Posts Tagged 'etikk'

Boknyheter #72

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Årets Fabelpris ble delt ut under NorCon27 i helga som var, og vinneren var Siri Pettersen med Odinsbarn. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

– Direktør ved Holocaustsenteret, Guri Hjeltnes, mener den nye boka Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik er en dypt uetisk utgivelse.

– Er litteraturen politisk? Yahya Hassan kan leses på tre måter.

Her er en analyse av Hassans diktning.

– Afrika er den originale kilden til magisk realisme, hevder noen.

Keith Richards skriver barnebok.

Mannen bak pseudonymet Samuel Bjørk er avslørt.

Fem myter om bok-apper.

– Kulturministeren i Angola anser litteraturpriser som en del av kulturpolitikken.

– Det er ikke bare her i Norge ord og uttrykk brukes feil (ja, jeg ser rett på dere som særskriver ord og misbruker «i forhold til»). Her er fem ord som ofte brukes feil i det engelske språk.

Er det vanskeligere å skrive om lykke enn det motsatte?

– Kim Leine kunne ha blitt ødelagt etter mange års medisinmisbruk, men gjorde heller sine vonde opplevelser om til litterær suksess.

– Eline Lund Fjæren er fjorårets beste debutant i følge Norli-ansatte.

– Litteraturen i Zimbabwe har blitt tannløs.

Bokseren Klitschko tar nå opp kampen mot analfabetisme.

Skal det være en tur på Galtvortekspressen?

– Det er problematisk at bibliotekene nekter noen å holde foredrag, mener William Nygaard.

De ivrigste bibliotekbrukerne leser daglig. Men det visste du antageligvis fra før…

Jerome Caminada. Foto, via telegraph.co.uk.

Er dette den ekte Sherlock Holmes?

– Ungdommens kritikerpris gikk til Agnes Ravatn for Fugletribunalet. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

Chimamanda Ngozi Adichie vant den amerikanske National Book Critics Circle-prisen.

Lord of the Flies er fortsatt aktuell.

– Kurt Vonnegut sendte en gang dette brevet til en high school.

– Forfatter Alexai Galaviz-Budziszewski tror ikke på skrivesperre.

– Tarjej Vesaas’ debutantpris gikk i år til Gine Cornelia Pedersen.

– Den irske forfatteren Donal Ryan har opplevd mange avslag – noen verre enn andre.

– Shailene Woodley, som snart er aktuell som Tris i Divergent-filmene, disser Twilight.

De beste skjønnlitterære åpningene.

– En britisk undersøkelse viser et dypt klasseskille i lesevanene til folk.

– Har en heterofil, hvit mannlig litteraturkritiker forutsetninger for å vurdere bøker av lesbiske forfattere?

– Forfatter Malorie Blackman stiller seg undrende til at biblioteker er påbudt i fengsler men ikke skoler.

Biblioteksbrukere er mindre ensomme.

Putin invaderer skjønnlitteraturen, også.

– Fikk du med deg #TwitterFiction Festival 2014?

– Den norske forfatterforeningen ber kulturministeren sikre innkjøpsordningen.

Britiske foreldre har fått nok av kjønnsdelingen i markedsføringen av leker og bøker. Forlagene mener at kjønnsspesifikke bøker er lettere å selge.

Boknyheter #68

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Philane Dadla tilbyr bokanmeldelser til tilfeldige forbipasserende i et forsøk på å selge dem.

– Mammutsalget er i gang (for femtiende året på rad), og i år er e-bøkene med for første gang.

– Myndighetene i Taiwan har besluttet å gjøre endringer i skolebøkene.

Gert Nygårdshaug vraker Cappelen Damm og anklager dem for arroganse og rot.

– Er du litt romantisk av deg? Her er 14 sitater fra romantiske YA-bøker.

Trenger vi egentlig negative anmeldelser? Kritikere som skriver negativt er modige.

– De beste stedene i verden å lese bøker.

Det kommer en ny Galbraith (Rowling)-roman i juni.

– Kulturkomiteen på Stortinget vil la bokbransjen lage sine egne retningslinjer for sakprosa.

Klassiske litterære scener gjenskapt i Lego.

I år er langlista til Nobelprisen på 210 forfattere.

Den norske Halens historie vant anerkjent, internasjonal pris.

Alf Prøysens mørke sider.

Troll er i vinden om dagen.

– Et bibliotek i Chicago henviser til den amerikanske grunnloven i sin begrunnelse for å fortsette å tillate at brukerne surfer porno.

– Skuespiller Kirsten Stewart har skrevet og delt et dikt.

Salman Rushdie-saken skremmer fortsatt, 25 år senere.

– Slovenia innfører fastpris på bøker.

– Etter at Isabel Allende kalte thrillersjangeren for en vits, har hun fått kraftig kritikk fra lesere.

– Den norske innkjøpsordningen er så vellykket at den er i ferd med å undergrave systemet.

– Koreansk litteratur møter den digitale tidsalderen.

Består Hemingway selv Hemingway-testen?

Den vanskelige bok nummer 2.

– Det kommer en ny Stephen King-roman i juni og en i november.

Derfor er Karl Ove Knausgård «the Rare 21st-Century Work of Art We’re Forced to Savor».

– Da JRR Tolkien rådførte seg med WH Auden, fikk han beskjed om å droppe romantikken.

Erstatter nyheter litteraturen?

Kortlista til Waterstone’s barnebokpris.

– En ny bok på Penguin har vekket store protester i India.

– Den britiske modellen Lily Cole går inn som investor i en bokhandel.

Samleinnlegg #2

Norsk etymologisk ordbok – Yann De Caprona
Sjanger: Oppslagsverk/etymologi/sakprosa
Først utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Kagge
ISBN: 9788248910541
Sider: 1919
Kilde: Kjøpt selv

I denne gigantiske mursteinen har Yann De Caprona samlet over 12000 ord, sortert dem tematisk og gjort rede for opprinnelsen deres. Hvorfor? Fordi det ikke fantes noe tilsvarende som var sortert tematisk fra før. Og her er det bare å fryde seg, dette er et MUST (!) for alle språknerder. Og alle som er litt interessert i språk. Og… resten av befolkningen. I de 57 forskjellige kategoriene – alt fra livet/slekt, anatomi, sjø-/flyreiser og farger til virvelløse dyr, lov/forbrytelser, fisker og musikk/dans – får vi ordenes historie, fra deres opprinnelse og reisen det har tatt siden da, til beslektede ord på andre språk osv. En fryd for øyet. Og hjernen. Anbefales varmt videre.

Skriv godt – Lars Aarønæs
Sjanger: Sakprosa
Først utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Stenersens forlag
ISBN: 9788272015571
Sider: 184
Kilde: Kjøpt selv

Denne lille håndboka tar sikte på å gjøre deg til en bedre skribent, enten du er blogger, skal skrive CV eller en rapport, en plakat eller rett og slett ei bok. Den var hovedbok i en av bokklubbene jeg er medlem i for ei tid tilbake, og jeg tenkte hvorfor ikke. Den kunne jo tross alt lære meg å bli en bedre blogger. Men lærte jeg så mye nytt? Njaei. Ikke egentlig. Rådene dreier seg mest om å uttrykke seg klart og tydelig – om å droppe ord man ikke trenger og fatte seg i korthet. Særlig på internett er tålmodigheten til folk nær null, og fenger du ikke fra begynnelsen av, mister du mange. Tåkeprat er bare irriterende, og frempek kan ha motsatt effekt. Alle rådene som var relevante for meg, for eksempel det å skrive på internett, eller eposter, eller CV-er, var råd jeg allerede kjente til. Noen av dem følger jeg, andre har jeg droppet. Jeg tenker at boka har høyest verdi for folk som ikke skriver noe særlig – eller som alternativt ikke har noe bevisst forhold til hvordan de uttrykker seg. For folk (jeg, for eksempel) som skriver mye fungerer den i beste fall som en påminnelse.

50 Popular Beliefs That People Think Are True  Guy P. Harrison
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2011/2012 (denne utgave)
Format: Lydbok
Forlag: Gildan Media
ISBN: 9781469085531
Spilletid: 13 timer, 52 minutter
Kilde: Kjøpt selv

Faste leser har nok nå fått med seg at sakprosa og populærvitenskap går ned på høykant for meg, og da er skeptikerlitteratur en stor favoritt. Guy P. Harrison har med denne fiffige boka samlet 50 ting som folk tror på, men som ikke beviselig eksisterer/er sanne. Både jeg og min bedre halvdel likte denne boka svært godt. Begge to har lest ganske mye av denne typen litteratur, men begge to fant også ting vi ikke hadde tenkt over før. Harrison argumenterer på en svært jordnær måte, uten å belære noen eller få folk til å føle seg dumme. Tvert i mot. Han appellerer til det rasjonelle i leseren og sier for eksempel «hvis det var sant at noen mennesker kunne snakke med spøkelser/se «den andre siden»/se fortiden eller fremtiden, så ville hver eneste politistasjon ha minst et medium med eget kontor.» Eller når han tar opp konspirasjonen om at USA egentlig aldri landet på månen: hvordan kan det ha seg at ingen av de hundrevis av menneskene som var involvert i prosjektet har lettet på samvittigheten på dødsleiet, eller solgt informasjon til høyestbydende avis? Hvorfor har alle astronautene sentimentale detaljer knyttet til reisen i sine beretninger? Mytene han tar opp har bred spennvidde, og jeg tror denne bredden er svært sunn. Finner man noe man selv tror på blant alt det andre, kan det gi et langt bedre grunnlag for å revurdere enn om man leste en mer aggressiv og smal bok om bare det temaet. Anbefales varmt videre.

Min DNAgbok  Ellen Økland Blinkenberg
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202394950
Sider: 276
Kilde: Kjøpt selv

Etikken i genetikk opptar meg. Ikke fordi jeg er noen genetiker selv, og ikke fordi jeg noen gang har hatt noen form for behov for å kartlegge genene mine. Men fordi det er et område i vekst, og som angår oss alle. Merkelig nok er ikke folk flest særlig opptatt av akkurat dette. Det er ikke sånt jeg hører opphetede diskusjoner om rundt meg når jeg er ute. Det er heller ikke sånt som folk rundt meg har tatt noe aktivt standpunkt til før jeg spør dem. Men allerede nå kan du – for noen tusenlapper – sende inn en prøve til analyse og få en dekodet versjon tilbake. Tenk deg det, tenk om du kunne få vite hva slags sykdommer du kan komme til å få i fremtiden. Vil du vite om det om den er uhelbredelig? Eller vil du leve i uvisshet til det skjer? Men det er mer enn det. Hva hvis forsikringsselskapet ditt vil vite hva genene dine sier? Hva hvis farmasøytiske selskaper får vite at du har et gen som gir deg en noe forhøyet risiko for et eller annet og begynner reklamekampanjer direkte myntet på deg? Det er denne problemstillingen Blinkenberg er opptatt av i denne boka.

Jeg lå våken i flere timer ei natt og diskuterte problemstillingene med min bedre halvdel. Boka er både interessant og viktig, men Blinkenberg har litt rett når hun selv kaller den «bablete». Den er ganske annerledes andre populærvitenskapelige bøker jeg har lest, uten at det automatisk er negativt. Jeg skulle ønske at Camilla Stoltenberg fikk svare for seg i boka, i og med at det blant annet var hun, selveste direktøren for folkehelseinstituttet som inspirerte Blinkenberg til å skrive boka. Men den er jordnær og den forklarer ting på en god og personlig måte. Alle burde lese den.

Helstøpt – Einar Øverenget

Sjanger: Sakprosa/etikk/selvutvikling
Originaltittel: Helstøpt (2013)
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av:
Lest av:
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203293917
Sider: 125
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Etikk er en forutsetning for et godt liv. Etikk handler om de valgene vi tar og hva vi gjør eller ikke gjør, hver dag, hele tiden. «Helstøpt» er en konkret, tilgjengelig og anvendbar etikkbok med klare retningslinjer. Her får vi presentert noen av etikkens begreper, fallgruver og perspektiver som kan være klargjørende når vi skal ta beslutninger. Vi får også konkrete og anvendbare etikkverktøy som kan brukes i møte med problemer og dilemmaer – det være seg på jobben eller ellers.
****

I denne slanke, lille boka har Einar Øverenget som mål å lære deg og meg å bli «helstøpte» mennesker. Med andre ord: han vil lære oss etikk i praksis. Hvordan kan man vite at man handler etisk forsvarlig? Hva gjør man i de tilfellene der utfallet blir negativt uansett? Hvordan skiller man det som er objektivt etisk riktig fra det som føles riktig der og da?

Ikke noe lite mål, med andre ord, for dette er et vanskelig felt. Her er noen eksempler på situasjoner man kan havne i:

– Du er mellomleder, og i et møte blir det klart at bedriften er nødt til å si opp noen av de ansatte, kanskje av rene økonomiske årsaker. Du får kjennskap til hvilke ansatte dette gjelder, men får også beskjed om å holde dette hemmelig helt til bedriften er klar til å annonsere det. Dette er i utgangspunktet ikke noe problem, men så møter du en av de ansatte ved kaffemaskinen senere, og han kan fortelle at han har fått et annet jobbtilbud. Du vet at dette er en av de som kommer til å bli oppsagt, men han forteller at han takket nei til tilbudet fordi han trives så godt der han er. Du må dermed ta et valg: enten holder du på hemmeligheten, og jobbtilbudet hans forsvinner, eller så forteller du det til han og begår dermed et løftebrudd til øvrig ledelse, så vel som å behandle de andre ansatte urettferdig. Du vet jo ikke om de har takket nei til jobbtilbud. Hva gjør du?

– På dødsleiet fortalte din beste venn deg at han og kona har en hemmelighet: han er ikke deres sønns biologiske far, men han og kona har holdt dette skjult i alle år. Han får deg til å love å ikke fortelle det til sønnen før han dør. I begravelsen treffer du på den knuste sønnen, som virkelig savner faren sin. Her har du to valg: Du kan fortelle sønnen at den egentlige faren hans er noen andre, og dermed kanskje gi sønnen en mulighet til å ha en far allikevel. Eller så kan du holde på hemmeligheten, til tross for at han du gav løftet til er død og aldri vil få vite det. Hva gjør du?

– Hva med alle asylsøkerne som sendes ut uten så mye som et pip i media, samtidig som at hele Norge mobiliserer mot å sende ut for eksempel Maria Amelie? Er det riktig at hun skal få bli utelukkende fordi hun fikk en masse medieoppmerksomhet? Hva med mindre karismatiske, eller mindre medievante personer som ikke klarer å vekke like sterke følelser i folket? Er det ok at disse sendes hjem i det stille, selv om de har like gode/dårlige grunner til å få bli som de som har fått enorm medieomtale?

Et etisk dilemma er et problem der det ikke er noe entydig riktig løsning, der det du gjør ofte uansett vil få konsekvenser for noen. Etikk er i bunn og grunn hvordan man begrunner sitt moralske kompass – for alle har en moral, men ikke alles moral er etisk forsvarlig. Øverenget tar sikte på å hjelpe deg når du kommer i den etiske klemma, og det er i og for seg en interessant, liten bok.

Problemet er jo selvsagt at det ikke finnes noen entydig riktig løsning. Det eneste Øverenget kan gjøre er å oppfordre oss til å 1) tenke nøye over ting, og 2) ikke gå i en av de minst fire klassiske fellene: å begrunne det med at det ikke er ulovlig, at man alltid har gjort det, at alle andre gjør det eller at det føles riktig. Dette handler i stor grad om å være flink til å tenke over og kunne begrunne alt man gjør.

Om jeg ble noe voldsomt klokere av boka, vet jeg ikke. Mye av dette var allerede kjent for meg. Det å spørre hvorfor på absolutt alt og å ikke la følelsene overstyre rasjonell argumentasjon er allerede godt innarbeidede rutiner i livet mitt (et resultat av å være belest innen skeptikerlitteratur, tenker jeg), så jeg synes jo at mange av rådene til Øverenget faller meg naturlig allerede. Det er jo ikke noe problem med boka, det er bare et tegn på at jeg allerede er ganske flink til å håndtere etikk i praksis.

Øverengets prosjekt med boka er i hovedsak å gjøre folk bevisst på hvorfor man handler som man gjør. Det er alltid et sunt prosjekt, mange tenker ikke så mye over disse tingene utover hva som føles riktig der og da, hva alle andre gjør, hva som er lov og at man alltid har gjort det. Om man legger seg i mental hardtrening og lærer seg å begrunne valgene sine, tror jeg man kommer ut i andre enden som et bedre menneske. Tipsene til Øverenget er verdifulle verktøy i denne prosessen.

kortsagt-helstopt

Om forfatteren:
Einar Øverenget (f. 1964) er en norsk filosof, forfatter og foredragsholder. Han arbeider i hovedsak med spørsmål knyttet til etikk, verdier, kulturutvikling og anti-korrupsjon i både norske og utenlandske firmaer. Han har en doktorgrad i filosofi fra Boston College, og er for tiden rektor ved ACTIVA Humanistisk Akademi, som han var med på å grunnlegge i 2000. Han har gitt ut flere bøker, og er stadig å finne i media i saker som omhandler filosofi og etikk. Han var også sakkyndig i 22. juli-rettsaken.
Wikipedia | ACTIVA Humanistisk Akademi | goodreads

The (Honest) Truth About Dishonesty – Dan Ariely

Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap/psykologi
Utgitt for første gang: 2012
Originaltittel: The (Honest) Truth About Dishonesty
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Lydbok
Lest av: Simon Jones
Forlag: Harper Collins via Audible
ISBN: 9780062209320
Spilletid: 8 timer, 35 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka:
Does the chance of getting caught affect how likely we are to cheat? How do companies pave the way for dishonesty? Does collaboration make us more honest or less so? Does religion improve our honesty? Most of us think of ourselves as honest, but, in fact, we all cheat. From Washington to Wall Street, the classroom to the workplace, unethical behavior is everywhere. None of us is immune, whether it’s the white lie to head off trouble or padding our expense reports. In The (Honest) Truth About Dishonesty, award-winning, bestselling author Dan Ariely turns his unique insight and innovative research to the question of dishonesty.
****

De fleste av oss ser på oss selv som ærlige mennesker. Det er i allefall det vi sier at vi ser på oss selv om. Men sannheten er at vi ljuger og jukser, hele gjengen. Ja, du også. Hvis du er uenig, lyver du til deg selv, og da er poenget klart allikevel. Allikevel har vi et stort behov for å oppfatte oss selv som ærlige, redelige mennesker. Dan Ariely har i denne boka sett litt på de forskjellige situasjonene vi har en hang til å være uærlig i, teoriene knyttet til hvorfor vi lyver, hvorfor vi lyver og hvordan vi kan få kontroll på det. Og ikke minst… hvor ille er det at man lyver i blant?

Tidlig i boka ser han på teorier knyttet til løgn. Du har kanskje hørt teorien om at vi lyver utifra en cost/benefit-vurdering, altså hvor sannsynlig det er at vi blir tatt i forhold til hva vi tjener på løgnen. Dette foreslår med andre ord at hvis det er 0% sjanse for å bli tatt, vil vi lyve og være uærlig helt ut. Om det er liten sjanse for å bli tatt, vil vi lyve ganske mye, men om det er stor sjanse, vil vi begrense løgnen, og om det er 100% sjanse for at vi blir tatt, vil vi holde oss på matta og være ærlig. Men fungerer det egentlig sånn i praksis?

Nei, tenker du kanskje, når du ser for deg situasjoner der du har hatt mulighet til å være uærlig. Dan Ariely er enig: denne teorien passer rett og slett ikke med de undersøkelsene han og kollegaer har utført. Se for eksempel for deg følgende scenario (en reell test Ariely og co utførte, som jeg tar litt etter hukommelsen): Noen studenter deltar frivillig i eksperimentet. De skal alle løse noen matteproblemer, og antall riktige svar er nøkkelen til fortjenesten. La oss si at man får 10 kr per riktig svar, og 0 kr for feil eller ubesvarte spørsmål. Man får 3 minutter til å løse oppgavene. Dette er altfor lite til å rekke alle oppgavene. Se så for deg at studentene er delt i tre når det gjelder innlevering av svarene. Den ene gruppen leverer arket til veilederen og blir kontrollert, den andre får beskjed om å telle antall riktige svar selv og legge svararket i en bunke, mens den tredje får beskjed om å makulere svaret og forsyne seg med de pengene de har tjent utifra riktige svar, uten at dette på noen som helst måte blir kontrollert.

I en cost/benefit-situasjon ville det her være 100% sikkert at studenten ble tatt i løgn når veilederen kontrollerte oppgaven, mindre sjanse om man ikke direkte gir arket til veilederen og ingen sjanse for å bli tatt når man makulerer svararket og betaler seg selv. Dermed skulle vel studenten lyve mest når arket makuleres?

Nei, sånn er det visst ikke. Jeg har brukt litt egne ord og sånn i denne gjenfortellingen av situasjonen, men under de mange forskjellige type tester viser det seg at folk ikke utelukkende vurderer risikoen og premien. Noe annet spiller inn. Bare så det er klart: Studentene jukset. Var det mulighet til å jukse, så jukset de, enkelt og greit. Overraskelsen lå i hvor mye (lite) folk jukset, og at det faktisk ikke endret seg etter risikoen for å bli tatt. Studentene med sånn passe risiko for å bli tatt jukset like mye (eller lite) som de som ikke kom til å bli tatt på fersken i det hele tatt. Så selv om studentene la på 2 eller 3 riktige svar, så kunne de i praksis ha lagt til mye mer. Det var ikke engang nevneverdige forskjeller når fortjenesten økte. Selv med maks fortjeneste og null sjanse for å bli tatt, holder vi oss til å bare jukse litt. Hvorfor?

Moral og rettferdiggjøring overfor oss selv, står som en sterk kandidat. Mennesker liker å rasjonalisere handlingene sine. Akkurat det er temaet i blant annet The Believing Brain av Michael Shermer, der han argumenterer for at troen kommer før forklaringen. Vi kan faktisk rasjonalisere bort en liten løgn – og det er langt enklere enn å rettferdiggjøre en stor en. Du har kanskje lastet ned en film eller femten i løpet av de siste årene? Da har du helt sikkert også sagt til deg selv at det egentlig ikke er tyveri, for eksempel fordi du ikke hadde kjøpt den uansett. Dette er et eksempel på hvordan du overbeviser deg selv om at det ikke var så galt å gjøre det. Hvor mange ganger har du vært på forretningsreise og spist litt ekstra godt på jobbens regning, eller ført opp noen timer du egentlig brukte til noe helt annet enn jobb..? Har du kanskje tatt med deg kontormateriell eller dopapir fra jobben? Fått betalt for å sulle bort halve arbeidsdagen på facebook, twitter eller bokblogger?

Du kjenner deg kanskje litt igjen, i allefall? Og du synes helt sikkert ikke at det er så veldig ille, noe av det. Det er det forsåvidt ikke nødvendigvis heller, men like fullt er det en løgn. Og i denne rasjonaliseringen du bedriver hver gang du gjør noe uærlig, er selvbedraget. Du overbeviser deg selv om at det ikke er så ille, at du fortjener det, at alle andre gjør det, også videre. Kort fortalt: Alle lyver, kanskje mest til seg selv. Selv om man er bevisst selvbedraget, kan man havne i interessekonfliktsituasjoner (er det et ord?) der man kan ende opp med å handle uetisk. Ariely selv trekker for eksempel frem leger som trenger pasienter til forskningsprosjekter og pusher litt vel hardt for å overbevise om at det er en god idé.

Men det er ikke bare galt heller, skjønner du. Noen løgner har positive bieffekter. For å bruke et eksempel fra en barnebok jeg har omtalt tidligere her på bloggen: Er det ok å lyve og si at bestemor ser nydelig ut i den nye kjolen hennes, selv om hun egentlig ikke er fin i det hele tatt? Eller eksemplet som Ariely selv bruker: da han var yngre var han i en stygg ulykke som krevde hudtransplantasjon på store deler av kroppen. Hele veien gjennom denne prosessen oppdaget han at legene og sykepleierne løy til ham: når han spurte om det kom til å gjøre vondt når de skulle [gjøre noe] to uker fra nå, svarte de at «neida, det er ikke så ille.» Så kom inngrepet, og det var det vondeste han hadde vært borti. Fordelen med denne løgnen var selvsagt at Ariely slappet av i ukene før. Hadde legene vært ærlig, hadde han ligget oppe og gruet seg, med angst og depresjon, noe som antageligvis hadde gått utover helsa hans i den sårbare situasjonen han var i.

Også har vi tross alt en tendens til å bare lyve litt. En stjålet kulepenn her og der er tross alt ikke så ille. Problemet er bare at uærlighet veldig ofte er smittsomt: man påvirkes av den sosiale situasjonen man befinner seg i. Du oppdager at en kollega stadig rapper kulepenner, og tenker at «hmm, jeg kunne også trengt en kulepenn, og siden hun gjør det, så er det vel greit, da. Det er jo bare en kulepenn.» Og vips så har hele bedriften stjålet 300 kulepenner på en uke. Ariely påpeker at det faktisk ikke er så veldig mange som jukser mye. Men det har seg også sånn at mange har en tendens til å jukse litt. Og da blir det mye til slutt.

Jeg skal runde av her, ellers blir jeg aldri ferdig. Dette er et evig interessant tema. Dan Ariely kommer med forslag til hvordan man kan holde løgnene under kontroll, men jeg tenker jeg holder den informasjonen for meg selv, så kan du lese boken på egen hånd. Hehe. Simon Jones leser lydboken godt, ingenting å si på ham. Avslutningsvis har Ariely lagt ved podcast-ene hans som angår dette temaet, altså intervjuer og samtaler om løgn. Dette fungerer som en slags ytterligere backup av argumentene hans gjennom boka (selv om de allerede fremstår som godt gjennomførte eksperimenter). Jeg anbefaler boka videre til alle med et snev av interesse for temaet, for dette var en lett tilgjengelig skildring av problemstillingen.

Dan Ariely introduserer boka:

Om forfatteren:
Dan Ariely (f. 1967) er en amerikaner med israelsk bakgrunn, og jobber som professor i psykologi og økonomi ved Duke University. Da han var ung eksploderte noe brannfarlig materiale han håndterte, og han fikk tredjegrads forbrenning på ca 70 % av kroppen. Han er gift og har to barn. I tillegg til boken du nettopp har lest om og en rekke vitenskapelige artikler, har han skrevet to bøker om rasjonalitet: Predictably Irrational: The Hidden Forces That Shape Our Decisions (2008) og The Upside of Irrationality (2010)
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve – Ann Heberlein

Sjanger: Sakprosa/biografi
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Astrid Nordang
Format: Heftet
ISBN: 9788202332457
Sider: 179
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Det er et uløselig filosofisk dilemma, i seg selv en angstskapende situasjon, rent bortsett fra at det som regel er angsten min som driver meg til innsikten om at livet er verdiløst og får meg til å trekke den konklusjon at det bør ta slutt. Det gjør vondt. I blant. I blant er det bare uutholdelig. Denne hverdagen. Denne tristessen. Dette stygge livet. Det banale. Det dumme. Alt dere ikke forstår.» Her skriver Ann Heberlein sterkt og personlig om sine mørkeste stunder, men på et imponerende vis løfter hun blikket og tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet og døden.
****

Når jeg setter meg til og begynner å lese ei bok på 179 sider, er det sjelden jeg reiser meg opp igjen før jeg er ferdig med den. Det tar sjelden tid å lese en så kort bok. Slik var det på ingen måte med denne boka, som jeg har holdt på med i flere dager. Dette er ingen slukebok for meg, jeg klarte ikke å lese alt på en gang: det er tungt, mørkt, langt og vanskelig – for ikke snakke om vondt da dette er virkeligheten for mange mennesker.

(Venteromsverdenen. Det er en verden jeg behersker. Trygg. Velkjent. Verden utenfor. Den blir noen ganger så vanskelig. Så stor. Så fiendtlig. Men jeg behersker den jo også. Altfor godt. Så godt at jeg kan lure de fleste. Meg selv medregnet. Å ja. Men trygg?)

Ann Heberlein fikk diagnosen bipolar type 2, også kjent som manisk depresjon, i tjueårsalderen. For de som ikke er kjent med diagnosen, handler det veldig overfladisk fortalt ofte (men sikkert ikke alltid) om at pasienten får voldsomme opp- og nedturer. De er ikke nødvendigvis syke hele tiden, men så kan de gå inn i hypomane/maniske faser der de opplever et voldsomt stemningsløft med økt aktivitet og produktivitet, for så å synke ned i en dyp depresjon der de ofte også tar over seg hva de gjorde uten å tenke seg om da de var på topp. Selvmordsraten for denne lidelsen er høyere enn hos de som for eksempel sliter med depresjon.

Det gjør meg så helvetes forbanna når mennesker som sannsynligvis aldri har krøpet rundt på badegulvet med angsten dunkende i mellomgulvet, stått ved sporet klar til å hoppe, vært våkne i fem døgn i strekk, sittet med kniven mot strupen, fått tvangstrøye på lukket avdeling, foraktfullt sier at «vi må akseptere at livet ikke alltid er gøy. Vi må også kunne ha det dårlig.» Fuck you. Som om stavgang og gulrotjuice og klemmer og oppbyggelig litteratur kunne løse hele greia. Som om angst og depresjon og selvmordstanker først og fremst er en holdning.

Forfatteren er en gift trebarnsmor med en strålende karriere både bak og foran seg. Hun er en moralfilosof med doktorgrad i teologi, og opptrer hyppig i debatter, hun skriver hyppig innlegg og artikler, og hun foreleser hyppig. Hun gjør ganske enkelt veldig mye, og har mange baller i lufta. Men samtidig som at hun er en relativt velkjent person i slike sammenhenger i Sverige, sliter hun personlig med de spørsmålene og problemstillingene som stadig dukker opp i arbeidslivet hennes. Hun omgir seg daglig med de samme store spørsmålene hun sliter med, og hun underviser og mener noe om det. Hva er meningen med livet? Hva er verdien til et liv? Hva er vitsen med å leve fremfor å dø? Har mennesket rett til å bestemme over sitt eget liv, og sin egen død? Er selvmord moralsk rett eller galt? Hva er lykke? Hva er ondskap? Hva er straff?

Jeg blir så redd når jeg forstår at alle andre er normale. Når jeg forstår at alle andre greier det jeg ikke greier. Det er som om resten av verden snakker et språk jeg ikke forstår. Jeg savner noe. En duft. En lyd. Et spesielt lys. Noe jeg kjenner igjen.

Heberlein legger ikke fingrene imellom når hun skildrer lidelsen sin. Hun prøver ikke å gjøre den vakrere, eller styggere, enn det den er. Hun bare skildrer den. Hun slipper leserne inn i det innerste, og der er det tidvis vanskelig å være. Men til tross for dette bunnløset mørket hun synker ned i i blant, eller den verdenen med sterkere farger og konturer som hun stiger opp i i blant, klarer hun å beskrive det fra at intellektuelt ståsted. Det er jo ingen tvil om at Ann Heberlein er en intelligent kvinne. Hun er dessuten veldig klarsynt og har mye selvinnsikt. Når angsten rir henne, når selvmordstankene blir så alt for aktuelle, vet hun at det ikke er noe vakkert, poetisk eller heltemodig ved det. Men som i utdraget overfor: Selvmordstanker og depresjon er ikke en holdning, det er en lidelse.

Échec. Det totale nederlaget som grunnleggende erfaring. Det handler om noe annet. Det totale nederlaget handler verken om boligmangel eller arbeidsløshet. Det totale nederlaget er den manglende evnen til å takle livet. Den manglende evnen til å være lykkelig. Den manglende evnen til å ta imot kjærlighet. Den manglende evnen til å gi kjærlighet. Den manglende evnen til å leve. Den koden hvert menneske forventes å knekke. Livet. Det nederlaget. Alt det som lykkebegrepet skal romme.

Jeg oppdaget Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve hos Astrid Terese på Betraktninger. Etter en god omtale der, og en tittel som rommer så vanvittig mye, var veien kort til å kjøpe den selv. Og det er som jeg sa innledningsvis: Denne måtte jeg lese i små doser. Hun skriver utrolig bra om en lidelse hun dessverre kjenner altfor godt. Denne boka rommer mer enn det jeg tror man kan finne i fagbøker og på nettsteder om lidelsen – hun vet bedre enn synsere som ikke sliter, selv om de er aldri så høyt utdannet.

Jeg kommer ikke ut av den hinnen, boblen, kroppen. Jeg ser på barna mine. Jeg vet at jeg elsker dem. Selvfølgelig gjør jeg det. Det vet jeg. Men jeg kan ikke kjenne det. Jeg kjenner det ikke. Jeg kjenner det ikke. Jeg kjenner ingenting. Ingenting. Ingenting. Lede. Knapt noen smerte. Et ullent savn. Jeg vet at det er noe jeg savner. Jeg vet det. Men jeg har glemt hva det er. Hva er det jeg savner? Hva er det jeg vil ha? Hva savner jeg?

Og slutten er så mørk og, vel… avsluttende at man må sjekke at hun fortsatt er i live (og det er hun, selv om jeg fant denne avisartikkelen fra samme dag som boken ble sluppet). Det er vondt at hun har det slik, men det er fantastisk modig at hun setter ansikt på det (i så stor grad at en kan lure på om denne boka burde bli gitt ut i det hele tatt, for hennes egen skyld). Hun er en vakker kvinne i sin beste alder, høyt utdannet, gift og med tre flotte barn, god inntekt, og en viss kjendistilværelse. Allikevel er hun syk. Hun beviser at man ikke kan se hvem som sliter med hva, og at lykken ikke kan defineres utelukkende utifra de tingene jeg nevner. Hun beviser at mentalt syke, de med tvangstrøye på lukket avdeling, ikke trenger å være massemordere a la de vi ser på tv. På venterommet er alle like.

Andre bloggere om boka:
Betraktninger
Jeg leser

Vibekes bøker

Forfatter-bio:
Ann Heberlein (f. 1970) er en svensk forfatter med en doktorgrad i teologi (innen etikk). I tillegg til å ha skrevet flere bøker, deriblant Ett gott liv, Det var inte mitt fel! Om konsten att ta ansvar og En liten bok om onska er hun stadig med i TV- og radiodebatter og skriver eller har skrevet innlegg for flere forskjellige, store aviser.
Ann Heberlein om terroren 22. juli | Wikipedia


Besøk siden 12. mars '10

  • 366 519 hits

Instagram

All Systems Red by Martha Wells is the first book about Murderbot, which immediately became one of my new favourite characters! ❤ Murderbot is a security robot that is supposed to do what the company says. "Problem" is that it hacked itself and is no longer under their control. And it could have committed spectacular mass murder. Except it didn't. It downloaded thousands of hours of soap operas instead, and all it really want is to be left alone so it can watch that. Loved this read, will continue on the series! #allsystemsred #murderbot #themurderbotdiaries #marthawells #spaceoperaseptember2019 #sciencefiction #scifi #ebook #bookstagram #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bookporn #bokorm #lesehest #lesetips #bookstagrammers #ereader #kindle #ebok
During #spaceoperaseptember2019 one of the challenges was to read a book published before I was born. So I picked this one, The Ship Who Sang by Anne McCaffrey, first published in the 60s. And while I didn't get overly immersed in the actual storylines, I've found myself thinking about the core ideas she starts out with a lot. Basically parents of children with disabilities get a choice: you either euthanise the child (!), or you hand them over to the state so that they can turn your child into a shell person, that is, to install their brain in a ship (!). Provided they are smart enough. And when the child has grown up, they have to keep working for the state until the cost of training has been paid off (!). To me, that seems like an idea worth going into and exploring, there's so much potential when writing a society like that. But the author mostly just... doesn't. And that was disappointing. Barely remember the story, definitely remember the core premise presented in the beginning. #theshipwhosang #annemccaffrey #ebook #ereader #kindle #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn
This is another book I read for #spaceoperaseptember2019: 'The Long Way to a Small, Angry Planet' by Becky Chambers. I tried starting several other books as we were getting closer to the end, but none of them stuck. So I went with this one, I just knew I could trust Becky Chambers after having read 'To Be Taught, if Fortunate' earlier. And this book did not disappoint, I love Chambers' universe. The characters. The atmosphere. Everything. 🥰 I ordered the next two books in the Wayfarer series before I had even finished this one. Highly recommended! #thelongwaytoasmallangryplanet #beckychambers #wayfarerseries #wayfarer #ssf180 #spaceopera #scifi #sciencefiction #bookstagrammers #bookporn #teaporn #book #books #literature #litteratur #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bookworm #boktips #lesetips
I read 'Do You Dream of Terra-Two?' by Temi Oh last month, for #spaceoperaseptember2019. Unfortunately not quite my cup of tea, I struggled to get immersed because I didn't believe the way the space program was run at all. However, this is certainly a book I've wanted to read, because I discovered that I had bought both the paperback and the hardcover edition without noticing... this is why you check your collection on goodreads before you buy new books, people... 🤔 #doyoudreamofterratwo #temioh #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #sciencefiction #scifi #newbook #ssf180 #bookporn #coffeeporn #bookworm #lesehest #spaceopera #bookstagrammers
I am participating in SFF180's Space Opera September, and I chose Becky Chambers' To Be Taught if Fortunate as my first book. The quest I am on is to read at least 4 books. The challenges are: 1: read a space opera novella (which is what I'm reading now) 2A: read two space operas by women 2B: read a space opera by a diverse author and/or with a diverse main character 3: read a space opera from before you were born 4: read a space opera with 500 pages or more. There are unlocks for each challenge, and the path you follow is decided by whether you pick 2A or 2B. Look up SFF180's YouTube channel for more information, and search for "SSF180 presenters Space Opera September 2019" on goodreads to find the group. Among other things, you will find a huge list of women and non-binary space opera authors there. #spaceoperaseptember2019 #sff180 #readathon #readingchallenge #soseptember2019 #sos2019 #tobetaughtiffortunate #beckychambers #scifi #sciencefiction #spaceopera #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #currentlyreading
(I'll do this one in Norwegian). Leste nylig Linnéa Myhres nyeste bok, Meg meg meg. Likte den! Synes @linniiie får til den skildringen av... Hva skal jeg si... unnvikende retningsløshet og angst veldig bra. Protagonisten er med den eldre kjæresten sin til LA mens han jobber, uten å egentlig ha noe spesielt å ta seg til. Så hun klamrer seg fast til det samme ankeret hun klamret seg fast i da hun var yngre, nemlig Britney Spears. Anbefales videre! #megmegmeg #linnéamyhre #linneamyhre #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebok #ebook #bookporn #bookshelf #kindle #ereader #bookstagrammers #reading #bookreview #britneyspears
The Gift of Fear by Gavin de Becker is one of those books that has kept popping up everywhere for years. Last time that happened was when I watched the movie Unsane. And now I've finally read it (it's been in my library for years). I thought it was quite interesting, there are a lot of harrowing statistics and anecdotes. I'm still not sure if I'm able to separate genuine fear, which according to de Becker is a good thing, from general worry and anxiety, which is not very helpful. But still! I'd recommend this one, as have many, many people before me. #thegiftoffear #gavindebecker #ebook #book #books #classic #nonfiction #sakprosa #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #bokorm #bookworm #lesehest #welovebooks
I recently read "Bad Blood" by John Carreyrou. The story of Theranos and Elizabeth Holmes is so weird - and it's shocking that something like this could and did happen. If you're not familiar with this case, I'd recommend the HBO documentary "The inventor", as well as this book. Holmes will be on trial in 2020. #badblood #theranos #elizabethholmes #johncarreyrou #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #ebook #bookporn #bookshelf #newbook #bookhaul #documentsary #nonfiction #sakprosa
Very happy to have gotten my hands on 'Plantelykke' by Anders Røyneberg, aka @arcticgardener. 🌱 It's a beautiful book, full of helpful advice for beginners and experienced plant lovers alike. It was a gift from @kavehrashidi and @ainahaugr, and it's signed (with an awkward inside joke). Thank you! ❤ The plants featured in this picture, not including the ones on the actual cover: Begonia Maculata, Fittonia Verschaffeltii, String of Hearts, String of Pearls, Peperomia Prostrata, Begonia Rex, Alocasia Polly, Kalanchoe Thyrsiflora, Monstera Adansonii #plantelykke #andersrøyneberg #arcticgardener #sakprosa #nonfiction #coffeetable #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #bookstagram #bookporn #plantporn
[Leseeksemplar fra forlaget // ARC from the publisher] When I finished reading the first half of of the story about Vei earlier this year, I was sad to discover that the last half wasn't out yet. So imagine my excitement when the publisher sent it to me without me knowing not too long ago. I'm not sure if this story exists in English yet, but it should. Vei by the Swedish authors Sara B. Elfgren and Karl Johnsson consists of 11 chapters split into two books. The story follows the young woman Vei in a world based on norse mythology, where her destiny is not for her to decide. I must say I liked the first half better than the second one, but I happily recommend it! Beautiful artwork, I remember a couple of pages with a lot of red and tangled hair in particular. 🥰 #vei #sarabelfgren #karljohnsson #graphicnovel #comicbook #newbook #bookhaul #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #teaporn #bookporn #egmont
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat