Posts Tagged 'england'

Boknyheter #41

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– JK Rowling gav i april ut ei krimbok under psevdonymet Robert Galbraith – men har nå blitt avslørt som forfatteren. Hun sier selv at hun gjerne skulle holdt det hemmelig enda litt lenger, og at det var deilig å gi ut ei bok uten alt forventningspresset. Boka, The Cuckoo’s Calling, har generelt fått god kritikk fra pressen.

I Thailand dukker det snart opp virtuelle bokhandlere rundt omkring. Her kan kundene søke på, bla i og kjøpe flere hundre tusen bøker.

Også i Kina satses det på det digitale, og forlagene må jobbe annerledes nå som papirsalg er på vei ned.

– Jerntronen ser egentlig mye tøffere ut enn det vi kjenner den som fra tv-serien Game of Thrones, røper forfatteren George R.R. Martin.

– Er science fiction-klassikeren Dune av Frank Herbert kanskje enda mer aktuell i dag enn den var da den ble gitt ut?

– Skrivemaskinen lever fortsatt, og forfatter Robert Neuwirth har over førti av dem.

– Statsminister Jens Stoltenberg har fått den tvilsomme «æren» å pryde omslaget til en britisk, kontroversiell bok om raseforskjeller. Med ham på omslaget er diktatoren Idi Amin, den japanske keiseren Akihito og en ukjent aboriginer. Statsministerens kontor var ikke kjent med omslaget.

– Det er vanskelige tider for den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble, og nå forlater CEO Michael Lynch foretaket.

– … Hva innebærer det for kriserammede Barnes & Noble?

Bokloven trår neppe i kraft før Stortingsvalget.

Priskrigen på bokstrømmetjenester er allerede i gang i Danmark. En drøy uke etter Mofibo ble lansert kommer nettbokhandelen Riidr med et alternativ.

– Skulle du finne deg selv i Shanghai, Kina i august og/eller november, kan det være en idé å stikke innom bokfestivalene som arrangeres.

Virago, et forlag som utelukkende gir ut kvinnelige forfattere, fyller 40 år. Dette feires blant annet med at ti kvinnelige forfattere forteller om sine favorittbøker.

Les utdrag fra Karin Fossums nyeste bok her.

Forlaget til Vikram Seth krever visstnok å få igjen pengene da forfatteren ikke klarte å levere manuset til oppfølgeren til A Suitable Boy innen deadline.

– Bill Gates har fått øynene opp for planene om det gigantiske biblioteket i Aarhus i Danmark, og støtter de fremtidsrettede ideene med omkring 6 millioner kroner.

– Pattie Mallette, moren til Justin Bieber, gir nå ut en biografi rettet mot ungdom, men utelater enkelte vanskelige deler av historien sin.

The Independent har en guide for alle som er interesserte i historiske romaner.

Forfatter Melvyn Bragg er svært misfornøyd med ateister som ikke respekterer kristendom. Kristne bør i følge ham respekteres for sin historie og bidrag til menneskeheten.

– Hvordan vil fremtidens lærebøker se ut? Inkling mener å ha svaret.

– Manuset til Samuel Becketts debutroman Murphy ble solgt for litt under en million kroner på auksjon i London. Du kan også lese om Samuel Beckett i dette intervjuet av forleggeren og vennen hans.

Ti steder det er fint å ha ei bok tilgjengelig.

– Hvem ødela humaniora? Det lurer Wall Street Journal på.

En domstol har erklært Apple skyldige i beskyldningene om prisfiksing.

The Telegraph arrangerer krimkonkurranse og lokker med at du kan bli gitt ut på forlaget til blant annet Jo Nesbø og Henning Mankell. Konkurransen er åpen for alle så lenge manuset er skrevet på engelsk.

– … ikke nok med det: du kan få skrivetips fra kjente forfattere. Jo Nesbøs tips ligger allerede ute her og her.

Forleggere i Kenya er ikke særlig fornøyd med moms på bøker.

– NRK har boktips enten du skal til Paris, Berlin, Barcelona eller New York.

– Også The Telegraph tilbyr guidede litterære turer til en rekke steder: England, Spania, India, Australia, New York, Sør-Amerika, nordlige strøk, Midtøsten, Øst-Afrika, Tyrkia, Frankrike, Russland og Kina.

– Og her er the Guardians tips til sommerlektyren.

Advertisements

Martine. Jakten på rettferdighet – Marianne Vikås

Sjanger: Dokumentar/Krim fra virkeligheten
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Format: Heftet
ISBN: 9788205426009
Sider: 358
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Fredag 14. mars 2008 går alarmen i et studentkollektiv i London. Den 23 år gamle Martine Vik Magnussen gir ikke lyd fra seg, og stadig mer desperate venninner sender henne meldinger på Facebook: «Hvor er du? Kommer du hjem?» Meldingene blir aldri lest, for Martine ligger voldtatt og kvalt i en kjeller midt i byen. Inntullet i Farouk Abdulhaks laken. I Martine. Jakten på rettferdighet kaster journalist Marianne Vikås nytt lys over saken. Hun følger den livsglade Martines siste dramatiske timer, oppveksten på Nesøya i Asker og familiens sorg over å miste en datter og søster på verst tenkelig vis. Vikås beskriver også Odd Petter Magnussens utrettelige kamp for rettferdighet for sin datter og for at myndighetene i Jemen skal utlevere rikmannssønnen Farouk Abdulhak, foreløpig beskyttet av en mektig far og manglende utleveringsavtaler.
****

Jeg tror de aller fleste av oss kjenner til denne saken. Den norske studenten Martine Vik Magnussen ble voldtatt, drept og slengt blant søppel i en kjeller i London våren 2008. Mannen alle bevisene peker mot er rikmannssønnen Farouk Abdulhak, som kom seg ut av Storbritannia og til Jemen før noen fikk reagert. Der beskyttes han ikke bare av en grunnlov der det heter seg at ingen jemenittiske borgere skal utleveres til noe annet land – han beskyttes også av et gjennomkorrupt system og sin meget velstående far, forretningsmannen Shaher Abdulhak. Både Martines familie, diverse mennesker som har jobbet med saken og en stor mengde andre tilfeldige som har latt seg berøre av saken har siden den skjebnesvangre måneden i 2008 forsøkt å få rettferdighet.

Bare så det er sagt: Rettferdighet har fortsatt ikke blitt oppnådd. Det er ingen lykkelig slutt i denne boka der morderen blir tatt og balansen er gjennopprettet. Sakens hovedmistenkte er fortsatt på frifot, og selv om han etter endel om og men ble etterlyst av Interpol, kan han fortsatt klare å reise rundt ganske fritt med falske pass og papirer.

Forfatter og journalist Marianne Vikås har med denne boka gjort et solid stykke arbeid. Det er klart som dagen at det ligger mye research til grunn for dokumentaren, som i den nye utgaven har fått et helt nytt kapittel til slutt. Hun har uten tvil brukt mye tid på å snakke med mennesker som på et eller annet vis er knyttet til saken (også i Jemen), og har puslet sammen et så komplett bilde som mulig av det som skjedde den 14. mars og tiden etterpå. Samtidig har hun tegnet et portrett av en livsglad men tankefull, ung student med stor rettferdighetssans og livet foran seg.

Særlig faren til Martine, Odd Petter, har kjempet en tidvis bitter kamp mot byråkrati på et nivå som stadig befinner seg oppe i internasjonal storpolitikk. Han har skrevet brev, vært i møter, ringt hit og dit – både nasjonalt og internasjonalt. Han har forhørt seg med eksperter på landet, fått en grundig kjennskap til både Jemen som stat og hvordan situasjoner bør håndteres mellom to land og kulturer som er så forskjellige som Jemen og Norge. Og midt i denne mildt sagt kompliserte og ytterst vanskelig kampen, har han blitt kontaktet av internasjonale paramilitære grupper som gjerne hadde tatt på seg jobben å hente Farouk ut av hvor enn han befinner seg ved å ta i bruk lyssky midler. Prislappen? Kanskje et par hundre tusen kroner. Farouk hadde blitt revet ut av gjemmestedet sitt og stilt til ansvar for det han mest sannsynlig har gjort. Men Odd Petter har pent avslått alle slike tilbud. Han vil ikke gjøre det på denne måten. Han vil ikke synke ned på det nivået. Han er ikke ute etter hevn, han er ute etter rettferdighet. Og dessverre har det så langt vist seg å være en kamp mot vindmøller i Martine-saken.

Vikås har som sagt gjort godt rede for handlingsforløpet. Hun gir også en innføring i jemenittisk kultur, og forretningsforbindelsene til Shaher Abdulhak (som har fått seg en knekk etter denne saken, bare så det er nevnt), så vel som familielivet til den mistenkte generelt. Frustrasjonen i situasjonen er til å ta og føle på, og jeg tror at Martine-saken rokker ved rettferdighetssansen til oss alle sammen her vi sitter i rettstaten Norge og forventer at man må stå til ansvar for det man har gjort. Noe så enkelt som en landegrense står mellom rettferdighet og urettferdighet.

Det blir i det store bildet litt irrelevant å pirke på denne skildringen, men jeg gjør det allikevel. Språklig synes jeg den kunne vært litt spenstigere. Ord og uttrykk ser ut til å komme i flokk i blant, som for eksempel «Som hun/han [gledet seg e.l…]!» og «Per i dag». Får da litt inntrykk av at forfatteren har kommet på et godt adjektiv, verb eller lignende som passer flere steder på samme side, for så å glemme det og ikke bruke det noe mer. Skikkelig småpirk som knapt merkes i totalinntrykket, men dog.

Det sentrale er selvfølgelig saken, og der har forfatteren som nevnt vært meget grundig. En lærerik og frustrerende beretning om en sak det er vanskelig å glemme. Jeg føler så inderlig med de etterlatte og håper at saken en dag løses og den skyldig stilles til ansvar for ugjerningen. Meget rystende lesning. Anbefales videre, uten tvil. Besøk gjerne Justice For Martine for å lese mer om saken. Tenk om det var ditt barn?

Andre bloggere om boka:
Bokelskerinnen
Rita leser

Forfatter-bio:
Marianne Vikås er opprinnelig fra Møre og Romsdal, men er bosatt på Grünerløkka i Oslo og jobber som journalist i VG. Hun har en bachelorgrad i journalistikk fra University of Queensland i Australia, der hun også tok emner i russisk språk og historie, samt kriminologi. Hun har tidligere jobbet i diverse lokalaviser, som VestnesAvisa, Romsdals budstikke, Hamar Arbeiderblad og Gudbrandsdølen Dagningen.
VG

Dystopia I – Terje Torkildsen

Bok 1 i DYSTOPIA 2014-kvartetten
Sjanger: Katastrofe/dystopi/YA
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2009
Forlag: Samlaget
Format: Heftet
ISBN: 9788252174090
Sider: 183
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka:
Dystopia I er første boka i firebokserien DYSTOPIA 2014. Seks syttenåringer frå International School of Stavanger er på studietur i London då byen blir ramma av den verste naturkatastrofen i manns minne. Ei kjempebølgje slår inn over metropolen på morgonen 18. januar 2014. Byen bryt saman, og det blir ei reise på liv og død for ungdommane som berre har eitt mål: Dei vil heim. Dystopia I er ein motorveg av ei lesaroppleving, skreddarsydd for utolmodige og spenningsglade lesarar.
****

Her om dagen tenkte jeg at jeg leser alt for lite nynorsk. Det er ikke det at jeg har noe i mot nynorsk, det er bare det at for det første leser jeg aller aller mest på engelsk, og for det andre er rett og slett de få bøkene jeg leser på mitt eget språk gitt ut på bokmål. Men nå gjorde jeg altså et poeng av å plukke opp ei bok på nynorsk, og hva er vel da bedre enn en fortelling med samme tittel som favorittsjangeren min?

Vel… Jeg må vel si at ganske mye annet kunne ha vært bedre enn å velge en fortelling med samme tittel som favorittsjangeren min. Her var det egentlig ganske mye å ta tak i. Kameratene Scott og Victor våkner opp på et hotellrom de ikke kjenner igjen i voldsom bakrus. Da er det selvsagt ganske irriterende at strømmen ser ut til å ha gått, og ikke minst at verken kranen, dusjen eller toalettet funker. De kommer seg ut på gata etter det de tror bare er tidenes fyllekule, men oppdager at ting er altfor stille til å være en lørdags ettermiddag i London. Etterhvert oppdager de altså at Themsen har vokst seg stor og skyldt innover byen. De to norske guttene har prestert å sove seg gjennom det som skal vise seg å være en gigantisk naturkatastrofe.

De får tak i en politimann som kan informere om at det er satt igang full evakuering av byen, og at det er portforbud. De får skyss tilbake til hotellet der de hørte til, og møter igjen de andre studentene på turen (Thomas, Robijne, Deepika og Kristine) og historielæreren Normann. Nå som de alle er samlet igjen tenker de jo at saken er biff: det er bare å komme seg til Heathrow og fly hjem til Norge, de har jo tross alt billetter.

Om du gjettet at det ikke går helt som planlagt, gjettet du riktig. Og det illustrerer vel i grunn godt et av problemene jeg har med denne boka: Plottet er ikke spesielt infløkt, og ikke spesielt dramatisk med tanke på at verden slik de kjenner den der og da har tatt slutt. For det første opplever jeg planene deres for veldig naive, og for det andre opplever jeg at veldig mye er alt for enkelt for dem. Joda, greit nok. Normen er at de skal bli evakuert til mottak rundt omkring og deretter flyttet til landet (tenk for eksempel andre verdenskrig), men hvorfor følger alle denne normen? Hvorfor er det bare heltene våre som ikke orker tanken på overfylte leirer? Det blir litt som det jeg påpekte i en annen norsk lignende fortelling; Himmelslør av May Grethe Lerum. Hvorfor er det bare heltene som tenker på å ta seg inn i lagerbygget nedi ei sidegate fra det første (fullstendig overfylte) mottaket? Hvorfor er veiene folketomme med unntak av heltene våre? Hvorfor er husene tomme, hvorfor er det bare heltene våre som tenker på å ta med seg dopapir og boksmat og hva det måtte være fra husene?

Mitt problem nummer to dreier seg om persongalleriet. Jeg opplever det som meget banalt… Scott og Victor fremstår raskt som hovedpersonene, og det er helt ok. Scott er en ganske oppvakt speiderfyr, Victor er en litt mer avslappet type (les: hasj og alkohol er ikke akkurat fremmed for ham). De utgjør i grunn de mest komplekse karakterene her, og selv de oppfører seg fullstendig forutsigbart i enhver situasjon. Det største problemet kommer med resten av karakterene, særlig jentene. Kristine er den pene, hvite, blekblonde berta med trange klær og ufine bemerkninger i enhver situasjon. Hun er pen og slem. Robijne er nederlandsk og svart, med en rund fin rumpe og med et någenlunde kaldt hode. Deepika er etter det jeg kan forstå indisk eller noe sånt, smellfeit og ubrukelig. Sistnevnte går inn i sjokk når noe skummelt skjer, og hun tenker bare på mat og restauranter. Felles for de tre jentene er at de griner. Stort sett hver gang det skjer noe, er det responsen til jentene. Ubrukelig grining. Det er altså opp til mannfolkene å løse problemene. Jeg savner mer nyanse i karakterene, og jenter med mer tiltaksvilje og evne til å være kreative (den med mest futt i er Kristine, og hun løser stort sett problemer ved å love bort blowjobs og å vise puppene).

Så med et veldig lineært og forutsigbart plott, og banale karakterer, sitter jeg igjen med, vel, veldig lite å skryte av. Men vaskeseddelen holder stort sett det den lover med at det er en «motorvei» av en leseopplevelse. Det er lite dveling, og stadig bevegelse. Selv om det meste skjer uten særlig sjokkerende dramatikk og vendinger. Det går i det hele tatt rett frem… som på en motorvei… Med mennesker du vet absolutt alt om, så du vet hva de kommer til å gjøre og reagere på.

Jeg synes allikevel at dette kan være en fin inngang til nynorsk for tenåringen som ikke egentlig gidder å lese noe særlig i det hele tatt. Det er vel ganske vanlig at man må lese bøker på nynorsk og skrive anmeldelser, eller analysere dem, i grunnskolen. Dette er en lettlest bok som garantert ikke er spesielt vanskelig å analysere… Og det at karakterene i bøkene faktisk snakker sånn som man snakker i virkeligheten (les: banner), gjør sikkert det hele til en ganske mye mindre mekanisk opplevelse.

Andre bloggere om boka:
Asvbib’s Blog
Kosmoteket

Barnebokkritikk

Forfatter-bio:
Terje Torkildsen (f. 1971) er en norsk komiker, miljøverner, skuespiller og forfatter med utdanning som norsklektor. Han er bosatt i Stavanger. Som skuespiller har du kanskje sett ham i filmer som Mongoland, Alt for Egil og Monstertorsdag. Han fikk UPrisen for romanen Marki Marco i 2009.
Wikipedia | hjemmeside

En smakebit på søndag #25: Hvis ingen snakker om utrolige ting

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?


Nå har jeg begynt på Hvis Ingen Snakker om Utrolige Ting av Jon McGregor, etter ønske fra forlaget. Noen av dere vil kanskje kjenne den igjen under originaltittelen: If Nobody Speaks of Remarkable Things, som ble nominert til Bookerprisen i 2002 og Times Young Writer Award i 2003. Selv om den ikke vant noen av disse, klarte den allikevel å raske med seg Betty Trask Award og Somerset Maugham Award. Denne høsten gis den altså ut på norsk, og her er hva som loves på vaskeseddelen:

I en gate i en by i Nord-England er vanlige mennesker opptatt med hverdagslige sysler som gatecricket, grillfester og maling av vinduer … En ung mann er forelsket i en nabo som ikke engang vet hva han heter. Et gammelt ektepar er på vei til nærmeste busstopp. Men så skjer det noe fryktelig som knuste stillheten i den tidlige sommerkvelden. Dette treffer de som så hva som skjedde hardt og sjokkerende. Det kommer til å forandre livene deres for alltid. Og samtidig blir det ikke engang nevnt på lokalnyhetene!

Dagens smakebit er fra side 9, og illustrerer godt McGregors fortellerstil:

Raslingen av gitter som rulles ned på kveldsåpne kafeer, en sprukken stemme som roper ut gatenavn for taxiene, et høyt skrik som henger i luften og sprekker opp i latter, et pang! som kanskje bare var fra eksospotten på en bil, en telefonkiosk som roper på svar, et tre fullt av fugler lurt til å tro at det er morgen, en plystring og et rop og et glass som knuser, en bølge av myk musikk og et smell av harde rytmeslag, bjeffing og roping og sang og gråt, og alt svulmer opp, alle drønnene og brakene og skrallene og smellene, det støyende, jagende, ustoppelige underet som er storbyens sang, som du kan høre hvis du lytter, sangen

og den stopper

i et sjeldent og dyrebart øyeblikk av dødtid, kilt inn mellom sjusoverne og morgenfuglene, inntreffer et mirakel av stillhet.

Alt har stoppet.

En reise gjennom litteraturen

Fabelaktige Ann Helen bak bokbloggen Migrating Coconuts har igjen klart å inspirere meg.  Denne gangen har hun skrevet en slags halvårsevaluering rundt hvilke steder hun har besøkt gjennom leste bøker, og da ble jeg fristet til å herme. Inkluderer ikke pensum i denne listen da den rett og slett hadde blitt veldig lang – jeg tok nyere verdenshistorie i år. 😉 Rekkefølgen er mer eller mindre tilfeldig.

Norge: Så langt i år har jeg tatt uvanlig mange reiser rundt i mitt eget hjemland. Jeg kan ikke skryte på meg å ha lest spesielt mye norsk litteratur før jeg av diverse grunner har begynt med det nå. Jeg har vært på Kløfta med Simen og Den Siste Magiker. Jeg har vært i Larvik og Oslo med journalist Thea Takle i Svalestup . Lene Solhaugs Kjøter tok meg til Bergen for å løse en grusom mordsak. Regines Bok er skrevet rett fra hjertet til Kristiansund-jenta Regine Stokke, som døde av kreft. Marianne i Cyprianus får en guffen svartebok i hendene da hun besøker et gammelt antikvariat i Stavern. Elin møter Kato i Juli på ei øy som går under navnet Schrøderøya – men denne er jeg usikker på om er fiktiv eller ei. I Den Onde Viljen ble jeg med tre kamerater på en hyttetur bare to av de skal returnere fra. I tillegg tok jeg turen Opp Oridongo og til en øy nord i landet sammen med en skikkelig sær Elling-type, der vi  blant annet tok i mot innflyttere fra Nederland.

Sverige: Selv om Mørkemannen hovedsakelig foregikk i Oslo, tok den meg også med en kjapp tur til Sverige for å etterforske litt rundt et offers identitet.

Italia: … og den samme boka som tok meg med til Sverige, sendte meg videre til Italia en liten tur.

Finland: Jeg var med på selvmordsseminar og påfølgende dødsreise i Paasilinnas Kollektivt Selvmord.

Island: Hestenes Klan forteller historien om Amandas dannelsesreise, og jammen fikk jeg ikke lov til å reise til et av de landene jeg bare må besøke før jeg dør. Islandshesten Ægir smugles ut av landet for så å forandre Amandas liv fullstendig.

Tyskland: Jeg fulgte livet på borgen Falkenburg gjennom Wolfgangs unge øyne. Historien til den kommende lensherren er full av svik og bedrag i Fosnes Hansens Falketårnet. I tillegg fulgte jeg en kontroversiell kjærlighetshistorie i etterkrigstidens Tyskland gjennom Høytleseren.

Spania: Eksentriske Petra Delicado blir satt på en tilsynelatende enkel sak i Mørke Netter i Barcelona, men hun skal komme til å avdekke et innviklet og voldelig nettverk som ikke skyr noen midler. I tillegg har jeg lest Historien om Ferdinand igjen (anmeldelse kommer 5. august), om oksen som bare ville sitte under korktreet og lukte på blomster.

Storbritannia: Diamond Brothers Detective Agency tok meg med på en heseblesende reise gjennom Londons gater i Samfunnsfiende Nummer To. Halvorsens I Sin Hånd foregår delvis i Manchester i England med fotballproffen Johnny Leine, men også rundt omkring i Norge.

USA: I McCarthys The Road fulgte jeg den hjerteskjærende historien om faren og sønnen som desperat forsøkte å overleve i en post-apokalyptisk verden. I tillegg har jeg tittet innom en småby i Louisiana, der jeg har stiftet bekjentskap med tankelesere, vampyrer og hamskiftere. Sookie Stackhouse har nok å stri med i Dead Until Dark. Ble med Robert Langdon på en heller slitsom og forutsigbar reise gjennom Washington DCs mysterier i Dan Browns Det Tapte Symbol. En enda mer traurig opplevelse hadde jeg med Zoey i vampyrboka Merket, der forfatterne har en lei tendens til å irritere meg både språklig og handlingsmessig. Jeg har også lest en annerledes historie om livet til to siamesiske tvillinger i Lansens’ Aldri Alene. Robert Neville i I Am Legend kjemper desperat mot både zombifiserte mennesker og sin egen ensomhet som det siste mennesket i verden.

Thailand: Selv om Panserhjerte for det meste foregår i Norge, fikk jeg være med godeste Herr Hole til Bangkok, der han synker lavere og lavere ned i sin egen grav.

Dystopiske samfunn i fremtiden: Jeg har vanskelig for å plassere flere av bøkene, nettopp fordi settingen gjerne er en postapokalyptisk verden der landegrenser slik vi kjenner dem i dag har blitt hvisket ut, eller rett og slett er ubetydelig for historien. George Orwells 1984 er satt i regionen Eurasia, og det er konstant krig med en av de to andre regionene verden er delt inn i. Hans politiske fabel Animal Farm er av mindre skala på en eller annen gård, men ikke mindre skremmende. Epp av Axel Jensen tok meg med til en fjern planet i et solsystem uten navn, og Oseth-Gustavsens I Dypet av en Ruin gjorde det samme. I tegneserieromanen Soft City skildrer Pushwagner et samfunn preget av rutine og manglende evne/vilje til å dyrke det individuelle. Jeg ble også med ofrene for hvitesyken i En Beretning om Blindhet i deres kamp for å overleve uten synet.

Jeg har også besøkt en fullstendig merkelig og umulig verden sammen med ei ungjente med livlig fantasi i Alice’s Adventures in Wonderland.

Denne damen kan reise langt, både i tid og rom, etter en tur i bokhylla - helt gratis! Såfremt hun kommer seg ned fra den stigen uten å hekte fast mer enn kjolen, da.

Selv om jeg fysisk befinner meg i Skottland denne sommeren, har jeg planer om flere reiser gjennom bøker: Haruki Murakami og  Koushun Takami skal ta meg med til Japan. Jeg skal bli med Suzanne Collins til et dystopisk USA, og returnere til Louisiana for å hilse på Sookie Stackhouse igjen. Tom Kristensen skal ta meg med ut på dypet i Nordsjøen, og jeg ser ikke bort i fra at B. Andreas Bull-Hansen tar meg med en tur til et herjet Skottland. Få høre hvor du har vært hen så langt i år, da. 🙂


Besøk siden 12. mars '10

  • 293,158 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat