Posts Tagged 'bokbloggerprisen'

Odinsbarn – Siri Pettersen

Bok 1 i Ravneringene
Sjanger:
Fantasy
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Omslag/kart: Siri Pettersen
Forlag: Gyldendal
ISBN: 9788205452541
Sider: 615
Kilde: Kjøpt selv (har også fått leseeksemplar)
Vinner av Fabelprisen, nominert til Bokbloggerprisen

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Tenk deg å mangle noe alle andre har. Noe som beviser at du hører til i denne verden. Noe så viktig at uten det, er du ingenting. En pest. En myte. Et menneske. Femten vintre gammel får Hirka vite at hun er et odinsbarn – en halelaus råttenskap fra en annen verden. Foraktet. Fryktet. Og jaget. Hun aner ikke lenger hvem hun er, og noen vil drepe henne for at det skal forbli en hemmelighet. Men det finnes verre ting enn odinsbarn, og Hirka er ikke den eneste skapningen som har brutt gjennom portene… Odinsbarn er original fantasy på norrøn grunn. Et oppgjør med fremmedfrykt, blind tro og retten eller viljen til å lede. Det er den første av tre bøker om Hirka, i serien Ravneringene.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Jeg har vært grenseløst treig til å skrive om denne boka. Jeg blir litt sånn når det gjelder bøker som alle skriver om. Siden Odinsbarn havnet på kortlista til historiens første norske bokbloggerpris, har denne gått sin seiersgang på bokblogger. Det kan tenkes at jeg er den aller siste bokbloggeren i hele Norge som skriver om den. Vel, det føles litt sånn i allefall. Jeg leste for lenge siden, men har ikke fått somlet meg til å skrive noe før nå. Ikke helt ugrei timing, egentlig, siden bok nummer to, Råta, kom ut forrige uke.

Hirka mangler noe helt essensielt. Hun mangler hale. Hirka Halelaus. Det er like rart som om jeg skulle ha hatt hale her i vår verden. Alle i Ymslanda vet at halelause, odinsbarn, bærer råta. De må skys som pesten – for de bærer pesten. Det finnes utallige folkeviser og historier om folk som har fått råta fra odinsbarn. Hele livet har Hirka trodd at ulven tok halen hennes da hun var liten. Som femtenåring blir det klart at dette muligens ikke er sant. Kanskje hun ikke hadde hale i det hele tatt. Kanskje hun er det de alle frykter mest.

Hva vil vennene hennes si? Hva vil Rime si? Samtidig er det ugreie krefter i sving innen politikken, og Hirka blir mot sin vilje en brikke i et spill som langt overgår det hun kunne forestille seg, der hun og faren i utgangspunktet bodde for seg selv i utkanten og samlet urter og laget medisin. Livet til Hirka snus på hodet, og det er ingen vei tilbake. Spørsmålet er bare om det i det hele tatt eksisterer noen vei fremover.

Helten er hun som er annerledes. Utskuddet. Det handler om mot til å være den man er, mot til å stå i mot sladder, baksnakking og overtro. Kontrasten blir tydelig selv før Hirka finner ut sannheten – forskjellen på Hirka og den litt mer jålete og overfladiske venninnen Sylja er påfallende. Hirka er ikke annerledes bare fordi hun er halelaus, hun og faren er rett og slett litt utenfor samfunnet. At dette er en konsekvens av farens hemmeligheter og Hirkas eget selvbilde er selvsagt også et poeng. Selve boka er dedikert til de av oss som er litt annerledes:

Og til deg. Du som alltid leste bøker ingen hadde hørt om. Du rare, bakerst i klassen. Du som vokste opp i en mørk kjeller der skjebnen ble avgjort med terningruller. Du som fremdeles kler deg ut. Du som aldri passet helt inn, og som ofte følte at du var på feil sted, til feil tid. Dette er din bok.

Gitt den enorme suksessen hun må kunne sies å ha hatt, har hun truffet svært mange. Meg selv inkludert. Jeg storkoste meg med bok én i Ravneringene. Universet er troverdig, problemene er realistiske, og forfatteren er ikke redd for å sette søkelyset på ting som er vanskelig.

Hun har tatt utgangspunkt i norrøn mytologi og norsk folketro – men hun har skrevet noe helt eget. Dette har vi ikke lest før. Ikke jeg, i alle fall. Romanen er svært ambisiøs, på et nivå jeg ikke egentlig har inntrykk av at norske fabelprosaforfattere vanligvis legger seg på. Kanskje fordi mange av dem tar sikte på å skrive for ungdom (det kan virke som om sjangeren fantasy automatisk havner under ungdom her i Norge, enten forfattere vil det eller ikke).

kart_ymslandaSpråklig er også ambisjonsnivået merkbart – Pettersen skaper for eksempel en helt ny verden med stedsnavn som lyder kjent i den forstand at det kunne vært hentet fra norrøn mytologi, men ikke er det. Hun har skapt talemåter som glir fullstendig sømløst inn i fortellingen, og hun fikser det på en måte som ikke overlater leseren helt til seg selv i å finne ut av hva i all verden det betyr. Pettersen tar verdenen hun har skapt på alvor, og hun begrenser seg ikke til en «enkel» fortelling med et «quest» som må løses. Dette er noe mer. Dette er et sted med ekte mennesker og ekte problemer.

Jeg tror ikke jeg skal skrive noe særlig mer. Det har blitt skrevet så mye om Odinsbarn at jeg har neppe noe mer å komme med. Jeg likte den. Godt. Pettersen har skapt noe annerledes som allikevel føles velkjent, hun har lagt seg på et annerledes ambisjonsnivå og hun tilbyr noe som åpenbart treffer en nerve hos svært mange, både blant ungdom og voksne.

kortsagt-odinsbarn

Andre bloggere om boka:
Siljeblomst
Lesehesten
Bøker & Bokhyller
Lattermilds bokblogg
Solgunn sitt
I bokhylla
Ellikkens bokhylle
Reading Randi
Boknerdens bokblogg
Hysj! Lesing pågår
Karis bokprat
Bokstavelig talt
Ubok.no
Bokvrimmel
Rysjedamene
Av en annen verden
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Lesehorden
Mettemor møter massene
Tine sin blogg
Groskro’s verden
Bokelskeren
Maria i mengden
Min lille bokverden

Om forfatteren:
Siri Pettersen (f. 1971) er en norsk designer og forfatter. Hun har røtter fra Finnsnes og Trondheim, men bor for tiden i Oslo. Hun skrev sin første bok på Bestefars papir fra trygdekontoret, og den handlet om en gråtende prinsesse. Det andre prosjektet ble skrinlagt da hun fant ut at det ikke var midnattsol i Afrika. Men etter fylte 18 år ble fokuset flyttet til det visuelle, og i 2002 vant hun Bladkompaniets tegneseriekonkurranse med serien Anti-klimaks, som også sikret henne Sproingprisen for årets nykommer. Hun er til daglig Art Director i Kantega. Odinsbarn er hennes første roman.
Forlaget | hjemmeside | goodreads

Fugletribunalet – Agnes Ravatn

NOMINERT TIL BOKBLOGGERPRISEN 2013
Sjanger: Samtidsroman
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Illustrert av:
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252183238
Sider: 208
Kilde: Kjøpt selv
Les utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Fugletribunalet er en av tre norske romaner nominert i Bokbloggerprisen 2013: årets roman. Romanen dirrer av følelser og spenning, leseren holdes fast og er ivrig på å finne ut mer helt til det hele avsluttes i en dramatisk, men svært forutsigbar slutt. Men kunne den egentlig ha endt annerledes?

Allis Hagtorn forlater både ektemannen og jobben når det blir offentlig kjent at hun har vært utro. Hun søker seg til en avsides stilling som hushjelp/gartner hos en mystisk mann i førtiårene, Sigurd Bagge. I begynnelsen gnisser det litt, men Allis blir stadig mer nysgjerrig på ham – trukket mot ham. Hvem er han egentlig? Hvor har kona reist, og når kommer hun tilbake? Hva er det han gjør på det arbeidsrommet hele dagen lang? Hun bærer på skammen og skyldfølelsen over å bare ha reist, men det var det eneste riktige hun kunne gjøre. Hun måtte starte på nytt, langt borte. Men hva er greia med den uforutsigbare Bagge? Spenningen stiger, alkoholen flyter og stadig flere hemmeligheter kommer til overflaten.

Karakterene er svært godt skrevet. Romanen er ikke lenger enn drøye 200 sider, men jeg sitter allikevel igjen med en langt bedre forståelse av denne romanens karakterer enn jeg har gjort i mange andre – inkludert dem som boltrer seg over dobbelt så mange sider. Det er ikke veldig sjelden at jeg får inntrykk av at karakterer bare er kastet inn i situasjonen forfatteren ønsker å fortelle – at forfatteren har tenkt opp en handling og bare mangler noen å skrive om. I Fugletribunalet var det motsatt. Her kjennes det som historien har blitt til rundt karakterene – at karakterene er akkurat der de skal være, og historien er deres historie. Sårt og vakkert.

Samtidig er romanen er full av referanser til norrøn mytologi som glir fullstendig sømløst inn i handlingen. Særlig Voluspå og guden Balders død står i fokus. Sånt liker jeg – Voluspå er et av de fineste verkene norrøn (noen?) mytologi har å by på. Om du ikke har lest det, er det bare å sette i gang. . Historien om Balders død er trist, det er en av de fortellingene som gjorde uutslettelig inntrykk på meg da jeg var yngre (dog mest for Hods skyld). Balder beskrives som en mild og god gud – ikke mindre enn lysets gud og sønn av Odin og Frigg. Han var høyt elsket, og derfor var bekymringen stor da Balder begynte å ha mareritt om at noe fælt var knyttet til skjebnen hans. Frigg fikk da alt levende og dødt i verden til å love å ikke skade ham. Eller nesten alt da – Frigg hoppet over en misteltein som var så liten at hun ikke trodde den kunne skade noen. Men Loke vet å bruke dette til sin fordel, og mens alle andre skjøt og kastet ting på Balder fordi han ikke kunne bli skadd, oppsøker Loke Balders bror, Hod. Hod var blind. Loke forteller at han kan hjelpe Hod med å skyte ei pil på Balder – for å hedre ham. I god tro (Balder var jo uskadelig) lar Hod Loke hjelpe ham spenne buen og skyte – og i neste øyeblikk faller Balder død om. Pilen var laget av den lille mistelteinen, og hele situasjonen var blitt til en selvoppfyllende profeti – hadde ikke Balder drømt at noe fælt skulle skje, hadde ikke Hod hatt noen grunn til å skyte på ham.

Balders bror Hermod låner Odins hest Sleipner og rir til Dødsriket for å trygle Hel om å la Balder gå. Hel går med på det – men bare om alle døde og levende ting ville gråte for ham. Igjen er det en eneste ting, eller person denne gangen, som setter en stopper for det: Loke. Han gråter ikke for Balder, dermed vil ikke lysets gud kunne komme tilbake. Og herfra går det bare en vei – mot Ragnarok.

Slutten ble for meg et antiklimaks, i alle fall før jeg tenkte meg litt mer om. Da jeg lukket boka, tenkte jeg noe sånt som «jammen, dette visste jeg jo at kom til å skje…» Jeg er en anelse skuffet over forutsigbarheten, men så tenker jeg samtidig at romanen neppe kunne endt på noen annen måte. Romanen er så velkomponert og full av nerve at forutsigbarheten blir mindre viktig. Dynamikken mellom karakterene funker, men bare fordi karakterene er akkurat dem de er. Det meste føles så riktig i måten Ravatn forteller denne historien. Helt ned til bokas siste setning og referanse til Nidhogg. Det er derfor svært vanskelig å kritisere romanen for å være forutsigbar, særlig om man er litt kjent med Voluspå. Slutten ville plaget meg mer om jeg ikke var kjent med referansene.

Fugletribunalet har vunnet både P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris. Det overrasker heller ikke meg at den er nominert til Bokbloggerprisen. Anbefales videre.

kortsagt-fugletribunalet

Andre bloggere om boka:
Pias kulturkrok
Reading Randi
Beathes bokhylle
TV-slavens treningsblogg
Tones bokmerke
Artemisias verden
Bøker & bokhyller
Mettemor møter massene
Once Upon A Time
Så rart
Av en annen verden
Lesehesten
Tulleruska’s World
Groskro’s verden
Siljes skriblerier
Kasiopeiias bøker
Knirk

Om forfatteren:
Agnes Ravatn (f. 1983) er en norsk forfatter og journalist. Hun debuterte som romanforfatter i 2007 med Veke 53, og fikk Natt&Dags Bergensprisen, Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond og Rogaland Fylkeskommunes litteraturstipend for den. Siden da har hun gitt ut essaysamlingene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2011), samt bidratt til Ikke til hjemlån (2008). Ravatn har også mottatt Språkprisen for nynorsk (2011) og Arne Hestenes’ journalistpris i 2013.
Wikipedia | forlaget | intervju | goodreads

Boknyheter #72

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Årets Fabelpris ble delt ut under NorCon27 i helga som var, og vinneren var Siri Pettersen med Odinsbarn. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

– Direktør ved Holocaustsenteret, Guri Hjeltnes, mener den nye boka Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik er en dypt uetisk utgivelse.

– Er litteraturen politisk? Yahya Hassan kan leses på tre måter.

Her er en analyse av Hassans diktning.

– Afrika er den originale kilden til magisk realisme, hevder noen.

Keith Richards skriver barnebok.

Mannen bak pseudonymet Samuel Bjørk er avslørt.

Fem myter om bok-apper.

– Kulturministeren i Angola anser litteraturpriser som en del av kulturpolitikken.

– Det er ikke bare her i Norge ord og uttrykk brukes feil (ja, jeg ser rett på dere som særskriver ord og misbruker «i forhold til»). Her er fem ord som ofte brukes feil i det engelske språk.

Er det vanskeligere å skrive om lykke enn det motsatte?

– Kim Leine kunne ha blitt ødelagt etter mange års medisinmisbruk, men gjorde heller sine vonde opplevelser om til litterær suksess.

– Eline Lund Fjæren er fjorårets beste debutant i følge Norli-ansatte.

– Litteraturen i Zimbabwe har blitt tannløs.

Bokseren Klitschko tar nå opp kampen mot analfabetisme.

Skal det være en tur på Galtvortekspressen?

– Det er problematisk at bibliotekene nekter noen å holde foredrag, mener William Nygaard.

De ivrigste bibliotekbrukerne leser daglig. Men det visste du antageligvis fra før…

Jerome Caminada. Foto, via telegraph.co.uk.

Er dette den ekte Sherlock Holmes?

– Ungdommens kritikerpris gikk til Agnes Ravatn for Fugletribunalet. Romanen er også nominert til Bokbloggerprisen 2013.

Chimamanda Ngozi Adichie vant den amerikanske National Book Critics Circle-prisen.

Lord of the Flies er fortsatt aktuell.

– Kurt Vonnegut sendte en gang dette brevet til en high school.

– Forfatter Alexai Galaviz-Budziszewski tror ikke på skrivesperre.

– Tarjej Vesaas’ debutantpris gikk i år til Gine Cornelia Pedersen.

– Den irske forfatteren Donal Ryan har opplevd mange avslag – noen verre enn andre.

– Shailene Woodley, som snart er aktuell som Tris i Divergent-filmene, disser Twilight.

De beste skjønnlitterære åpningene.

– En britisk undersøkelse viser et dypt klasseskille i lesevanene til folk.

– Har en heterofil, hvit mannlig litteraturkritiker forutsetninger for å vurdere bøker av lesbiske forfattere?

– Forfatter Malorie Blackman stiller seg undrende til at biblioteker er påbudt i fengsler men ikke skoler.

Biblioteksbrukere er mindre ensomme.

Putin invaderer skjønnlitteraturen, også.

– Fikk du med deg #TwitterFiction Festival 2014?

– Den norske forfatterforeningen ber kulturministeren sikre innkjøpsordningen.

Britiske foreldre har fått nok av kjønnsdelingen i markedsføringen av leker og bøker. Forlagene mener at kjønnsspesifikke bøker er lettere å selge.

Samlesing: Fugl av Lisa Aisato

fugl

Nå er bloggerne i gang med å lese Fugl av Lisa Aisato i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013. Hvis du vil følge med på hva vi skriver, kan du bevege deg hit. Jeg skrev om boka i april i fjor, og løfter den med glede frem igjen! Her er et sammendrag av det jeg skrev da:

Boknyheter #65

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

kortlista– Kortlista til Bokbloggerprisen 2013 er publisert. De nominerte vil bli samlest og stemt på, før en vinner i hver kategori kåres under årets bokbloggtreff.

– Cappelen Damm kvitter seg med 4 av 12 barnebokredaktører.

– Nå legger snart verdens største flytende bokfestival til kai i Bangkok igjen.

– Yahya Hassans tidligere kontaktperson og elsker har fått sparken fra sin jobb på en spesialskole. De to hadde et forhold da Hassan var 16 år.

– … er Hassan den omvendte Lolita?

Hassan vant Politikens litteraturpris.

– Linnéa Myhre sørget for fullt hus på biblioteket da hun kom på besøk.

Europa har forlatt Ukraina, sier forfatter Andrey Kurkov.

– Les mer om chick-lits dystrere søster: chick-noir.

Det blir tv-serie av These Broken Stars av Amie Kaufman og Meagan Spooner.

– Du er kanskje en av mange som følger Olav H. Hauge på Facebook? Mannen bak siden er en amerikaner i ødemarka utenfor Los Angeles.

Kanskje Kirsten Stewart ikke tar helt feil allikevel, når hun påstår at 1984 er en episk kjærlighetshistorie?

Joanna Walsh har designet bokmerker i anledning #readwomen2014.

– Mange har tatt til orde for å gjøre 2014 til året man leser kvinner.

– Bibliotekforeningen fortviler over kutt i innkjøpsordningen.

– Derfor er det historier – og ikke vitenskapen – som forklarer verden.

– Den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina tar sikte på å utfordre homofobe lover.

– Tore Renberg er blant de nominerte til P2-lytternes romanpris.

– Hvorfor er den mannlige, norske romankarakteren så fryktelig dyster og deppa?

– Lucinda Rileys neste bok har handling satt til Norge.

– Her er noen av bøkene som blir å finne på film i løpet av 2014.

– Martin Fyrileiv kan tilby norrøn fantasylitteratur når han debuterer som forfatter i februar.

– Cecilie Cottis Østreng er også blant vårens debutanter.

Hvor mye kan du om Lewis Carroll?

Biografien til Sheryl Sandberg skal bli film.

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry

Den lille prinsen av Antoine de Saint-Exupéry fortsetter å være populær, 70 år etter forfatterens død.

– Powerpuff-jentene blir kritisert for å være seksualiserte i den sjette utgaven av bladet, som trekkes tilbake etter en klagestorm.

– Margaret Atwood og Alice Munro i ett og samme intervju.

Hvordan lese Knausgård? To damer på kafé, og Morgenbladets redaksjon, har svaret.

– Reinkarnasjon og UFO-er er blant emnene man kan høre om på Litteraturhuset. Er det ingen kvalitetssikring?

«Aggravated Bibliophilism»

Bokbloggtreffet 2013

Da var årets bokbloggtreff over, og det er bare å gratulere Elin, Gro, Silje, Line, Rose-Marie og Lise for nok et vel gjennomført treff! I år var det lagt inn enda litt mer tid til mingling, og det var fint. Nå fikk jeg snakket med enda flere (dog fortsatt ikke alle). Tusen takk til komiteen og alle bloggerne som dukket opp, dere er fantastiske hele gjengen. Varmere, klokere og hyggeligere folk skal man lete lenge etter.

Her tenkte jeg å skrive litt om den mer faglige delen av treffet, som i hovedsak bestod av fem forskjellige ting:

– Bokbloggerprisen (ved Elin/Bokelskerinnen)
– Bookcrossing (ved Elin/Av en annen verden)
– Hvordan få flere lesere til bloggen din (ved Elin/Bokelskerinnen)
– Litteraturkritikk på blogg (ved Line/Lines bibliotek)
– Hvordan skjønnlitteratur blir til (ved Anne Fløtaker/Cappelen Damm)

Det er jo ikke alle som har anledning til å komme på treffene, så her kommer en liten oppsummering ut i fra egne notater. Både Line og Elin har/skal laste opp PowerPoint-ene sine på Facebook, kikk gjerne på dem også om du har anledning.

Bokbloggerprisen
Dette er gammelt nytt for mange, men vi fikk en liten oppdatering på hva Bokbloggerprisen går ut på. Dette er et initiativ tatt av den samme komiteen som står bak bokbloggertreffet, og prisen vil deles ut for første gang på Bokbloggtreffet høsten 2014. Målet for prisen er i grunn todelt, der det på den ene siden dreier seg om å sette fokus på ny, norsk litteratur (som muligens blir ignorert fullstendig av tradisjonelle medier), og på den andre siden handler om å inspirere bokbloggere til å være mer bevisst på og lese mer norsk litteratur (det er sikkert ikke bare jeg som etter alt å dømme leser en del mer engelsk enn norsk)… Vinneren skal kåres blant alle som gir ut bøker i det foregående året (altså vil vinnerne i 2014 ha gitt ut bøker i 2013).

Bokbloggerne, under definisjonen norske bokblogger skrevet på norsk og hovedsakelig om litteraturrelaterte emner (ikke inkludert egne bøker eller forlagsblogger o.l.), skal nominere og stemme frem vinnere i to kategorier: Roman (romaner og krim) og Åpen klasse (som inkluderer alt fra lyrikk til sakprosa og barne- og ungdomslitteratur). Man har ikke anledning til å nominere egne utgivelser, eller bøker gitt ut av mennesker i nær omgangskrets. Nominasjonene starter i januar, og ut i fra det vil det settes sammen en kortliste. Det vil arrangeres lesesirkler for å forsøke å inspirere så mange bokbloggere som mulig til å lese disse bøkene før de stemmer frem vinneren, men det er selvsagt frivillig (vanskelig å forvente at alle skal ha anledning til å lese alle på kortlista!).

Spennende greier, gleder meg til å være med på  å kåre vinneren av historiens første (norske?) bokbloggerpris. 😉 Du kan lese mer om prisen på Facebook, eller hos Bokelskerinnen, Lines bibliotek, Siljes skriblerier og Rose-Maries litteratur- og filmblogg. En oversikt på norske utgivelser har de også satt sammen her. Det er bare å glede seg.

BookCrossing
Elin fra Av en annen verden forklarte hva det nå er BookCrossing egentlig går ut på. Kort fortalt er dette et forsøk på å lage et slags bibliotek som strekker seg over hele verden. Man finner frem ei bok fra egen hylle som man kunne tenke seg å sette fri, så registrerer man den på nettet og klistrer på den en unik ID, deretter legger man den fra seg et eller annet sted. På toalettet på en restaurant? På en benk på stasjonen? Mellom grønn og hvit te på matbutikken? På bussen? Tanken er at noen andre skal finne boka, plukke den med seg og registrere den som funnet på nettet. Deretter kan de velge å slippe den fri igjen, eller eventuelt beholde den selv (og registrere dette). Kjempemorsomt konsept, et sosialt eksperiment nærmest, jeg har selv sett det ligge sånne bøker her og der. Jeg antar det absolutt morsomste er å se at boka har reist langt – kanskje til og med til et helt annet land. Det dannet seg et lite BookCrossing-bord på treffet for å inspirere flere, og jeg regner med at mange bøker har begynt sin reise nå.

Hvordan få flere lesere til bloggen din
I dette foredraget delte Elin, som altså står bak en av Norges største bokblogger Bokelskerinnen, tips og ideer til hvordan den jevne bokblogger kan få flere lesere til bloggen sin. Dette er noe jeg selv fra tid til annen får spørsmål om, så jeg legger ut et kort sammendrag av Elins forslag her. Som hun selv innledet med, er det aller viktigste man kan gjøre selvsagt å skrive godt og interessant. Det er ikke antall lesere som er målet, det er selve bloggingen. Allikevel er det selvsagt et poeng i å nå ut til så mange som mulig, og hun hadde flere tips for å få til dette. Her er noen:

  • Gjør det du kan best. Alle har forskjellige styrker – spill på disse. Skriv på den måten som passer deg best, dette vil også langt på vei hjelpe deg i å etablere deg som noe unikt. Lag en god bloggtittel, og etablere dette som merkenavnet ditt.
  • Få oversikt over hvem leserne dine er med eksterne hjelpemidler, som for eksempel Sitemeter eller Google Analytics. Selv om de fleste plattformer har en innebygget funksjon for dette, er verktøy som dette svært verdifulle i å identifisere leserne dine, se hvordan de beveger seg på bloggen din, hvor de kommer fra, hvor lang tid de bruker på bloggen din, også videre.
  • Sosiale medier kan være svært verdifullt. Facebook, Twitter, Instagram og Pinterest er alle fine steder å nå ut til nye mennesker på.
  • Goodreads og Bokelskere er fine steder å få nye lesere, men vær obs på at det eksisterer normer her. Jeg skrev et eget innlegg om dette for en stund siden, men kort fortalt er det altså sjelden forumbrukere er begeistret for å måtte besøke bloggen din for å lese omtalen. Legger du derimot ut omtalen og ei lenke til bloggen din, vil nysgjerrige folk kunne velge om de vil besøke bloggen eller ei. Forskjellen ligger i valgmuligheten.
  • Nettverk. Mingle med andre bokfolk om du drar på litteraturarrangementer, så husker de deg. Send lenker av gode omtaler til forlag.
  • Forfatterintervjuer bidrar til flere treff. Sørg for at alle innlegg merkes med gode tags og kategorier, slik at bloggen havner høyt på relevante søkeresultater.
  • Delta på temainnlegg, men pass på så du ikke blir en ren temainnlegg-blogg. Temainnlegg er kjempefine for nye bokbloggere nettopp fordi det hjelper andre å oppdage bloggen.
  • Vær obs på og vern om egen integritet. Ikke si ukritisk ja til alle mulige tilbud, og unngå å blogge om bøker av folk du kjenner.

Mange gode tips fra en erfaren bokblogger der, altså.

Litteraturkritikk på blogg
Det er stadig diskusjoner om hva som utgjør en god bokblogg, og mange reagerer instinktivt med å føle at de ikke er bra nok, og at de kanskje heller burde legge ned hele bloggen. Det er det jo ingen som hverken mener eller ønsker (ikke som jeg kjenner til, i allefall!), og jeg synes Lines innlegg var med på å oppklare en del ting, kanskje særlig med tanke på de som ikke føler seg bra nok.

Hun tok utgangspunkt i boka Litteraturkritikk av Eirik Bjerch Hagen og plukket ut elementer som kan overføres til blogging (uten å påstå at bloggere og aviskritikere er det samme). Det gikk i det store og det hele ut på hva slags blogger man er, hva slags blogger man vil være og hvilke ambisjoner man har som blogger. Dette er individuelt, og det finnes derfor ingen mal alle bloggere skal rette seg etter. Line skilte allikevel mellom allmenne kriterier og personlig smak.

Det å bokblogge (og å være profesjonell kritiker for den saks skyld) er å utsette seg selv for potensiell kritikk. Med dette kommer et ubehag og en stor usikkerhet, men Line tror ikke dette er noe som ikke også litteraturkritikere føler på. Løsningen er å «identifisere» seg selv; å vite hva slags type blogger man er. Er man autoritær? Ydmyk? Morsom? Nysgjerrig? Åpen? Polemisk? Ironisk? Objektiv? Subjektiv? Ved å bli så bevisst man kan om hva slags blogger man faktisk er (og hva man vil være for den saks skyld), vil man kunne være langt mer presis. Man vil kunne ha en slags rettesnor i hvordan man skal formulere seg på bloggen (for eksempel: «dette er årets beste diktsamling» vs «jeg er ikke særlig flink til å lese dikt, men denne traff meg veldig»). Nøkkelord: presisjon.

Jeg ble dessuten litt glad for at hun tok opp forskjellen på anmeldelser og omtaler. Jeg er nemlig helt enig med henne i at en omtale er å snakke om boka uten å mene noe, mens en anmeldelse er en vurdering av den. Men i den norske bloggsfæren har det hersket en frykt for å bruke «anmelder»-begrepet, mye kanskje fordi man er redd for å trå inn i de profesjonelle kritikernes område og utsette seg for unødvendig kritikk. Men, som Line sa: en anmeldelse er en anmeldelse enten den er god eller dårlig – kvaliteten på vurderingen bestemmer ikke hva den heter. Så her er det bare å trykke anmeldelse-merkelappen til våre bryst, folkens.

En god skribent er rettferdig mot teksten og mot seg selv. Line mener at den akademiske bakgrunnen ikke trenger å bety noe, og at det hun bruker aller mest av sin egen akademiske bakgrunn er nettopp skrivetreningen. Det kan alle oppnå. Jeg tror innlegget langt på vei kan hjelpe de bloggerne som har følt litt på denne usikkerheten og vært på nippet til å gi opp hele greia. Nivået er høyt, selv om mange er svært kritiske til seg selv og har veldig lett for å suge til seg generell kritikk. Norske bloggere er flinke, men kan nok bli enda flinkere til å være presise og bevisste på formuleringer og egen rolle.

Hvordan skjønnlitteratur blir til
Til treffets siste faglige post kom forlagssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm, Anne Fløtaker, for å snakke litt om hvordan skjønnlitteratur blir til. Hun begynte med å fortelle at opphavsretten, altså behovet for at noen forvaltet forfatternes eiendomsrett, var starten på forlagsbransjen. Derfra har det i Norge utviklet seg til å blant annet innebære en innkjøpsordning. Ordningen går ut på at Kulturrådet kjøper inn 1000 bøker (930 papir og 70 ebøker) og gir de videre til bibliotek over hele landet, men Fløtaker trakk frem problematikken når det gjelder forfatternes vederlag og e-bøker (altså, det å få betalt for bøker som i utgangspunktet kan lånes ut ubegrenset).

Redaksjonen for skjønnlitteratur i Cappelen Damm består av 6 personer, tre av hvert kjønn. Hver redaktør har sine preferanser, men stort sett jobber alle med «alt». Med glimt i øyet fortalte Fløtaker om Bunken. Altså den papirhaugen med innsendte manus, som aldri aldri aldri tar slutt (hun gjorde et anslag på ca 6-700 stykker i året), og der er det om å gjøre å finne gullet blant gråsteinen. Siden vi her i Norge ikke har noe system med litterære agenter som på en måte «siler» ut de dårligste, får forlagene rubbel og bit. Hun fortalte at bare rundt 1-2 av disse manusene blir ei bok. Nåløyet er med andre ord knøttlite. All ære til de som kommer igjennom.

Når dette er sagt, påpeker hun at redaktører også tar feil, og at dette arbeidet ikke er noen vitenskap. Det er personlig, og det handler om leseren – som flere redaktører har gått på en smell med. Det finnes flere eksempler på forlag som har forkastet et manus bare for å oppdage at det blir en bestselger av dimensjoner på et annet forlag. Det er mildt sagt vanskelig å se hva som blir «det neste store». På spørsmål om hva slags bakgrunn redaktører har, fortalte hun at alle hadde en eller annen form for universitetsutdannelse. Mange har bakgrunn innen litteratur og kultur, men ikke alle, og hun ser først og fremst etter evnen til å fullføre et prosjekt når det gjelder akkurat dette. Universitetsutdannelsen (nivået i seg selv) står dog sentralt.

Redaktørenes rolle har utviklet seg med tiden. Der de før for det meste begrenset seg til manusdelen, jobber de fleste nå med hele prosessen generelt. Fløtaker fortalte at det å være redaktør ofte innebærer å være litt psykolog for folk. Hvordan kan man best hjelpe forfatterne til å utvikle seg til å bli så gode som de får blitt? Hun fortalte et eksempel der de hadde et manus som inneholdt et par virkelig fine deler, men som i det store og det hele ikke var godt nok. De hadde tro på at her skjulte det seg noe mer, og ved å oppmuntre forfatteren til å skrive om de mindre gode delene flere ganger, hadde de etter et par års arbeid ei bok de var fornøyd med. Skjønnlitteratur tar lang tid før arbeidet bærer frukter.

Hun ytret litt bekymring på forlagenes vegne i at bokloven nå står i fare med et regjeringsskifte. Selv om hun mente at forbrukere generelt helt sikkert kom til å nyte godt av lave priser, tror hun (basert på erfaringer fra andre land med frie priser) at vi vil gå mot en utvikling der den smale litteraturen skvises helt ut.

Fløtaker snakket dessuten litt om bloggerne. Nå får litteratur generelt mindre og mindre plass i avisene, og bare en bitteliten prosent av bøkene som gis ut, blir anmeldt i media. Da går det dessuten ofte i de samme bøkene i alle avisene, og flere titalls debutanter blir for eksempel gjerne ignorert hvert år. Her er bloggerne verdifulle, og på spørsmål om de merket noe til økt fokus som følge av bloggerne, svarte hun at de nok ikke merket det så mye i skjønnlitteraturredaksjonen, men at det i Barne og ungdomslitteraturen ble merket. Denne typen litteratur blir tradisjonelt sett ignorert nesten helt, mens flere bloggere fokuserer nesten utelukkende på disse (jeg merker forøvrig selv at anmeldelser av ungdomsbøker får mange treff hos meg).

Bokblogger blir viktigere og viktigere, hevder hun, og oppfordrer oss til å verne om egen integritet. Om integriteten forsvinner, blir vi nemlig uinteressante. Vi må være bevisst at vi faktisk kan gjøre en forskjell, og vi må forvalte denne rollen (og ansvaret) ordentlig.

Veldig matnyttige foredrag! Mange andre bokbloggere har også skrevet om treffet, og Mari har tatt initiativ til å lage blogghopp. Stikk innom der, se hva andre har skrevet og legg eventuelt igjen din egen lenke. Så gleder jeg meg allerede til neste gang! 🙂

(Boknyhetene blir forresten som vanlig lagt ut i kveld!)

Boknyheter #31

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

Emil i Lønneberget fyller 50 år.

– Alle forfatterne på shortlisten til Miles Franklin Literary Award er kvinner.

Det er ikke bare-bare for den kristne bokbransjen om dagen. Økende netthandel gjør det trangere, og Bergens siste kristne bokhandler stenger nå dørene.

– Foreløpige undersøkelser viser at dikteren Pablo Neruda hadde prostatakreft som spredde seg før han døde. Levningene hans ble nylig hentet opp igjen for å undersøke om det faktisk var kreften som tok livet av ham, og ikke gift.

En amerikansk lærer er nå suspendert etter at han kjøpte Fifty Shades of Grey til en av de 14 år gamle elevene sine. Det var moren til gutten som reagerte da hun fant boka i sekken hans.

Paradoksene er arven fra Søren Kierkegaard.

– Forfatter Karl Ove Knausgård sier det er «en prøvelse å være norsk i Sverige.»

Naturbøker slår an i norden grunnet «ut på tur»-mentaliteten vår, foreslår Toril Blomquist fra Cappelen Damm.

Disse 9 bøkene skal visstnok få barn hektet på lesing resten av livet. Det mener i allefall Huffington Post.

– Harper Lee, forfatteren av Drep ikke en sangfugl, saksøker Samuel Pinkus.

– Hørt om side 69-testen? Den går ut på at om du ikke er sikker på om du skal kjøpe en bok eller ei, bør du slå opp på side 69. Der skal det visstnok være greit å avgjøre om boka er noe for deg eller ikke.

– Den nye Harry Potter-attraksjonen som planlegges av Universal Studios i Hollywood vil føre til at 41 år gamle Gibson Amphitheatre og The Adventures of Curious George må rives.

Om Shakespeare hadde levd i dag… Bildet er fra huffingtonpost.com.

– Dersom Shakespeare hadde vært i live i dag, hvordan ville han sett ut? Hva med Dronning Elizabeth I? Digitale kunstnere spekulerer….

– Etter avsløringer om at studentbokhandelen Akademika er dårlig butikk, foreslår Velferdstinget nå at hver enkelt utdanningsinstitusjon må trå til for å holde Akademika i live.

Anne Holt er ikke lenger på Twitter. Det er i følge henne selv helt udramatisk.

George R.R. Martin slipper en ny bok satt til A Song of Ice and Fire-universet i desember. Det er riktignok ikke den etterlengtede fortsettelsen som kommer, men en samling av Tyrion Lannisters beste sitater under tittelen The Wit and Wisdom of Tyrion Lannister.

– Forfatter Jacqueline Wilson lurer på om britiske barn lærer å stave godt nok på skolen.

– Rannveig Andresen i SV mener at norske debutanter fortrenges dersom bestselgerne blir billigere.

– Det er fortsatt  en måned igjen til den nye Harry Hole-boka kommer, men 10 000 eksemplarer er allerede solgt. Bokklubben forventer 50 000 bestillinger innen 6 juni.

– Sør-koreanske forleggere slåss om rettighetene til den nye Haruki Murakami-romanen.

– Hva er det med The Great Gatsby som aldri slutter å fenge?

NASA vil sende tre haikudikt til Mars… og du inviteres til å bli med på konkurransen.

– Etter at Claire Messud ble spurt om hun ville være venner med hovedpersonen i sin nyeste roman, undrer Dennis Abrams på om dette er et spørsmål en mannlig forfatter ville ha fått.

– Digital Public Library of America (DPLA) er nå åpent for publikum, med mer enn 2 millioner bøker, bilder, dokumenter osv.

Er Nigeria klar for ebok-revolusjonen?

– Regjeringen setter av 1,2 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å øke barn og unges leselyst.

Forfattere fra hele verden ber Kina respektere ytringsfriheten.

– Sasha Gray, tidligere pornostjerne, gir ut erotisk roman. Kan hun overta tronen etter E.L. James?

– Når den skotske krimforfatteren ikke skriver suksessfulle romaner, er James Oswald bonde.

Når har Amazon tenkt til å forsøke seg på det arabiske markedet?

– Forfatter Hanif Kureishi sier han ble svindlet for over 1 million kroner.

– Den egyptiske forfatteren Soad Suleiman synes det er trist at ikke flere kvinnelige forfattere får oppmerksomhet i den arabiske verden.

– Fans av Marcel Proust kan følge feiringen av 100 års-jubileet for Veien til Swann.

Og til slutt – takk til Askeladden for påminnelsen – er det verdt å nevne Bokbloggerprisen. Du kan lese mer hos blant annet Bokelskerinnen, Knirk, Lines bibliotek, Rose-Maries litteratur- og filmblogg og Siljes skriblerier.


Besøk siden 12. mars '10

  • 363 112 hits

Instagram

I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Currently reading a book that I don't think has been translated to English yet? The author is Swedish, and the title roughly translates to Men show me their dick. It's about dickpics and the men who send them, and the discrepancy between what men feel when they're sending them and women feel when they receive them. Like the cover says: Everything about dickpics - except pictures. #mennviserframpikkensin #mänvisarkukenförmig #carolinehainer #book #currentlyreading #newbook #bookhaul #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bokorm #feminisme #feminism #nonfiction #sakprosa #plantporn #bookporn #cactus
I was drawn in by the cover and the title on this one! 🥰 The Monsters We Deserve by Marcus Sedgwick. Apparently it's an 'ambitious and original take on the gothic'. An author in a remote house broods over Mary Shelley's Frankenstein... Very intriguing! #themonsterswedeserve #marcussedgwick #gothic #maryshelley #frankenstein #book #books #bookhaul #newbook #bookstagrammers #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #booknerd #booksofinstagram #flatlay #aesthetic #coffeeporn #bookporn
Yesterday was #freecomicbookday, and Outland, my local geeky store, also offered 20% off all other comic books and graphic novels. This is one of the ones I picked up at a discount! "Shuri vol 1: The Search For Black Panther" is written by Nnedi Okorafor and illustrated by Leonardo Romero and Jordie Bellaire. #shuri #nnediokorafor #leonardoromero #jordiebellaire #blackpanther #wakanda #comicbook #comics #graphicnovel #litteratur #literature #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #aesthetic #booknerd #coffeeporn #plantporn #bookporn #marvel
Recently picked up this book, after hearing about it through @siljeblomst and @elbakken: Medieval Bodies by Jack Hartnell. #medievalbodies #jackhartnell #newbook #bookhaul #book #bok #bøker #bokelsker #lesehest #bookworm #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #bookstagrammers #coverlove #bookcoverlove #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #plants #greenplants #plantporn #tea #teaporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat