Posts Tagged 'dc comics'

Samleinnlegg: tegneserier

Siden jeg har vært ualminnelig treg til å skrive blogginnlegg i det siste, men slett ikke treg til å faktisk lese, så må det bli et samleinnlegg nå igjen («nå igjen», sier jeg. Forrige gang var vel i fjor). Her kommer noen tegneserier jeg har lest. De fortjener egentlig egne innlegg, alle som en, men tiden vil ikke strekke til.

Just So Happens – Fumio Obata

Forlag: Jonathan Cape (2014)
ISBN: 978-0224096638
Sider: 160

Vaskeseddel: Yumiko is a young Japanese woman who has made London her home. She has a job, a boyfriend; Japan seems far away. Then, out of the blue, her brother calls to tell her that her father has died in a mountaineering accident. Yumiko returns to Tokyo for the funeral and finds herself immersed in the rituals of Japanese life and death – and confronting a decision she hadn’t expected to have to make. Just So Happens is a graphic novel by a young artist and storyteller of rare talent. Fumio Obata’s drawing, in particular, is marvellous in its power and delicacy.

Yumiko har det fint i London. Det har blitt hjemme for henne, med jobb, venner og kjæreste. Men så ringer broren hennes for å fortelle at faren deres døde brått i en ulykke. Hun må pakke kofferten og reise tilbake til familien i Japan for å delta i begravelsen.

Selv om England nå er «hjemme», kan hun ikke unngå å bli dratt inn i alle ritualene og tradisjonene i Japan. Boka er i utgangspunktet interessant, men når liksom ikke helt opp. Når det gjelder plottet, så kommer den aldri helt dit den ønsker å være – med personlig konflikt når det gjelder identitet, familie og fremmedgjøring. Jeg kjenner at jeg bryr meg ikke like mye som jeg tror forfatteren prøver å få til. Det som allikevel skal ha grenseløst med skryt er illustrasjonene. Nydelige, presise malerier, hver eneste side, som tidvis gir solide vibber til mer klassisk øst-asiatisk kunst.

The Lost Boy – Greg Ruth

Forlag: Graphix (2013)
ISBN: 9780439823326
Sider: 192

Vaskeseddel: Nate’s not happy about his family moving to a new house in a new town. After all, nobody asked him if he wanted to move in the first place. But when he discovers a tape recorder and note addressed to him under the floorboards of his bedroom, Nate is thrust into a dark mystery about a boy who went missing many, many years ago. Now, as strange happenings and weird creatures begin to track Nate, he must partner with Tabitha, a local girl, to find out what they want with him. But time is running out, for a powerful force is gathering strength in the woods at the edge of town, and before long Nate and Tabitha will be forced to confront a terrifying foe, and uncover the truth about the Lost Boy.

Nate flytter altså motvillig til en ny by, der han tilfeldigvis finner en båndopptager på det nye rommet sitt. Her oppdager han et mysterium som involverer en forsvunnen gutt og en mystisk skog. Hva skjedde med gutten? Og hvem er nabojenta? Og… kan de dyrene snakke..?

Her blir det mye av det samme som boken over: Nyyyydelige illustrasjoner, men et noe svakt plott. Jeg datt rett og slett tidvis av, selv om historien egentlig fortelles i en ganske heseblesende fart. Jeg ble ikke spesielt glad i karakterene. Igjen ble dette en tegneserieroman der jeg heller lot meg begeistre av illustrasjoner fremfor historien. Jeg tenker at jeg kanskje hadde likt den bedre om den var lengre. Om jeg hadde mer tid til å bli kjent med karakterer, om verdenen ble bygget opp bedre. Jeg vet ikke. Det er på ingen måte nok til å bli noen favoritt.

Blue Is the Warmest Color – Julie Maroh

Forlag: Arsenal Pulp Press (2013)
ISBN: 9781551525143
Sider: 160

Vaskeseddel: Blue is the Warmest Color is a tender, bittersweet, full-colour graphic novel about the elusive, reckless magic of love: a lesbian love story for the ages that bristles with the energy of youth, rebellion and the eternal light of desire. Clementine is a junior in high school who seems ‘normal’ enough: she has friends, family and even a boyfriend. When her openly gay best friend takes her to a gay bar, she becomes captivated by Emma, a punkish, confident girl with blue hair, an event that leads Clementine to discover new aspects of herself, both passionate and tragic.

HER har vi derimot en grafisk roman som får full pott på både plott og illustrasjoner. Dette er en av de nydeligste tegneserieromanene jeg har lest. Dette er fortellingen om tenåringen Clementine, som oppdager at hun forelsker seg i helt feil person: ei annen, eldre jente. Hun må kjempe mot både egne og andres fordommer, og det hele formidles med en utrolig vakker strek. Fokuset er på blåfargen. Romanen begynner på en måte som gjør at vi vet at det ikke kommer til å ende bra, og hele greia fortelles med en enorm skjørhet i både stemme og strek. Anbefales definitivt varmt videre.

Batman: The Killing Joke – Alan Moore, Brian Bolland

Forlag: DC Comics (2008)
ISBN: 9781401216672
Sider: 64

Vaskeseddel: For the first time the Joker’s origin is revealed in this tale of insanity and human perseverance. Looking to prove that any man can be pushed past his breaking point and go mad, the Joker attempts to drive Commissioner Gordon insane. After shooting and permanently paralyzing his daughter Barbara (a.k.a. Batgirl), the Joker kidnaps the commissioner and attacks his mind in hopes of breaking the man. But refusing to give up, Gordon maintains his sanity with the help of Batman in an effort to beset the madman.

Denne leste jeg egentlig for over et år siden, men jeg har liksom ikke fått til å skrive om den før nå. Dette er en av de virkelig epokegjørende fortellingene i Batman-serien – noen vil si det er den beste Joker-fortellingen. Det kanskje viktigste øyeblikket sånn rent historisk kommer når Jokeren skyter Barbara Gordon, dvs Batgirl, i ryggen og dermed permanent lenker henne til rullestolen. Denne hendelsen fikk ringvirkninger utover boka, og Barbara ble til Oracle, og så vidt jeg vet den første tegneseriehelten i rullestol. Men det er ikke bare det som gjør denne boka minneverdig. Det jeg la meg på minne var avslutningen. Siden jeg har spoilet mye, så skal jeg la være å si hva som skjer da, men den er noe for seg selv. Anbefales.

Sin City 1: The Hard Goodbye – Frank Miller

Forlag: Dark Horse (2005)
ISBN: 9781593072933
Sider: 208

Vaskeseddel: The first volume of the crime-comic megahit that introduced the now-infamous character Marv and spawned a blockbuster film returns in a newly redesigned edition, with a brand-new cover by Frank Miller – some of his first comics art in years! It’s a lousy room in a lousy part of a lousy town. But Marv doesn’t care. There’s an angel in the room. She says her name is Goldie. A few hours later, Goldie’s dead without a mark on her perfect body, and the cops are coming before anyone but Marv could know she’s been killed. Somebody paid good money for this frame . . . With a new look generating more excitement than ever before, this third edition is the perfect way to attract a whole new generation of readers to Frank Miller’s masterpiece!

Jada, jeg vet jeg er treig. Denne begynte jeg å tenke at jeg måtte lese sånn ca rundt filmen kom (den har jeg forøvrig ikke sett, siden jeg liker å lese bøkene først). Det var i 2005. Men nå er første bok i Sin City-serien lest, og den var noe for seg selv. Den har en helt særegen og unik grafisk stil, som etter det jeg forstår har blitt beholdt i filmatiseringen. Det er svært harde linjer, mye overlates til fantasien. Det er hardt og brått, svart og hvitt. Det reflekterer i veldig stor grad det som foregår i hodet (og egentlig handlingene til) hovedpersonen. Marv oppdager at Goldie, dama han tilbragte natta med, er død når han våkner neste morgen. Hva skjedde? Jeg tør vel påstå at dette ikke er min favoritt hva gjelder det grafiske (jeg liker mer detaljerte, mykere illustrasjoner), men jeg setter definitivt pris på dens særegenhet. Klassiker, uten tvil. Anbefales.

Revival 1: You’re Among Friends – Tim Seeley

Forlag: Image Comics (2012)
ISBN: 9781607066590
Sider: 128

Vaskeseddel: For one day in rural central Wisconsin, the dead came back to life. Now it’s up to Officer Dana Cypress to deal with the media scrutiny, religious zealots, and government quarantine that has come with them. In a town where the living have to learn to deal with those who are supposed to be dead, Officer Cypress must solve a brutal murder, and everyone, alive or undead, is a suspect.

Tja. Hva skjer egentlig når de døde våkner igjen? Det er det denne serien tar på seg oppgaven med å undersøke. Da snakker vi ikke zombier a la Walking Dead, dette er mennesker med tankekraften i behold – enn så lenge i alle fall. Vi følger politikvinnen Dana Cypress, som ikke bare må håndtere en rekke nye type henvendelser på jobb, men også et enormt mediamas og en levende død i nærmeste familie. Ganske så interessant, men klaffet ikke 100% der og da. Mistenker dog at det var min egen timing som var problemet, og ikke tegneserien. Har planer om å lese den på nytt og deretter følge den videre, for dette er i utgangspunktet interessant. Verdt å sjekke nærmere.

 

Through The Woods – Emily Carroll

Forlag: Margaret K. McElderry Books (2014)
ISBN: 9781442465954
Sider: 208

Vaskeseddel: Journey through the woods in this sinister, compellingly spooky collection that features four brand-new stories and one phenomenally popular tale in print for the first time. These are fairy tales gone seriously wrong, where you can travel to “Our Neighbor’s House”—though coming back might be a problem. Or find yourself a young bride in a house that holds a terrible secret in “A Lady’s Hands Are Cold.” You might try to figure out what is haunting “My Friend Janna,” or discover that your brother’s fiancée may not be what she seems in “The Nesting Place.” And of course you must revisit the horror of “His Face All Red,” the breakout webcomic hit that has been gorgeously translated to the printed page.

Denne forfatteren var ny for meg, men jeg så en jeg følger på goodreads gi den full pott. Da måtte jeg også prøve – og det var verdt det. Carroll har en særegen strek som jeg virkelig falt for. Her har hun samlet noen skumle noveller i tegneserieform – og de er faktisk ganske så skumle. Bindeleddet mellom alle fortellingene er skogen. Som det står på coveret: It came from the woods. Most strange things do. Det kan lønne seg å besøke hjemmesiden hennes for å se om dette er noe for deg. Her kan du for eksempel lese hele His Face All Read. Liker du den, vil du like denne boka også.

Reklamer

NorCon27 – dag 3

Les om dag 1 her, og dag 2 her.

Norcon27s siste dag hadde litt av hvert på menyen, og det var Odd Harry Arnesen som dro i gang med foredraget Hvor er lyssverdet mitt? Krigføring i fremtiden.

aa

Arnesen introduserte foredraget med å tipse om to norske, litterære pionerer: Maurits Hansen, som skrev en av verdens første krimfortellinger, og Gerhard Schøning, som skrev science fiction. Men resten av foredraget skulle vies til hvor krigføringen ser ut til å gå herfra, og for å finne det svaret, så han på hvordan utviklingen har vært så langt. De første våpnene var kortdistanse – klubber og sverd. Deretter utviklet det seg til å få stadig lengre distanse, via steiner og spyd, piler og kuler, granater og bomber (raketter og missiler). Herfra er det naturlig å tenke at vi er på vei mot mikrobølgevåpen og laser, men det interessante blir her at avstanden blir mindre.

Etter at den kalde krigen tok slutt, var det ikke lenger militæret som drev teknologien fremover. Det var mindre behov for det, og teknologiutvikling ble i stor grad tatt over av underholdningsindustrien. Men krigføringen har endret seg litt – terrorister har ingen uniform. De kan være hvem som helst. Og det er de. Dette gjør at kampen mot dem er vanskelig, men det er ikke noe nytt at underdog-en slår de store. Arnesen trakk frem indianeren Red Cloud som eksempel. Det er også en økende tendense til outsourcing – det vil si å leie inn private aktører. Dette er billig, men også problematisk, blant annet fordi aktørene ikke svarer direkte til staten, men sin egen sjef.

Det blir stadig flere spesialister, blant annet fordi det lages stadig mer avansert utstyr som krever stadig mer opplæring. USAs «fighting power» vil snart bestå av omkring 30% roboter, det er allerede tusenvis i bruk. Stadig mer skal dessuten på nett, og det er massiv økning i kommunikasjon og datatrafikk. Dette har jo både positive og negative sider ved seg. Det er for eksempel i utgangspunktet supert om rasjonslagre selv kan sende melding når de trenger påfyll. Dette er billigere og mer effektivt. Men det er desto mer lett for fienden å sabotere et slikts system.

Det største problemet vi får når vi beveger oss ut i verdensrommet, for eksempel med mål om kolonisering, er logistikken. Vi vil være avhengig av fornybar energitilførsel, og det å kunne dyrke og avle mat underveis. Materialer er det vanskelig å si hvordan vi skal få med oss, men 3D-printere vil muligens være praktisk med tanke på vedlikehold. Kommunikasjon vil bli mer og mer problematisk, jo større avstanden er. Reisetiden er det ikke godt å vite noe om, og gps vil være ubrukelig der ute (men det finnes alternativer allerede).

Hvem fienden er i en slik kontekst vet vi ikke. Men det er mest naturlig å anta at våpen basert på fornybar energi vil være det mest aktuelle. Arnesen trakk frem flere forskjellige type våpen basert på fornybar energi, som alle kan komme til å være aktuelle: solreflektorer og laser (lys), akustiske våpen (lydbølger), taser (elektrisitet), coilgun og railgun (kinetisk energi) og mikrobølgevåpen (radiobølger). Han viste frem eksempler på denne typen våpen som er aktuelle i større eller mindre grad.

Etter dette beveget jeg meg over til rommet ved siden av, der Melina Edvardsen skulle holde foredraget Kjønnsroller i superheltserier.

bb
Edvardsen begynte med å ta for seg tegneseriens historie, fra kvinnens vinkling. Den første kvinnelige superhelten var Fantomah, som du kan lese mer om her. Ellers dukket etterhvert Wonder Woman opp, som var en god rollemodell for jenter – sterk, trenger ikke å bli reddet i hytt og pine. Og i denne tegneserien er det mannen som til stadighet blir kidnappet og må reddes. Så det var en tendens mot stadig sterkere kvinner som også ble stadig mer sexy. Etterhvert begynte myndighetene å protestere, og mente at kvinner skulle fremstilles på en realistisk måte. DC Comics satte ikke pris på denne innblandingen, og deres løsning var å skrive om stadig færre kvinnelige karakterer.

Kvinnene kom sterkere tilbake senere. For eksempel ble Batgirl (Barbara Gordon) enormt populær, mens «ingen liker Robin». Enkelte rykter skal ha det til at skaperne gjorde henne lam i The Killing Joke nettopp på grunn av populariteten hennes, men hun endte etter dette med å bli The Oracle, og dermed den første helten i rullestol. Det var tydelig at Marvel-serien X-men står Edvardsen nær, for hun snakket varmt om serien. De kvinnelige karakterene er ikke bare varianter av de mannlige, men karakterer på egne bein. Dessuten bør det nevnes at Storm er en svært sentral karakter, og en av de aller første svarte tegneseriekarakterene.

Ellers introduserte hun meg for begrepet Women in Refrigerators, som er et nettsted med ei liste over alle de utrivelige skjebnene kvinnelige karakterer har møtt gjennom tidene – med spesielt fokus på at dette brukes som et «plot device», altså for eksempel at de lider denne skjebnen som et ledd i karakterutviklingen til den mannlige superhelten. Ikke egentlig en overraskende liste. Jeg skulle gjerne ha sett en tilsvarende oversikt over mannlige karakterer (om noen av leserne mine kjenner til en, link gjerne!).

Edvardsen sa generelt veldig mye som jeg er enig i. Det ble diskutert flittig i pausen etterpå, der tilhørerne stort sett ytret hvor unødvendig negativt innstilt enkelte deler av tegneserieindustrien er til kvinner og feminisme (og forandring). DC Comics har ekstremt få kvinner i staben sin, kunne Edvardsen melde, mens Marvel på sin side har gjort mye positivt for saken – deriblant med den nyeste Ms. Marvel.

Jeg ble sittende for å få med meg neste arrangement i dette auditoriet – en paneldebatt om norske tegneserier og superhelter.

cc

Fra venstre: Melina Edvardsen, Tonje Tornes og Øyvind Holen

Paneldeltakerne var Melina Edvardsen, Tonje Tornes og Øyvind Holen. Utgangspunktet ble egentlig hvorfor superhelter (altså helter med superkrefter) er så godt som ikke-eksisterende i Norge. Markedet er helt enormt stort i USA, men det gis knapt nok ut noen ting her i Norge. Tornes foreslår at norsk mentalitet skiller seg litt fra den amerikanske, der individet gjerne dyrkes frem. Her i Norge (og Skandinavia) er det mer snakk om en kollektiv innsats – litt mer «alle skal med» istedenfor det jeg kanskje kan kalle den amerikanske drømmen. Holen nevner at det egentlig ikke finnes noen tradisjonell norsk helt, og Tornes skyter at vi nordmenn foretrekker helter uten superkrefter – vanlige mennesker som gjør store ting.

Edvardsen forteller om at hun en kveld sammen med venner forsøkte å tenke frem den ultimate norske tegneseriehelten, og de kom frem at det måtte være Mr. Average. Mr. Average er en jævel på dugnad. Han er med på alle dugnadene, og sniker seg rundt i samfunnet og fikser alt uten at noen merker det – og uten å ville ta noe av æren for det. Salen lo godt, for det er vel muligens noe sannhet her…

Men hvordan har det seg at superheltfilmene blir så store, når tegneseriene blir ignorert? Holen har et interessant poeng: filmene krever veldig lite forkunnskap for at de skal gi mening. Her kan publikum gå inn i kinosalen, nyte en sci fi/action-film og reise hjem. Filmene er langt mer «self contained». Det er annerledes med tegneseriene. Her er det ofte ganske vanskelig å komme helt inn i mytologien, for det finnes svært mange forskjellige historier, forfattere, og det å gå inn i bokhandelen (som forøvrig er dårlig på å føre tegneserier) å be om «den første batman-tegneserien» vil ikke ha mye for seg. De gis gjerne ut i blader som hopper frem og tilbake i tid, også videre. Kort sagt: det krever mye av leseren. Filmene er nesten helt motsatt, og krever veldig lite.

Det kom svært mange kommentarer fra salen under dette innlegget, så dersom ordstyreren hadde noen plan med samtalen, så var det vel bare å skrinlegge den. De fleste i publikum hadde noe de skulle ha sagt eller hatt svar på. Men samtalen dreide stadig tilbake til det at nordmenn ikke egentlig liker folk med superkrefter. Holen foreslo at det kanskje var janteloven sin skyld – kanskje er det ikke rom for de supre individene i det norske samfunnet. Salen lo godt da han snurpet leppa sammen og sa «du e’kke så super…»

På programmet etterpå måtte jeg velge en av to, selv om jeg gjerne skulle ha sett begge. Det ble til at jeg nedprioriterte Årets bøker // SF på norsk – forfatterpresentasjoner til fordel for debatten Writing and Gender (or sex) med Pat Cadigan, Kristine Tofte og Kim Newman.

dd

Fra venstre: Ordstyrer Jonas som jeg ikke husker etternavnet til, Pat Cadigan, Kristine Tofte og Kim Newman.

Her ble det snakk om litt forskjellig når det gjelder kjønn og skriving. Både Pat og Kim er kjønnsnøytrale navn, men ingen av dem har valgt dette på grunn av nettopp det. Begge synes navnene deres klinger godt, og ønsker å beholde det, selv om de begge har opplevd at lesere har blitt overrasket når de finner ut at de ikke er det kjønnet de trodde. Cadigan fortalte at hun vokste opp i et hjem med bare kvinner, og at de kunne gjøre alt en mann eventuelt kunne gjøre, så det var aldri noen grunn for henne til å føle seg diskriminert. Hun ble introdusert for konseptet først som voksen.

På spørsmål om skriving kan være kjønnsdelt – om det for eksempel finnes noe som heter maskulin prosa, svarte Newman fort at det faktum at leserne deres ikke alltid vet forfatterens kjønn tyder på det motsatte. Cadigan fortalte at leserne ikke nødvendigvis opplever at det er noen kjønnsdeling der, og fortalte om den mannlige frisøren hennes som eeelsker chick-lit, i motsetning til henne. Men da kan det jo ellers tyde på at det er andre krefter som fører til at for eksempel «kvinner leser alt» mens «menn leser menn» (markedsføring? forlag?).

VIDA kom opp, og paneldeltakerne fikk høre om den skjeve kjønnsfordelingen. Kristine Tofte fikk (tok?) ikke ordet så veldig ofte under denne samtalen, men hun fortalte den hittil for meg ukjente historien om at en Dagbladet-kritiker kom med påstanden om at hun skjønte på første side av enhver bok hvilket kjønn forfatteren måtte være. Agnes Ravatn skal da visstnok har bedt kritikeren om å lese et utvalg førstesider som Ravatn selv har plukket ut, og deretter begrunne hvorfor hun antar det er det kjønnet hun tror. Det viste seg at hun bare hadde rett i omtrent halvparten av tilfellene, som er å forvente. Det var altså ingen sannhet ved denne påstanden. (Det skal sies at jeg ikke har fått denne historien bekreftet noe annet sted, så jeg kan ikke gå god for den). Oppdatering: Tofte la igjen ei lenke i kommentarfeltet. Takk!

Ellers svarte Tofte på spørsmål om det var vanskeligere å skrive om det motsatte kjønn enn sitt eget, at hun likte menn så godt at hun hadde en tendens til å være snillere med dem enn kvinnelige karakterer, til humring fra salen. Hun anså det som et problem, og fortalte at hun aktivt prøver å unngå det. Ellers ble ordstyrers spørsmål om det var sånn at forventningene til mannlige og kvinnelige forfatteres arbeider er annerledes (for eksempel det med at finnes kjønnede sjangre for kvinner – chick-lit og dameromaner) hengene litt i lufta. Men Kim Newman påpekte noe jeg selv har prøvd å overbevise kjæresten min om, så jeg er litt glad for det: at Ian Fleming (mannen bak James Bond) skrev manneversjonen av chick-lit. Allikevel er det sånn at kvinner leser Fleming, mens menn i langt mindre grad leser Keyes og Kinsella.

Interessant tema. Så var det endelig klart for den siste av æresgjestforedragene for denne gang, nemlig Pat Cadigan.

ee
Pat Cadigan holdt det kanskje mest inspirerende og morsomme innlegget hele helga. Hun introduserte hele greia med å ta en selfie, og så advare publikum om at det kom til å handle litt om «girl parts». Hun ville fortelle to historier som hun føler har vært avgjørende for hvem hun er i dag. Den første handlet om en gang hun skulle til tannlegen, og endte opp med å måtte ta veldig mye antibiotika. Hun synes selv at det hørtes fryktelig mye ut, og var ikke spesielt overrasket over det da hun begynte å klø over hele kroppen. Hun ringte til tannlegen igjen, som fortalte at hun skulle komme tilbake, så skulle han gi henne noe for å ordne det. På dette tidspunktet så begynte ansiktet hennes å bli hovent, og hun hadde kledd av seg alle klærne der hun sto i stua og klødde. Hun måtte derfor opp til soverommet sitt for å finne noen klær som ikke klødde, men innså at hun fikk blackout når hun prøvde å gå. Hun oppdaget dog at det funka å krabbe, så da gjorde hun det. Hun fikk kledd på seg, men det gikk opp for henne at kanskje det ikke var noen god idé å kjøre bil når man får blackout av å gå.

Hun ringte dermed til ambulanse og forklarte situasjonen, og de skulle sende en med det samme. Men det kom allikevel til å ta litt tid, så hun bestemte seg for å planlegge litt. Hun lærte da hun var liten at det var lurt å ha hva det nå enn var som hadde gitt den allergiske reaksjonen i hånden (eller, pakken/flasken, da), så hun tok den i den ene. Deretter, i all sin malplasserte ro, fant hun ut at hun burde ta med en bok (det var sikkert ventetid på legevakten!). På dette tidspunktet var ansiktet hennes veldig hovent, hun klødde overalt. Så bestemte hun seg for å sette seg ute på trappa, ellers kom ambulansen helt sikkert til å kjøre forbi, så hun hadde flaska i ene hånda og boka i den andre. Og ganske riktig så hun ambulansen kjøre forbi, men de så henne der hun satt, så de rygget tilbake.

Hun fortalte at hun trodde hun satt oppreist, men at hun ble plukket opp i liggende posisjon. Deretter tok de henne inn på kjøkkenet og begynte behandling, og hun begynte å lure på om de ikke skulle dra snart. «Vel,» sa dem, «blodtrykket ditt er litt lavt.» Til dette svarte hun at blodtrykket alltid er lavt. «Det er 50 over 0.» fikk hun til svar. Ganske dramatisk med andre ord, og det var ikke sikkert at hun kom til å overleve. Men det gjorde hun.

Historie nummer to handler om disse «girl parts»-ene hun advarte om. Det hadde seg nemlig slik at hun skulle ut en lørdag kveld med mannen sin, og når det gjaldt valg av prevensjon for kvelden, så sto hun mellom spiral og en p-svamp. Siden spiralen spratt ut av hendene hennes og (bokstavelig talt) satt seg fast i baderomstaket over henne, så gikk hun for svampen. Og når de kom hjem, så «velsignet de» alle rommene i huset, som hun sa, og hadde det kjempefint. Men søndag morgen snudde det, for hun fikk ikke ut svampen. Den var ikke der hun trodde den skulle være. Hun prøvde og prøvde på egen hånd, før hun spurte mannen, men da han dro frem ei tang så jaget hun ham vekk. Hun innså etterhvert at hun måtte på legevakta. På søndag morgen ute på landet i Kansas måtte hun inn på legevakta og fortelle at hun trengte hjelp til å fjerne noe fra vagina.

Den ene tvisten var at legen var den samme som hjalp henne da hun hadde den allergiske reaksjonen. Den andre var at siden svampen ikke hadde vært der den skulle, hadde den ikke funka. Og slik ble sønnen hennes unnfanget. Og disse to historiene har på hver sin måte vært med på å forme livet hennes. Og det var det som var selve kjernen i foredraget generelt: livet, og at ting skjer. Hvis man misliker livet sitt, så må man ta grep og gjøre noe med det. Man bør ikke finne seg i å hate sitt eget liv. Det er bedre å ta risikoer enn å kaste bort livet på noe man misliker sterkt.

Hele greia var langt mer inspirerende enn det jeg klarer å gjengi her, hun er virkelig flink til å formidle. Hun fikk salen til å gapskratte det ene øyeblikket og sitte helt stille det neste. Virkelig ei inspirerende dame som jeg aldri hadde hørt om før NorCon. Jeg har som resultat bestilt et par av bøkene hennes nå i ettertid.

Jon Bing. Foto: Andre Eide, via Wikipedia.

NorCon27s aller siste foredrag var En avskjed med Jon Bing ved Tore Bareksten. De fleste av dere fikk sikkert med dere at Jon Bing døde i januar i år. Det er derfor ikke særlig overraskende at dette var en del av programmet på NorCon27. Han etterlot seg en svært imponerende liste av utgivelser og ting han har oppnådd.

Foredraget ble litt oppramsende. Bareksten hadde et 20 sider langt word-dokument oppe på skjermen istedenfor en powerpoint-presentasjon, og leste egentlig mest det som sto der. Jeg hadde kanskje håpet på litt informasjon som jeg ikke hadde kommet over ved et enkelt google-søk, men det er jo i og for seg spennende, det også. Bing har vært svært viktig både innen jus, informasjonsteknologi og science fiction, ingen tvil om det. Istedenfor å gjengi hva som ble sagt på foredraget, kan jeg egentlig like gjerne henvise til internett, for eksempel Wikipedia. Men jeg fikk høre at Alexandria-bøkene ligger fritt tilgjengelig her!

Dessverre ble det litt kaotisk mot slutten, for saken var den at alle måtte være ute av bygget klokken 18. Foredraget var satt til å vare til 17:50, og siden nesten alle innleggene hele helga hadde gått over tiden, burde det kanskje være forutsett at dette kom til å bli trangt. 17:56 satte han punktum, og publikum måtte skynde seg ut. Men uansett, det var et helt greit punktum på en helg full av moro og faglig påfyll!

Boknyheter #30

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– På fredag ble den nye bokloven lagt frem, og kulturminister Hadia Tajik kalte dagen historisk. Loven er obligatorisk for alle, og leverandøren setter bindende pris for sluttkunden. Det blir et rabattak på 50% mellom leverandør og forhandler, og gjelder for alle plattformer. En bok er en bok, sier kulturministeren. Høyre sier nei til den nye bokloven, og mener at den står i veien for utvikling av teknologi.

– Det finnes ellers en rekke kronikker og artikler om den omstridte bokloven. Her er et utvalg av det som har kommet siden bokloven skulle på høring:
* Mer bok for pengene.
* Stor uenighet om forslaget til ny boklov.
* Ville gitt små aktører større muligheter.
* Den ferske bokloven er truet.
* Bygger boklov på vaklende tallgrunnlag.
* Litteraturpolitisk boklov.
* Fastpris gir ikke mangfold.
* Mener bokloven kan knekke de små forlagene.
* Boklov for bøkenes skyld.
* Flust med penger på bok.
* Hadia Tajik skuffer.
* Boklov til besvær.
* – Kommer jeg i fengsel for å selge rabatterte barnebøker?
* Anne Holt om bokloven: – Den har begrenset verdi.
* Ei boklov frå hovudstaden.
* Å lese seg nedover.
* Bokloven – en seier for bredde og mangfold i faglitteraturen.
* Boklov sikrer kartellet.
* Det finnes mange flere – men om du mener noen viktige mangler, legg igjen en kommentar. Jeg har selvsagt ikke fått med meg alle!

– Flere bloggere har også skrevet om bokloven:
* Bokelskerinnen: Bokloven opprettholder klasseskillene i samfunnet.
* Mellom linjene: Ein boklov for mangfald og bredde.
* Litteraturformidleren: Boklov schmoklov og Boklov for dummies.
* Selv er jeg delt, og er hverken helt for eller helt imot. Det som ofte blir brukt som et argument mot er forbrukerperspektivet: at prisene blir høye. Men vi tjener ekstremt godt i Norge, og da blir det dyrt (selv om jeg selv for tiden er fattig student). Vil vi ha godt betalt, blir det sånn. Allikevel er det ingenting som stopper meg fra å kjøpe mine bøker fra f.eks. Storbritannia – og lese på engelsk – og jeg undres på hvordan den norske bokbransjen skal overleve med et så stort prisgap, boklov eller ei.

– 81% av e-bokkunder under 30 år og med høyere utdanning kjøper e-bøkene sine på engelsk. Tiden renner ut for bokbransjen, mener Agnes Moxnes.

– Den danske netthandelen Saxo valgte tidligere å selge e-bøkene sine via Luxemburg, og kan dermed kreve bare 3% moms i motsetning til 25% hjemme i Danmark. Dette har ført til salgsboom.

– Geir Lippestads nye bok topper boklista, men Advokatforeningen er skeptisk til om dette er god skikk fra Lippestads side, og ber ham nå om å komme med en uttalelse.

– Shortlist-en til Desmond Elliott Prize, en pris for debutanter, domineres i år av kvinner.

– Må man være kvinne for å skrive om kvinner og mann for å skrive om menn? Er menn viktigere enn kvinner? Det er noen av spørsmålene når biografene møtes.

Aktører i den kinesiske forlagsbransjen er skeptisk til en økende trend der e-bøker fortsatt under beskyttelse av åndverksloven gis bort som del av store kampanjer.

Batman hører til DC Comics. Bildet er fra dccomics.com.

– Tegneserieskaperen Ray Felix må kjempe mot tegneseriegigantene DC Comics og Marvel om retten til å bruke begrepet «superhero».

George W. Bush Presidential Library åpnet forrige uke. Bibliotekets mål er å fungere som en «resource for the study of the life and career of George W. Bush, while also promoting a better understanding of the presidency, American history, and important issues of public policy.»

– «Fuglesang», en bok om fugler som spiller av kvitringen, har ligget på bestselgerlista i 57 uker. Boka er opprinnelig svensk, og har gjort stor suksess flere steder i Norden.

– Ole Brum-forfatteren A.A. Milne skal ha jobbet som hemmelig agent for britisk etteretning.

Schibsted forlag har solgt magasinutgivelsene sine til Egmont Hjemmet Mortensen, og blir dermed et rent bokforlag.

– Pulitzerpris-vinnerne ble annonsert for bare en uke siden, men allerede nå ser man hopp i salgstallene deres.

Knut Faldbakken finner inspirasjon til bøker i dramaet som foregår i Øygard-rettsaken om dagen.

– Rasisme-anklagene mot den danske barneboka Mustafas kiosk illustrerer nok en gang forskjellene på hva Danmark og Sverige finner akseptabelt.

– Er den «kommersielle kvalitetslitteraturen» harmløs underholdning eller litteraturens død?

Flavorwire har samlet 20 utendørs biblioteker fra hele verden.

Sørlandets litteraturpris gikk til debutant Bård Nannestad for boka Da Henrik Husten kom hjem.

– Den norske ungdomsboka Engelen i Djevelgapet av Levi Henriksen setter salgsrekord i utlandet.

– Game of Thrones-skuespiller Alfie Allen fikk ikke lov til å delta på en pressekonferanse. Hvorfor? Fordi han ikke klarer å holde på hemmeligheter, tydeligvis.

– Wikipedia hisset på seg halve internet etter at det viste seg at siden American Novelists inneholdt nesten utelukkende mannlige forfattere – fordi kvinnelige forfattere ble plassert i en egen underkategori som het «American Women Novelists». Saken er nå oppe for diskusjon.

Shakespeare var en jævel til å finne på fiffige fornærmelser.

– Hva skal til for å skrive en barnebok som fenger? Mo Willems deler sine hemmeligheter.

– Forfatter Salman Rushdie solgte filmrettighetene til Midnight’s Children for bare en dollar. Her er hvorfor.

– Noen gir Zosa Szajkowski æren for å ha reddet jødiske dokumenter fra nazistene – andre mener at han stjal dem.

Boknyheter #28

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Kjersti Annesdatter Skomsvold er nominert til den gjeve prisen IMPAC Dublin Literary Award, og der er hun i godt selskap: både Michel Houllebecq og Haruki Murakami er blant de øvrige nominerte.

Norlis debutantpris 2012 gikk til Stephen J. Walton for romanen Roadmovie. Manuset.

Utlån av e-bøker blir snart en realitet for et titalls danske biblioteker.

Murakami-feber herjer i Japan om dagen, etter at den nye romanen hans ble sluppet på fredag. Alt fra forretningsmenn og tenåringer til husmødre ventet i lange køer for å få kjøpe en kopi. Tilstandene sammenlignes med de JK Rowling har skapt her i vest.

Barnebokappen Kubbe får god kritikk i Dagbladet. Anmelderen mener at appen tar mediet på alvor.

Lydbokforlaget legger ned avdelingen i Melhus og flytter hovedkontoret til Oslo. Dette er, i følge daglig leder Paul Hedlund, helt nødvendig for å sikre fremtidig drift.

Hongkong er et fristed for bøker som er bannlyst på det kinesiske fastlandet, og det er åpenbart et marked for disse bøkene.

– Et økende antall danske forfattere benytter seg av crowdfunding for å gi ut sine bøker.

– Står egentlig leserne i gjeld til forfattere? For ikke å snakke om alle de uavhengige bokhandlene som legges ned en etter en. Er det lesernes ansvar? Nei, sier lærer Brenna Clark Gray.

– Den aller første boka som ble trykket i USA legges nå ut for salg. Den ble trykket i 1640 og er en samling oversatte bibelske salmer. Om du kan bla opp godt over 100 millioner kr, kan boka bli din.

– Opposisjonen er skeptisk til at tiden skal strekke til, men Kulturdepartementet mener fortsatt at de skal rekke å ha et forslag til boklov på bordet før sommeren.

– DC Comics introduserer for første gang en transperson i sine tegneserier.

– Chimamanda Adichie har nettopp sluppet sin tredje roman. I et intervju med The Independent snakker hun blant annet om at mørkhudede kvinner aldri er babes.

– Hvem – om noen – vinner Pulitzerprisen for skjønnlitteratur i 2013? Huffington Post spekulerer.

I 2012 ble de fysiske bokhandlene slått av nettbokhandlene på de britiske øyer. 11 % av de solgte bøkene var e-bøker.

– Det er ikke bare her i vest at e-bøker skaper komplikasjoner. I Sør-Korea frykter forlagene at e-bøkene blir deres død, etter at bokhandelen Kyobo dumper prisene på e-bøkene sine gjennom den digitale tjenesten Sam.

– DH Lawrence, som siden 60-tallet har hatt rykte på seg for å være kvinnefiendtlig, var kanskje ikke så ille allikevel. Et tidligere upublisert brev har nemlig dukket opp.

Casino Royale, den første Bond-romanen av Ian Fleming, fyller 60 år.

Norske småforlag skiller seg ut ved å gi ut fine papirutgaver og ha en sterk litterær profil.

Den rundt 2000 år gamle sexmanualen Kama Sutra gis ut som 3D app.

– Grunnleggeren av Waterstones lanserer en Spotify-aktig tjeneste for bøker.

– Et dikt Charlotte Brontë skrev som 13-åring gikk for £92 000.

– Lurer du på hvordan biblioteket til Coco Chanel så ut? Sånn.

– 100 000 frivillige fra hele verden slår seg sammen og korrekturleser 25 000 public domain-bøker.

Boknyheter #9

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Forrige torsdag hadde Google-logoen blitt dekorert til ære for Bram Stokers 165. bursdag. De fleste kjenner denne irske forfatteren gjennom klassikeren Dracula. Huffington Post har en artikkel til ære for forfatteren.

– I disse dager kan du gå på kino og se filmatiseringen av den populære ungdomsboka The Perks of Being a Wallflower. Det er forfatteren selv, Stephen Chbosky, som har stått for filmatiseringen, og i en av rollene er ingen ringere enn Emma Watson, bedre kjent som Hermione fra Harry Potter-serien. Oslo by har en anmeldelse av filmen.

– Forlagshuset Vigmostad & Bjørke har kjøpt alle aksjene i Piratforlaget, og hensikten er en fusjon. Les mer om dette hos Bok & Samfunn.

– Årets nominerte til Ungdommens kritikerpris er som følger:
Eivind Hofstad Evjemo: Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet
Wenche-Britt Hagabakken: Hula Lou
Vigdis Hjorth: Leve posthornet!
Mona Høvring: Venterommet i Atlanteren
Trude Marstein: Hjem til meg
Per Petterson: Jeg nekter
Lars Ove Seljestad: Isberg
Lars Amund Vaage: Syngja

– Apple er igjen i nyhetene fordi de sensurerer. Denne gangen har de sensurert dansk kulturarv i følge Peter Øvig Knudsen, forfatter av Hippie 1 og 2. Bøkene inneholder – ikke overraskende – bilder av nakne, danske hippier. Les mer og se bildene hos Dagbladet. Jyllands-posten kan fortelle at det ikke strider mot EU-regler at de sensurerer på denne måten, så dette må visst forfatteren leve med.

– Elie Wiesel og Barack Obama skal skrive bok sammen. Nå som den intense valgkampen til Obama er over, vil det bli litt tid til bokprosjektet. Det kan du lese mer om hos DN.se.

Nå kan du lese DC Comics på lese- og nettbrettet ditt. Med dette er DC Comics det første store tegneserieforlaget som gjør sine periodika tilgjengelig på de store digitale plattformene.

– Hos Huffington Post kan du lese hvilke 7 bøker som fungerer best som terapi når du prøver å komme deg etter et samlivsbrudd. Psykologer i London har begynt å ta i bruk bøker i terapi.

– Det har hersket litt forvirring rundt hvorfor Amazon plutselig finner på å slette brukeranmeldelser i det siste. Her er en forfatters opplevelse. LA Times publiserte en kronikk om temaet.

– I både Canada og Australia har det blitt opprettet litteraturpris forbeholdt kvinnelige forfattere, henholdsvis under navnene Rosalind- og Stella-prisen. Dette kommer blant annet som en reaksjon på blant annet at Australias mest prestisjetunge litteraturpris, Miles Franklin-prisen, ble anklaget for å være en «pølsefest». Statistikk viser dessuten at bøker skrevet av menn blir oftere anmeldt i pressen i Canada.

– JK Rowlings nye bok for voksne, Den tomme stolen, slippes i Norge i disse dager, og dette knyttes det forventninger til. Førsteopplaget er på 70 000 eksemplarer, melder Bok & samfunn.

– En britisk kvinne på 41 år har bedt om skilsmisse etter at mannen ikke var enig i å krydre opp sexlivet. Hun hadde lest og funnet inspirasjon i den erotiske serien Fifty Shades av E.L. James. Kan dette være den første Fifty Shades-skilsmissen, mon tro?

Her er 43 flotte, skjønnlitterære tatoveringer basert på barnebøker.

– Over alt på internett har det blitt vitset med den lite elegante kommentaren Mitt Romney kom med for å forsøke å vinne kvinne-stemmer: han har ringpermer fulle av kvinner. Istedenfor klarte han antageligvis å skyve dem fra seg… Dette har Sarah Crewe og Sophie Mayer utnyttet. Nå kan du nemlig kjøpe en ringperm med dikt skrevet av en rekke forskjellige kvinner, transseksuelle, interseksuelle og kjønnsnøytrale. Inntektene går til Rape Crisis UK og Michael Causer Foundation.

– Kurt Vonnegut fant opp et brettspill ved navn General Headquarters (GHQ). Forslaget ble dog avslått, fordi spillprodusenten han kontaktet mente det var for komplisert. Det kan du lese mer om hos Huffington Post.

Boknyheter #6

I denne spalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Neil Gaiman jobber med en ny Doctor Who-episode. Den forrige, The Doctor’s Wife (se bildet), ble godt mottatt, og det blir spennende å se hvordan den neste blir.

– Hilary Mantel stakk av med årets Man Booker Prize med boka Bring Up the Bodies. Hun ble dermed den første kvinne som har vunnet Bookerprisen to ganger, tredje forfatter totalt. Første gang vant hun den for forgjengeren til årets prisvinner, nemlig Wolf Hall.

– Supermann har vært tema i amerikanske rettsaler om dagen, og striden har handlet om hvem som egentlig har rettighetene til superhelten. Det var DC Comics som gikk seirende ut av konflikten. Det kan du lese mer om hos The Independent.

(Bildet er lånt fra nrkbeta.no)

– Nå kan du få digitale boktips på biblioteket. Det er Deichmanske Bibliotek som har utviklet Aktive hyller, og den skal hjelpe brukerne med å oppdage hva biblioteket har å by på, samt inspirere til å lete opp nye bøker. Utviklerne har gjesteblogget om prototypen på NRKbeta.no.

– I Klassekampen er den en artikkel om manglende mulighet til å låne e-bøker på norske biblioteker. Kristian Meisingset, kulturredaktør i Minerva, skriver i kronikken Bibliotekene står for fall at utlån av e-bøker er en dårlig løsning uansett. Det er ikke Martin Kristoffer Bråthen fra Deichmanske enig i. Siste kvinne ut i diskusjonen er Karianne Bjellås Gilje.

– Nobelprisvinneren Mo Yan får egen fornøyelsespark. Dette er, så vidt Dagbladet kjenner til, den ene av to litterære opplevelsesparker (J.K. Rowlings Harry Potter-park i Florida er selvsagt den andre).

– Skuespiller Johnny Depp beveger seg inn i forlagsverden, nærmere bestemt i et imprint kalt Infinitum Nihil, under HarperCollins. Blant de første titlene vil han fokusere på Bob Dylan. Dette kan du lese mer om hos Huffington Post.

– Til tross for at Fifty Shades-serien til E.L. James har blitt brutalt slaktet av franske kritikere, selger den som varmt hvetebrød der også. Kritikerne mente at en britisk forfatter med «skrive-talent på høyde med en seksåring» ikke hadde noen verdens ting å fortelle til en nasjon med lang historie innen erotisk og sadomasochistisk litteratur (som f.eks. 120 days of Sodom og Story of O). Det bryr tydeligvis ikke leserne seg noe om, for bøkene nådde 100 000 solgte kopier i løpet av de to første dagene.

– Det kan hende du fikk med deg at Google-logoen var en hvalfanger den 18. oktober? Det var en hyllest til Moby Dick, som først kom ut 18. oktober 1851. Selv om boken i dag er å regne som en klassiker, merket forfatteren Herman Melville ikke noe til suksessen selv. Jyllands-posten har en artikkel om dette.

– I år er det 100 år siden den svenske dramatikeren August Strindberg døde. I den anledning sendes Radioteatrets Et drømmespill i tre deler på P2. Første episode var i går, men kommer i reprise igjen i dag kl. 21.03. De to neste kommer søndag om en og to uker kl. 15.03, eventuelt i reprise mandagen etter.

The Dylan Thomas Prize har siden 2006 blitt delt ut til unge forfattere, og har siden den gang blitt ganske så prestisjefylt. Premien er intet mindre enn £30 000, og årets shortlist er som følger:
* The Spider King’s Daughter – Chibundu Onuzo
* The White Shadow – Andrea Eames
* Seating Arrangements – Maggie Shipstead
* The Doll Princess – Tom Benn
* Once You Break a Knuckle – D.W. Wilson

– Amazon er på vei inn i skolen: med det nye konseptet Whispercast ønsker Amazon å utvide mulighetene med Kindle. Whispercast gir organisasjoner mulighet til å dele innhold med flere enheter. Du kan lese mer om det hos Publisher’s Weekly.

– Pave Benedict XVI skal gi ut en trilogi gjennom Crown Publishing Group. Det dreier seg om “a penetrating and theologically rich exploration of the infancy and early life of Jesus.” Og mens vi er inne på religion… En kristen blogger levde i 12 måneder etter beste evne utifra hva Bibelen har å si om hvordan kvinner skal te seg. Nå har hun skrevet bok om opplevelsen, men kristne bokhandler ønsker ikke å selge boka. Hvorfor? Fordi forfatteren nekter å fjerne ordet «vagina» fra boka.

– Et firma i New York ønsker å utvikle en Spotify-lignende tjeneste for bøker.

– Er du nysgjerrig på hva slags helseproblemer George Orwell, Brontë-søstrene, James Joyce og William Butler Yeast hadde å stri med? Da er det jammen godt det finnes en artikkel om akkurat det hos Publisher’s Weekly.

The Mystery Play – Grant Morrison

Sjanger: Tegneserieroman/krim
Først utgitt: 1994
Originaltittel: The Mystery Play
Denne utgaven utgitt: 1994
Forlag: DC Comics
Format: Heftet
Illustrert av: Jon J Muth
ISBN:1563891891
Sider: 80
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Accusation and suspicion threaten to tear a small English town apart when the actor playing God in a local religious play is brutally murdered. Into this turmoil comes a detective who is not what he seems, a man caught in a desperate race to unlock the secret of the town’s redemption… and his own.
****

Grant Morrison er et kjent navn i tegneserieverden, med fortellinger om Fantastic Four, Batman, Animal Man og The Invisibles på samvittigheten. Det er jo forsåvidt grunn nok i seg selv til å kikke på det han skriver, men denne boka merket jeg meg først og fremst på grunn av den dystre forsiden. I et dust landskap ligger en drept person, og i det fjerne står en skikkelse. Så skulle det også vise seg at det er illustratøren Jon J Muth og ikke Grant Morrison som gjør denne korte romanen verdt å lese.

Etter at skuespilleren som spiller gud i et religiøst teaterstykke blir funnet skutt og drept, må etterforskeren Frank Carpenter finne morderen. I tillegg til at småbyen begynner å rakne litt i sømmene ved å mistenkeliggjøre hverandre («det må være en av de jævla utlendingene. Send dem hjem,» også videre), blir det raskt klart at etterforskeren selv har en hemmelighet. Hva er det som foregår?

For å si det kort og greit, var dette en helt ordinær krimfortelling. Dersom dette hadde vært en roman (eller kanskje novelle) uten bilder, hadde den hatt meget lite å stille opp med, tror jeg. Det er ikke det at den er spesielt dårlig. Det er bare det at den er fullstendig intetsigende og, tja, på grensen til usynlig. Teksten i seg selv hadde kanskje (!) fått plass i en krimnovellesamling satt sammen av tekster med ymse kvalitet. Jeg ble overraskende nok rimelig skuffet over Morrison.

Men så ble jeg også desto mer fascinert av illustratøren Jon J Muth. Tegningene hans er mildt sagt utrolig flotte:


Det gjør ikke illustrasjonene rettferdighet å ta dem ut av konteksten, for det er der de virkelig skinner, men disse gir i allefall et inntrykk av hvor levende og livaktige personene blir med Muths strek. Innimellom tas leseren med ut i drømmer og paranormalitet (for eksempel under teaterstykket), og overgangen mellom virkelighet og fantasi er jevn som bare det.

Dermed har det seg sånn at den eneste grunnen til å plukke opp denne tegneserieromanen er – sånn jeg ser det – illustrasjonene. Fortellingen i seg selv ble forunderlig lite viktig for min del. Selv om den hadde sine øyeblikk, hadde den ingenting å stille opp med mot det grafiske. Den får en sterk treer på min imaginære terning, utelukkende pga de vakre tegningene. De kunne i teorien fått enda bedre karakter, men jeg opplevde det som problematisk at de bar hele fortellingen alene, og på sett og vis dyttet teksten litt ut i skyggen. Alle de små lagene jeg mistenker finnes i teksten i seg selv forsvant som dugg i solen for min del.

Men igjen… Jeg kan kanskje ikke forvente annet når grunnen til at jeg plukket den opp var nettopp forsideillustrasjonen?

Forfatter-bio:
Grant Morrison (f. 1960) er en skotsk tegneserieforfatter, dramatiker og selverklært okkultist. Han debuterte som tegneserieforfatter med stripene om Gideon Stargrave i bladet Near Myths i 1978. De mest kjente titlene hans i tillegg til Batman: Arkham Asylum er blant annet Animal Man, The Invisibles og New X-Men.
Wikipedia | goodreads


Reklamer

Besøk siden 12. mars '10

  • 312,579 hits

Instagram

Har endelig fått somlet meg til å kjøpe Kan vi bare late som av @booknerdmille. Gratulerer med utgitt bok - gleder meg til å lese den! 🎉

#bøker #bok #kanvibarelatesom #camillasandmo #litteratur #literature #book #lesetips #nrklesetips #nybok #newbook #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #bokorm #bookworm #lesehest #bookhaul #coffee Saga in her usual spot. I've not had the sofa to myself since I got her in august 2016... More of her here: @saga_in_oslo 
#sagathemutt #englishstaffordshire #staffordshirebullterrier #staffie #staffy #huskystaffy #husky #mix #hund #dog #dogplay #funnydog #weirddog #dogsofinstagram #bookstagram #instabook #bookish #bookshelfie #shelfie #books #litteratur #literature I have clearly neglected this account recently. Sorry! I have no valid excuse. 😓

I am currently teaching myself Dungeons and Dragons! Never played it, but I plan on changing that. 😊

#bøker #books #bok #book #litteratur #literature #fantasy #tabletop #roleplaying #dungeonsanddragons #dnd #d20 #playershandbook #leseglede #lesetips #nrklesetips #nerd #bookstagram #instabook #bookish #bookworm #bokorm #lesehest #spill #games #game #geeky Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat