Boknyheter #123

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Tidenes 11 beste barnebøker i følge kritikere.

– Sjekk Lacuna, bygget av 50 000 bøker.

– Morten Strøksnes mener noe er alvorlig galt med norske bokhandler…

– … men butikksjef i Norli er ikke enig i alt som sies, det samme gjelder @Bokhandleren.

– Var det orkanen Katrina som sparket i gang den dystopiske trenden?

– Salget av bøker om islam har økt kraftig i Frankrike den siste tiden.

– Derfor er det viktig med oversatt litteratur.

– George RR Martin lover en sjokkerende tvist i neste bok.

– Her er et utdrag fra The Winds of Winter.

– Et essay om fantasysjangerens triumf.

– George RR Martin og Hilary Mantel skriver om mye av det samme, men i to forskjellige sjangre.

– Klaus Rifbjerg er død.

– Usannsynlige bibliotek.

– Verdens mest oversatte bøker.

– Staten Alabama avslutter etterforskningen og erklærer at Harper Lee ikke ble misbrukt eller presset i forbindelse med utgivelsen av oppfølgeren til Drep ikke en sangfugl.

– Omslaget til oppfølgeren, som har fått tittelen Go Set A Watchman, ser forøvrig slik ut.

– Stikker momsen kjepper i hjulene for e-boka?

– Dagbladet innfører terningkast i sine anmeldelser fra 2. mai.

– Salman Rushdie lagde Goodreads-konto og begynte å dele ut lunkne ratings til diverse klassikere.

– 20 forfattere om å motivere deg selv til å skrive.

– Og her er noen tips for å gjøre endimensjonale karakterer mer spennende.

– De 13 beste vitenskapsbøkene for vanlige lesere, i følge Steven Weinberg.

– To bøker om skam og ydmykelse i den moderne verden.

– Margaret Atwood mener Kate, hertuginnen av Cambridge, er lite spennende i klesveien.

– Er thrillere politisk konservative?

– Kan døende språk reddes?

– Om bygdekrim.

– I anledning påsken: her er litteraturens beste egg.

– En korrekturleser om skaden skrivefeil gjør.

– Representerer de nominerte til Hugo-prisen virkelig årets beste science fiction?

Reklamer

Boknyheter #118

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Kagge lanserer biografien til Eirik Jensen og har aldri opplevd lignende interesse.

– Kona til skuespilleren som spiller Christian i Fifty Shades ønsker ikke å se filmen.

– … men må filmskaperne finne en ny Christian i oppfølgerne?

– Camilla Läckberg tar pause fra Instagram på grunn av all hetsen hun får.

– Historiens villeste litterære rykter.

– Veronica Roth jobber med ny serie.

– Markedssjef i Press savner driv og entusiasme i bokbransjen.

– Marvel møtte mye motstand da de annonserte at de skulle relansere Thor som kvinne. Hun knekker kjeven til en skurk som påstår at feminister ødelegger alt.

– Harry Potter-hemmeligheter avsløres.

– Poesi på Instagram.

– Du kan lese et utdrag av Fight Club 2 hos Playboy.

– Hva kler barn som ikke er hvite seg ut som på World Book Day?

– Yasar Kemal er død, 91 år gammel.

– IS har ødelagt tusenvis av bøker i Mosul.

– Bibliotek i krigsområder.

– Hvem var det egentlig som skrev den nylig oppdagede Sherlock Holmes-fortellingen?

– Hva skjedde med lad’s lit?

– Nå kommer podcast fra bibliotekene.

– Dagbladet får støtte fra Fritt ord og øker satsingen på litteratur.

– 50 bøker alle barn burde lese.

– 9 rapporter som viser hvorfor papirboka er bedre enn e-boka.

– 19 ting du ikke visste om Arthur Conan Doyle.

– Tips til forskjellige bokutfordringer.

– Intervju med folka bak @Hotdudesreading.

– Catwoman er bifil.

– Hva er galt med dystopi?

– Den beste måten å forstå sensur på er å tilbringe en uke med den som sensurerer.

– Sju sprø Game of Thrones-teorier som egentlig gir mening.

– Den litterære rockestjerna Knausgård.

– The Guardian har intervjuet Knausgård.

Den røde pest – Jack London

Også kjent som: Den skarlagensrøde pest
Sjanger: Post-apokalypse/klassiker
Utgitt: 1971 (først utgitt: 1912)
Format: Lydbok
Oversatt av: Oddvar Nilsen
Forlag: Lydbiblioteket/Cappelen Damm
ISBN: 9788202458126
Spilletid: 1 time, 49 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: En pest har ført menneskene tilbake til en primitiv tilværelse. Det den gamle mannen forteller om en høyt utviklet teknikk før krigen lyder for den nye generasjonen som ren fantasi.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Dette er intet mindre enn en av verdens første endetidsromaner. Den ble først publisert i 1912, og forfatteren ser for seg at verden blir rammet av en pest hundre år senere. Det vil si for et par år siden. Vi må dog enda 60 år til inn i fremtiden, til 2073, før vi finner bokas forteller. Den gamle mannen er den siste linken til tiden før alt gikk til helvete, og dette er hans nostalgiske og vemodige tilbakeblikk på alt som gikk tapt.

Jack London var riktignok blant de første som skrev denne typen fortellinger, men jeg må også si at det nok er det som gjør romanen interessant – ikke nødvendigvis innholdet i seg selv. Det er en ganske stillferdig fortelling som knapt er lang nok til å kunne kalles en roman. Den gamle mannen ser på det uskolerte og primitive barnebarnet sitt – og han skjønner at han må gripe sjansen og fortelle om hvor fantastisk verden var før pesten sveipet over verden.

Fortellingen har ingenting å tilby som jeg ikke har hørt før (sånn rent bortsett fra å være først ute). Protagonisten opplevde og overlevde samfunnets kollaps: først pesten, så anarkiet, så ensomheten. Han opplevde tapet av teknologien og av høykulturen, og i 2073 sitter han igjen i et primitivt stammesamfunn han ikke klarer å betrakte uten en viss tristhet. Han ser alt som mangler. De unge derimot klarer ikke å se for seg alt den gamle gubben babler om. Det høres ut som det rene, skjære tull. Ungguttene tar enhver sjanse til å latterliggjøre det den tidligere professoren sier – for den teknologien og høykulturen som beskriver er meningsløst i samfunnet som har oppstått.

Jack London byr ikke på noen overraskelser for den moderne leser, og jeg klarte heller ikke å engasjere meg spesielt mye. Protagonistens fortelling er helt som forventet, helt ned til detaljene rundt hvordan den gamle mannen overlevde. Den er dessuten nokså stillestående i sin form, og byr dermed heller ikke på noe som øker pulsen på leseren.

Forfatteren bruker ikke spesielt mye tid på å forklare detaljer rundt sykdommen og teknologien som forsvant. Han beskriver en tid der vi kunne se små skapninger i et mikroskop; en tid der vi kunne vaksinere og beskytte oss mot bakterier og virus. Han nevner også damp, som i dampkraft. Jeg tror denne vagheten bidrar til at romanen tross alt er fullt leselig den dag i dag, fordi den ikke låser seg fast i akkurat hvilken type teknologi og hva slags kultur som gikk tapt i 2013 (sånt er ikke alltid like lett å forutse). Sånn sett er den overraskende moderne.

Jeg anbefaler den videre som en kuriositet av sin tid. Handlingsmessig kan jeg ikke annet enn å trekke litt på skuldrene.

Om forfatteren:
John Griffith Chaney, aka Jack London, (f. 1876) var en amerikansk forfatter, journalist og aktivist. Han var en av de første som gjorde litteratur publisert i tidsskrifter populært, og en av de første som høstet så stor suksess at han kunne leve av å skrive skjønnlitteratur. I 1885 oppdaget han romanen Signa, som han senere ga deler av æren for hans interesse for litteratur. Han prøvde også lykken under det såkalte Klondike Gold Rush. Han giftet seg med Bessie i 1900, og de fikk to barn sammen, men ekteskapet varte bare fire år. Han giftet seg så med forfatteren Charmian i 1905. Han var førti år gammel da han døde i 1916.
Wikipedia | goodreads

Soledad – Tor Arve Røssland

Sjanger: Ungdom/science fiction/dystopi
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av: –
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203256929
Sider: 193
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka: Soledad våkner opp på øya der hun og faren er på sommerferie og oppdager at hun er helt alene. Faren, naboen og resten av beboerne på øya er forsvunnet. Vi følger Soledads kamp for å overleve i en ny og ukjent verden, der selv ikke naturen er til å stole på. «Soledad» er en spennende ungdomsroman om en nær og skremmende fremtid.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Norsk apokalypseroman? Selvsagt måtte jeg lese den. Og den startet så bra, men så flatet det ut og ble mer et skuldertrekk mot slutten. Dessverre.

Soledad våkner altså på en øy der hun er på ferie med faren sin. Han er kunstner og mente at det var spesielt gode lysforhold på denne lille øya. Problemet er bare at alle på øya forsvinner fra den ene til den andre dagen. Alt Soledad vet er at himmelen var utrolig vakker kvelden før, og så var alle borte. Samtidig er det noe rart som foregår. Det virker nesten som om himmelen, skyene, har utviklet et eget sinn.

Den første delen av boka er den beste. Soledad må overleve i en helt ny verden. Hun er (nesten?) helt alene på øya, og «moder jord» endrer på spillereglene. Hun er ressursterk og åpenbart ikke ubrukelig. Røssland etablerer en solid protagonist. Men her begynner også noe av det jeg opplever som problemet: tidsspennet forfatteren dekker. Stillheten og ensomheten har blitt gjort før i både Høsten og Ett sekund om gangen. Jeg var kjempefan av begge disse bøkene. Til sammenligning har Røssland det litt travelt. Jeg skulle egentlig ønske at den første delen i Soledad var tre ganger så lang, og resten av boka ble kuttet.

Et annet problem, som nok er knyttet til at det går så mye tid, er at handlingen, særlig etter den første delen, føles overfladisk. Det kan hende det er denne overfladiskheten som gjør at jeg ofte opplever at det skorter litt på troverdigheten. Vi haster avsted, måneder går, karakterer introduseres, diverse motiver og ambisjoner vises. Sånn går no dagan.

Det skjer litt for mye på de drøye 190 sidene historien fortelles over. Forfatteren er kanskje redd for at leseren skal kjede seg. Det er nok av action her, og det vil antageligvis appellere til en del lesere. For min del gikk det på bekostning av dybden. Jeg ville ha mer om psyken til hovedpersonen og mer av stillheten. Mer tenking, karakterutvikling, det å tilpasse seg til en ny verden og faktisk måtte leve i den. Jeg ville ha mer om tapet av alle som noen gang betød noe for Soledad. Mer om knusende ensomhet, fremmedgjøring, sorg og ikke minst redsel for at spillereglene har endret seg til noe ukjent. Og jeg fikk små drypp av det her, men ikke nok til at det gjorde inntrykk.

Det hele endte med en nokså overfladisk leseopplevelse, og Soledad er i ferd med å gå i glemmeboka.

Bok-trailer:

Andre bloggere om boka:
Karis bokprat
Bokelskeren
Skuledagboka

Om forfatteren:
Tor Arve Røssland (f. 1971) er en norsk forfatter. Han vokste opp i Kvinnherad, og har siden bodd på Voss, i Trondheim og i Bergen. Han har tatt fagene filmvitenskap, litteraturvitenskap og mediepedagogikk ved Universitetet i Trondheim. Han er best kjent for sine barne- og ungdomsbøker, og debuterte i 1999 med serien om Pode. Røssland bor for tiden i Os.
Hjemmeside | Wikipedia | goodreads

Boknyheter #109

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– P.D. James er død, 94 år gammel.

– Stillheten hos Virginia Woolf.

– Forfatteren Sanee Saowapong er død, 96 år gammel. Han var svært populær i Thailand.

– 14 ord som kan bety to helt motsatte ting.

– Sjelden Shakespeare-samling funnet i Frankrike.

– NRKs dekning av den nye engleboka til Märtha Louise var for ensidig og snill.

– Åsne Seierstad gir bort hele inntekten fra den norske utgaven av boka En av oss til forskjellige veldedige formål.

– Bokhandlerprisen gikk til Lars Mytting.

– Minst ti nye biblioteker vil åpne rundt om i Angola i 2015.

– Jørn Lier Horst etterlyser flere mannlige rollemodeller.

– Kulturministeren havnet på sjetteplass på Dagbladets kulturmaktliste. Det synes hun er greit.

– Erna Solberg på julegavehandel.

– Også USAs president, Barack Obama, gir bort bøker i julegave.

– Den amerikanske poeten Mark Strand er død, 80 år gammel.

– Dagbladet gir 50 julegavetips.

– To tidligere forlagsfolk har blitt frikjent for bedrageri.

– Over 11000 mennesker har skrevet under på kampanjen for en «Amazon-fri jul».

– Er Wikipedia høyrevridd?

– Ferguson i St. Louis i USA har opplevd store opptøyer siden en tenåring ble skutt av politiet, og biblioteket har vært et fristed for mange. Mange har donert penger.

– Den ekte Anna Karenina.

– Fem ting du ikke visste om Mark Twain.

– Tre nordmenn er nominert til den prestisjetunge IMPAC-prisen.

– James Patterson brenner bøker i forbindelse med #SaveOurBooks.

– Åtte dystopier som er bedre enn Dødslekene.

– De fem største forskjellene mellom Mockingjay-boka og filmen.

– Oslo kommune kutter i boktilbud for barn.

– Britiske bibliotek og museer protesterer mot copyright-lov.

– Nå er det ikke lenger stille på bibliotekene. Er det bra?

– Hva er det med Alcotts Little Women som fortsetter å fenge?

– Den nigerianske bokbransjen.

Fragments og Ruins – Dan Wells

Bok 2 og 3 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2013 / 2014
Format: Lydbok
Lest av: Julia Whelan
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007519705 / 9780007581665
Spilletid: 16 timer, 20 minutter / 12 timer, 39 minutter
Kilde: Hørt hos Storytel

Dette er en anmeldelse av andre og tredje bok i en serie. Hvis du ikke har lest Partials, bør du unngå denne anmeldelsen siden det dukker opp spoilere.

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om Fragments: Fighting to stop a war that could destroy everyone alive… Kira Walker nearly died searching for the RM cure, but the battle for survival is only just beginning. The genetically engineered Partials are inextricably bound to a greater plan that could save both races and give Kira the answers she desperately seeks. Venturing deep into the wasteland, Kira’s only allies are an unhinged drifter and two Partials who betrayed her yet saved her life the only ones who know her secret. Back on Long Island, what’s left of humanity is gearing up for war. But their greatest enemy may be one they didn’t even know existed. It is the eleventh hour of humanity’s time on earth; this journey may be their last.

Forlaget om Ruins: The only hope for humanity isn’t human. But she’s fighting to stop a war that could destroy them all… Kira is fighting to prevent a final war between Partials and humans in the gripping final installment of the teen sci-fi blockbuster Partials series. Humans and Partials alike are on the brink of destruction, and their only hope is to work together. But there is no avoiding it – the final war to decide the fate of both species is at hand, and every faction seems determined to tear the others apart. Both sides hold in their possession a weapon that could destroy the other. Kira has fought her way through madness and ruin, but the greatest horror lies in a place she had never dared to consider: herself. She has one chance to save both species and the world. But it might be at the cost of her life…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det blir en kombinert anmeldelse av disse to, for så fort jeg var ferdig med Fragments startet jeg på Ruins. Tok ikke pause en gang, bare rett på. Hvorfor? Fordi denne serien starter ganske bra og avsluttes på en utrolig episk måte.

Fragments begynner altså med at Kira forlater Long Island. Bildet med den kryptiske oppmodningen til å «find the trust» driver henne ut på en ensom reise for å finne svar. Nandita er fortsatt borte. Søstrene og Marcus blir igjen på Long Island, mens Samm befinner seg med andre partials. Kira fant kuren, men hun kan ikke reprodusere den. Svaret må være der ute et sted, og hun må finne det for å unngå utslettelse av både menneskeheten og Partials.

Jeg skal la være å utbrodere noe særlig mer om plottet siden jeg anmelder begge to i samme slengen. Jeg var en smule skeptisk til den første boka fordi jeg følte at det skortet litt på troverdigheten. Jeg hadde vanskelig for å tro at hun var den første/eneste som fikk disse idéene. Jeg har fortsatt vanskelig for å tro dette, men i oppfølgerne blir dette irrelevant. I sitt eget univers øker troverdigheten i Fragments, og settingen er 100% troverdig i Ruins. Jeg kan ikke huske forrige gang jeg leste en serie der jeg gav første bok 3/5, bok to 4/5 og avslutningen 5/5 (på goodreads altså). Denne serien bare vokser og vokser.

Jeg har litt vanskelig for å ta tak i det jeg likte så godt med disse to bøkene, men jeg kan snakke litt om det jeg begynte på i anmeldelsen av Partials. Mangfoldet. Dan Wells beskriver et etnisk mangfold, der rasisme blant menneskene har blitt fullstendig meningsløs. Når menneskeheten består av 35 000 mennesker (totalt), og er i ferd med å dø ut fordi de ikke kan reprodusere, så blir prioriteringene litt annerledes. Men faktum er at rasisme står helt sentralt i denne serien – det er et hovedtema. Her står konflikten mellom menneskeheten og Partials isteden, og begge har problemer med den andre. Måten denne konflikten er bygget opp på er så realistisk at det nesten er vondt å stå på sidelinjen å se på.

Og det bringer meg til et annet punkt: karakterene er komplekse, motivene er mange og sympatien min ligger ikke hos en av sidene. Det er ikke så veldig ofte jeg lar meg imponere av dybden til så mange karakterer i en ungdomsbok, men her ble jeg virkelig sugd inn. Wells beskriver prosessene som gjør at karakterene har blitt det de har blitt. Wells stoler på at vi klarer å henge med. Han stoler på at leseren klarer å takle store, vanskelige temaer. Han stoler på at vi takler moralske dilemmaer og umulige valg. Han tør å sette skarpt lys på miljøproblemer. På genteknologiens positive og negative sider. Han stoler rett og slett på leseren sin, og han gir det sitt ytterste.

Og han klarer alt dette uten å ofre den tidvis heseblesende spenningen som gjør at man kan risikere å glemme å puste nå og da.

Vi snakker en leseopplevelse av typen «ikke klare å slutte å lese, men grue seg enormt til det er over.» Vi snakker spesielt en scene som gjorde så inntrykk at jeg utbrøt «å nei…» mens jeg kjente en klump i halsen. Og jeg er så overrasket, siden den første boka bare gjorde middels inntrykk. Jeg skulle virkelig ønske at dette var en serie på 6-7 bøker, og at jeg fortsatt hadde mange igjen. Den er helt der oppe sammen med Hunger Games og Divergent.

Sånn i tilfelle det var uklart, så anbefaler jeg serien varmt. Den starter litt sånn trekke-på-skuldrene-aktig, men for en episk fortelling den blir. YA-forfattere, hør etter: Slik avslutter man en post-apokalyptisk/dystopisk serie. Jeg får frysninger.

Bok-trailere:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Boknyheter #101

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– SVT har klippet bort rasismen i den nye dvd-utgivelsen av Här kommer Pippi Långstrump.

– … kan det samme skje i Danmark?

– 50 kulturikoner om deres favorittbøker.

– Forstår voksne hva ungdom vil ha?

– På torsdag annonseres vinneren av Nobelprisen i litteratur. Blir det Haruki Murakami denne gangen, mon tro?

– Derfor er humaniora viktig.

– Tidligere rektor på en privatskole som får økonomisk støtte av Nicholas Sparks saksøker nå forfatteren og anklager ham for rasisme, antisemitisme og homofobi.

– Do Myoung Kim planter ting i bøker.

– Nick Hornby mener at hvis man ikke liker høylitterære bøker skal man droppe å lese dem.

– Hva slags by bannlyser bøker?

– Tore Renberg og Karl Ove Knausgård covret R.E.M.

– Har du fått med deg det nye litterære distriktet i Boston?

– Denne meksikaneren har verdens største Harry Potter-samling.

– Det blir musikal av Forbrytelse og straff.

– Her kan du lese novellen Scheherazade av Haruki Murakami.

– Hva sier denne psykiateren om Gone Girl?

– E-boka er et ustabilt format. Hvordan løser bibliotekene dette problemet?

– Amerikanske forfattere legger press på regjeringen for å ta grep i Amazon-konflikten.

– Noen barnebøker virker sterkere jo eldre du blir.

– En studie antyder at chick-lit har negativ effekt på hjernen vår.

– Kjærlighetsbrev funnet i brukte bøker.

– Tim Minchins «beat poem» som tok verden med storm.

– Om hvorfor «trigger warnings» kan gjøre mer skade enn nytte.

– Et forsvar for slang.

– Er det på tide at scifi-forfattere legger dystopien på hylla og begynner å skrive om mer positive fremtider i steden?

– Denne læreren mener at alle barn bør lære dikt utenat.

– Det var visstnok Ian McEwans ekskone som reiste seg opp og begynte å rope midt under en event forfatteren deltok på.

– Amerikanske uavhengige bokhandler holder stand.

– Dype, seriøse lesninger trues av moderne teknologi.

– Det nye biblioteket i Calgary.