Posts Tagged 'eventyr'

The Sleeper and the Spindle – Neil Gaiman

Sjanger: Eventyr/fantasy
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Illustrert av: Chris Riddell
Oversatt av:
Forlag: Bloomsbury
ISBN: 9781408859643
Sider: 72
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
A thrillingly reimagined fairy tale from the truly magical combination of author Neil Gaiman and illustrator Chris Riddell – weaving together a sort-of Snow White and an almost Sleeping Beauty with a thread of dark magic, which will hold readers spellbound from start to finish. On the eve of her wedding, a young queen sets out to rescue a princess from an enchantment. She casts aside her fine wedding clothes, takes her chain mail and her sword and follows her brave dwarf retainers into the tunnels under the mountain towards the sleeping kingdom. This queen will decide her own future – and the princess who needs rescuing is not quite what she seems. Twisting together the familiar and the new, this perfectly delicious, captivating and darkly funny tale shows its creators at the peak of their talents. Lavishly produced, packed with glorious Chris Riddell illustrations enhanced with metallic ink, this is a spectacular and magical gift.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg hadde ikke en gang fått med meg at denne boka var på vei før jeg så den i feeden til Bloomsbury på Instagram, og da måtte jeg naturligvis had den. Forrige gang Gaiman og Riddell samarbeidet var, så vidt jeg vet, med den britiske utgaven av Fortunately, the Milk, eller Heldigvis hadde jeg melka på norsk. Den utgaven jeg har lest, og den som ble brukt da den ble gitt ut i Norge, var illustrert av Skottie Young. Dette er dermed mitt første møte med Riddell.

De to viktigste karakterene kan minne om Snøhvit og Tornerose, men det er definitivt noe eget Gaiman kommer med i The Sleeper and the Spindle. Den unge dronningen får høre om en mystisk sovesykdom som sprer seg utover kongeriket, tilsynelatende stammer det fra et slott omgitt av tornekratt. Hun setter bryllupsdagen sin på vent, tar på seg rustningen, og reiser ut sammen med tre dverger for å finne ut av hva som foregår.

Når man googler tittelen, kommer dette bildet opp nesten øverst, og nesten alle som skriver om eller nevner boka i sosiale medier gjør et poeng av denne scenen. Det er dermed fort gjort å få inntrykk av at dette er ei bok som setter fokus på LHBT. Men det er det egentlig ikke. Jeg har tenkt litt på det her, for fortellingen i seg selv handler ikke om seksualitet i det hele tatt. Det er bare en enkeltscene som like gjerne kan tolkes som at dronningen gjør en jobb som må gjøres (på linje med for eksempel munn til munn ved førstehjelp). Allikevel tenker jeg at nettopp det at så mange henger seg opp i akkurat den scenen gjør den til en kommentar på akkurat det allikevel. Den setter fokus på heteronormativitet. Folk reagerer på at kysset som skal vekke Tornerose utføres av to av samme kjønn. Så da kan man jo egentlig si at selv om det egentlig ikke er noe spesiell fokus på dette i fortellingen, så er det fokuset som tilsynelatende oppstår blant leserne som gjør at det kan sies å handle om LHBT.

Eventyret har definitivt en sterk og selvstendig kvinnelig hovedperson. Hun setter bryllupet sitt på vent fordi kongeriket trenger en helt. Hun tar på seg rustningen, og hun rir ut for å møte hva det nå enn er som lurer. Hun er tøff og modig; en dronning som gjør seg fortjent til å være dronning. I motsetning til nesten alle eventyr gir Gaiman den aktive rollen til en kvinne, og tvisten gjør at den passive rollen heller ikke er så passiv som det kan virke som.

Jeg er egentlig litt skuffet. Over det visuelle, altså. Fonten de har valgt er så himla ordinær, og veldig liten. Illustrasjonene er fine, men i steden for å flette illustrasjonene inn i teksten, eksisterer de to heller bare side om side. Av og til gjentas til og med setninger rett etter hverandre, fordi Riddell har skrevet det i gullbokstaver etterpå. Illustrasjonene er fine, teksten er fin, men de samarbeider ikke. Jeg er litt overrasket over dette, fordi det meste jeg har lest av Gaimans illustrerte bøker har en veldig fin tone mellom ord og bilder. Jeg vet ikke helt hva som skjedde her, men noe gikk galt. Synes jeg.

Alt i alt en fin bok. Man aner spor av kjente eventyr, men Gaiman har laget et helt eget. Riddell har en fin strek, jeg liker stilen hans. Men av en eller annen grunn er det en disconnect mellom de to, kanskje best illustrert av gjentakelsen som i bildet over. The Sleeper and the Spindle når dermed ikke opp blant favorittene mine av Gaimans bøker, men standarden er allikevel høy, fordi så godt som alt den mannen gir ut er i en liga for seg selv.

Ekstrapoeng for et av årets fineste omslag. Smussomslaget er gjennomsiktig, tornene og teksten er tegnet på det, også er illustrasjonen av «Tornerose» på selve boka. Nydelig.

kortsagt-sleeperandspindle

Om forfatteren:
Neil Richard MacKinnon Gaiman (f. 1960) er en anerkjent britisk forfatter, født og oppvokst i England men bosatt i USA. Han har et stort antall fortellinger på samvittigheten, men er kanskje best kjent for Sandman, Stardust, American Gods, Coraline, Neverwhere og The Graveyard Book. Gaiman-familien har røtter fra Polen og andre Øst-Europeiske land, og det var bestefaren hans som tilslutt slo seg ned i Hampshire, England. Han var gift med Mary McGrath fra 1985 til 2007, og har barna Michael, Holly og Madeleine med henne. I 2011 giftet han seg med Amanda Palmer. Han er også nær venn med sangeren Tori Amos, og de to refererer stadig til hverandre i arbeidene deres.
Wikipedia | bibliografi | hjemmeside | goodreads | twitter

Boknyheter #106

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Bildebøker for voksne.

Elling er tilbake.

– Det eneste kinesiske biblioteket som spesialiserer seg på å hjelpe blinde.

43 dommedagsscenarioer for apokalypsefans.

– Sissel Wold får årets Ossietzkypris.

– Må nordic noir snart vike for irenes emerald noir?

Sannheten bak dine favoritteventyr.

– Manuela Kjeilen, bloggeren bak Passion4baking, var nylig på den internasjonale bokfestivalen i Sharjah.

Netflix skal lage serie av A Series Of Unfortunate Events.

– E-post viser seg å fortsatt være et svært effektivt markedsføringsmiddel om man vil selge bøker.

Tom Hanks elsker skrivemaskiner. Og nå skal han gi ut novellesamling.

– Jo Nesbø og Jørn Lier Horst er nominert til Deckarakademiens pris for beste oversatte krim.

En boksamlers drømmeauksjon.

– Forfatterduoen Lars Kepler blir skremt av sine egne skriverier.

Denne kinesiske forfatteren har skrevet 101 biografier, og holder dermed verdensrekorden.

– Debutromanen til Celeste Ng topper Amazons topp 100-liste.

– Samuel Beckett som poet.

Folk viser frem hvor de leser.

Forfaller bokbransjen?

– Hva mener du er tidenes beste norske ungdomsroman?

Sakprosabøker alle burde lese.

– Asa Butterfield, blant annet kjent fra Ender’s Game og Hugo, skal spille i Tim Burtons filmatisering av romanen Miss Peregrine’s Home For Peculiar Children.

En egyptisk student ble arrestert for å bære på en kopi av George Orwells 1984.

– Lyst til å lese noe av Bram Stoker som ikke er Dracula?

Om markedsføringen av Endgame.

Hvordan er det å være ghost writer?

– Liker du å lese på offentlige steder? Lukk boka og åpne ørene.

Kvinner dominerer selvpubliseringsmarkedet.

– Lena Dunham har blitt anklaget for seksuelt misbruk på grunn av ting hun skrev i den nye boka si. Her er svaret hennes. Dunham har dessuten avlyst bokturneringen sin. Hun har også beklaget valget av ordet «sexual predator» i en fleipete tone.

– Hva er det med London? Klassiske forfattere forklarer.

Fables – Bill Willingham m.fl.

I steden for å skrive ørten forskjellige innlegg om denne serien, skriver jeg ett generelt innlegg. Denne tegneserien bør du nemlig ikke gå glipp av.

Untitled-2
Fables er fortellingen om hvordan det går med eventyrfigurene nå. De har flyktet fra The Homelands til vår verden, og må overleve blant oss mundies (fra ordet mundane, altså vanlig/kjedelig). Hvilke eventyrfigurer, spør du kanskje? Alle. Alle eventyrfigurer, fra Den Store Stygge Ulven (Bigby Wolf) og Froskeprinsen (Flycatcher/Ambrose) til Snøhvit (Snow) og Tornerose (Briar Rose). Her er ei liste over alle karakterene som dukker opp.

Jeg hørte om denne serien for første gang hos en eller annen bokblogger (enten Astrid Terese eller Mari), men det tok litt tid før jeg endelig fikk satt i gang. Når jeg først hadde begynt, var det vanskelig å stoppe. For en serie. Premisset er like enkelt som det er genialt: hvem er eventyrfigurene utenfor eventyrene? Hva skjedde egentlig – eventyr forteller jo ikke alltid hele sannheten? Og hva gjør de nå? Jeg har så langt lest ca halve serien, altså de åtte innbundne samleutgavene jeg la ved bilder av øverst. Disse inneholder de 69 første heftene.

Det er flere forskjellige kunstnere involvert i dette prosjektet, og leserne har dermed gleden av en rekke forskjellige tolkninger av karakterer. Noen illustrasjoner er rett og slett nydelige. Samtidig er alle karakterer lett gjenkjennelig på tvers av kunstnere, og jeg fryder meg hele veien. Ok, så er ikke alle historier like gode som andre, men noen skinner virkelig. Hjertet mitt ble for eksempel knust av fortellingen til Flycatcher. Sjangermessig får du nesten hva det måtte være, fra krim og thriller til humor og drama.

Det er ikke så mye jeg får sagt om handlingen i serien uten at jeg enten spoiler for mye, eller blir nødt til å skrive side opp og side ned om alt som skjer. Det holder å fortelle at noen karakterer er mer sentrale enn andre, deriblant Snow og Bigby, men at vi ofte får innblikk i andre karakterers liv, enten det er fra en generell vinkel eller om hele fortellingen fortelles fra deres perspektiv. Det er virkelig et rikt karaktergalleri Willingham og co har å leke seg med her. Den røde tråden gjennom store deler av Fables er hva som skjedde i hjemlandet deres – hvorfor de ble drevet på flukt, og hva som skjer nå. Ellers er det dagliglivet til karakterene, kjærlighet, konflikter og problemer av varierende viktighet. Gåter som må løses, gamle arr som rippes opp, forhold som går i vasken eller blomstrer opp. De er egentlig som deg og meg, bortsett fra det med at de er magiske, da.

For fans av tegneserien, synes jeg Telltales’ spill The Wolf Among Us er et absolutt must. Det er et eventyrspill satt til tiden før bok 1 i tegneserien, og vel verdt å få med seg. Her spiller du Bigby Wolf, og det er en skikkelig murder/mystery-fortelling. Fantastisk atmosfære, med en grafisk stil som er veldig lik tegneserien:

Sjekk introen. Nydelig. Skikkelig klassisk upopulær detektiv som røyker som en skorstein og vandrer i tvilsomme smug opplyst av glorete neonskilt. En av de fineste introene jeg vet om.

Spillet er ikke spesielt krevende når det gjelder erfaring fra din side, så dette kan fint spilles av alle (over 18, vel og merke). Som de fleste andre «adventure»-spill, er det først og fremst krevende mentalt. Det er hodet ditt som settes i sving. Du må følge med på hva som skjer foran deg – og ta valg på kort tid, der noen valg utelukker andre alternativer. Fortellingen formes etter hvordan du spiller. Anbefales like varmt som jeg anbefaler tegneserien.

Det finnes flere spinoff-serier til Fables, deriblant Fairest og Jack of Fables. Jeg har et par hefter med Fairest liggende, og skal definitivt lese dem. Jeg kommer til å kjøpe samleutgavene til hele denne serien, men tror neppe jeg klarer å vente med å følge serien videre til de kommer ut.

kortsagt-mal2

Om forfatteren:
William «Bill» Willingham (f. 1956) er en amerikansk forfatter og tegneserieskaper. Han ble født i Virginia, men på grunn av at faren var i militæret vokste han opp flere steder, deriblant Alaska og Tyskland. Han startet sin karriere på 70- og 80-tallet i TSR, Inc, der han illustrerte en rekke av rollespillproduktene deres. Gjennombruddet kom først med tegneserien Elementals (1984), og har siden da skrevet og illustrert mye forskjellig. Han har selv uttrykt at Fables skal være en metafor (men ingen politisk traktat) for konflikten mellom Israel og Palestina, og han ser på seg selv som «rabidly pro-Israel».
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #87

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Haruki Murakamis kvinner slik Johnny Acurso ser det.

– Kinesisk samtidslitteratur slår an i Sør-Korea.

Ti må-lese-bøker av Neil Gaiman.

– Frankrike slår ring om de uavhengige bokhandlene, og vedtar en «anti-amazon» lov.

11 karakterer vi elsker å hate.

Szilvia Molnar kopierer røykende forfattere.

– To amerikanske biblioteker skal begynne å låne bort Wi-Fi.

– 500 glemte eventyr dukket opp i et arkiv i Tyskland.

– «Når vi har opptak av medlemmer i kritikerlaget, så ser ikke vi blogganmeldelser som grunnlag for medlemskap. Det er fraværet av en redaksjonell instans som utgjør forskjellen, sier Keyser Pedersen.»

– Seth MacFarlane lover å donere inntil $1 million til «Reading Rainbow»

– Man trenger ikke være rik for å forandre noens liv. Denne hjemløse mannen deler ut bøker.

Ti tegneserieromaner som har blitt til film.

– Mary Rodgers, forfatteren bak blant annet Freaky Friday, er død.

Sju ting bare YA-fans forstår.

– En amerikansk bokhandel arrangerer «book drive» for innvandrerbarn.

Eboksalget i USA har nå flatet litt ut.

Om Hans Christian Andersen.

Snusen og Tinni har blitt barnebok – som oversettes til flere språk.

– Er det flaut for voksne å lese ungdomsbøker?

En ny bølge med afrikanske forfattere.

Tyskland vil forby utgivelse av Mein Kampf.

En artikkel om Mein Kampf.

– Indiske bibliotek sliter med å tiltrekke seg unge lesere.

– Tove Janssons univers speiler noe dypt menneskelig.

Var det egentlig britiske spioner som stod bak det verbale misbruket av JK Rowling…?

Verdens 56 største forlag.

Sommerlektyre for unge voksne.

… og her er noen tips for de yngste.

– Les høyt for de små fra dag en!

Camilla Läckberg lager musikk med MGP-deltaker.

– Bøker kan hjelpe kriminelle forandre livet sitt, mener Arifa Akbar.

– Svenska konsumenter anklager netthandlene CDON og Adlibris for lovbrudd.

Er bokelskende barn mentalt syke?

– Åtte populære bøker med skuffende avslutninger.

– Flere kjente forfattere blir å finne rundt om i uavhengige britiske bokhandler i løpet av Independent Booksellers Week.

– Inderne bruker i gjennomsnitt ti timer i uka på å lese.

– Hva er egentlig en god bok?

De beste bøkene så langt i 2014, i følge The Telegraph.

– Det kan bli vanskelig for Hillary Clinton å få distribuert den nye selvbiografien hennes i Kina.

– Den irske poeten Dermot Healy er død. Det er også poeten Allan Grossman.

The Hen Who Dreamed She Could Fly – Sun-mi Hwang

Sjanger: Fabel/eventyr
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: Kim-chi Young
Illustrert av: Nomoco
Forlag: Turtleback Press
ISBN: 9780606350945
Sider: 144
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
This is the story of a hen named Sprout. No longer content to lay eggs on command, only to have them carted off to the market, she glimpses her future every morning through the barn doors, where the other animals roam free, and comes up with a plan to escape into the wild—and to hatch an egg of her own. An anthem for freedom, individuality and motherhood featuring a plucky, spirited heroine who rebels against the tradition-bound world of the barnyard, The Hen Who Dreamed She Could Fly is a novel of universal resonance that also opens a window on Korea, where it has captivated millions of readers. And with its array of animal characters—the hen, the duck, the rooster, the dog, the weasel—it calls to mind such classics in English as Animal Farm and Charlotte’s Web.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er intet mindre enn en bestselgende fabel fra Sør-Korea. Vi møter høna Sprout, som har oppkalt seg selv etter «the sprouts», altså spirene, på treet hun kan se gjennom den lille glippa fra der hun sitter i hønsehuset dag inn og dag ut mens hun legger egg. Hun har bare et ønske: å få klekke et av eggene sine. I steden ruller eggene ut av rekkevidde for henne så fort hun legger dem. Hun har aldri fått lov til å ha noe med eggene sine å gjøre – de går rett i kurven og ut av livet hennes. Men nå er det nok. Hun har sett at høner som slutter å legge egg blir tatt ut av hønsehuset. Kan det være mulig at de får lov til å bo i låven sammen med de andre dyrene?

Sprout slutter å spise. Hun blir svakere og svakere til bonden ikke har bruk for henne lenger. Hun mister bevisstheten, men våkner igjen i en haug av lik. En and oppmuntrer henne til å komme seg i sikkerhet, så ikke røyskatten får tak i henne. Men dyrene på bondegården er ikke så imøtekommende som hun trodde de skulle være. Hun er en outsider – et utskudd som hører hjemme i hønsehuset. Det er bare ei høne som får bo på loven, og det er den med de store flotte fjærene. Den som legger egg som skal klekkes. Sprout jages på dør. Røyskatten er fortsatt der ute et sted og bare venter på å få sette tennene i et uforsiktig fjærkre, og etter å ha hørt noen voldsomme skrik i natten oppdager Sprout et ensomt egg.

Boka var nydelig til å begynne med – en fortelling om ei høne som ser seg lei av å være en del av et maskineri. Hun gjør et opprør på sin egen lille måte – alt hun ønsker er å få et barn, men hver dag ruller eggene ut av livet hennes for alltid. Hun tar et valg og bestemmer seg for å følge drømmen sin. Hun lar seg ikke knekke av redselen for røyskatten der ute, eller av å bli frosset ut av de andre dyrene. Selv ikke den nedlatende holdningen til den flotte høna knekker henne. Nei, hun fortsetter.

Men etterhvert som handlingen utspilte seg og særlig etter de siste sidene var lest, satt jeg igjen med en litt ugrei følelse av det den første moralen ble litt erstattet av en annen mer kontroversiell.

Spoilere følger i et forsøk på å forklare, scroll forbi:

Etter at Sprout egget klekker, og det viser seg at det er en andunge som skjuler seg der inne, forvandles prioriteringene til Sprout ganske drastisk. Altså… Ikke misforstå. Jeg vet at livet forandres totalt når man får barn. Det er ikke det som er problemet. Det står stor respekt av alt det Sprout gjør for sitt adoptivbarn, hun er fryktløs og årvåken, og hun lar seg ikke knekke av at hun nok en gang er litt rar (hva slags verpehøne er det som adopterer en and, liksom?) Sprout er den beste moren noen kan be om.

MEN…Tittelen klinger litt rart i mitt hode. Drømmen hennes er slik det fremstår i første halvdel er å få barn. Tittelen får først mening nærmere slutten, når hun begår et slags selvmord etter at barnet hennes forlater henne. Hva er hensikten med dette, egentlig? Hvorfor ble livet hennes verdiløst da barnet «forlot redet»? Joda, man kan argumentere for at hun ved å gjøre det hun gjorde ofret seg selv til en annen mor som trengte det for å redde sine små (jepp, røyskatten er ikke bare ond). Men hun ville aldri ha gjort det før barnet forlot redet. Jeg får en litt vond smak i munnen, det høres litt ut som om en mors liv ikke har noe verdi i seg selv, bare som middel og som veileder for barnet.

Moralen i begynnelsen er en som handler om å følge drømmene dine; å trosse de «bur» som både du selv og samfunn bygger rundt deg og å gi blaffen i forventninger om hva som sømmer seg. På siste side har det dukket opp en til, at en mors liv er verdiløst når barnet slutter å være barn. Tittelen spiller på denne delen av fortellingen, og det foreslår at det er denne delen som anses som den viktigste.

Spoilere slutt, trygt å lese igjen.

Den koreanske originaltittelen har en litt annen ordlyd enn den har fått på engelsk, og kan oversettes til noe sånt som «Høna som rømte fra gården». Den er også i tråd med tittelen den populære animasjonsfilmen har fått: Leafy, A Hen Into The Wild. Det klinger langt bedre for meg enn det de har gjort på engelsk. Ved å spesifisere hvilken drøm det er snakk om på denne måten, flyttes tyngdepunktet fra den delen av fortellingen jeg virkelig likte, til den delen hvis mulige tolkning er en jeg ikke helt klarer å stille meg bak og hylle. Originaltittelen er nøytral med tanke på hvilket budskap man skal ta med seg, den engelske tittelen er ikke det.

Det jeg derimot kan hylle er de fine illustrasjonene til japanske Nomoco:

kortsagt-thehen

Trailer til animasjonsfilmen basert på boka:

Om forfatteren:
Sun-mi Hwang (f. 1963) er en sørkoreansk forfatter og professor. Grunnet familiens fattigdom hadde hun ikke råd til å gå på skole da hun var liten, men hun kjente en lærer som gav henne en nøkkel til klasserommet slik at hun kunne tilbringe tid der utenom skoletid. Etter at hun etterhvert fikk tatt eksamen, studerte hun kreativ skrivekunst ved Seoul Institute of Arts og Gwangju University. Siden 1995 har hun skrevet rundt 30 bøker innen forskjellige sjangre. Hun bor i Seoul og jobber som professor ved litteraturfakultetet til Seoul Institute of Arts.
Wikipedia | goodreads
Foto: Revi (via Wikimedia Commons)

Tips til korte adventure-spill (også til deg som ikke er gamer)

Faste lesere er antageligvis allerede obs på at jeg driver lobbyvirksomhet for å få lesehester til å prøve seg på spillmediet som forteller, men jeg gir meg ikke. Tenkte jeg skulle skrive litt om noen korte, spillteknisk enkle og svært historiedrevne spill i dette innlegget. De vil falle under paraplybegrepet «adventure games», men om du vil finsortere litt, så er merkelapper som «story exploration», «walking simulator» også videre passende på flere av dem.

Fellestrekkene for spillene jeg nevner er at de krever svært lite kunnskap og erfaring av deg som spiller. Du trenger ikke å bekymre deg for noe annet enn å nøste opp trådene som danner fortellingen, stort sett bare gjennom å gå (enten med piltaster eller WASD) og tidvis klikke på ting. Men det faktum at de er spillteknisk lite krevende betyr ikke at fortellingene er enkle. De fleste kan sammenlignes med noveller/korte romaner, og vil gjerne kreve litt av hjernen og følelseslivet ditt, slik bøker ofte gjør.

For ordens skyld linker jeg til bl.a. Steam fordi det er denne jeg bruker selv – ikke fordi det er betalt reklame eller noe sånt.

header_292x136I Dear Esther (thechineseroom) våkner vi til på en øde, skotsk øy. Hvordan vi havnet der er ikke godt å si. Protagonisten, som vi styrer i førsteperson (med andre ord kan vi ikke se oss selv), begynner å fortelle en historie i form av et brev til Esther (hvem nå enn det er). Det har ingen ting for seg å stå rolig så klart, og etterhvert som vi beveger oss rundt på den svært så øde, værbitte og vakre øya kommer historien stykkvis. Hva skjedde? Hva gjør du der? Hvem er Esther? Spillet tar 1-1.5 timer å fullføre.

Det kan kjøpes som digital kopi hos blant annet Steam, der den koster €6.99 nå om dagen.

22Serena (Senscape) er ikke helt ulikt Dear Esther på flere punkter. Også her våkner vi til som en mannlig protagonist i førsteperson. Vi befinner oss i en værbitt og slitt hytte. Foran oss ligger et fotografi av ham selv og det vi må anta er Serena. Det er bare det at ansiktet hennes er utvisket. Hvorfor det? Hvor er hun nå? Vi reiser oss opp fra den slitte stolen og beveger oss rundt i hytta for å se om vi klarer å huske hva som har skjedd. Dette spillet er hakket mørkere enn Dear Esther, gir solide vibber til noe Edgar Allan Poe, eller kanskje André Bjerke, kunne finne på å skrive. Det tar omkring en time å fullføre.

Spillet er gratis på Steam.

header_292x1365I Gone home (The Fullbright Company) tar vi derimot skikkelsen til ei jente. Hun har vært på en lengre reise og skal nå komme hjem til familien sin. Men de plukker henne ikke opp på flyplassen slik de skulle, og når hun endelig kommer hjem oppdager hun at huset er tomt. Hva har skjedd her, da? Lillesøsteren har etterlatt seg et notat på døra, men det er opp til deg å løse mysteriet ved å finkjemme huset. Rundt omkring får du flere og flere hint, før det totale bildet blir klart. Alle som var unge på 90-tallet vil finne en gullgruve av nostalgi. Spillet tar et par timer å fullføre.

Det finnes på Steam til €18.99, men med 60% avslag i noen timer til. Spør du meg er det i overkant dyrt til fullpris, vet ikke om jeg tør påstå at det er verdt så mye.

header_292x136Her kommer et litt annerledes forslag: The Stanley Parable (Galactic Café). Du får unnskylde språkbruken, men dette spillet er en skikkelig mindfuck. Jeg klarer ikke å komme på noen bedre måte å forklare det på. Spillet kan fullføres på litt over fire minutter, men du kommer ikke til å gi deg der. Du er Stanley. Stanley er en trofast kontorarbeider hvis jobb er å trykke på knapper på tastaturet etterhvert som instruksjonene dukker opp på skjermen hans. Han er lykkelig. Så en dag kommer det ingen instruksjoner på skjermen hans. Hva skal han gjøre da? Det er opp til deg å ta kontroll på Stanley og bevege ham rundt i kontorbygget, som har blitt tomt. Til gjengjeld har du en forteller (som er helt fantastisk), og som forteller deg hva du er i ferd med å gjøre («Stanley bestemte seg for å sjekke møterommet»). Men hva skjer om du ikke gjør det? Hva skjer om du tar døra til høyre istedenfor den til venstre? Hmmm.

Fabelaktig godt spill. Selv om det kan fullføres på noen minutter, har jeg lagt igjen nesten 7 timer der så langt. Koster vanligvis €11.99, men er satt ned med 40% i noen timer til.

header_292x136Om du bare skal ta med deg ett tips fra dette innlegget, la det være To The Moon (Freebird Games). Ja, jeg har skrevet om det før. I motsetning til andre spill jeg har nevnt her, er ikke dette 3D med fancy grafikk, men det kommer til gjengjeld til å ha en langt sterkere følelsesmessig slagkraft. Du tror kanskje jeg bare sier det? Hah, tro om igjen. Internett er fullt av folk som enten skriver at de gråter, eller som faktisk har videoklipp av seg selv der de gråter mens de spiller – kvinner som menn (dette klippet for eksempel, men det får du ikke lov å se på før du har spilt spillet. Jeg mener det. Spoilers.).

Premisset er egentlig ganske enkelt: et firma tilbyr deg å oppfylle ønsket ditt når du ligger på dødsleiet – gjennom å redigere minnene dine slik at – for all intents and purposes – det var sånn det skjedde. Klienten deres i dette spillet, ønsker at han hadde reist til månen. Han vet ikke helt hvorfor, men de to forskerne (og vi) får svaret etterhvert som vi reiser tilbake i minnene hans. For et spill! For en følelsesmessig berg-og-dalbane! Væææær så snill, spill dette. Det kan fullføres på omkring 3 timer.

Spillet kan (bør!) kjøpes digitalt for €7.99, eller som fysisk kopi.

Sånn – der har du noen tips. Jeg har med hensikt valgt å fokusere på korte, teknisk enkle spill. Men disse er ikke de eneste adventure-spillene det er verdt å prøve seg på. The Walking Dead og The Wolf Among Us fra Telltale Games er fantastisk gode. Samme med The Longest Journey og Dreamfall fra Funcom. Og mange andre. Legg gjerne igjen forslag i kommentarfeltet.

Dreams and Shadows – C. Robert Cargill

Bok 1 i Dreams and Shadows-serien
Sjanger: Fantasy
Originaltittel: Dreams and Shadows (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Lydbok
Lest av: Vikas Adams
Forlag: Orion Publishing Group
ASIN: B00BGBT7NI
Spilletid: 13 timer, 47 minutter
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
In the debut novel Dreams and Shadows, screenwriter and noted film critic C. Robert Cargill takes us beyond the veil, through the lives of Ewan and Colby, young men whose spirits have been enmeshed with the otherworld from a young age. This brilliantly crafted narrative – part Neil Gaiman, part Guillermo Del Torro, part William Burroughs – follows the boys from their star-crossed adolescences to their haunted adulthoods. Cargill’s tour-de-force takes us inside the Limestone Kingdom, a parallel universe where whisky-swilling genies and foul-mouthed wizards argue over the state of the metaphysical realm. Having left the spirit world and returned to the human world, Ewan and Colby discover that the creatures from this previous life have not forgotten them, and that fate can never be sidestepped. With sensitivity and hopeful examination, Cargill illuminates a supernatural culture that all too eerily resembles our own. Set in a richly imagined and constructed world, complete with its own richly detailed history and mythology, Dreams and Shadows is a deeply engaging story about two extraordinary boys becoming men.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Ok, det er greit å få dette avklart fra begynnelsen av: ikke les dette med Neil Gaiman i bakhodet, slik som vaskeseddelen over foreslår. Ikke vet jeg hvorfor forlagsfolk synes det er en god idé å sammenligne (roman)debutanter med tungvektere som Neil Gaiman (eller den evige gjengangeren JK Rowling for den saks skyld). Eller jo, jeg vet jo egentlig hvorfor, det er jo for å lokke etablerte fans, men det gjør aldri annet enn å få forfatteren til å blekne i forhold. Jeg har i ettertid bitt meg merke i at svært mange av goodreads-anmeldelsene ytrer skuffelse over at dette ikke er noen Neil Gaiman, mens jeg selv ikke hadde den forventningen i det hele tatt (for jeg leser sjelden vaskesedler særlig nøye før jeg begynner på boka – årsaken til det er nettopp problemet jeg nevner over). For min del ble dette egentlig en god leseopplevelse, og jeg kommer definitivt til å lese neste bok.

Denne romanen, den første i en planlagt trilogi, følger to gutter nesten fra fødselen og til de er unge menn. Omstendigheter skal ha det til at selv om disse guttene ikke kjenner hverandre, blir de knyttet sammen. Ewan ble stjålet av feer fra The Limestone Kingdom da han var liten (et tilfelle av bytting). Colby kom fra et hjem uten en far og en mor som helst ikke vil ha ham hjemme. Når han en dag ute i skogen møter en djinn og ønsker seg at livet hans var annerledes, skjer nettopp det. Men hvor lurt er det egentlig å la et lite barn ønske seg hva som helst?

Cargill tar tak i folkeeventyr og klassiske legender og gjør det til noe egen i en beksvart urban fantasy. Her er det ikke noe lykkelig i alle sine dager eller den gode feen – her er det hardt, mørkt og brutalt. Det er litt fristende å sammenligne dette mørket med det i The First Law-serien til Joe Abercrombie, men det funker ikke helt, det heller. Det er liksom to forskjellige typer fantasy, The First Law er episk og mer klassisk, mens Dreams and Shadows er noe annet. En moderne twist på eventyr vi alle kjenner i en eller annen form, fra kulturer verden over. Bytting. Djinn. Oskorei, også kjent som The Wild Hunt. Hamskiftere. Leanan sídhe. Falne engler. Najader. Helvete. Også videre, også videre. Så noen eventuell sammenligning med Abercrombie faller igjennom (glem Abercrombie, og glem Gaiman!), men det er verdt å nevne at hvis du synes Abercrombie er for mørk, vil du neppe like Cargill. Jeg må jo si at jeg ser hvorfor han blir sammenlignet med Guillermo Del Torro… Får litt Pan’s Labyrinth-vibber, egentlig.

Det funker som bare det for meg, i allefall. Jeg lot meg engasjere. Det hjalp kanskje at jeg fort fant tonen med den engasjerte innleseren. Det er en tynn linje mellom å lese engasjert og å lese teit. Adams holder seg på den engasjerte siden der andre innlesere muligens hadde falt over i en type innlevelse som funker dårlig på meg. Han tillater seg å gi helt karakterene stemmer, og det kan være skummelt. Heldigvis får han det til på en overbevisende måte. Jeg er fornøyd, og hører gjerne mer fra ham.

Anbefales videre!

kortsagt-dreams

Om forfatteren:
Christopher Robert Cargill er en amerikansk filmkritiker, manusforfatter og romanforfatter. Han startet skribentkarrieren i 2000, da han skrev en anmeldelse av filmen Crouching Tiger, Hidden Dragon for et nettsted og klarte å slå tidligere rekorder på nettstedet med antall besøk. Siden da har han skrevet anmeldelser på flere blogger, og er for mange bedre kjent under nettnavnene Massawyrm og Carlyle. Han har skrevet flere filmmanus og spilt i flere filmer. Dreams and Shadows er hans første roman. Han bor i Austin, Texas sammen med kona.
Wikipedia | twitter | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 363 671 hits

Instagram

Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
If you haven't checked out Postal yet, I thoroughly recommend it! It was the cover of the first volume that first caught my eye at my local comic book store, and once I'd devoured that one, I had to go get the remaining volumes. It consists of 7 volumes (27 issues) in total. The series is about a town where almost everyone is a criminal, either hiding out or looking to start fresh. The main character is the postman, who also happens to be the mayor's son. He has asperger's, and even though there are certain things he should just leave alone, he can't. Well worth a read! #postal #matthawkins #bryanhill #isaacgoodhart #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #comicbook #bookworm #bookporn
Looking forward to reading this one! Lovecraft had some shitty opinions, but I love the universe he created, where the mere idea of the horrifying old gods turn people mad left, right and centre. "Carter & Lovecraft" by Jonathan L. Howard apparently features a disgraced detective and a bookseller who also happens to be Lovecraft's last known descendant. When people start dying in weird ways, it might turn out that Lovecraft's stories were more than fiction... 🐙 #carterandlovecraft #jonathanlhoward #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #lesehest #cthulhu #lovecraft #hplovecraft #horror #tentacles #newbook #bookhaul #aloevera
I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat