Posts Tagged 'ateisme'

Samleinnlegg: Sakprosa

Her kommer enda et samleinnlegg, siden jeg henger etter med anmeldelsene, og denne gangen har jeg samlet sammen noen sakprosatitler jeg har lest i det siste:

Female Chauvinist Pigs av Ariel Levy

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743284288
Sider: 256

Forlaget sier: Meet the Female Chauvinist Pig—the new brand of “empowered woman” who wears the Playboy bunny as a talisman, bares all for Girls Gone Wild, pursues casual sex as if it were a sport, and embraces “raunch culture” wherever she finds it. If male chauvinist pigs of years past thought of women as pieces of meat, Female Chauvinist Pigs of today are doing them one better, making sex objects of other women—and of themselves. They think they’re being brave, they think they’re being funny, but in Female Chauvinist Pigs, Ariel Levy asks if the joke is on them.

Jeg sier: Levy har skrevet denne boka i et veldig lett tilgjengelig språk og uten å la seg tynge av alt for mye dybde generelt. Dette blir noe av problemet hennes, føler jeg. Tematisk er den interessant – hun argumenterer for at det har skjedd et skifte i feminismen, at kvinner nå på mange måter ser ut til å se på seg selv som frigjort ved å gjøre ting den gjennomsnittlige tidligere feministen mente var selve problemet: det å delta i det hun kaller «raunch culture», mer spesifikt ved å for eksempel ønske å bli pornostjerner, delta på girls gone wild, gå på strippeklubber og strebe etter å være «en av gutta» – dvs noe annet enn en kvinne, og å også se på andre kvinner som ikke prøver å være en av gutta som noe mindre bra enn en selv.

Tematisk interessant i utgangspunktet, men boka er preget veldig av anekdoter og synsing fra forfatterens side. Hun trekker tidvis konklusjoner jeg ikke opplever hun har grunnlag for, fordi det passer godt til synet hennes. Det er åpenbart at hun hadde et syn på saken før hun begynte å skrive boka, og hun utfordrer heller ikke synet sitt gjennom boka. Den hadde vært mer interessant om hun hadde gitt folk som er uenig med henne mer spillerom. Fra et vitenskapelig standpunkt er den heller ikke noe å skryte av da den bruker veldig lite forskning og veldig mye anekdoter (intervjuer med enkeltpersoner) og forfatterens kommentarer til disse.

Boka funker greit, men ikke til noe annet enn en overfladisk innføring i tanken om at vi har nådd en æra der en betydelig andel kvinner har blitt «mannssjåvinister».

The End of Faith – Sam Harris

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743268097
Sider: 336

Forlaget sier: In The End of Faith, Sam Harris delivers a startling analysis of the clash between reason and religion in the modern world. He offers a vivid, historical tour of our willingness to suspend reason in favor of religious beliefs even when these beliefs inspire the worst human atrocities. While warning against the encroachment of organized religion into world politics, Harris draws on insights from neuroscience, philosophy, and Eastern mysticism to deliver a call for a truly modern foundation for ethics and spirituality that is both secular and humanistic.

Jeg sier: Harris er en av de fire store innen ateismen, bedre kjent som en av «the four horsemen» (Dawkins, Dennett og Hitchens er den andre tre). The End of Faith må vel kunne sies å være hans største verk om religion og ateisme, selv om Letter to a Christian Nation også er betydningsfull. Harris tar for seg alle problemene han mener å se ved religion, og disse er ingen overraskelse for meg lenger. For det første er jeg langt på vei enig, og for det andre har jeg lest såpass mye fra disse kanter at denne boka ikke kommer med noe særlig nytt, men den vil være et utmerket sted å begynne for folk som ikke er spesielt kjent med hvordan «ny-ateismen» argumenteres for.

Harris provoserer mange, men han har et standpunkt som også jeg står inne for – vi ønsker oss en verden uten religion, og med mer frihet og respekt for livet.

The God Delusion – Richard Dawkins

Forlag: Black Swan (2007)
ISBN: 9780552773317
Sider:463

Forlaget sier: His argument could hardly be more topical. While Europe is becoming increasingly secularized, the rise of religious fundamentalism, whether in the Middle East or Middle America, is dramatically and dangerously dividing opinion around the world. In America, and elsewhere, a vigorous dispute between ‘intelligent design’ and Darwinism is seriously undermining and restricting the teaching of science. In many countries religious dogma from medieval times still serves to abuse basic human rights such as women’s and gay rights. And all from a belief in a God whose existence lacks evidence of any kind.

Jeg sier: Denne boka kjøpte jeg for flere år siden, men den har blitt stående. I hovedsak fordi jeg opp gjennom årene allerede har blitt godt kjent med hvor Dawkins står, og hva slags synspunkter han fremmer. I likhet med boka til Harris over er dette imidlertidig et godt sted å begynne dersom man ikke har fått med seg noe særlig av det ny-ateismen dreier seg om. Dawkins provoserer enkelte grenseløst (også ateister), han omtales som arrogant og som en islamofob. Jeg er heller ikke enig i alt han sier, han har for eksempel klart å lire fra seg noen riktig uintelligente tweets (den om at Trinity College har flere nobelpriser enn hele den muslimske verden er for eksempel fullstendig uvitenskapelig og irrelevant, selv om den i teknisk forstand er korrekt). Når han holder seg til logisk argumentasjon mot guds eksistens og religion generelt derimot, er han god.

The God Delusion tar for seg kjernen i argumentene hans, og bør leses av alle med en interesse for den nyateistiske bevegelsen. Men om du allerede har lest en del om dette, vil neppe denne boka komme med noe nytt, og veldig mange av disse argumentene finnes naturligvis i enhver debatt eller forelesning av Dawkins.

1153 forbløffende fakta – John Lloyd, John Mitchinson

Forlag: Font (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203

Forlaget sier: Visste du at det 14% større sannsynlighet for at du dør på bursdagen din enn på noen annen dag? At et av ti europeiske barn blir unnfanget i en seng fra IKEA? Eller at hvis du har en pizza med radius z og tykkelse a, blir volumet pi*z*z*a. Det finnes knapt noe viktigere enn svært unyttig kunnskap, og ingen er flinkere til å samle og formidle slike kuriositeter enn Stephen Fry og teamet bak det populære britiske TV-programmet Quite Interesting. QI-bøkene har tatt en hel verden med storm ved å redefinere begrepet allmennkunnskap, og kaste nytt lys over spørsmål som har plaget filosofer, forskere og fulle menn på pub gjennom lange kvelder.

Jeg sier: Dette var en hovedbok i bokklubben, og sannheten er vel at jeg glemte å avbestille. Jeg er nemlig ikke kjempefan av denne typen bøker, som presenterer forskjellige «fun facts» på rekke og rad, men helt uten å oppgi kilder. Jeg forstår derimot at kildehenvisninger ville gjort boka dobbelt så lang, og at denne typen bøker ikke akkurat sikter seg inn på akademiske lesere. Problemet med det er bare det at boka kommer med en rekke ofte overraskende, rare eller sjokkerende fakta (det er gjerne hele poenget), og forventer at vi skal ta dem på ordet.

Jeg tar ingen på ordet. Jeg vil ha helst flere uavhengige kilder til hver eneste påstand som fremmes, jeg, og det gjør at jeg ikke kan bli komfortabel med denne og lignende bøker. Når det er sagt, er jo den britiske serien boka er basert på (QI – Quite Interesting) egentlig ganske troverdig (men heller ikke der er de spesielt fokusert på å oppgi kildene). Jeg leste igjennom den på ikke så veldig lenge, og lærte mye nytt, men kanskje i motsetning til den jevne leser vil jeg selv slå opp påstandene i andre kilder før jeg selv godtar dem som sannhet. Jeg har sett et par andre lignende bøker som har spredd urbane myter som fakta, og jeg er ikke spesielt begeistret for det. Merk at jeg ikke selv har fått øye på noen slike i denne boka, men det er greit å være bevisst på at sånt skjer innen sjangeren. Det er derfor kun med en solid dose skepsis at jeg anbefaler denne og lignende bøker videre.

Abominable Science! – Daniel Loxton og Donald R. Prothero

Forlag: Columbia University Press (2013)
ISBN: 9780231153201
Sider: 411

Forlaget sier: Throughout our history, humans have been captivated by mythic beasts and legendary creatures. Tales of Bigfoot, the Yeti, and the Loch Ness monster are part of our collective experience. Now comes a book from two dedicated investigators that explores and elucidates the fascinating world of cryptozoology. After examining the nature of science and pseudoscience and their relation to cryptozoology, Loxton and Prothero take on Bigfoot; the Yeti, or Abominable Snowman, and its cross-cultural incarnations; the Loch Ness monster and its highly publicized sightings; the evolution of the Great Sea Serpent; and Mokele Mbembe, or the Congo dinosaur. They conclude with an analysis of the psychology behind the persistent belief in paranormal phenomena, identifying the major players in cryptozoology, discussing the character of its subculture, and considering the challenge it poses to clear and critical thinking in our increasingly complex world.

Jeg sier: Dette er en visuelt veldig vakker bok. Den har vunnet flere priser for nettopp det. Omslaget er mildt sagt dritlekkert, spør du meg, der den spiller på det litt pulp/kult-aktige ved gamle tegneserier, og det passer utrolig godt til temaet, som i seg selv er ganske så kult-aktig. Problemet er bare at jeg forventet litt mer. Det vil si, litt flere monstre. Boka har lange kapitler om Big Foot, Yeti, Loch Ness-monsteret, Mokele-mbebe samt et samlekapittel om de mange sjøormene som angivelig eksisterer. De har med andre ord valgt ut de aller mest kjente kryptidene for så å plukke fra hverandre de såkalte bevisene for deres eksistens. Det er vel og bra, men for min del ble det litt lite nytt. «Alle» vet litt om alle disse monstrene, muligens med unntak av Mokele-mbebe (Kongo-dinosauren), og det jeg egentlig ønsket meg var en skeptisk og vitenskapelig tilnærming til ganske mange flere monstre. Da kunne boka ha blitt i overkant lang, jeg skjønner det, men siden de går så innmari detaljert til verks på enkelte av de andre, så ble det litt kjedelig.

I et kapittel til slutt tar forfatterne for seg psykologien bak kryptozoologi, og hvorfor folk tror på ting generelt. Interessant kapittel, men lite nytt for meg siden jeg har lest flere andre bøker om temaet (For eksempel Michael Shermer’s The Believing Brain). Totalt sett en lite overraskende bok for meg, men for folk med en intens interesse for kryptider, uten å være spesielt trent i skeptisk tankegang, vil denne boka være gull verdt. Den viser hvordan tankefeil som blir begått, og hvorfor de forskjellige typer bevis ikke er gode nok. Den tar også for seg hva slags motiver som kan ligge bak øyevitneskildringene, og er i det hele tatt en god bok som introduksjon til skeptisk tankegang sånn sett.

Katt savnet – Caroline Paul og Wendy MacNaughton

Forlag: Press (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203
Anmeldereksemplar

Forlaget sier: Hva gjør kjæledyrene våre når de ikke er med oss? Møter de andre dyr? Er de redde der ute, eller trenger de rett og slett en pause fra masete eiere? Caroline Paul og Wendy MacNaughton gir oss svaret i en øm, morsom bok om hvordan de brukte alt fra synske til satellitter for å spore eventyrene til katten deres, Tibby. «Katt savnet» er en bok for dyreelskere og alle som har kjæledyr, og ikke minst alle som en gang har gjort noe desperat for kjærligheten.

Jeg sier: Denne boka dukket overraskende opp i postkassa mi, og det var i grunn en gledelig overraskelse siden jeg vurderte å kontakte forlaget for å få en kopi. Den virket både sjarmerende og rar utifra vaskeseddelen, og jeg satt meg ned med den så fort jeg fikk åpnet konvolutten den kom i (jeg hadde begynt å lese før jeg fikk sjekket resten av dagens post).

Boka er nydelig illustrert av Wendy MacNaughton. Historien starter rett og slett med at forfatteren knuser ankelen i en flyulykke og deretter må ligge hjemme på sofaen dagen lang. Når den forsiktige katten Tibby plutselig forsvinner en dag, er katastrofen altså et faktum, og Caroline er knust. Før Tibby kommer spankulerende inn katteluka fem uker senere. Hvor har han vært? Caroline og til en viss grad Wendy blir oppsatt på å finne ut hvor han har vært, og de tar blant annet i bruk moderne teknologi for å finne ut hvor han går.

Historien ble kanskje noe intetsigende i perioder. Den er skrevet med en humoristisk penn, men jeg satt ikke og lo av observasjonene til forfatteren. Den fineste delen av fortellingen handlet for min del ikke om hvor Tibby var i løpet av de fem ukene i det hele tatt, og jeg tenker at det er omstendighetene rundt den røde tråden som gjør denne boka fin. Noen ny favoritt ble den allikevel ikke. Den er muligens et must for katteiere som har lurt på hva Pus finner på der ute…

Reklamer

The Atheist’s Guide to Christmas – Ariane Sherine m.fl

Sjanger: Essaysamling/sakprosa
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Lydbok
Lest av: alle de 42 forfatterne
Forlag: HarperCollins
ASIN: B004EWBA5Y
Spilletid: 5 timer, 13 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: 42 atheist celebrities, comedians, scientists and writers give their funny and serious tips for enjoying the Christmas season. Last year, Guardian journalist Ariane Sherine launched the Atheist Bus Campaign and ended up raising over £150,000, enough to place the advert ‘There’s probably no God. Now stop worrying and enjoy your life’ on 800 UK buses in January 2009. Now Ariane and dozens of other atheist writers, comedians and scientists are joining together to raise money for a very different cause. The Atheist’s Guide to Christmas is a funny, thoughtful handbook all about enjoying Christmas, from 42 of the world’s most entertaining atheists. It features everything from an atheist Christmas miracle to a guide to the best Christmas pop hits, and contributors include Richard Dawkins, Charlie Brooker, Derren Brown, Ben Goldacre, Jenny Colgan, David Baddiel, Simon Singh, AC Grayling, Brian Cox and Richard Herring.
****

Nå er det snart jul igjen, og jeg er ikke noe julemenneske i det hele tatt. Bah, humbug. Det har riktignok ikke noe å gjøre med at jeg er ateist, så det er ikke det at jeg trengte denne guiden for å komme meg gjennom jula – særlig her i Norge, hvor religionen tar ganske liten plass. Men jeg var nå nysgjerrig allikevel, og… vel, jeg ble ikke noe klokere, egentlig. Dette er ikke en guide, det er en samling essays om hvordan forskjellige kjente ateister opplever jul, pluss litt fakta om rammene rundt.

Det er ikke akkurat C-kjendiser som har bidratt til denne boka, her treffer vi en av de mest utskjelte ateistene av dem alle, Richard Dawkins, så vel som Ben Goldacre og Simon Singh, som garantert er velkjent for skeptikere. I tillegg treffer vi illusjonisten Derren Brown, fysiker Brian Cox og mange flere. Alle har i dette tilfellet et ateistisk syn på jul (og livet) til felles, og forteller om sine egne opplevelser.

Som med alle samlinger med forskjellige forfattere, er det et ujevnt knippe tekster vi får. De fleste av dem har en humoristisk vri på det hele, men med et dypere alvor i det hele. Flere har som mål å fortelle at det fint går an å være drevet av medmenneskelighet og gleden ved å bry seg om og hjelpe andre mennesker selv om man ikke er religiøs – noe som selvsagt burde være helt åpenbart, men argumentet om at religion gir oss moral dukker opp alt for ofte i diskusjoner til at det går an å ignorere det. Andre understreker at kristendommen når alt kommer til alt ikke kan ta æren for jul, siden det er en videreføring av eldre festivaler og feiringer. Andre igjen setter fokus på hvordan verden og mennesker er vakre i seg selv, og at det slett ikke trengs noen religion for å forklare det hele. Så er det de som forteller litt om hvordan vitenskap fungerer, og hvorvidt vitenskap og ateisme må gå hånd i hånd.

Alt sammen gjøres dog uten nevneverdig belæring, så jeg ser ikke en eneste grunn til at dette ikke kan være en fin bok for religiøse så vel som ateister. Det er for det meste en samling varme, lett tilgjengelige og humoristiske fortellinger, som i lydbokversjonen leses av forfatterne selv. Noen av fortellingene viser en litt styggere side av religion, som for eksempel hun som ikke fikk lov til å spille i skolens tolkning av juleevangeliet fordi hun var fra «feil religion» (det vil si, ingen religion), eller han fra den jødiske familien for den saks skyld.

Den nådde ikke heeelt opp hos meg. Muligens fordi jeg forventet noe helt annet. Dette er jo ingen guide i det hele tatt. Det er fortellinger om hvordan individuelle ateister har opplevd og opplever jul, og litt fakta om vitenskap, ateisme og jul. Helt greit, men ikke «what it says on the tin». Det var en hyggelig lytteopplevelse mens det pågikk, og jeg trakk definitivt på smilebåndet nå og da. Dessuten går inntektene fra boksalget til britiske  Terrence Higgins Trust. Ingen grunn til å la være, med andre ord.

kortsagt-theatheists

Om forfatteren:
Boka inneholder bidrag fra 42 forskjellige personer. Redaktør er Ariane Sherine (f. 1980), best kjent som kvinnen bak Atheist Bus-kampanjen i Storbritannia, som fungerte som et motsvar til de religiøse reklamene som stadig pryder bussene. Prosjektet samlet sammen £100 000 på fire dager. Ellers skriver hun for avisen the Guardian, og har tidligere skrevet for Sunday Times, The Independent, New Statesmen og the NME.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Letter to a Christian Nation – Sam Harris

Sjanger: Sakprosa/essay
Først utgitt: 2006
Denne utgaven utgitt: 2008
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Vintage (Random House)
ISBN: 9780307278777
Sider: 119
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: “Thousands of people have written to tell me that I am wrong not to believe in God. The most hostile of these communications have come from Christians. This is ironic, as Christians generally imagine that no faith imparts the virtues of love and forgiveness more effectively than their own. The truth is that many who claim to be transformed by Christ’s love are deeply, even murderously, intolerant of criticism. While we may want to ascribe this to human nature, it is clear that such hatred draws considerable support from the Bible. How do I know this? The most disturbed of my correspondents always cite chapter and verse.”

So begins Letter to a Christian Nation
****

Jeg vet ikke hvor opptatt leserne mine er av debatten som ruller internasjonalt om såkalt «new atheism». De siste årene har særlig fire ateister blitt stadig mer profilerte: Richard Dawkins, Daniel D. Dennett, Christopher Hitchens og Sam Harris. Disse går gjerne under tilnavnet The Four Horsemen of New Atheism, og grunnen til at de stadig havner på utur med andre (også andre ateister), er at de representerer et syn om at religion ikke bare skal bli tolerert uten grunn (slik det stort sett blir behandlet i dag), men at man skal kunne kritisere, motsi og analysere religion med bakgrunn i rasjonalitet. Med andre ord mener de at tro bør kunne tåle akkurat den samme behandlingen som alt annet her i verden. Det er for eksempel helt ok å kritisere folks politiske syn (fascisme er for eksempel sjelden noe som forblir ukritisert [heldigvis]), men av en eller annen grunn har religion fått en opphøyd verdi som gjør at det er helt forbudt å kritisere det.

Disse nye ateistene ser seg lei av dette. Jeg kan med en gang legge kortene på bordet og si at jeg er helt enig i at religion bør behandles med akkurat det samme kritiske blikket som alt annet her på planeten – og at jeg synes det er fullstendig tragisk at det forventes at man ikke stiller spørsmål ved og/eller krever svar på noe som har merkelappen religion på seg.

You believe that Christianity is an unrivaled source of human goodness. You believe that Jesus taught the virtues of love, compassion, and selflessness better than any teacher who has ever lived. You believe that the Bible is the most profound book ever written and that its contents have stood the test of time so well that it must have been divinely inspired. All of these beliefs are false. (s 7)

Av en eller annen grunn får ofte særlig Dawkins og Harris anklager om at de er islamofobe. Jeg følger stadig debatten på Twitter, og ser at folk hele tiden spør hvorfor de «aldri» kritiserer andre religioner enn islam. Det er jo litt merkelig at de da glemmer at for eksempel Harris har skrevet en bok med tittelen Letter to a Christian Nation… Med denne lille boka har Harris skrevet et lengre essay i form av et brev til den kristne nasjonen USA. Her skriver han om noen av tingene som er problematisk med religion i dag. Selv om det er adressert til USA og dreier seg om kristendommen, kan det overføres til andre land og religion generelt.

USA er, når det gjelder blant annet religion, i en særstilling i vesten. En svært høy andel av befolkningen (litt avhengig av undersøkelsen, men 80-90%) hevder å tro på en eller annen form for gud. Det er vesentlig mer enn andre steder. Hvis vi ser på denne Gallup-pollen, ser vi at 20% i Norge svarer ja på spørsmålet om religion er viktig for dem. Sverige er på 17% og Danmark på 18%. Vermont ble den amerikanske staten med lavest score på 42%. Det er halvparten av staten som ligger på toppen, Mississippi. Totalt sier hele 2/3 av amerikanere at religion er viktig for dem.

Harris synes mildt sagt at dette er en uting. I dette brevet forteller han hvorfor, og selv om jeg kan anklages for confirmation bias, er det vanskelig å ikke se logikken i argumentasjonen hans. Det er mye som gjør meg forvirret av religiøs argumentasjon, men en av dem er påstanden om at mennesker trenger religion som moralsk kompass? Hæ? Mener man virkelig at moral må tvinges på oss utenfra? Det sier vel strengt tatt mer om religiøse enn ateister, for vi klarer fint å finne moral og medfølelse uten påtvungne retningslinjer.

We might also wonder, in passing, which is more moral: helping people purely out of concern for their suffering, or helping them because you think the creator of the universe will reward you for it? (s 34)

Og helt ærlig: hvordan kan man da forklare alle de delene av Bibelen som i dag gjerne oppfattes som gammeldagse og umoralske? Hvis man plukker de delene som handler om kjærlighet og utelukker de delene som ikke passer inn der, så bruker man et eget moralsk kompass. Dermed kommer moralen fra en selv allikevel, og ikke fra den hellige boka.

If we are going to take the God of the Bible seriously, we should admit that He never gives us the freedom to follow the commandments we like and neglect the rest. Nor does He tell us that we can relax the penalties He has imposed for breaking them. (s 22)

You probably think the Inquisition was a perversion of the «true» spirit of Christianity. Perhaps it was. The problem, however, is that the teachings of the Bible are so muddled and self-contradictory that it was possible for Christians to happily burn heretics alive for five long centuries. (s 9)

Og hvordan vet du at du har rett, fremfor alle andre? Andre er nemlig akkurat like sikre som deg på at deres religion er den rette.

Even if we accepted that our universe simply had to be designed by a designer, this would not suggest that this designer is the biblical God, or that He approves of Christianity. (s 73)

Jeg synes at folk som får helt hetta av disse såkalte sinte – noen kaller dem til og med fundamentalister – ateistene bør sette seg ned å lese argumentene de legger til grunn for å være så offensive som de er (du kan for eksempel lese Why are you atheists so angry? av Greta Christina). De har slik jeg opplever det svært gyldig grunn. Hvorfor er det ikke lov å stille spørsmål ved religion? Hvorfor er det ikke lov å kreve svar? Hvorfor kan vi ikke be offentlige personer om å rettferdiggjøre troen sin? Hvorfor er det ok å le av noen som i voksen alder tror på julenissen, men veldig ikke ok å le av noen som tror på en gud, når bevisene som ligger til grunn er like ikke-eksisterende for begge to? Hvorfor blir spørsmål om hvorfor en religion er mer sant enn en annen møtt med heftig motstand og påstanden «religion er personlig»? Hvordan er det mulig å feie så mange år med religiøse konflikter under en stol og si at religion ikke er skadelig? Jeg skjønner det bare ikke. Det bør være lov å stille kritiske spørsmål ved religion, på samme måte som man kan stille kritiske spørsmål om alt annet. Samtidig er både jeg selv og Harris helt for religionsfrihet. Det er den opphøyde posisjonen, det at religion er fritatt kritikk, som er problemet.

En skulle tro at Gud, uavhengig av religionen man hører til, skulle klare å beskytte seg selv mot en gruppe ateister som stiller spørsmål, uten at religiøse mennesker trenger å føle seg dypt krenket av den grunn. Dersom guden din er allmektig og allvitende (og ikke minst full av kjærlighet), trenger vel ikke du å bli sinna når noen pirker borti troen din? Jeg kan jo nevne at ateister blir forfulgt og drept rundt om i verden den dag i dag, og at majoriteten av amerikanere aldri verden ville ha stemt på en presidentkandidat som er åpen om ateismen sin.

Er det ok at så mange mennesker verden over tror på noe som ikke kan (og i følge mange ikke skal) bevises? Sam Harris synes ikke det. Det gjør ikke jeg heller. I dette brevet til USA skisserer han mye av det han opplever som problematisk med religiøsiteten i dag. Han er som vanlig flink til å snakke for seg, også når det gjelder spørsmål der religion ofte brukes som argument.

But let us assume, for the moment, that every three-day-old human embryo has a soul worthy of our moral concern. Embryos at this stage occasionally split, becoming separate people (identical twins). Is this a case of one soul splitting into two? Two embryos sometimes fuse into a single individual, called a chimera. You or someone you know may have developed this way. No doubt theologians are struggling even now to determine what becomes of the extra human soul in such a case. (s 30)

Bare sånn helt til slutt, er det greit å være klar på at jeg ikke automatisk er enig i alt «ny-ateistene» sier. Da Dawkins for eksempel presterte å twitre at alle muslimer i verden har færre Nobelpriser enn Trinity College i Cambridge, ble jeg i likhet med mange andre nokså paff. Ikke feil rent faktamessig, men irrelevant. Man kan komme med ganske like argumenter for omtrent alle grupper som ikke består av vestlige, hvite menn. Men jeg er altså for en verden der man skal kunne være like kritisk til alt, og at ingenting får spesialbehandling. Når drap og trusler er et godkjent svar på blasfemi er noe forferdelig galt. Alle er tross alt ateister, det er bare det at noen av oss krever bevis for én gud til.

Harris er flink til å argumentere, og jeg anbefaler denne korte boka varmt videre. Jeg synes ikke forfatteren er så provoserende som mange skal ha det til, og han misforstås gjerne med vilje (slik det ofte er når ateister og skeptikere kritiseres. Det siktes ofte på personen og ikke på ballen). Men at han pirker borti ting som folk med varierende grad av religiøsitet vil ha seg frabedt, er det ingen tvil om. Ateister og agnostikere vil kunne finne gode argumenter de selv kan bruke i diskusjoner, og troende vil kanskje finne gyldige argumenter mot sin egen tro (selv om det kanskje er i overkant optimistisk av meg).

kortsagt-christian

Sam Harris holder foredrag i en synagoge:

Om forfatteren:
Sam B. Harris (f. 1967) er en amerikansk filosof og forfatter med en doktorgrad i nevrovitenskap. Han er også CEO og en av grunnleggerne av Project Reason, hvis mål er å spre vitenskapelig kunnskap og sekulære verdier. For folk flest er han mest kjent som en profilert ateist, og omtales ofte som en av The Four Horsemen. Han er forkjemper for at stat og religion holdes adskilt, for religionsfrihet og for friheten til å kritisere religion. Han er også opptatt av moral og den frie vilje (eller mangelen på sådan). Han er stadig å finne i populærvitenskapelige sammenhenger, og gjør mye for å gjøre potensielt tungt stuff tilgjengelig for folk flest. Han er gift med Annaka Harris, og de to har en datter.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads | twitter

The God Virus – Darrel W Ray

Sjanger: Sakprosa/populærvitenskap/ateisme
Originaltittel: The God Virus (2009)
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Lydbok
Oversatt av:
Lest av: Darrel Ray
Forlag: Dogma Debate, LLC
ASIN: B00A8LQFGO
Spilletid: 7 timer og 22 minutter
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Dawkins, Hitchens, Harris and Dennett opened the door to a hard nosed look at religion in our society but no one seemed to be using their concepts to explain the psychology of religion and its practical effects on people. Dr. Darrel Ray, psychologist and lifelong student of religion stepped into this gap to discuss religious infection from the inside out. How does guilt play into religious infection? Why is sexual control so important to so many religions? What causes the anxiety and neuroticism around death and dying? How does religion inject itself into so many areas of life, culture and politics? Dr. Ray explores this and much more in his book, The God Virus: How religion infects our lives and culture. This second generation book takes the reader several steps beyond Dawkins, et al. into the realm of the personal and emotional mechanisms that affect anyone who lives in a culture steeped in religion. He uses examples that anyone can relate to and gives real world guidance in how to deal with and respond to people who are religious among our families, friends and coworkers.
****

Ateisme i den formen kanskje helst Richard Dawkins er det største symbolet på har vokst frem de siste årene. Ateister har blitt enda krassere i tonen mot religion, og de moderate slipper slett ikke alltid unna kritikken lenger, heller. Det er derfor mange som setter Dawkins og andre som ham (deriblant Sam Harris, Christopher Hitchens og Daniel Dennett) i vrangstrupen, og mange ateister argumenterer for at denne formen gjør mer skade enn nytte. Mange sammenligner for eksempel Dawkins med religiøse fundamentalister. Det er i det hele tatt en het debatt som jeg ikke skal blande meg noe særlig mer inn i her og nå.

Darrel Ray forklarer fra begynnelsen av at han langt på vei har latt seg inspirere av folk som nettopp Dawkins. Rays påstand er at religion kan sammenlignes med oppførselen til et virus, og mange av dere vet kanskje allerede at det var nettopp Richard Dawkins som introduserte mem-teorien i Det egoistiske genet fra 1976. Et mem er kort sagt en idé som sprer seg innen en kultur eller gruppering, og begrepet var i bunn og grunn ment som en analogi og et supplement til genenes oppførsel (anbefaler forøvrig at dere leser Det egoistiske genet!). Men i denne sammenhengen holder det å si at religioner er memer.

Ray tar skrittet et hakk videre og har i det hele tatt skapt en lang og sammenhengende teori om at religion deler svært mange trekk med et virus. Det er vanskelig å ikke være enig med ham i mye, og selv om analogien kanskje er litt påtvungen her og der, er den i det store og det hele svært treffende. Han snakker om de mange likhetstrekkene i hvordan både religioner og virus kan dø ut, hvordan det noen ganger er tilfeldig hvem av dem som klarer å spre seg og kanskje mest sentralt: hvordan religion (og virus) modifiserer oppførselen til «verten».

Skyldfølelse er en av de mest sentrale verktøyene innen religion, og det at det ofte er slik at det henger en eller annen allmektig gud over skulderen på en hele tiden, gjør det enda vanskeligere. Allikevel viser flere studier at religiøse personer ikke automatisk gjør mindre av de tingene de helst skal ta avstand fra (for eksempel onanering, pornobruk og sex utenfor ekteskapet). Tvert i mot viser det seg stadig at det er mer utbredt i svært religiøse områder. Forskjellen er skyldfølelsen. En ikkereligiøs kan onanere så mye han eller hun vil uten å føle noe skyld, mens det for en religiøs person ofte er å regne som syndig. Driftene er allikevel de samme, og skyldfølelsen er enorm for mange religiøse.

Ray snakker dessuten litt om hvor sentralt sinne og fremmedhat faktisk er i svært mange religioner, inkludert de som påstår at de er basert på kjærlighet og medmenneskelighet. For at religionen (viruset, altså) skal overleve, må det blant annet bygges opp en oss-mot-dem-mentalitet som ikke bare gir de «infiserte» sjansen til å se på seg selv som noe bedre enn de andre, som de utvalgte, men også en unnskyldning til å redde øvrigheten fra deres uvitenhet. Han gir tips om et triks man kan gjøre om man ikke er enig i at det er mye sinne i religion. Skru på en religiøs kanal, finn en kristen (eller muslimsk, eller hvilken som helst annen religiøs) lederskikkelige, og skru av lyden. Studer ansiktet og kroppsspråket til vedkommende, og spør deg selv hvilke følelse de ser ut til å ha. Svært ofte er dette sinne.

I motsetning til for eksempel Dawkins, gir Ray inntrykk av å være litt mindre aggressive og litt rundere i kantene i sin ateisme. Der han i den siste delen av boka gir råd til hvordan en ateist skal forholde seg til folk som er «under påvirkning av» viruset, går mange av tipsene ut på å rett og slett unngå hele greia. Et eksempel er for eksempel om du som ateist møter en person som salig påstår at «jeg kan takke Gud for at jeg var en av de tre som overlevde denne katastrofen», er fort gjort å bli syrlig og spørre om hvorfor i all verden gud skapte katastrofen i det hele tatt, og hvorfor han var villig til å ofre flere titalls andre. Ray mener i steden at ateisten rett og slett skal ignorere «viruset» og svare «ja, du var heldig» eller «jeg er glad for at du overlevde».

Ray sykeliggjør dermed på en måte de religiøse. Der Dawkins & co ofte går rett på og holder de fleste religiøse ansvarlig for sin egen religiøsitet, gir Ray inntrykk av å heller se på dem som ofre for et virus. Jeg vet nå ikke om det er en mindre arrogant måte å se på det på enn andre, men det blir i allefall mindre (direkte?) konfrontasjoner ut fra hans taktikk. Ut i fra hans egen argumentasjon er det definitivt en logisk måte å se på det på. Boka er et interessant tilskudd til all den religionsskeptiske litteraturen som har vokst frem de siste årene, men den inneholdt ikke så mye jeg ikke hadde hørt andre steder før. Ray kan i det store og det hele argumentere for seg, og kommer med flere eksempler der religiøse venner og bekjente av ham har fått øynene opp etter å ha gått med på å se på religion på denne måten. Problemet er vel heller det at det sjelden er de religiøse som leser disse bøkene… Confirmation bias, vet dere. 😉

Jeg har forøvrig hørt den som lydbok lest av forfatteren selv, og det var så som så. Man kan stadig høre litt rasling med papir i bakgrunnen mens han leser, og klipperne har ikke gjort en særlig solid jobb med å klippe ut stotring – ved i allefall et tilfelle leser forfatteren feil og starter setningen på nytt uten at det er klippet ut. Det er ikke uvanlig at innleserne stotrer litt her og der, men det blir vanligvis tatt opp på nytt. Vet ikke om dette forlaget har et lavt budsjett eller hva det er, men det høres tidvis litt amatørmessig ut. Det gikk litt utover lytteopplevelsen.

kortsagt-godvirus

Om forfatteren:
Darrel W Ray (f. 1950) er en amerikansk forfatter og foredragsholder i blant annet ledelse. Han er også grunnlegger av organisasjonen Recovering From Religion, som er til stede for folk som forlater religionen de har tilhørt. Han vokste selv opp i en strengt religiøst, kristen familie og med misjonerende foreldre. Han har en BA i sosiologi/antropologi fra Friends University i Wichita og en MA i Kirke og samfunn fra Scarritt College for Christian Workers i Nashville. Deretter tok han doktorgraden sin i psykologi ved Peabody College/Vanderbilt University. Han har vært medlem i Kvekerkirken, deretter i presbyterianerkirken, men forlot den på midten av 80-tallet.
Wikipedia | Twitter

Boknyheter #41

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– JK Rowling gav i april ut ei krimbok under psevdonymet Robert Galbraith – men har nå blitt avslørt som forfatteren. Hun sier selv at hun gjerne skulle holdt det hemmelig enda litt lenger, og at det var deilig å gi ut ei bok uten alt forventningspresset. Boka, The Cuckoo’s Calling, har generelt fått god kritikk fra pressen.

I Thailand dukker det snart opp virtuelle bokhandlere rundt omkring. Her kan kundene søke på, bla i og kjøpe flere hundre tusen bøker.

Også i Kina satses det på det digitale, og forlagene må jobbe annerledes nå som papirsalg er på vei ned.

– Jerntronen ser egentlig mye tøffere ut enn det vi kjenner den som fra tv-serien Game of Thrones, røper forfatteren George R.R. Martin.

– Er science fiction-klassikeren Dune av Frank Herbert kanskje enda mer aktuell i dag enn den var da den ble gitt ut?

– Skrivemaskinen lever fortsatt, og forfatter Robert Neuwirth har over førti av dem.

– Statsminister Jens Stoltenberg har fått den tvilsomme «æren» å pryde omslaget til en britisk, kontroversiell bok om raseforskjeller. Med ham på omslaget er diktatoren Idi Amin, den japanske keiseren Akihito og en ukjent aboriginer. Statsministerens kontor var ikke kjent med omslaget.

– Det er vanskelige tider for den amerikanske bokhandlerkjeden Barnes & Noble, og nå forlater CEO Michael Lynch foretaket.

– … Hva innebærer det for kriserammede Barnes & Noble?

Bokloven trår neppe i kraft før Stortingsvalget.

Priskrigen på bokstrømmetjenester er allerede i gang i Danmark. En drøy uke etter Mofibo ble lansert kommer nettbokhandelen Riidr med et alternativ.

– Skulle du finne deg selv i Shanghai, Kina i august og/eller november, kan det være en idé å stikke innom bokfestivalene som arrangeres.

Virago, et forlag som utelukkende gir ut kvinnelige forfattere, fyller 40 år. Dette feires blant annet med at ti kvinnelige forfattere forteller om sine favorittbøker.

Les utdrag fra Karin Fossums nyeste bok her.

Forlaget til Vikram Seth krever visstnok å få igjen pengene da forfatteren ikke klarte å levere manuset til oppfølgeren til A Suitable Boy innen deadline.

– Bill Gates har fått øynene opp for planene om det gigantiske biblioteket i Aarhus i Danmark, og støtter de fremtidsrettede ideene med omkring 6 millioner kroner.

– Pattie Mallette, moren til Justin Bieber, gir nå ut en biografi rettet mot ungdom, men utelater enkelte vanskelige deler av historien sin.

The Independent har en guide for alle som er interesserte i historiske romaner.

Forfatter Melvyn Bragg er svært misfornøyd med ateister som ikke respekterer kristendom. Kristne bør i følge ham respekteres for sin historie og bidrag til menneskeheten.

– Hvordan vil fremtidens lærebøker se ut? Inkling mener å ha svaret.

– Manuset til Samuel Becketts debutroman Murphy ble solgt for litt under en million kroner på auksjon i London. Du kan også lese om Samuel Beckett i dette intervjuet av forleggeren og vennen hans.

Ti steder det er fint å ha ei bok tilgjengelig.

– Hvem ødela humaniora? Det lurer Wall Street Journal på.

En domstol har erklært Apple skyldige i beskyldningene om prisfiksing.

The Telegraph arrangerer krimkonkurranse og lokker med at du kan bli gitt ut på forlaget til blant annet Jo Nesbø og Henning Mankell. Konkurransen er åpen for alle så lenge manuset er skrevet på engelsk.

– … ikke nok med det: du kan få skrivetips fra kjente forfattere. Jo Nesbøs tips ligger allerede ute her og her.

Forleggere i Kenya er ikke særlig fornøyd med moms på bøker.

– NRK har boktips enten du skal til Paris, Berlin, Barcelona eller New York.

– Også The Telegraph tilbyr guidede litterære turer til en rekke steder: England, Spania, India, Australia, New York, Sør-Amerika, nordlige strøk, Midtøsten, Øst-Afrika, Tyrkia, Frankrike, Russland og Kina.

– Og her er the Guardians tips til sommerlektyren.

Why Are You Atheists So Angry? – Greta Christina

Sjanger: Sakprosa
Originaltittel: Why are you atheists so angry?
Denne utgaven utgitt: 2012
Format: Lydbok
Lest av: Greta Christina
Forlag: Audible, Inc
ASIN: B008R1BDXW
Spilletid: 5 timer
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka:
Why are atheists angry? Is it because they’re selfish, joyless, lacking in meaning, and alienated from God? Or is it because they have legitimate reasons to be angry – and are ready to do something about it? Armed with passionate outrage, absurdist humor, and calm intelligence, popular blogger Greta Christina makes a powerful case for outspoken atheist activism, and explains the empathy and justice that drive it. This accessible, personal, down-to-earth book speaks not only to atheists, but also to believers who want to understand the so-called new atheism. Why Are You Atheists So Angry? drops a bombshell on the destructive force of religious faith – and gives a voice to millions of angry atheists.
****

Her tar bloggeren Greta Christina tak i spørsmålet ikke-troende stadig får i fanget: Hvorfor er ateister så sinte? Premisset er at spørsmålet ofte har bakgrunn i mange troendes syn på at det er selve faktum at ikke-troende ikke tror som gjør dem (oss) sint – at mangelen på gud fører til sinne. Greta Christina bruker med denne boka 5 timer (eventuelt drøye 180 sider om du har papirboka) på å forklare at ateister er sinte med god grunn, og at det ikke har noen verdens ting å gjøre med at de (vi) er egoistiske, gledesløse og uten moral.

Det er en viss risiko for at denne boka tramper troende på tærne. Hun, som jeg, skiller mellom troende og ikke-troende – og ikke mellom de forskjellige religionene. Det er altså ikke en vendetta mot en eller et par religioner som er verre enn andre. Dette dreier seg om religion generelt. Og poenget hennes kan vanskelig gjøres uten at det fornærmer folk som har en religion, uavhengig av hvilken religion det er snakk om, grad av religiøsitet og hvor moderat og respektfull man er. Så om denne omtalen fornærmer, så… er det bare sånn det er. Jeg er nemlig helt enig med forfatteren.

Boka er delt i flere kapitler, der det første rett og slett er ei liste over 99 reelle ting som gjør ateister forbanna. Nå skryter riktignok ikke forfatteren på seg å snakke for all verdens ateister, men jeg vil tro at de fleste ikke-troende – og mange troende – vil være enig i at disse tingene gir all mulig grunn til å bli sint. Diskriminering mot ateister er for eksempel ytterst utbredt i land som USA (for å velge et eksempel fra vesten – om vi utvider til hele verden finner vi forfølgelse og regelrette henrettelser av ateister [og mennesker fra minoritetsreligioner]). Over halvparten av amerikanere ville ikke stemt på en ateist ved presidentvalg, til tross for at de er enig med kandidaten forøvrig. I tillegg skjer det visstnok stadig at foreldre ikke får beholde omsorgen for barnet sitt på bakgrunn av at de er ateister. Ikke før på 1960-tallet fikk ateister lovbestemt rett til å sitte i jury, vitne i rettssaker og andre lignende ting i alle stater i Amerika. Amerikanske ikke-troende soldater rapporterer at de har blitt truet og latterliggjort av religiøse soldater og overordnede fordi de er ateister. Ateistiske grupper og samlinger blir stadig tvunget oppløst, mens kristne organisasjoner får frie tøyler på militærbasene.

Andre ting å bli forbanna over er at religiøse ledere (fra mange forskjellige religioner) forteller kvinner at det er guds vilje at de er mannen underlegen, og at deres oppgave er å gjøre som mannen sier og føde barn – og at det er ok at de blir mishandlet dersom de ikke følger disse «rådene.» Og hvorfor er det egentlig ok at foreldre og andre voksne truer barn med levende beskrivelser at evig tortur i flammer i helvete? Når barnemishandling ellers slås så hardt ned på, hvorfor er det ingen som løfter en finger når barn blir så traumatiserte og livredde at de ikke engang tør å stille spørsmål ved religionen de vokser opp med? Ja, mens vi er inne på det, så er det all grunn til å bli sint av det faktum at det å i det hele tatt stille spørsmål ved religionen man (ofte) er født inn i er å regne som en synd i seg selv.

Man har all grunn til å bli sint av at barn og ungdom opplæres til å hate og frykte sin egen kropp og seksualitet, at det læres bort i mange skoler at den eneste godkjente prevensjonen er å ikke ha sex i det hele tatt, og at for eksempel den katolske kirke (og naturligvis paven selv) ikke er for prevensjon. Det er til å bli fly forbanna av at homofili (og egentlig alle andre legninger som ikke er heterofilt helt etter [den religiøse] normen) blir sett på som unaturlig og syndig, og at religiøse av en eller annen spinnvill grunn mener at de har en rett til å legge seg opp i andres privatliv. Hva skjedde med å respektere følgende tatt rett ut av det nye testamentet (Matteus 7)?: «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt! / For med den dom som dere dømmer, skal dere selv dømmes, og med det mål dere måler, skal dere selv bli tilmålt. […]» Gjelder det bare når andre ikke er annerledes enn en selv?

Og det faktum at skummelt mange amerikanske skoler lærer bort kreasjonisme som en teori på lik linje med evolusjonsteorien er til å miste motet av. Det trengs knapt nevnes at man (bør) se signalrødt av at forskjellige religiøse samfunn stadig beskytter og skjuler overgripere innad i egne rekker, og at nevnte overgripere overbeviser ofrene sine (altfor ofte barn) om at det er guds vilje.

Man bør reagere på grunn av 9/11; ikke bare fordi angrepet ble utført av religiøse ekstremister, men fordi i tiden etterpå ble muslimer – eller folk som kunne minne om en muslim – utsatt for hat, trusler og vold. All terrorisme begått i en eller annen guds navn gir grunn til å bli sint, enten det er direkte eller indirekte. Det samme gjelder det at i ettertiden av en tragedie dukker det nesten alltid opp en eller flere religiøse og sier at slike angrep, eller naturkatastrofer, eller en hvilken som helst annen tragedie er en eller annen guds straff for et eller annet «ugudelig» eller ateistisk, som abort, homofili, prevensjon, skilsmisse, you name it.

Jeg blir så sint og så trist hver gang Westboro Baptist Church åpner kjeften at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg.

Jeg blir meget oppgitt av argumentet om at mennesker trenger religion, fordi det er der vi  henter moralen fra. Etter den logikken, burde ateister ha vært frådende massemordere og voldtektsmenn hele gjengen. «Merkelig nok» begås uendelig mange umoralske og kriminelle handlinger nettopp i ulike religioners navn. Jeg synes dessuten at utsagn som «noen mennesker trenger religion; noe å tro på. La dem holde på,» er provoserende nedlatende, enten det kommer fra troende eller ikke-troende. Som om de er en gruppe mennesker som ikke klarer seg på egen hånd. Som om de har spesielle (og patetiske, avhengig av hvordan utsagnet presenteres) behov vi andre ikke har. Makan.

Jeg kunne egentlig ha listet opp alle de 99 grunnene hun nevner, og antageligvis 99 grunner til, men det ville blitt en litt i overkant lang anmeldelse. Sinnet stammer ikke fra egoisme, ikke fra mangel på moral, og i allefall ikke fra mangel på medfølelse. Tvert i mot. Ateister blir sinte fordi så sinnsykt mye urett blir begått i ulike religioners navn. Og da er den naturlige reaksjonen til mange troende som følger: «Ja, jeg er jo enig i det, men alle de grunnene gjelder jo fundamentalistene og ekstremistene. Jeg er bare personlig troende. Jeg er for ekteskap mellom to av samme kjønn, og har ikke noe i mot andre religioner. Jeg gjør ikke noe galt, plager ingen, er moderat, moderne og progressiv.» Til det svarer forfatteren at «jo, dette gjelder faktisk deg også.»

Og det er der jeg tror hun pirker på at ømt punkt hos mange religiøse. Jeg kjenner personlig ingen dypt troende mennesker, men jeg vet om mange som på en eller annen måte mener at det finnes noe mer, enten det er i tradisjonell og for eksempel kristen betydning, eller en eller annen new age tro, a la engler. Greta Christina mener at dette også gjelder disse menneskene nettopp fordi de gir legitimitet til det mindretallet som gjør forferdelige og umoralske ting. Dessuten er det noe så voldsomt irriterende med det faktum at religion unndrar seg vitenskapelig metode og kravet om sannhet. Jeg vet knapt hva jeg skal si til det, særlig når denne tankegangen er så full av hull innad innen religion at det er umulig. Det faktum at det er ok at det ikke kan bevises sant, gir automatisk like mye legitimitet til julenissen som det gjør til gud, uansett hva du kaller ham/hun/det/den. Jeg kan faktisk ikke fatte og begripe hvorfor det forventes at barn skal vokse fra julenissen og tannfeen, men beholde gud. Det er jo fullstendig ulogisk. Hvordan kan en kristen, en jøde, en muslim eller en fra en hvilken som helst annen religion le av en som tror på julenissen, på huldra, på det flygende spaghettimonsteret, på troll, på engler, på drager eller på selveste Odin, når deres egen religion ikke kan bevises mer enn noen av disse? Hvordan vet de at deres religion er riktig når det ikke er noen krav til sannhet?

Og med tanke på at de aller fleste holder seg til samme religion som familien sin – eller i det minste samme religion som majoriteten i samfunnet eller til og med landet de kommer fra – er det ikke jævlig flaks at de ble født inn i akkurat den riktige religionen, når det finnes og har fantes tusenvis av guder?

Logikken enkelte religiøse fører i møte med spørsmålet om hvor viktig etterprøvbar sannhet er, gir meg denne følelsen.

Greta Christina klarer å legge frem argumentene sine på en avbalansert måte, og gjør en solid fremstilling av sine synspunkter. Som sagt tidligere – hun påpeker at dette er hvorfor hun personlig er sint, men jeg tror at man trygt kan si at hun treffer blink på vegne av veldig mange. Hun tar effektivt (etter min mening i allefall) livet av myten om at ateister i bunn og grunn bare er fundamentalister som er ute etter å tvinge sin tro på andre, hovedsakelig gjennom å understreke det de fleste ateister vil være enig i: Det er ikke religionsfriheten som er problemet, det er det faktum at folk har et behov for å bruke den. De aller fleste ateister er fullstendig i mot å tvinge folk til å være troløse. Målet er å få folk til å velge det selv, ellers har man ikke oppnådd noen ting. Avslutningsvis snakker hun litt om hvordan man best kan fremme ateisme. Hun gir diverse råd, som for eksempel å begynne å blogge, å delta i lokale ateistforeninger (eller starte en selv om det ikke finnes), eller å rett og slett bare fortelle de i umiddelbar nærhet hvorfor man er ateist. Det viktigste i følge forfatteren er at man kommer ut av skapet. At man tør å si at man er ateist, og at man ikke lar seg tie ihjel. Moral: Det er helt ok å være ateist, og vi har all grunn til å være fly forbanna.

Jeg anbefaler den videre til både troende og ikke-troende, og håper at selv de troende som blir fornærmet av denne omtalen også gir den en sjanse.

kortsagt-atheists

Forfatteren snakker om boka:

Om forfatteren:
Greta Christina (f. 31. des 1961) er en veletablert amerikansk ateist, blogger, forfatter og foredragsholder. Utover å publisere jevnlig på sin egen blogg, er tekstene hennes å finne flere andre steder, blant annet i antologien Everything You Know About God Is Wrong og magasinet Skeptical Inquirer. Hun skriver dessuten stadig om sex, og har blant annet skrevet den erotiske novellen Bending. Christina har slitt med depresjoner gjennom store deler av livet, og fikk kreft i 2012. Hun er åpent biseksuell og gift med en kvinne (men dette gikk ikke knirkefritt, og hun forteller om det i Why are you atheists so angry?). De har tre katter.
Greta Christinas blog | Wikipedia | goodreads

The Believing Brain: From Ghosts and Gods to Politics and Conspiracies – How We construct beliefs and reinforce them as truths – Dr. Michael Shermer

Sjanger: Populærvitenskap/sakprosa
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: John Wagner Studios
Format: Lydbok
Lest av: Michael Shermer
ISBN papirutgaven: 9780805091250
Spilletid: 13 t, 34 min
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: In this work synthesizing thirty years of research, psychologist, historian of science, and the world’s best-known skeptic Michael Shermer upends the traditional thinking about how humans form beliefs about the world. Simply put, beliefs come first and explanations for beliefs follow. The brain, Shermer argues, is a belief engine. From sensory data flowing in through the senses, the brain naturally begins to look for and find patterns, and then infuses those patterns with meaning. Our brains connect the dots of our world into meaningful patterns that explain why things happen, and these patterns become beliefs. Once beliefs are formed the brain begins to look for and find confirmatory evidence in support of those beliefs, which accelerates the process of reinforcing them, and round and round the process goes in a positive-feedback loop of belief confirmation. Shermer outlines the numerous cognitive tools our brains engage to reinforce our beliefs as truths.
****

Hvorfor tror vi på ting? Hvorfor er det sånn at det har eksistert tusenvis av guder, men alle mener at den guden de tror på er den eneste rette, og at alle andre tar feil – til tross for at de fleste kjenner til at det finnes en hel masse religioner som alle selv mener de har like rett? Hvorfor insisterer et enormt stort antall mennesker på at en rekke konspirasjoner er i spill hele tiden, blant annet at det var Bush-administrasjonen som stod bak 9/11, eller at myndighetene følger etter deg, at et eller annet sted sitter det en gruppe mennesker og styrer absolutt alt? Hvorfor er mange mennesker 100% overbevist om at de ble bortført av aliens, tatt med til moderskipet og undersøkt gjennom alle kroppsåpninger og det hele? Hvorfor har vi fordommer mot andre? Hvorfor ser vi mønstre der det egentlig ikke er noe, som det berømte Face of Mars?

Kort sagt: Hvorfor tror vi på noe som helst i det hele tatt, og hvorfor krever vi minimalt bevis for at noe eksisterer, men en masse bevis for å gå vekk fra hva vi nå enn tror på – om vi er villige til det i det hele tatt?

Michael Shermer, kjent for mange gjennom blant annet opptreden på skeptikerserien Penn & Teller: Bullshit!, og ikke minst som skribent for Scientific American og grunnlegger av Skeptic Magazine. Med andre ord, kanskje verdens mest kjente skeptiker. Verdens mest kjente skeptiker var kristen fundamentalist i sine yngre dager, og brukes derfor av ateister som et eksempel på hvordan utdannelse kan bekjempe «sånt tull», og av kreasjonister som et eksempel på hvorfor ikke-kristelig utdannelse er skadelig og misvisende.

Dersom du selv er en troende, enten det gjelder religion eller konspirasjonsteorier eller spøkelser, er det en viss risiko for at du vil føle at Shermer trår på tærne dine med denne teksten. Han forklarer troen din utifra biologi og psykologi, og gjør rede for at du tror fordi det er naturlig for deg, ikke fordi det du tror på er virkelig. Han tar til orde for at vitenskapen må ligge til grunn nettopp fordi mennesker på mange (alle) måter styres av biologiske prosesser, og dermed er det vanskelig for oss å skille mellom det virkelige og det uvirkelige. Samtidig gjør han det klart at vitenskapen er i stadig endring, og at vitenskapen for 500 år siden mente å kunne bevise og motbevise andre ting enn vi gjør i dag.

Jeg må bare vedgå at jeg selv befinner meg godt inne i skeptiker-standen hva tro på hva som helst angår, og jeg kan dermed identifisere meg med veldig mye av Michael Shermers syn på livet. Jeg tror for eksempel ikke på noen sjel utenfor hjernen; for meg er personligheten «bare» (og jeg mener at det ikke er bare-bare!) et resultat av koblinger og kombinasjoner i vår ytterst kompliserte hjerne. Tanken på et liv etter døden, spøkelser, reinkarnasjon og sjelevandring er dermed helt gresk for meg, for når hjernen dør, dør altså sjelen slik jeg tolker den også. Også brukes atomene våre til noe nytt, fullstendig uten minner om at de en gang var et menneske.

Som du skjønner passer dermed Shermers forklaringer helt perfekt inn i mitt eget verdensbilde. Han er utdannet psykolog, og bruker dette for å forklare tesen sin om at troen kommer før vi danner en forklaring på troen vår. Jeg synes han gjør godt rede for tesen, og synes hans forklaringer er langt, langt mer logiske enn det å for eksempel tro på et religiøst vesen eller at noen er ute etter å ta deg (selv om det så berømt heter at selv om man er paranoid, betyr ikke det at de ikke er ute etter å ta en) utifra mer eller mindre lugubre beviser og forestillinger.

Boka får allikevel ikke full pott av meg, mye fordi jeg synes han av og til «tar litt av». I kapitlet om politikk bruker han en litt for stor del (etter min mening) til å, tja, nesten reklamere for sitt eget politiske syn. Og siden hans hjerne ikke er noe annerledes enn din eller min, og at han også da går innunder alle argumentene han bruker for hvorfor vi tror, blir det litt merkelig (han er overbevist om sitt av samme grunn som at andre er overbevist om andre partier). Men det er interessant allikevel, og fint å få bekreftet mye av det jeg selv mener fra eksterne kilder. Jeg liker at han tar opp den hårfine linjen mellom kreativitet og galskap, om hvordan man blir sett på som sinnsyk om man ser «for mange» mønstre, at etterpåklokskap former oss mer enn vi tror, og at dopamin gjør en forskjell ift hva man tror på.

Så dersom du lurer på hvorfor så mange tror på Loch Ness-monsteret eller ufoer selv om det bare finnes uklare, kornete bilder og annet bevis som faktisk kan forklares gjennom mer normale hendelser, er dette boka for deg. Om du selv for eksempel er religiøs, vil boka neppe bli spesielt godt tatt i mot, da han forsøker å forklare at det er du som skaper gud, og ikke omvendt (og at det ligger helt naturlig for deg å gjøre dette). Jeg synes allikevel han gjør det på en respektabel måte: han er ikke noen spinnvill ateist som løper rundt og benekter alt og som er umulig å diskutere med. Han mener at tro absolutt kan være skadelig, men at det på ingen måte dreier seg om forskjeller i intelligens (det er for eksempel en myte at bare dumme og uutdannede mennesker er religiøse) – det dreier seg om biologi og evolusjon.

Michael Shermer om tesen sin:

Forfatter-bio:
Michael Shermer (f. 8. september, 1954) er en amerikansk forfatter, skribent og psykolog. Han står bak The Skeptics Society og Skeptic Magazine, og er for mange en av verdens mest berømte skeptikere, ofte på grunn av at han skriver for Scientific American, og som gjest i TV-serien Penn & Teller: Bullshit!. Han har flere bøker på samvittigheten, deriblant Why People Believe Weird Things (1997) og The Science of Good And Evil (2004). Som ung var han selv religiøs, og ellers er han glad i å sykle, og har deltatt i mange konkurranser. Han bor i California.
Hjemmeside | Wikipedia


Besøk siden 12. mars '10

  • 302,844 hits

Instagram

Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat