. Dessverre klarte jeg ikke å være treig med å lese Råta, og nå er jeg grinete fordi jeg må vente hundre år på avslutningen. Gleder meg stort. Og bare sånn avslutningsvis: det er umulig å ikke like Siri. Hun er et av de mest likandes menneskene jeg har vært borti. Hun sprudler og er glad, og da hun så navnelappen min på Bokbloggertreffet (hun var som nevnt nominert til Bokbloggerprisen) i fjor, ropte hun begeistret «Julies bokbabbel!» og trakk meg inn i en klem. Man blir automatisk litt gladere av Siri, så takk og pris for at hun skriver så himla godt. Dama har alt.

kortsagt-råta

Andre bloggere om boka:
Karis bokprat
Bokstavelig talt
I bokhylla
Ellikkens bokhylle
Heartart
Kleppanrova
Av en annen verden
Lesehesten
Marielle Nerder
Maria i mengden

Om forfatteren:
Siri Pettersen (f. 1971) er en norsk designer og forfatter. Hun har røtter fra Finnsnes og Trondheim, men bor for tiden i Oslo. Hun skrev sin første bok på Bestefars papir fra trygdekontoret, og den handlet om en gråtende prinsesse. Det andre prosjektet ble skrinlagt da hun fant ut at det ikke var midnattsol i Afrika. Men etter fylte 18 år ble fokuset flyttet til det visuelle, og i 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med serien Anti-klimaks, som også sikret henne Sproingprisen for årets nykommer. Hun er til daglig Art Director i Kantega. Odinsbarn er hennes første roman.
Forlaget | hjemmeside | goodreads
(foto: Lars Myhren Holand)

Foxglove Summer – Ben Aaronovitch

Bok 5 i PC Peter Grant-serien
Sjanger:
Urban fantasy/krim
Utgitt: 2014
Format: Lydbok
Oversatt av:
Lest av: Kobna Holdbrook-Smith
Forlag: Orion Publishing Group
ASIN: B00PJ8QWI2
Spilletid: 10 timer, 45 minutter
Kilde: Kjøpt selv
Hør utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
In the fifth of his bestselling series Ben Aaronovitch takes Peter Grant out of whatever comfort zone he might have found and takes him out of London – to a small village in Herefordshire where the local police are reluctant to admit that there might be a supernatural element to the disappearance of some local children. But while you can take the London copper out of London you can’t take the London out of the copper. Travelling west with Beverley Brook Peter soon finds himself caught up in a deep mystery and having to tackle local cops and local gods. And what’s more all the shops are closed by 4pm…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Endelig! Jeg har gått og ventet på denne boka helt siden den forrige i serien, Broken Homes. Denne serien er ikke bare en klar favoritt i seg selv, men dette er blant de beste lydbøkene jeg har hørt takket være den fantastiske Kobna Holdbrook-Smith. En av de aller beste innleserne jeg noen gang har vært borti, og sååå perfekt for serien til Aaronovitch med tanke på måten han leser på, dialektene han gir karakterene, humoren, farten, ALT:

Sånn, da er det sagt. Jeg hadde sannsynligvis fortsatt på denne serien selv om jeg bare synes den var middels god, takket være denne innleseren.

Heldigvis er serien om PC Peter Grant langt mer enn middels god. I den første boka, Rivers of London (amerikansk tittel: Midnight Riot), ble vi introdusert for den ytterst middelmådige politibetjenten Peter Grant, som gjerne ville bli forfremmet til etterforsker, men som innså at kollegaen fra samme kull, Lesley May, antakeligvis kom til å forsvinne opp i rekkene uten ham. Hadde det ikke vært for at han tilfeldigvis snakket med et vitne som viste seg å være et spøkelse, hadde han vært stuck i papirarbeidavdelingen. I steden blir han overført til den avdelingen som tar seg av merkelige, magiske hendelser. Litt sånn x-files-aktig, også med tanke på at det strengt tatt bare består av én person: den mystiske Thomas Nightinggale. Herfra har han blitt introdusert for en lang rekke skapninger og hendelser han ikke ante eksisterte. Han går fra å være en gjennomsnittlig uniformert politimann hvis jobb ofte går ut på å bli spydd og kjefta på av fulle folk, til dette:

Illustrasjon: Wayne Reynolds.

I løpet av de fire første bøkene har Peter Grant holdt seg i London. Han er en London-gutt through and through, og deler sannsynligvis i utgangspunktet forfatterens egen holdning: «Ben Aaronovitch currently resides in London and says that he will leave when they pry his city from his cold dead fingers.» Aaronovitch etablerer en solid mytologi, og kjærligheten til London skinner igjennom. Måten han for eksempel skriver de forskjellige elvene inn i fortellingen; elvene blir personifisert. Beverley Brook er en sentral karakter, for eksempel. Jeg elsker det.

I den femte boka skjer det så langt utenkelige: Peter Grant forlater London. Whaaaaat? Ikke permanent, riktignok (det ville vært for gæli). Men vi får altså et aldri så lite sceneskifte etter de ytterst dramatiske hendelsene i forrige bok. Grant reiser ut på landet, nærmere bestemt til Herefordshire, for å etterforske forsvinningen av to jenter grunnet en viss mistanke om at noe muffins av den magiske sorten kan ha skjedd med dem.

For a moment I thought I heard an angry cry come floating over the hills towards me, but it was probably something rural – a bird of some kind.
Yeah, definitely a bird, I told myself.

Karakterer som tidligere har fått mye plass, som for eksempel alle med kjennskap til The Folly (det er strengt tatt ikke særlig mange mennesker, da), havner helt i bakgrunnen her. Nightinggale dukker opp nå og da, men kun som telefonkontakt. I det store og det hele opererer Peter på egen hånd. Eller, han får verdifull hjelp av blant annet Beverley, som er mer sentral her enn i noen av de tidligere bøkene.

Foxglove Summer er en ganske saktegående roman. Vi er ute av London; ute av verdensmetropolen. Vi befinner oss på et sted der alle kjenner alle, det er åkre og trær i alle retninger (men, hallo, de har en katedral der, så de er ikke sååå på landet. I følge den lokale politimannen i alle fall). Peter Grant tusler i ganske stor grad rundt på egen hånd. Intervjuer forskjellige mennesker. Oppdager ting som folk uten kunnskap om det overnaturlige har oversett. Det er i det hele tatt en ganske stor kontrast til dramaet som avsluttet Broken Homes. Dette fører til at dette i større grad var en type roman det var greit å legge fra seg. Et lite pusterom. Man kan få litt inntrykk av at dette er nettopp det: et pusterom i plottet – ei bru mellom hendelsene i Broken Homes og det som kommer.

In some households, you only have to turn up three times before you’re expected to make your own tea, draw up a chair in front of the telly and call the cat a bastard. The Oswald’s wasn’t that kind of household.

En av Aaronovitchs sterkeste sider er den tørre humoren. Vittige observasjoner og selvironi. Dette lever videre i beste velgående i Foxglove Summer, og gjøres enda bedre med Holdbrook-Smiths fremføring. Ja, jeg måtte le for meg selv både på t-banen og på kontoret med denne boka på øret – som med de andre. Har du fortsatt til gode å oppleve denne serien, har du mye å glede deg til. Om du har mulighet, anbefaler jeg den på lydbok, det er en helt spesiell stemning i dem. Anbefales på det varmeste. Jeg gleder meg allerede til The Hanging Tree.

kortsagt-foxglove

Rivers of London musikkvideo:

Om forfatteren:
Ben Denis Aaronovitch (f. 1964) er en engelsk forfatter som startet karrieren med et brak da han skrev for Doctor Who på 80-tallet (både episoder i tv-serien og tilhørende romaner). Siden da har han skrevet for flere serier, deriblant Jupiter Moon. Han er broren til skuespiller Owen Aaronovitch og journalist David Aaronovitch, og sønn av den anerkjente økonomen og kommunisten Sam Aaronovitch. Han bor i London.
Wikipedia | blogg | goodreads | twitter

The Sleeper and the Spindle – Neil Gaiman

Sjanger: Eventyr/fantasy
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Illustrert av: Chris Riddell
Oversatt av:
Forlag: Bloomsbury
ISBN: 9781408859643
Sider: 72
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
A thrillingly reimagined fairy tale from the truly magical combination of author Neil Gaiman and illustrator Chris Riddell – weaving together a sort-of Snow White and an almost Sleeping Beauty with a thread of dark magic, which will hold readers spellbound from start to finish. On the eve of her wedding, a young queen sets out to rescue a princess from an enchantment. She casts aside her fine wedding clothes, takes her chain mail and her sword and follows her brave dwarf retainers into the tunnels under the mountain towards the sleeping kingdom. This queen will decide her own future – and the princess who needs rescuing is not quite what she seems. Twisting together the familiar and the new, this perfectly delicious, captivating and darkly funny tale shows its creators at the peak of their talents. Lavishly produced, packed with glorious Chris Riddell illustrations enhanced with metallic ink, this is a spectacular and magical gift.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg hadde ikke en gang fått med meg at denne boka var på vei før jeg så den i feeden til Bloomsbury på Instagram, og da måtte jeg naturligvis had den. Forrige gang Gaiman og Riddell samarbeidet var, så vidt jeg vet, med den britiske utgaven av Fortunately, the Milk, eller Heldigvis hadde jeg melka på norsk. Den utgaven jeg har lest, og den som ble brukt da den ble gitt ut i Norge, var illustrert av Skottie Young. Dette er dermed mitt første møte med Riddell.

De to viktigste karakterene kan minne om Snøhvit og Tornerose, men det er definitivt noe eget Gaiman kommer med i The Sleeper and the Spindle. Den unge dronningen får høre om en mystisk sovesykdom som sprer seg utover kongeriket, tilsynelatende stammer det fra et slott omgitt av tornekratt. Hun setter bryllupsdagen sin på vent, tar på seg rustningen, og reiser ut sammen med tre dverger for å finne ut av hva som foregår.

Når man googler tittelen, kommer dette bildet opp nesten øverst, og nesten alle som skriver om eller nevner boka i sosiale medier gjør et poeng av denne scenen. Det er dermed fort gjort å få inntrykk av at dette er ei bok som setter fokus på LHBT. Men det er det egentlig ikke. Jeg har tenkt litt på det her, for fortellingen i seg selv handler ikke om seksualitet i det hele tatt. Det er bare en enkeltscene som like gjerne kan tolkes som at dronningen gjør en jobb som må gjøres (på linje med for eksempel munn til munn ved førstehjelp). Allikevel tenker jeg at nettopp det at så mange henger seg opp i akkurat den scenen gjør den til en kommentar på akkurat det allikevel. Den setter fokus på heteronormativitet. Folk reagerer på at kysset som skal vekke Tornerose utføres av to av samme kjønn. Så da kan man jo egentlig si at selv om det egentlig ikke er noe spesiell fokus på dette i fortellingen, så er det fokuset som tilsynelatende oppstår blant leserne som gjør at det kan sies å handle om LHBT.

Eventyret har definitivt en sterk og selvstendig kvinnelig hovedperson. Hun setter bryllupet sitt på vent fordi kongeriket trenger en helt. Hun tar på seg rustningen, og hun rir ut for å møte hva det nå enn er som lurer. Hun er tøff og modig; en dronning som gjør seg fortjent til å være dronning. I motsetning til nesten alle eventyr gir Gaiman den aktive rollen til en kvinne, og tvisten gjør at den passive rollen heller ikke er så passiv som det kan virke som.

Jeg er egentlig litt skuffet. Over det visuelle, altså. Fonten de har valgt er så himla ordinær, og veldig liten. Illustrasjonene er fine, men i steden for å flette illustrasjonene inn i teksten, eksisterer de to heller bare side om side. Av og til gjentas til og med setninger rett etter hverandre, fordi Riddell har skrevet det i gullbokstaver etterpå. Illustrasjonene er fine, teksten er fin, men de samarbeider ikke. Jeg er litt overrasket over dette, fordi det meste jeg har lest av Gaimans illustrerte bøker har en veldig fin tone mellom ord og bilder. Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men noe gikk galt. Synes jeg.

Alt i alt en fin bok. Man aner spor av kjente eventyr, men Gaiman har laget et helt eget. Riddell har en fin strek, jeg liker stilen hans. Men av en eller annen grunn er det en disconnect mellom de to, kanskje best illustrert av gjentakelsen som i bildet over. The Sleeper and the Spindle når dermed ikke opp blant favorittene mine av Gaimans bøker, men standarden er allikevel høy, fordi så godt som alt den mannen gir ut er i en liga for seg selv.

Ekstrapoeng for et av årets fineste omslag. Smussomslaget er gjennomsiktig, tornene og teksten er tegnet på det, også er illustrasjonen av «Tornerose» på selve boka. Nydelig.

kortsagt-sleeperandspindle

Om forfatteren:
Neil Richard MacKinnon Gaiman (f. 1960) er en anerkjent britisk forfatter, født og oppvokst i England men bosatt i USA. Han har et stort antall fortellinger på samvittigheten, men er kanskje best kjent for Sandman, Stardust, American Gods, Coraline, Neverwhere og The Graveyard Book. Gaiman-familien har røtter fra Polen og andre Øst-Europeiske land, og det var bestefaren hans som tilslutt slo seg ned i Hampshire, England. Han var gift med Mary McGrath fra 1985 til 2007, og har barna Michael, Holly og Madeleine med henne. I 2011 giftet han seg med Amanda Palmer. Han er også nær venn med sangeren Tori Amos, og de to refererer stadig til hverandre i arbeidene deres.
Wikipedia | bibliografi | hjemmeside | goodreads | twitter

American Gods – Neil Gaiman

Sjanger: Urban fantasy
Utgitt: 2005
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Headline Review
ISBN: 9780747263746
Sider: 656
Kilde: Kjøpt selv
Litteraturpriser: Hugo, Nebula, Locus, SFX Magazine, Bram Stoker, Geffen. Også stemt frem for One Book, One Twitter

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Days before his release from prison, Shadow’s wife, Laura, dies in a mysterious car crash. Numbly, he makes his way back home. On the plane, he encounters the enigmatic Mr Wednesday, who claims to be a refugee from a distant war, a former god and the king of America. Together they embark on a profoundly strange journey across the heart of the USA, whilst all around them a storm of preternatural and epic proportions threatens to break. Scary, gripping and deeply unsettling, AMERICAN GODS takes a long, hard look into the soul of America. You’ll be surprised by what and who it finds there…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det er lenge siden jeg leste boka. Et halvår eller noe sånt. Jeg har bare ikke skrevet om den. Hvorfor? Tja… Det er vanskelig å skrive om den. Den er god. Men det var også ei bok som jeg brukte lang tid på å lese, på et tidspunkt ble den liggende urørt i en måneds tid eller noe sånt. Og jeg klarer vitterlig ikke å sette fingeren på hvorfor. Jeg likte den jo. Prestasjonsangst..?

Protagonisten Shadow sitter altså i fengsel ved bokas begynnelse, men skal snart slippes ut. Ut for å endelig få være sammen med kona Laura. Så blir hun plutselig drept i en bilulykke sammen med en mann. Shadow slippes ut av fengslet og har ingen og ingenting. Så møter han Mr Wednesday, en mystisk, tvilsom type som ansetter Shadow som en slags livvakt. Herfra er det vanskelig å si noe mer uten å ødelegge for dere som fortsatt har til gode å lese boka, men de begir seg ut på en reise gjennom USA som vil innebære det å snu opp ned på verden slik Shadow kjenner den.

Konseptet er interessant nok i seg selv: guder eksisterer fordi folk tror på dem. USA er bygget opp av immigranter som alle hadde med seg gudene sine dit. Derfra har noen levd videre i beste velgående, mens andre har fått en litt mindre stabil tilværelse. Jevnt over er alles eksistens truet av en nedgang. Uansett er det nye guder i vekst; guder som kommer fra forbrukersamfunnet og moderne teknologi (for eksempel internett og media). Hovedmotivet kan vel sies å være kampen mellom det gamle og det nye, men boka er så veldig mye mer enn det.

Dette er et veldig komplekst og ikke minst ambisiøst prosjekt. Jeg mener, når man går inn for å skrive en fortelling om alle gudene som (på premisset til Gaiman) finnes i Amerika, og alle deres fortellinger og egne planer; og om alle de nye gudene, og om det vestlige samfunnet generelt, så sier det seg selv at dette blir mange sider med mange tråder. I tillegg har Gaiman lagt inn såkalte «interludes»; avbrudd og digresjoner i hovedfortellingen. Følgende tekst er derifra:

Ganske slående tekst, den der.

Det faktum at det er så mye, så komplekst og ambisiøst, gjør det både storslagent og krevende. Det var vel dette som gjorde at det tok tid for meg å lese den, også. Mange tråder. Mange personer. Mange motiver. Mange ting å holde styr på. Litt overveldende til tider. Noen av avbruddene og digresjonene gjorde noe med historiens driv, men så var det også – som eksemplet over – i disse digresjonene at jeg fant de mest slående og skjellsettende bildene. Jeg tenker dessuten at jo mer relevant kunnskap du sitter på, jo mer vil du få ut av boka. Jo mer du vet om religion og myter – og landene/kulturene de oppstår i – og jo mer du vet om det moderne samfunn og politikk, jo mer vil du få øye på i teksten.

Jeg ble ikke noe mindre fan av Gaiman etter denne boka her. Dette er muligens den mest overveldende boka han har skrevet, i alle fall blant de jeg har lest. Jeg kommer antageligvis til å lese den igjen en dag.

kortsagt-americangods

Om forfatteren:
Neil Richard MacKinnon Gaiman (f. 1960) er en anerkjent britisk forfatter, født og oppvokst i England men bosatt i USA. Han har et stort antall fortellinger på samvittigheten, men er kanskje best kjent for Sandman, Stardust, American Gods, Coraline, Neverwhere og The Graveyard Book. Gaiman-familien har røtter fra Polen og andre Øst-Europeiske land, og det var bestefaren hans som tilslutt slo seg ned i Hampshire, England. Han var gift med Mary McGrath fra 1985 til 2007, og har barna Michael, Holly og Madeleine med henne. I 2011 giftet han seg med Amanda Palmer. Han er også nær venn med sangeren Tori Amos, og de to refererer stadig til hverandre i arbeidene deres.
Wikipedia | bibliografi | hjemmeside | goodreads | twitter


Besøk siden 12. mars '10

  • 359 320 hits

Instagram

I love this cover! 🥰 And the plot seems very interesting, too. About the book: Britain has lost the Falklands war, Margaret Thatcher battles Tony Benn for power and Alan Turing achieves a breakthrough in artificial intelligence. In a world not quite like this one, two lovers will be tested beyond their understanding. Machines Like Me occurs in an alternative 1980s London. Charlie, drifting through life and dodging full-time employment, is in love with Miranda, a bright student who lives with a terrible secret. When Charlie comes into money, he buys Adam, one of the first batch of synthetic humans. With Miranda’s assistance, he co-designs Adam’s personality. This near-perfect human is beautiful, strong and clever – a love triangle soon forms. These three beings will confront a profound moral dilemma. Ian McEwan’s subversive and entertaining new novel poses fundamental questions: what makes us human? Our outward deeds or our inner lives? Could a machine understand the human heart? This provocative and thrilling tale warns of the power to invent things beyond our control. #machineslikeme #ianmcewan #alternativehistory #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bokelsker #booklover #lesetips #nrklesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn #coffeeporn
I recently read the first volume in a delightfully creepy comic book series: Ice Cream Man by W. Maxwell Prince, Martín Morazzo and Chris O'Halloran. Will definitely read more! About the book: Chocolate, vanilla, existential horror, drug addiction, musical fantasy…there's a flavor for everyone's misery. ICE CREAM MAN is a genre-defying comic book series featuring disparate 'one-shot' tales of sorrow, wonder, and redemption. Each installment features its own cast of strange characters, dealing with their own special sundae of suffering. And on the periphery of all of them, like the twinkly music of his colorful truck, is the Ice Cream Man-a weaver of stories, a purveyor of sweet treats. Friend. Foe. God. Demon. The man who, with a snap of his fingers-lickety split!-can change the course of your life forever. #theicecreamman #icecreamman #wmaxwellprince #martínmorazzo #chrisohalloran #horror #graphicnovel #comicbook #litteratur #literature #tegneserie #skrekk #imagecomics #lesetips #boktips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #instabook #bokstagram #ilovebooks #books #bøker #plants #greenplants
Got some new books, really love the way these covers look! They are anthologies of classic fantasy/science fiction/horror short stories. Edgar Allan Poe, Bram Stoker, H.P Lovecraft, Jack London, Jules Verne, H.G. Wells, Rudyard Kipling and so on... quite the collections!
En frivillig død (translates to A Voluntary Death) by Steffen Kverneland is a graphic memoir about the suicide of the author's father. Very powerful use of text and illustration. Highly recommended!
Several people have recommended A General Theory of Oblivion (Norwegian title: Allmenn teori om glemsel) by José Eduardo Agualusa. Took the opportunity when it showed up on sale recently. About the book: On the eve of Angolan independence an agoraphobic woman named Ludo bricks herself into her apartment for 30 years, living off vegetables and the pigeons she lures in with diamonds, burning her furniture and books to stay alive and writing her story on the apartment’s walls. Almost as if we’re eavesdropping, the history of Angola unfolds through the stories of those she sees from her window. As the country goes through various political upheavals from colony to socialist republic to civil war to peace and capitalism, the world outside seeps into Ludo’s life through snippets on the radio, voices from next door, glimpses of someone peeing on a balcony, or a man fleeing his pursuers. A General Theory of Oblivion is a perfectly crafted, wild patchwork of a novel, playing on a love of storytelling and fable.
There is something magical about the book store Tronsmo (@tronsmobok). Along with Outland, who specialise in fantasy, sci-fi and comic books (and other geeky goodness), it is by far the absolute best book store in Oslo (and maybe Norway? Any contenders?). I go there when I want to find something new, non-fiction or fiction, that I have never heard of, but that sounds interesting. I NEVER fail to find something. In fact, I always find several books every time I'm there. I stopped by after work yesterday, feeling peckish for something new, and lo and behold! I found four books. As I stood by one of the shelves, a man in his thirties and his son of maybe 8 years old walked in. As they passed me, the father whispered to his son: "This is the best book store in Oslo." And the kid, his small hand in his father's big one, looked up at him with big eyes and said: "is it really?" The father nodded solemnly, and the kid looked around with a new-found admiration for where he was standing. Anyway, the book in the picture is one of the four that I got: Toddler-hunting and other stories, by Taeko Kono. It is a collection of short-stories, and I know practically nothing about it, but I look forward to reading it. And stop by Tronsmo if you find yourself in Oslo!
Been a while since I posted a shelfie! #bookshelfie #shelfie #booknerd #book #bokhylle #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #interior #shelfiesunday #shelf #shelfielicious #shelfies #bookporn #bookworm #bokorm #lesehest #bookshelves #bookshelf #bookheaven #library #personallibrary
Not for the first time, I was inspired by the Norwegian Snapchat account, @snaplioteket. This time I discovered Junji Ito's Uzumaki. The blurb: Kurouzu-cho, a small fogbound town on the coast of Japan, is cursed. According to Shuichi Saito, the withdrawn boyfriend of teenager Kirie Goshima, their town is haunted not by a person or being but a pattern: UZUMAKI, the spiral - the hypnotic secret shape of the world. #uzumaki #spirals #junjiito #newbook #bookhaul #manga #literature #litteratur #skrekk #horror #coffee #cofferporn #bookporn #lesetips #nrklesetips #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook
I recently picked up Autonomous by Annalee Newitz. Not started reading it yet, but I was intrigued by the blurb: "Autonomous features a rakish female pharmaceutical pirate named Jack who traverses the world in her own submarine. A notorious anti-patent scientist who has styled herself as a Robin Hood heroine fighting to bring cheap drugs to the poor, Jack’s latest drug is leaving a trail of lethal overdoses across what used to be North America—a drug that compels people to become addicted to their work. On Jack’s trail are an unlikely pair: an emotionally shut-down military agent and his partner, Paladin, a young military robot, who fall in love against all expectations. Autonomous alternates between the activities of Jack and her co-conspirators, and Elias and Paladin, as they all race to stop a bizarre drug epidemic that is tearing apart lives, causing trains to crash, and flooding New York City." #autonomous #annaleenewitz #books #bøker #book #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookhaul #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #orange #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok
I recently realised that it's been about 17 years since I read The Lord of the Rings. Maybe this year is the year I will read it again? 🧝‍♀️ #books #book #bøker #litteratur #literature #jrrtolkien #lotr #thelordoftherings #lordoftherings #thefellowshipofthering #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #fantasy #lesehest #nrklesetips #bokorm #bookworm
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat