Posts Tagged 'biografisk roman'

Evig søndag – Linnéa Myhre

Sjanger: Biografisk roman
Først utgitt: 2012
Originaltittel: –
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Format: Innbundet
Oversatt av: –
ISBN: 9788210052682
Sider: 191
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Vinteren 2011 går Linnéa motvillig med på å gå til psykiateren Finn for sine depresjoner. Det blir helt sikkert ikke et vendepunkt. Eller? «Plutselig begynte jeg å gråte. Tårene trillet nedover ansiktet og ned i tastaturet, helt uten tillatelse og forvarsel gjorde de dette – og jeg måtte
lukke laptopen for å konsentrere meg utelukkende om gråtingen. Det er altfor kort vei mellom stillhet og gråt. Alle disse tårene jeg hadde spinket og spart på i hele denne lange tiden, trillet nedover ansiktet mitt og knuste alt jeg hadde bygget opp. Jeg måtte antakeligvis starte helt fra begynnelsen av. Jeg visste ikke engang hvilken begynnelse jeg siktet til.» Romanen Evig søndag følger ett år i Linnéa Myhres liv. Boka er et sterkt og selvutleverende portrett av en ung kvinne av i dag.
****

Linnéa Myhre er intet mindre enn en av Norges mest kjente bloggere med bloggen Alt du vet er feil. Jeg har selv fulgt bloggen hennes lenge, og gledet meg til å lese boka. Jeg forhåndsbestilte den så fort det var mulig, og begynte å lese den så fort den dukket opp. Forventningen var høye, og jeg ble ikke skuffet.

For de uinnvidde skriver altså Myhre om livet med spiseforstyrrelser og depresjoner. Hun har slitt med dette over flere år, og mange tusen leser det hun skriver hver dag. Hun er kjent for sin sarkasme og mørke humor, og jeg tar meg selv stadig i å smile og le av postene hennes. Men det er altså på ingen måte uten alvor, og hun har over flere år sluppet tidvis utakknemlige lesere inn i hverdagen sin.

– Jeg hadde spart alle kommentarene på bloggen etter den opptredenen, noe som selvfølgelig var ekstra dumt av meg i utgangspunktet, man må aldri finne på å lese noe så forferdelig som et kommentarfelt på søndag. Jeg har aldri fått så mye hets samlet på så kort tid, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til noe av det. Så jeg la meg ned å gråt i flere timer, før jeg slettet livet mitt fra Internett.

Evig søndag er en ærlig og sår fortelling. Vi følger henne i et år. I løpet av dette året oppsøker hun psykriateren Finn for å ta tak i problemene sine, men samtidig treffer hun bunnen og sliter mer enn på lenge. Myhre skriver det slik hun opplever det, akkurat som hun gjør på bloggen. Hun legger ikke noe i mellom, og skriver det som det er. Akkurat slik vi liker henne. Hun bruker allikevel mindre humor i denne boka og lar alvoret snakke for seg selv. Det funker som bare det.

Det er en trist, trist fortelling som dessverre er relevant for veldig mange mennesker. Situasjonen til Myhre er til å ta og føle på. Tittelen Evig søndag skinner igjennom hele teksten, og følelsen hennes av at det er altfor mange timer i døgnet, men ikke nok til å få noe gjort, er trykkende. På bloggen hennes har vi ofte fått denne følelsen servert godt pakket inn i humor, men den fremstår som mer, tja, naken i bokformat. Dysterheten og håpløsheten ligger på overflaten, og hun hverken unnskylder seg eller prøver å gjøre det til noe annet enn det det er.

Nå er det kanskje nok. Dette burde definitivt bli siste gang jeg tar fire sovetabletter. Da vekkerklokken ringte i dag tidlig, var øynene mine som forseglet, og i noen sekunder var jeg redd for at jeg kanskje var blitt blind. Bare få sekunder senere greide jeg å rive opp øyelokkende ved hjelp av pekefinger og tommel, og jeg lå igjen overfor det samme hvite rommet, hvor vinter- eller vårsolen – jeg vet ikke – trengte inn gjennom de hvite gardinene foran balkongdørene. Jeg må jo bare slutte med dette, tenkte jeg, mens jeg ombestemte meg like fort. Frykten for ikke å få sove er for sterk. Jeg stirret opp i taket og lurte på hvilken farge jeg burde velge på lampeskjermen.

Nå har jeg ingen planer om å kritisere historien hennes i det hele tatt, for den er det virkelig ingenting i veien med. Hun skriver godt. Det eneste jeg har lyst til å nevne er at jeg opplevde at den ble faset ut litt raskt mot slutten, i forhold til innholdet i resten av boka. Satt litt igjen med følelsen av at jeg skulle ønske den ikke sluttet så brått. Men det er mulig jeg hadde sittet igjen med følelsen av å ville lese mer uavhengig av hvor lang den hadde vært…

Jeg kan ikke overnatte hos noen, jeg kan ikke spise middag hos noen, jeg kan ikke spise noe som helst hos noen, og jeg kan ikke ta imot besøk nær et planlagt måltid i frykt for at de ikke skal gå tidsnok. I timene etter kveldsmat klokken 19 blir alt mørkt, ikke bare ute, men også bak øynene, og jeg ønsker meg selv død mens jeg googler giftstoffer, medikamenter og metoder jeg kan bruke for å ta livet mitt uten å merke det.

Alt i alt har Linnéa Myhre levert en knallsterk og utleverende fortelling som markerer avslutningen på bloggen hennes og forhåpentligvis begynnelsen på en forfatterkarriere? Det er ingen grunn til at hun burde slutte å skrive, jeg håper på flere bøker fra henne. Også håper jeg selvsagt at hun blir frisk, og ønsker henne alt vel. Anbefales varmt videre – både for dere som på et eller annet vis føler det hun beskriver på kroppen og til dere som ikke vet så mye om spiseforstyrrelser og depresjon – spesielt de av dere som sitter foran PC-en og taster i kommentarfelt at det «bare er å skjerpe seg», «slutte å sutre» og at «du har det ikke noe verre enn andre». Dere vet hvem dere er. Mental helse er overraskende tabu her i landet.

Andre om boka:
Bare Karina
Dagbladet
NRK

Forfatter-bio:
Linnéa Myhre (f. 16 april 1990) er fra Molde. Med bloggen Alt du vet er feil ble hun kåret til årets beste blogger under både Vixen Blog Awards og Costume Awards i 2011. Serien La Linnéa leve som gikk på NRK P3s nett-tv fikk pris for beste nett-tv-serie i 2012.
Wikipedia | goodreads (bildekilde) | Twitter

The Bell Jar – Sylvia Plath

Sjanger: (Semi-biografisk) roman
Først utgitt: 1963
Denne utgaven utgitt: 2005
Forlag: Faber & Faber
Format: Heftet
ISBN: 9780571226160
Sider: 234
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Esther Greenwood is at college and is fighting two battles, one against her own desire for perfection in all things – grades, boyfriend, looks, career – and the other against remorseless mental illness. As her depression deepens she finds herself encased in it, bell-jarred away from the rest of the world. This is the story of her journey back into reality. Highly readable, witty and disturbing, The Bell Jar is Sylvia Plath’s only novel and was originally published under a pseudonym in 1963. What it has to say about what women expect of themselves, and what society expects of women, is as sharply relevant today as it has always been.
****

Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive, jeg. Plaths The Bell Jar, eller Glassklokken på norsk, er å regne som en av de store bøkene innen både feminisme og skildringer av depresjon. Plath gav ut denne romanen under pseudonymet Victoria Lucas i 1963, og brukte mye inspirasjon fra sitt eget liv for å levendegjøre Esther Greenwood. Samme året som boka ble gitt ut begikk forfatteren selvmord, bare 30 år gammel.

I was supposed to be having the time of my life.

Allerede på side 2 kommer det som veldig ofte er selve kjernen for mange deprimerte: Det er meningen at livet skal være bra, alt tilsier det. Esther Greenwood har alltid vært å regne for begavet (i likhet med forfatteren selv), og har seilt gjennom skolen med toppkarakterer, fått stipender og har nå blitt valgt som en av mange til å bli utplassert i en av New Yorks mest prestisjetunge magasiner. Hun blir invitert på en masse fester og middager, hun kan menge seg med viktige mennesker, og hun går kledd i dyre antrekk fra topp til tå. Som en 19-åring med bakgrunn i et gjennomsnittlig middelklassehjem har hun gjort det stort, og hun har all grunn til å være stolt av seg selv. Men…

I felt very low. I had been unmasked only that morning by Jay Cee herself, and I felt now that all the uncomfortable suspicions I had about myself were coming true, and I couldn’t hide the truth much longer. After nineteen years of running after good marks and prizes and grants of one sort and another, I was letting up, slowing down, dropping clean out of the race.

Apatien har kommet snikende. Gleden forsvinner sakte, men sikkert ut av tilværelsen hennes, og hun sitter nummen igjen. Som i en glassklokke som lukker henne fra omgivelsene og tvinger henne til å bare puste den samme deprimerte og kvelende luften igjen og igjen. De negative, nedsettende og håpløse tankene biter seg fast og slipper ikke taket:

For the first time in my life, sitting there in the sound-proof heart of the UN building between Constantin who could play tennis as well as simultaneously interpret and the Russian girl who knew so many idioms, I felt dreadfully inadequate. The trouble was, I had been inadequate all along, I simply hadn’t thought about it.

Selv om alt tilsier at hun skulle være lykkelig, seiler hun lenger og lenger ned den velkjente spiralen depresjon ofte sammenlignes med. Menneskene hun vanligvis kunne omgås med, virker med et mindre interessante. Festene og sosiale sammenkomster blir uinteressante. De dyre klærne hennes virker latterlige. Etterhvert som hun ikke lenger klarer å sove, begynner de mer fundamentale tingene å virke meningsløse: hva er vitsen med å vaske håret når hun må gjenta prosessen igjen og igjen allikevel? Hva er vitsen med å skifte klær? Hva er vitsen med noe i det hele tatt?

I didn’t want my picture taken because I was going to cry. I didn’t know why I was going to cry, but I knew that if anybody spoke to me or looked at me too closely the tears would fly out of my eyes and the sobs would fly out of my throat and I’d cry for a week. I could feel the tears brimming and sloshing in me like water in a glass that is unsteady and too full.

Hun treffer bunnen. Menneskene på utsiden av glassklokken virker stadig fjernere, og et lag med dugg legger seg over glasset og gjør dem stadig mer uklare. Og de skjønner ikke greia. Esther som skulle gifte seg med medisinstudenten Buddy Willard, som har hele livet foran seg og som klarer alt hun prøver på. Hva i all verden er problemet hennes? Vel, som om ikke den kvelende depresjonen var nok, sliter hun med å forstå hvorfor i all verden spillereglene ikke er like for kvinner og menn.

It might be nice to be pure and then marry a pure man, but what if he suddenly confessed he wasn’t pure after we were married, the way Buddy Willard had? I couldn’t stand the idea of a woman having to have a single pure life and a man being able to have a double life, one pure and one not.

Hun har ikke lyst til å gifte seg, være bundet til et sted og aldri kunne flytte på seg. Buddy skuffer henne, og beviser for henne at det beste er å ikke forvente noe av noen: da blir man aldri skuffet. Og når i tillegg det som må være den absolutte bunnen er nådd, når absolutt alt er meningsløst og/eller håpløst, finnes det bare en løsning.

My mother smiled. «I knew my baby wasn’t like that.»
I looked at her. «Like what?»
«Like those awful people. Those awful dead people at that hospital.» She paused. «I knew you’d decide to be all right again.»

Det har blitt en del sitater i denne omtalen, og det er fordi de taler best for seg selv. Synsingen min blir blek, til og med litt meningsløs, i forhold til utdrag som de jeg har tatt med i anmeldelsen. Boka er fantastisk; vond, realistisk og meget velskrevet. Plath har fått tak i essensen ved depresjon, og illustrerer på en troverdig måte at det kan skje hvem som helst, når som helst, enten du er en fattig fyr med lunkne fremtidsutsikter eller en begavet og vellykket kvinne med hele livet foran deg. Det å være fanget i en glassklokke er en utmerket metafor for klinisk depresjon, og det merkes at Plath visste hva hun skrev om.

Andre bloggere om boka:
Les Mye
Bookhouse Girls
Bookworm Meets Bookworm
Jules’ Book Reviews
Jandy’s Reading Room
Pajiba

Forfatter-bio:
Sylvia Plath (1932-1963) var en amerikansk forfatter, best kjent for romanen Glassklokken og en rekke diktsamlinger. Livet hennes har mange paralleller til livet til Esther Greenwood i Glassklokken: Hun var en begavet student og gjorde det godt i skolesammenheng. I likhet med Esther, jobbet også Sylvia i et magasin i New York sommeren 1953. Depresjonen hadde på dette tidspunktet blitt såpass alvorlig at hun ble behandlet med elektrosjokkterapi – slik som Esther – og hun begikk en rekke mer eller mindre helhjertede selvmordsforsøk i denne tiden. Hun giftet seg med Ted Hughes i 1956, og de fikk barna Frieda og Nicholas sammen, men etter det som skal ha vært et turbulent forhold ble de til slutt separert i 1962. Plath lyktes med å ta sitt eget liv i 1963 ved å skru på gassen på kjøkkenet.
Wikipedia | goodreads

På sporet av den tapte tid bd 1: Veien til Swann – Marcel Proust

Første bind i en 12-binds romansyklus
Sjanger:
Roman
Først utgitt: 1913
Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Format: Heftet
ISBN: 9788205262829
Sider: 558

****
Om boka: Marcel Proust (1871-1922) vokste opp i et borgerlig, beskyttet miljø like utenfor Paris. I sine unge år førte han en fornem tilværelse blant overklassen, men samtidig led han av kronisk astma og trengte tilsyn. Da moren døde i 1905, trakk han seg gradvis tilbake fra offentligheten. Fra 1910 tilbrakte han mye av sin tid på soverommet, hvor han sov om dagen og skrev om natten.

Med dette som ytre betingelser skapte Proust den store romansyklusen På sporet av den tapte tid. Verket var fra Prousts side opprinnelig tenkt som en roman i tre bind, men den franske forleggeren ga den siden ut i femten. Veien til Swann (1913) utgjør de to første – av i alt tolv – bind i den innbundne norske utgaven.

Med på sporet av den tapte tid var Proust med på å endre romankunsten på avgjørende vis. Den tradisjonelle psykologiske roman ble avløst av en mer innoverskuende og springende fortellerform. Romanen er i en viss forstand også en selvbiografi, en skildring av en kunstners søken tilbake til barndom og oppvekst. En sentral ledetråd blir hvordan den spontane erindring gjør det mulig å gjenopprette spor av fortid. For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden det eneste virkelige.
****

Jeg gir opp. Jeg kaster inn håndkleet og heiser det hvite flagg. Jeg orker ikke mer.

Det var kanskje ikke det de av dere som har ventet på denne omtalen ville høre? Saken er at jeg kunne ha fortsatt, men jeg følte ingen verdens leseglede. Og da blir poenget borte, for jeg glemmer alt jeg leser. På pensum stod delen om Combray, det vil si sånn ca halve dette bindet, men jeg kom ikke lenger til nesten side 60.

Men… Jeg kan forstå hvorfor folk leser, studerer og lar seg fascinere av På sporet av den tapte tid. Eller, jeg tror i allefall det. Ut i fra de 60 sidene jeg har klart å lese (og bare så det er klart: dette er tettpakkede sider uten avsnitt) ser jeg at han har noen vakre skildringer og snedige observasjoner. Så hva blir problemet mitt? Tja… Lengden på setningene kanskje? Han har notorisk laaaaange setninger som gjør at jeg mister en konsentrasjon som fra begynnelsen av henger i en tynn tråd. Et annet problem må vel bli at i tillegg til å skildre i slitsomt lange setninger, skildrer han alt i fryktelig inngående detalj. Et tilfredsstillende eksempel finnes helt i begynnelsen av boka: Del 1 innledes på side 7, med setningen «Lenge pleide jeg å gå tidlig til sengs». 7 sider senere, på side 14 avsluttes denne tankerekken med:

Jeg var nok helt våken nu, mitt legeme hadde dreiet en siste gang og visshetens gode engel hadde stanset alt omkring meg, hadde lagt meg under mine egne tepper, i mitt eget værelse, mens kommoden, skrivebordet, kaminen, vinduet mot gaten og de to dørene så noenlunde var anbragt på sine respektive plasser. Men selv om jeg meget godt visste at jeg ikke befant meg på noen av de steder som min uvisshet idet jeg våknet et øyeblikk hadde gitt meg, om ikke det tydelige billede av, så iallefall fått meg til å tro på som reelt eksisterende, så var støtet gitt til min erindring. For som regel forsøkte jeg ikke å sovne igjen med det samme; jeg tilbragte største delen av natten med å minnes våre liv før i tiden, i Combray hos min grandtante, i Balbec, i Paris, I Doncières, i Venezia, mange andre steder, med å gjenkalle i erindringen stedene, menneskene jeg hadde kjent der, det jeg hadde sett av dem, det man hadde fortalt meg om.

Det der var tre setninger i tilfelle du ble forvirret. Jeg tenkte at kanskje dette bare var en ytterst detaljert innledning, også kanskje resten kom til å bli litt annerledes. Men det var naivt: Slik fortsetter det. Selv om jeg bare har lest nesten 60 sider, tør jeg anta at resten fortsetter i denne stilen.

Jeg hadde antageligvis likt den om jeg til vanlig likte denne type bøker. Biografiske romaner, for eksempel. Men det gjør jeg ikke… Hadde ikke denne stått på pensum, hadde jeg aldri verden ha plukket den opp, selv om den er en aldri så kjent klassiker. Den eneste grunnen for at jeg skulle lese den, er at den har blitt hevet frem og plassert på et pensum blandt sju andre moderne litterære verk. Og nå orker jeg ikke mer.

Grunnen til at jeg tør å gi opp, er at den var en av tre alternativer til analyse på kvalifiseringsoppgaven, og da håper jeg at den ikke blir aktuell å analysere på eksamen… Jeg krysser fingrene for det.

Dersom du er på jakt etter en blogger som faktisk har laget et helt Proust-prosjekt for seg selv, anbefaler jeg en tur innom Reading Randi. Det var der jeg fant Anatole Frances utsagn «Livet er for kort og Proust er for lang». Kunne ikke sagt det bedre selv.

Maleren fra Shanghai – Jennifer Cody Epstein

Sjanger: (Biografisk) roman
Først utgitt: 2008
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Front Forlag
Format: Lydbok
Lest av: Ingrid Vollan
ISBN: 9788282600590
Spilletid: 12.7 timer (10 CDer)

****
Om boka: Yuliang er fjorten år den dagen onkelen selger henne til Herlighetens hus for å betale sin egen opiumsgjeld. Med seg i bagasjen har hun bare onkelens store kjærlighet til poesi. En dag forelsker en ung embetsmann seg i den prostituerte piken. Han kjøper henne fri, og som hans konkubine møter hun et nytt og glamorøst liv i 1920-årenes Shanghai. Her oppdager både hun selv og andre hennes spesielle talent som kunstmaler. Kina er i stadig endring, og Yuliangs malerier og spesielle bakgrunn vekker sterke reaksjoner. Yuliang blir tvunget til å velge mellom kjærligheten til mannen som reddet henne i sin egen kunstneriske frihet.
****

Pan Yuliang (1899-1977) huskes som den første kvinnen som malte i den vestlige stilen i Kina, og hennes fokus på akt-malerier var kontroversiell. Som om ikke det måtte føre til motstand som det er, hadde hun bakgrunnen som prostituert med seg i bagasjen. I et Kina som var preget av konflikten med Japan, påvirkning fra Vest-Europa og ikke minst tidlige kommunistiske strømninger var det ikke lett å være i denne kunstnerens sko. Jeg innleder med noen av maleriene hennes:





I denne romanen forteller altså Jennifer Cody Epstein en historie basert på Pan Yuliang. Den har høstet ros både her i Norge og lenger ute i verden. Med et spennende tema, en fin tittel og et vakkert omslag, slo jeg til da den var månedens hovedbok i Tanum Lydbok.

Joda… Historien om Pan Yuliang er, som alle de begeistrede anmeldelsene understreker, spennende. Men skal jeg gi forfatteren æren for dette..? Jeg har forsøkt å skrelle den biografiske romanen til beinet og å separere detaljer som Epstein har hentet utenifra fra for eksempel det språklige. Da klarer jeg ikke annet enn å komme frem til at jeg sitter igjen med noe relativt ordinært og lite revolusjonærende. Jeg opplever ikke denne boka som spesielt fantastisk hva kvaliteten gjelder, men det er jo ikke til å komme fra at forfatteren har gjort gode valg når hun satt sammen boka, og at hun ved hjelp av egen fantasi har på en ganske troverdig måte fylt inn de hullene hun ikke kan ha funnet i kildene etter kunstneren. (Man må for all del være klar over at det alltid er fri fantasi i sving i biografiske romaner, og det er ikke nødvendigvis like lett å skille fakta fra fiksjon – heller ikke i denne boka.)

Om ikke Epstein kunne bruke Yuliang som inspirasjon, tviler jeg på at denne forfatteren hadde havnet som hovedbok i en bokklubb. Jeg skal være freidig nok til å påstå at denne romanen antageligvis hadde solgt uavhengig av hvem forfatteren egentlig var, nettopp fordi Yuliangs liv vekker interesse i seg selv. Epstein fremstår i allefall ikke for meg som noen unik forfatter (er det litt ufint av meg å si det? Det føltes litt ufint å skrive…) Dessuten stusser jeg over at forfatteren innleder på den måten hun gjør, det fjerner vel noe av «overraskelsen» for de leserne som ikke vet noe om hovedpersonen fra før av…?

Men dette betyr ikke at det ikke går an å nyte denne boka for det den er (et lett underholdende innsyn i et liv), og at ikke forfatteren kan ha nådd ut til et publikum som kanskje aldri hadde hørt om Pan Yuliang ellers. Vi følger Yuliang gjennom hele livet hennes, med noen oppturer og mange nedturer, og et bilde av en meget sterk og sta kvinne vokser frem. I bakgrunnen får vi med oss endringene som foregikk i Kina på denne tiden, som er interessante i seg selv.

Dessverre fikk jeg deler av fortellingen servert i feil rekkefølge. Jeg oppdaget litt for sent (men slett ikke uten forvirring!) at på MP3en som fulgte med i lydboka hadde stokket om på enkelte av sporene. Jeg hoppet over flere kapitler uten å vite om det, og synes at forfatteren lot endel (uklare!) detaljer kun bli nevnt vagt ved at hovedpersonen var preget av det. Så plutselig hoppet jeg tilbake igjen i tid, og jeg skjønte at jeg hadde fått ca 6 av sporene i omvendt rekkefølge. Heldigvis var ikke dette problemet å se på CDene, men det ødela allikevel litt av det forfatteren forsøkte å bygge opp til. Jeg vet ikke om det gjelder bare meg eller alle, men det kan nok være kjekt å være klar over. Akkurat de kapitlene det var snakk om gjorde at det føles som om jeg hadde fått siste siden i en annen roman lest opp først. Og på toppen av det hele er jeg ikke helt fornøyd med forlagets klipping av innlesningen: mellom kapitler var det for eksempel tydelig klippet siden pustepausen var praktisk talt ikke-eksisterende. I hvilken grad slike ‘tekniske problemer’ påvirker leseopplevelsen og det endelige totalinntrykket kan man sikkert debattere inn i evigheten.

Alt i alt: Jeg er ikke like begeistret som ‘alle’ andre. Det er en spennende historie med rot i virkeligheten, men som jeg har følelsen av at hadde vært like spennende om jeg hadde lest om henne på nettet eller en hvilken som helst annen biografi. Forfatteren krydrer naturligvis med detaljer om for eksempel følelseslivet til maleren fra Shanghai som jeg nok ikke kan finne i virkelige kilder (derav sjangeren «biografisk roman»), og dette har hun forsåvidt gjort på en fin måte. En lett tilgjengelig tolkning av Yuliangs liv, men jeg tror at hvis jeg ikke hadde visst at Pan Yuliang var en virkelig person, ville jeg nok ikke vært særlig interessert…

Andre anmeldelser:
Rose-Maries litteratur- og filmblogg
Min Bokhylle
Lesestua mi
Solveig si side
Lesetips


Besøk siden 12. mars '10

  • 363 671 hits

Instagram

Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
If you haven't checked out Postal yet, I thoroughly recommend it! It was the cover of the first volume that first caught my eye at my local comic book store, and once I'd devoured that one, I had to go get the remaining volumes. It consists of 7 volumes (27 issues) in total. The series is about a town where almost everyone is a criminal, either hiding out or looking to start fresh. The main character is the postman, who also happens to be the mayor's son. He has asperger's, and even though there are certain things he should just leave alone, he can't. Well worth a read! #postal #matthawkins #bryanhill #isaacgoodhart #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #comicbook #bookworm #bookporn
Looking forward to reading this one! Lovecraft had some shitty opinions, but I love the universe he created, where the mere idea of the horrifying old gods turn people mad left, right and centre. "Carter & Lovecraft" by Jonathan L. Howard apparently features a disgraced detective and a bookseller who also happens to be Lovecraft's last known descendant. When people start dying in weird ways, it might turn out that Lovecraft's stories were more than fiction... 🐙 #carterandlovecraft #jonathanlhoward #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #lesehest #cthulhu #lovecraft #hplovecraft #horror #tentacles #newbook #bookhaul #aloevera
I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat