Posts Tagged 'Evig søndag'

Kjære – Linnéa Myhre

Sjanger: Biografisk roman/brev
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Omslagsdesign: Julie Aida Graf
Forlag: Tiden
ISBN: 9788282381031
Sider: 156
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Det er lite som kjennes bedre enn å få bekreftelse på at man ser bra ut, at man er likt. Men hva når de andres granskende blikk tar overhånd? Med infam humor og sårt alvor beskriver Linnéa Myhre et ungt liv, anno 2014, i blikkenes tid, hvor det er viktigere å bli sett enn å bli hørt. I et tjuetalls brev, henvendt til venner og familie, redaktører og bedrifter, setter hun ord på opplevelsen av kontinuerlig å bli påminnet om å spise riktig, holde seg slank, trene, være sunn. «Jeg gruer meg til å få barn», skriver hun. Men gjennom brevene oppstår også en annen fortelling. For Linnéa har levd med spiseforstyrrelser siden hun var femten, og i 2012 var kroppen hennes nær kollaps. Det har gått to år. Hvordan plukker man opp livet sitt igjen etter å ha vært nær ved å miste alt? Kjære er en roman om kontroll og tapet av det, det er en roman om å spise på restaurant, om å skrive sitt eget selvmordsbrev, om å tilberede taco, om å få seg kjæreste, om å slippe inn og slippe til, og, til slutt, om å kunne betrakte seg selv med sitt eget blikk.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg oppdaget bloggen til Linnéa Myhre ved en tilfeldighet (tror muligens jeg fant den i sidebaren på en eller annen blogg jeg besøkte). Jeg kan ikke huske om dette var samme dagen, men et av de første innleggene jeg leste der var et om hvordan noen lesere hadde sendt henne feil type, eller feil merke, lomper. Jeg rynket litt på nesa og tenkte noe sånt som at dette da ikke var noen spesielt hyggelig blogger. Det var nemlig greia til Myhre. Hun var ikke spesielt hyggelig. Hun var sint og breddfull av galgenhumor. Etterhvert som jeg fortsatte å lese begynte jeg å skjønne hva det var som gjorde henne så populær. Det lå mer enn sinne og spark i alle retninger bak innleggene hennes. Det lå en sårbarhet mellom linjene.

Jeg leste (og likte) Evig søndag, og jeg kjenner meg igjen i mye av det hun skrev der og skriver i Kjære. Kjære er en brevroman, det vil si at Myhre har forfattet en rekke brev til alt fra foreldrene, seg selv i fortid og nåtid, eksen, samboerne, terapeutene, bedrifter og den jenta som skrev en mail til henne om at hun selv skulle ønske hun hadde anoreksi. Hun avslører blant annet at hun sultet seg målbevisst i forbindelse med utgivelsen av Evig søndag, for å gjøre sitt beste for å fremstå som troverdig. Hele bokprosjektet Evig søndag var mørkt, både resultatet og det som foregikk med Myhre. Hun hadde det ikke bra, og det skinte igjennom.

I Kjære møter vi en litt annen Linnéa. Romanen innledes riktignok med et selvmordsbrev, men det danner et bakteppe for romanen. Det er ikke lenger så fryktelig mørkt. Det er fortsatt sårt, sårbart og selvutleverende, men med en litt annen vinkling enn før. Myhre har det åpenbart bedre med seg selv nå enn hun hadde. Hun har funnet en ny avhengighet i kjæresten Sondre Lerche, sier hun. Hun er endelig i et forhold med noen andre enn mat. Hun klarer endelig å gå på restaurant. Hun håndterer livet litt bedre, og det synes gjennom brevene. Det er en optimisme her som Evig søndag var helt blottet for, og det er godt å lese.

Myhre beskriver et enormt behov for å bli sett og godtatt. Hun har higet etter oppmerksomhet, hun forteller at all negativiteten på bloggen hennes delvis var et resultat av at det var all den negativiteten folk ville ha. Hun fikk en hel masse kommentarer og e-poster om at hun var en sutrete drittkjerring, om at hun bare burde holde kjeft. Men hun ble sett.

Jeg har merket meg at noen anmeldere mener at Linnéa Myhre har lite å melde med Kjære. Anmelderen i Universitas mente for eksempel at verdenen til Myhre er «klaustrofobisk liten», at hun bare «ser innover», og at sitatet «Jeg glemmer ofte å stille meg selv det spørsmålet. Hva jeg selv synes. Og ikke bare hva alle andre synes» ikke er særlig spenstig når det kommer fra «en 24-årig eksblogger som allerede har gitt ut to romaner spekket med hennes egne sterke meninger.» Jeg tillater meg å hevde at denne anmelderen bommet fullstendig på hva denne romanen egentlig er. Ja, selvsagt er det klaustrofobisk og innovervendt. Det er jo hele poenget. Det er jo nettopp det som er kjernen her, både i Evig søndag og i Kjære. Gikk anmelderen glipp av det faktum at både spiseforstyrrelser og depresjon er noe av kjernen her? Og at psykisk sykdom kan være noe av det mest egoistiske som finnes? Sånn helt ærlig: hva ventet anmelderen seg egentlig da han bestemte seg for å lese romanen? Det blir jo litt som å klage over at det dør folk i krimromaner.

Myhre skriver tidvis morsomt. Jeg smilte for eksempel både her og der av brevene hun har skrevet til de forskjellige bedriftene. Joda, jeg er riktignok en av de gærningene som ikke bruker noe i teen min, som bare lar posen trekke og drikker den som den er. Myhre bruker nøyaktig 35 suketter fra Natreen i sin te. Og det er mellom linjene historien ligger. De små hintene om det enorme behovet for kontroll. Sårbarheten når noe ikke går helt etter planen. Når Myhre spør om å få bedre design på dispenserne, fordi hun har mistet dem i gulvet utallige ganger, og sukettene har flydd overalt. Hun forteller om suketter i sprekkene i det gamle huset hennes. Og det er her historien ligger. Når jeg leser anmeldelser som mener Myhre ikke har noe særlig å melde, kan det for meg virke som om anmelderne har glemt sukettene i sprekkene i gulvet, eller karvefrøene i røbetlaken. Dagsavisens anmelder spurte for eksempel: «Men trenger leseren egentlig å vite, i detalj, hvor mange suketter forfatteren bruker i teen sin – nemlig 35 per kopp(!), 2.450 i uka? Gir det noe ekstra?» Svaret mitt er ja. Og jeg har litt vanskelig for å forstå hvordan flere anmeldere kan gå glipp av dette.

Når hun skriver en bønn til Bakers om at brødskivene deres er mindre i Oslo enn Molde (hvorfor det?), og at de må endre på dette, så ligger historien i at hun teller antall biter hun får ut av brødskiva, og at det er et brudd i rutinene når det er forskjellig fra Molde til Oslo. Når hun skriver til UNIL om karvefrøene i rødbetene deres, så er det igjen i stor grad rutine og kontroll det handler om. Hun må stå opp ti minutter tidligere om morgenen bare for å plukke vekk frøene, og hun kan ikke la kjæresten smøre brødskiva for henne fordi hun ønsker seg at rødbetene dekker hele brødskiva ganske nøyaktig (og dessuten er hun i tvil om at han gidder å pirke bort frøene). Jada, hun begynner åpenbart å få et litt mer avslappet forhold til mat, men det er fortsatt noe ganske annet enn hvordan friske mennesker spiser.

Samtidig får vi innsikt i en ny usikkerhet Myhre har måttet begynne å føle litt på: hvem er hun uten spiseforstyrrelsen? I et intervju i Costume (forøvrig et magasin jeg ikke vanligvis leser, men gjorde et unntak for Myhre), sier hun at hun ikke vet. I Kjære skriver hun et brev til den versjonen av henne som eksisterte før spiseforstyrrelsen. Hun skildrer sitt tidligere jeg som en drittkjerring, og sier at spiseforstyrrelsen muligens var det beste som kunne ha skjedd med henne. Hun forteller i intervjuet at hun av og til hører folk si at de gleder seg til hun blir frisk, og de får tilbake den «gode, gamle Linnéa». Men hvem var det? Myhre vet ikke, og hvis jeg tolker teksten i Kjære rett, så er hun uenig i at Linnéa-før-spiseforstyrrelsen var noe spesielt å spare på. Jeg har forståelse for dette, og jeg håper inderlig at Myhre finner seg selv. Det virker som om hun er på vei dit.

Myhre var døden nær for et par år siden. Mye har skjedd siden da. Dama som først ble kjent gjennom sinnabloggen sin var for eksempel med på Skal vi danse. Noe så folkelig som sesong ørten av et kjendisdanseshow. Og selv om det kan være litt vanskelig å forestille seg først, så har nok tv-serien hatt større effekt på Myhre enn hun selv kunne ha forestilt seg. Det må innrømmes at jeg ikke så alle episodene, jeg ser sjelden på tv generelt, men jeg så noen, og man kan bli varm om hjertet når man ser utviklingen hun hadde. Og stoltheten hun følte. Smilene som var stive i begynnelsen men mot slutten var dønn ærlige. Sånt kan man bli oppriktig glad av.

Men uansett, tilbake til Kjære. Det er som nevnt en optimisme her som den forrige romanen manglet. Særlig brevet til Sondre er nydelig skrevet. Ja, verdenen til Linnéa Myhre har vært, og er fortsatt ganske så klaustrofobisk liten. Det er hele poenget. Mange har det som henne, hun er på ingen måte den eneste i sin generasjon som skriker etter å bli sett, og som trenger bekreftelse. Som endrer kroppen sin for å få flere likes. Stemmen til Myhre bidrar med noe her, og vil appellere til mange, enten anmelderne ser det eller ikke.

kortsagt-kjære

Andre bloggere om boka:
Stjernekast
Mettemor møter massene
Beathes bokhylle
LeseHorden
Ellikkens bokhylle

Forfatter-bio:
Linnéa Myhre (f. 16 april 1990) er fra Molde. Med bloggen Alt du vet er feil ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards i 2011. Hun ble kåret til Norges mest sexy kvinne i bladet Mann. Serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv fikk pris for beste nett-tv-serie i 2012. Hun kom på tredjeplass i Skal vi danse i 2014, og er sammen med musiker Sondre Lerche.
Wikipedia | goodreads | Twitter
(Foto: Guro Beitohagen)

Evig søndag – Linnéa Myhre

Sjanger: Biografisk roman
Først utgitt: 2012
Originaltittel: –
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Format: Innbundet
Oversatt av: –
ISBN: 9788210052682
Sider: 191
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller? «Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte
lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.» Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.
****

Linnéa Myhre er intet mindre enn en av Norges mest kjente bloggere med bloggen Alt du vet er feil. Jeg har selv fulgt bloggen hennes lenge, og gledet meg til å lese boka. Jeg forhåndsbestilte den så fort det var mulig, og begynte å lese den så fort den dukket opp. Forventningen var høye, og jeg ble ikke skuffet.

For de uinnvidde skriver altså Myhre om livet med spiseforstyrrelser og depresjoner. Hun har slitt med dette over flere år, og mange tusen leser det hun skriver hver dag. Hun er kjent for sin sarkasme og mørke humor, og jeg tar meg selv stadig i å smile og le av postene hennes. Men det er altså på ingen måte uten alvor, og hun har over flere år sluppet tidvis utakknemlige lesere inn i hverdagen sin.

– Jeg hadde spart alle kommentarene på bloggen etter den opptredenen, noe som selvfølgelig var ekstra dumt av meg i utgangspunktet, man må aldri finne på å lese noe så forferdelig som et kommentarfelt på søndag. Jeg har aldri fått så mye hets samlet på så kort tid, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til noe av det. Så jeg la meg ned å gråt i flere timer, før jeg slettet livet mitt fra Internett.

Evig søndag er en ærlig og sår fortelling. Vi følger henne i et år. I løpet av dette året oppsøker hun psykriateren Finn for å ta tak i problemene sine, men samtidig treffer hun bunnen og sliter mer enn på lenge. Myhre skriver det slik hun opplever det, akkurat som hun gjør på bloggen. Hun legger ikke noe i mellom, og skriver det som det er. Akkurat slik vi liker henne. Hun bruker allikevel mindre humor i denne boka og lar alvoret snakke for seg selv. Det funker som bare det.

Det er en trist, trist fortelling som dessverre er relevant for veldig mange mennesker. Situasjonen til Myhre er til å ta og føle på. Tittelen Evig søndag skinner igjennom hele teksten, og følelsen hennes av at det er altfor mange timer i døgnet, men ikke nok til å få noe gjort, er trykkende. På bloggen hennes har vi ofte fått denne følelsen servert godt pakket inn i humor, men den fremstår som mer, tja, naken i bokformat. Dysterheten og håpløsheten ligger på overflaten, og hun hverken unnskylder seg eller prøver å gjøre det til noe annet enn det det er.

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind. Bare få sekunder senere greide jeg å rive opp øyelokkende ved hjelp av pekefinger og tommel, og jeg lå igjen overfor det samme hvite rommet, hvor vinter- eller vårsolen – jeg vet ikke – trengte inn gjennom de hvite gardinene foran balkongdørene. Jeg må jo bare slutte med dette, tenkte jeg, mens jeg ombestemte meg like fort. Frykten for ikke å få sove er for sterk. Jeg stirret opp i taket og lurte på hvilken farge jeg burde velge på lampeskjermen.

Nå har jeg ingen planer om å kritisere historien hennes i det hele tatt, for den er det virkelig ingenting i veien med. Hun skriver godt. Det eneste jeg har lyst til å nevne er at jeg opplevde at den ble faset ut litt raskt mot slutten, i forhold til innholdet i resten av boka. Satt litt igjen med følelsen av at jeg skulle ønske den ikke sluttet så brått. Men det er mulig jeg hadde sittet igjen med følelsen av å ville lese mer uavhengig av hvor lang den hadde vært…

Jeg kan ikke overnatte hos noen, jeg kan ikke spise middag hos noen, jeg kan ikke spise noe som helst hos noen, og jeg kan ikke ta imot besøk nær et planlagt måltid i frykt for at de ikke skal gå tidsnok. I timene etter kveldsmat klokken 19 blir alt mørkt, ikke bare ute, men også bak øynene, og jeg ønsker meg selv død mens jeg googler giftstoffer, medikamenter og metoder jeg kan bruke for å ta livet mitt uten å merke det.

Alt i alt har Linnéa Myhre levert en knallsterk og utleverende fortelling som markerer avslutningen på bloggen hennes og forhåpentligvis begynnelsen på en forfatterkarriere? Det er ingen grunn til at hun burde slutte å skrive, jeg håper på flere bøker fra henne. Også håper jeg selvsagt at hun blir frisk, og ønsker henne alt vel. Anbefales varmt videre – både for dere som på et eller annet vis føler det hun beskriver på kroppen og til dere som ikke vet så mye om spiseforstyrrelser og depresjon – spesielt de av dere som sitter foran PC-en og taster i kommentarfelt at det «bare er å skjerpe seg», «slutte å sutre» og at «du har det ikke noe verre enn andre». Dere vet hvem dere er. Mental helse er overraskende tabu her i landet.

Andre om boka:
Bare Karina
Dagbladet
NRK

Forfatter-bio:
Linnéa Myhre (f. 16 april 1990) er fra Molde. Med bloggen Alt du vet er feil ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards i 2011. Serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv fikk pris for beste nett-tv-serie i 2012.
Wikipedia | goodreads (bildekilde) | Twitter

En smakebit på søndag #63: Evig søndag

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå leser jeg blant annet Evig søndag av Linnéa Myhre, og det er vel passende å velge en smakebit fra akkurat denne i dag: Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller? «Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.» Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.

Så langt er den akkurat like bra som jeg håpet den skulle være. Smakebiten i dag er fra side 142:

Men jeg kan ikke veie meg heller, det hviler altfor mye på ukens vekt. Veier jeg mer enn det jeg skal veie, vil hele den kommende ferieuken i Molde være ødelagt. Jeg vil ikke være i stand til å kunne kose meg et sekund, tallet vil henge over meg som et mareritt, og det kommer ikke til å slippe taket. Men får jeg ikke vite det, vil uroen være så sterk at jeg ikke vil få fred.

Dessuten har jeg trukket de to som skal få bøkene som trengte nytt hjem. Random.org bestemte følgende: Askeladden skal få Noe å si deg av Hanif Kureishi, og Nina C. skal få Song for Eirabu 2. Jeg sender dere en mail ganske så snart. 🙂

Boktema: In my mailbox

Hver torsdag arrangerer Anette boktema, og denne gangen vil hun vite mer om postkassa di. Er det noen spennende bøker på vei dit? Eller har du planer om å gjøre noe med det snart? Jeg må jo bare ærlig innrømme at ja… Det er en god del bøker på vei til postkassa mi. Til mitt eget forsvar inkluderer dette pensumbøker (det må jeg jo ha :D) og bøker kjøpt på salg.

DB bok har 300 pocketbøker til 39 kr om dagen, og det har jo ikke gått meg hus forbi… Jesusevangeliet av José Saramago, Pur morgen av Rune Salvesen, Dødsberømt av Ben Elton og Etter siste time av Cristophe Dufossé er på vei til meg.

Bokklubben har også salg i disse dager, her er det 50 innbundne bøker til 50 kr stykke. Nu, jävlar av Heidi Linde, Lykkeprosjektet av Gretchen Rubin (har dog mine tvil om denne er noe særlig), Jenta som lekte med ilden av Stieg Larsson (ikke på salget, men koster 49 kr allikevel. Manglet denne.) og Den rettferdige av Helene Uri ligger på postkontoret og venter på meg akkurat nå.

Jeg har også forhåndsbestilt Evig søndag av Linnéa Myhre. Liker bloggen hennes godt, og gleder meg til å lese boka. Den var det så klart ikke noe salg på (bokavtalen og alt det der), men den kjentes verdt det allikevel. 😉 Den karakteriseres som en biografisk roman og følger Linneá og kampen mot depresjoner og spiseforstyrrelse gjennom et år. The Magic of Reality av Richard Dawkins (illustrert av fantastiske Dave McKean) er også på vei, sammen med tegneserieromanene The Complete Essex County av Jeff Lemire og Everlast av Chad Michael Murrey (han skuespilleren ja). Heller ikke disse var på salg, men utenlandske bøker er strengt tatt billigere uansett. Vi får skylde på det.

Pensumbøkene er ikke så fryktelig spennende med mindre du er spesielt interessert, men det dreier seg altså om Arkivhåndboken av Ivar Fonnes, Privatarkiver av Vilhelm Lange m.fl, From Polders to Postmodernism: A Concise History of Archival Theory av John Ridener m.fl, Managing Records av Geoffrey Yeo m.fl og Personal Archives and a New Archival Calling: Readings, Reflections and Ruminations av Richard Cox m.fl.

For å oppsummere, altså: jeg har masse å glede meg til. Hihi. Hvilke bøker er på vei til deg? Lag et innlegg og legg igjen linken din hos Anette, så finner vi hverandre der!


Besøk siden 12. mars '10

  • 361 244 hits

Instagram

Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Currently reading a book that I don't think has been translated to English yet? The author is Swedish, and the title roughly translates to Men show me their dick. It's about dickpics and the men who send them, and the discrepancy between what men feel when they're sending them and women feel when they receive them. Like the cover says: Everything about dickpics - except pictures. #mennviserframpikkensin #mänvisarkukenförmig #carolinehainer #book #currentlyreading #newbook #bookhaul #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bokorm #feminisme #feminism #nonfiction #sakprosa #plantporn #bookporn #cactus
I was drawn in by the cover and the title on this one! 🥰 The Monsters We Deserve by Marcus Sedgwick. Apparently it's an 'ambitious and original take on the gothic'. An author in a remote house broods over Mary Shelley's Frankenstein... Very intriguing! #themonsterswedeserve #marcussedgwick #gothic #maryshelley #frankenstein #book #books #bookhaul #newbook #bookstagrammers #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #booknerd #booksofinstagram #flatlay #aesthetic #coffeeporn #bookporn
Yesterday was #freecomicbookday, and Outland, my local geeky store, also offered 20% off all other comic books and graphic novels. This is one of the ones I picked up at a discount! "Shuri vol 1: The Search For Black Panther" is written by Nnedi Okorafor and illustrated by Leonardo Romero and Jordie Bellaire. #shuri #nnediokorafor #leonardoromero #jordiebellaire #blackpanther #wakanda #comicbook #comics #graphicnovel #litteratur #literature #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #aesthetic #booknerd #coffeeporn #plantporn #bookporn #marvel
Recently picked up this book, after hearing about it through @siljeblomst and @elbakken: Medieval Bodies by Jack Hartnell. #medievalbodies #jackhartnell #newbook #bookhaul #book #bok #bøker #bokelsker #lesehest #bookworm #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #bookstagrammers #coverlove #bookcoverlove #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #plants #greenplants #plantporn #tea #teaporn
New book! The Hunger by Alma Katsu is based on a true story, and according to Stephen King's blurb on the cover, it's 'Deeply, deeply disturbing'. . About the book: Evil is invisible, and it is everywhere. Tamsen Donner must be a witch. That is the only way to explain the series of misfortunes that have plagued the wagon train known as the Donner Party. Depleted rations, bitter quarrels, and the mysterious death of a little boy have driven the pioneers to the brink of madness. They cannot escape the feeling that someone--or something--is stalking them. Whether it was a curse from the beautiful Tamsen, the choice to follow a disastrous experimental route West, or just plain bad luck--the 90 men, women, and children of the Donner Party are at the brink of one of the deadliest and most disastrous western adventures in American history. While the ill-fated group struggles to survive in the treacherous mountain conditions--searing heat that turns the sand into bubbling stew; snows that freeze the oxen where they stand--evil begins to grow around them, and within them. As members of the party begin to disappear, they must ask themselves "What if there is something waiting in the mountains? Something disturbing and diseased...and very hungry?" . #thehunger #AlmaKatsu #newbook #bookhaul #horror #skrekk #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #lesetips #nrklesetips #nrkbok #lesehest #bokorm #bookworm #plant #succulent #ilovebooks #bookporn
I love this cover! 🥰 And the plot seems very interesting, too. About the book: Britain has lost the Falklands war, Margaret Thatcher battles Tony Benn for power and Alan Turing achieves a breakthrough in artificial intelligence. In a world not quite like this one, two lovers will be tested beyond their understanding. Machines Like Me occurs in an alternative 1980s London. Charlie, drifting through life and dodging full-time employment, is in love with Miranda, a bright student who lives with a terrible secret. When Charlie comes into money, he buys Adam, one of the first batch of synthetic humans. With Miranda’s assistance, he co-designs Adam’s personality. This near-perfect human is beautiful, strong and clever – a love triangle soon forms. These three beings will confront a profound moral dilemma. Ian McEwan’s subversive and entertaining new novel poses fundamental questions: what makes us human? Our outward deeds or our inner lives? Could a machine understand the human heart? This provocative and thrilling tale warns of the power to invent things beyond our control. #machineslikeme #ianmcewan #alternativehistory #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bokelsker #booklover #lesetips #nrklesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn #coffeeporn
I recently read the first volume in a delightfully creepy comic book series: Ice Cream Man by W. Maxwell Prince, Martín Morazzo and Chris O'Halloran. Will definitely read more! About the book: Chocolate, vanilla, existential horror, drug addiction, musical fantasy…there's a flavor for everyone's misery. ICE CREAM MAN is a genre-defying comic book series featuring disparate 'one-shot' tales of sorrow, wonder, and redemption. Each installment features its own cast of strange characters, dealing with their own special sundae of suffering. And on the periphery of all of them, like the twinkly music of his colorful truck, is the Ice Cream Man-a weaver of stories, a purveyor of sweet treats. Friend. Foe. God. Demon. The man who, with a snap of his fingers-lickety split!-can change the course of your life forever. #theicecreamman #icecreamman #wmaxwellprince #martínmorazzo #chrisohalloran #horror #graphicnovel #comicbook #litteratur #literature #tegneserie #skrekk #imagecomics #lesetips #boktips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #instabook #bokstagram #ilovebooks #books #bøker #plants #greenplants
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat