Posts Tagged 'andre verdenskrig'

Boknyheter #134

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

boknyheterBøker om første verdenskrig.

Nå kan du ta en universitetsgrad i fantasy i Glasgow.

– Harper Lee valgte bort berømmelsen for å overleve.

– Lydbøkene er populære på strømmetjenester, blant annet Mofibo.

Ødelegger ebok-utlån på bibliotekene for strømmetjenestene?

– Fem norske forfattere som bor i Sverige.

En lingvist analyserte OKCupid.

Det danske forlaget Lindhardt og Ringhof vil «støvsuge markedet» for ledige rettigheter og digitalisere 15 000 bøker på to år.

Verdens største forlag i 2015.

150 år med Alice i eventyrland.

Thomas Espedal i Dagbladets Bokpod.

– Er det kanskje snart på tide å slutte med å melke disse bok-kuene?

– Den nye Fifty Shades-boka Grey har solgt mer i sin første uke ute enn noen andre bøker.

Hva kan vi lære av Grey?

– Er Amazon dårlig for forfatterne – og leserne?

… og fører den nye betalingsmodellen til Amazon til litterær overvåkning?

Hva er greia med løkkeskrifta og de bortvendte kvinnene på omslagene til «damelitteraturen»?

– 2000 bøker stilles ut i gresset på Osterøy.

– Nå kan det internasjonale gjennombruddet for Ida Hegazi Høyer komme.

– Den koreanske forfatteren Shin Kyung-sook innrømmer plagiat.

– Nå kan du snart oppleve Harry Potter på teaterscenen.

21 homoklassikere.

Margaret Atwood bidrar til «geek girl»-antologi.

– Nancy Drew pleide å være mye tøffere.

– Forfattere over hele USA støtter rettigheter for homofile som vil gifte seg.

Derfor er det viktig at YA-bøker handler om pykisk sykdom.

20 bilder av forfattere.

– Bryr en ekte kunstner seg for hva publikum mener?

Noen av de nyeste tilskuddene til Oxford Dictionary.

Hvor ville litteraturen vært uten andre verdenskrig?

Boknyheter #107

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Etter tiår med undertrykkelse og sensur får innbyggerne i Myanmar endelig bøkene tilbake.

– Her er de nominerte til Ungdommens kritikerpris.

– Amazon og Hachette Book Group begraver stridsøksa etter en langvarig konflikt.

Hvorfor leser vi fortsatt Moby Dick?

– Skulle du finne deg selv på ferie i Los Angeles, kan kanskje dette interaktive kartet være noe for deg.

Flettemamma gjør stor suksess.

– Julia Donaldson tjener mer penger på bøkene sine i Storbritannia enn både Dan Brown og JK Rowling.

Om å kaste bort tid på internett.

– Forloveden til Thomas Eric Duncan, som døde av Ebola i Texas, skal skrive memoir.

– De nominerte til Årets bibliotek er klare.

Om Postsecret.

– Bibliotekene i Liverpool er reddet.

Bør vi reagere på folk som anmelder bøker på f.eks. Goodreads uten å ha lest dem?

– Forfatter Andy Weir synes Aksel Hennie er et godt valg til filmatiseringen av braksuksessen The Martian.

Litteraturhuset i Bodø.

Isabel Allende skal tildeles US Presidential Medal of Freedom.

– Den tredje boka i Nådeløse Nordmenn-serien navngir blant annet Gestapo-kvinner.

– Forfatteren Bjørn-Erik Hanssen kjøper ikke påstanden om at den norske skuespilleren Kristen Heiberg ikke var nazist.

– 50 Shades – og selvpubliseringens dronninger.

Hvem vinner årets Bad Sex Award?

Intervju med Margaret Atwood.

– HarperCollins utvider og begynner å gi ut bøker direkte på nordiske språk. De jakter også på norske forfattere.

Hva Illiaden kan lære oss om moderne krigføring.

– Bør bøker defineres som en såkalt «essential good»?

– Anne Todd kan tjene store penger på fanfiction om Harry Styles.

Derfor trenger vi flere antiheltinner.

T-skjorter og andre ting med feilsiterte forfattere.

Nå kan du kjøpe skrivemaskinen som ble brukt til å skrive manuset til Psycho.

– De nominerte til P2-lytternes romanpris.

Vår kjærlighet til bøker handler om design.

Boknyheter #69

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

VIDA Count 2013

VIDA Count 2013

VIDA Count 2013 er offentliggjort. VIDA holder oversikt over kjønnsfordeling innen litteraturen.

– Ukjente vandaler i Tokyo har reist fra bibliotek til bibliotek og systematisk ødelagt utgaver av Anne Franks dagbok.

Her er historien om 90 år gamle Socorro Ramos, som åpnet bokhandelen sin under andre verdenskrig.

Boka er i ferd med å forsvinne i Zimbabwe.

– Bok & Media skifter navn til Vivo bokhandel.

– Den kjente forfatteren og professoren Leif GW Person sliter med store smerter.

Hvorfor er så mange berømte forfattere også berømte drankere?

– Er det OK å bruke og dikte videre på virkelige personer i skjønnlitteraturen?

Der tradisjonell publisering og selvpublisering møtes.

– Hvilke bøker blir klassikere i fremtiden? 21 forfattere har talt.

– … og hvilke bøker bør vi slutte å kalle klassikere?

– Det er på tide å dokumentere og ta vare på Rwandas historie gjennom bøker, skriver Stephen Mugisha.

Divergent-sminke. Foto via huffingtonpost.com.

Nå kan du snart kjøpe Divergent-sminke.

Franske politikere er opprørte over en ny barnebok.

– Det er 16 år siden Jo Nesbø ga ut Harry Hole-bok nummer 2, Kakerlakkene. Nå ligger den på bestselgerlista i USA.

– 9 ting tv-serien House of Cards har lånt av Shakespeare.

– Den tyske suksessforfatteren Daniel Kehlmann mener det finnes altfor mange dårlige bøker om andre verdenskrig.

–  «Hvad er litteraturens rolle i offentligheden, og hvornår er det legitimt at fremsætte en kritik?»

– British Library henger opp maleri av Hilary Mantel – og det er modig.

– Mysteriet om den uleselige boka er løst.

Derfor blir du egentlig aldri helt ferdig med ei bok.

– Disse åtte bøkene har flotte kvinnelige protagonister som hadde fortjent sine egne bøker.

En ny studie viser at litteraturpriser gjør bøker mindre populære.

– Har du Downton Abbey-abstinenser? Prøv en av disse bøkene.

Nedgangen fortsetter for britiske, uavhengige bokhandler.

Wikipedia i bokform.

Hvorfor er akademiske verk så akademiske?

– Kiev venter på våren, sier forfatteren Andrey Kurkov.

Derfor er en lang togtur bra for forfattere.

Om sensur i Russland.

Boknyheter #24

I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her.

– Manuset til den kommende boka til Dan Brown, Inferno, oppbevares i et bevoktet rom uten tilgang til internett. Her tas det ingen sjanser. Boka slippes den 14. mai, men du kan lese et utdrag her.

– Rivertonprisen for beste krimbok i 2012 gikk til Jørn Lier Horsts roman Jakthundene.

– Suksessen skandinavisk krim opplever internasjonalt handler om mer enn bare Stieg Larsson-effekten, hevdes det. Skandinavisk krim har blitt et slags merke, og sammenlignes automatisk med hverandre «bare» fordi de kommer fra et av de skandinaviske landene. Krimforfatteren Ian Rankin sier at det er Skandinavias skyld at det har blitt en storindustri ut av krimsjangeren. I The Independent er det forøvrig en artikkel om Camilla Läckberg – rockestjernen innen «nordic noir».

En analfabet bokhandler i India selger brukte bøker så det suser. Til tross for at hun ikke kan lese, finner hun enkelt frem til de bøkene kundene leter etter.

– «Demonisk sexualitet och erotiska naturväsen har alltid intresserat svenskarna» heter det seg i en bokanmeldelse i svenske Aftonbladet.

Ikke alle er like imponert over den nye litteraturprisen The Folio Prize. Journalist Mariella Frostrup kranglet på direkten med poeten Kate Clanchy. Clanchy sitter som medlem av Folio Academy og måtte forsvare prisen mot Frostrups påstander om at prisen er elitistisk og snobbete.

– Tan Twan Eng vant årets Man Asian Literary Prize med boka The Garden of the Evening Mist. South China Morning Post har intervjuet den malaysiske forfatteren, som i fjor var nominert til Bookerprisen også.

– De nominerte til årets Women’s Prize, tidligere kjent som Orange Prize, er annonsert. På listen finnes blant annet Zadie Smith, Gillian Flynn og Hilary Mantel.

Det årlige boksalget i Danmark er ikke hva det en gang var, og kjedene peker på den generelle nedgangen for bokhandlene såvel som pressens manglende interesse for salget som årsaker.

En visuell representasjon av de litterære høydepunktene i livet ditt. Bildet er fra bookpatrol.net.

Nå kan du få et helt (!) personlig kunstverk basert på fingeravtrykket ditt og de litterære preferansene dine. Kunstneren Cheryl Sorg kan – ved hjelp av fingeravtrykket ditt og en liste over opp til 50 favorittbøker – lage en «visual representation of the highlights of your reading life». Prisen er på $400, altså ca 2300 kr.

Hvor kritiske har kritikerne rett til å være? Erlend Loe synes at enkelte kritikere er skjødesløse og litt for glade i å høre sin egen stemme, men får til svar av kritiker Cathrine Krøger at man må tåle pepper i alle bransjer. Loes nye bok var temaet i Bokprogrammet den 12. mars.

Nå kan det snart bli mulig å strømme e-bøker. Anders Storbråten i Emviem har i flere år jobbet for å utvikle en streaming-tjeneste, og nå mangler han «bare» bøkene. Noen mindre forlag har allerede sagt ja, og Cappelen Damm bekrefter også at de er klare for en slik tjeneste.

Fabio er å finne på over 400 omslag. Bildet er fra huffingtonpost.com

– Modell og skuespiller Fabio Lanzonini fylte 54 år på fredag. Han ble kjent på 80- og 90-tallet gjennom å være omslagsmodell på mer enn 400 bøker. Huffington Post har plukket ut de 40 beste for å feire bursdagen hans.

– George Newman (tidligere Hans Neumann) var 14 år da han flyktet fra Wien til England i frykt for nazistene i 1938. Da tok han med seg en rekke bøker som hadde blitt brent av nazistene om de havnet i deres hender. Nå – 75 år senere – returnerer Newman til Østerrike med de sjeldne utgavene, som doneres til Nasjonalbiblioteket.

– Konkurransetilsynet er (ikke overraskende) negative til boklov og fastprisavtaler. Direktør Christine B. Meyer snakker litt om hvorfor her. På fredag gikk høringsfristen for bokloven ut. Bibliotekarer mener at prosessen har vært preget av kommersielle krefter, og kommer med en bønn om at man ikke må glemme bibliotekene.

– Den japanske boka Shiki no Kusabana (Sesongens blomster) forsøker seg på tittelen «verdens minste bok». Den er 22 sider lang, og hver side er på 0.75 mm. Den selges sammen med et forstørrelsesglass og en større utgave til omkring 2000 kr.

– Ryktene har flydd om at det er Emma Watson, best kjent som Hermine fra Harry Potter-filmene, som skal spille Anastasia Steele i filmatiseringen av Fifty Shades-trilogien. Til tross for seiglivede rykter, benekter Watson at hun har noe som helst å gjøre med produksjonen, blant annet med følgende utsagn: «I haven’t read the book, I haven’t read a script, nothing.», «There are so many movies you become attached to when I’ve literally never even received a phone call. It was the same way with The Girl With the Dragon Tattoo – I never even saw a script!», «Who here actually thinks I would do 50 Shades of Grey as a movie? Like really. For real. In real life.»

– Vi kjøper flere og billigere e-bøker i Europa, viser en ny undersøkelse. Salget gikk i 2012 opp med omkring 200%, mens prisene gikk ned med mer enn 30%.

– I boka Uskrevne memoarer forteller forfatteren Dag Solstad åpent om livet sitt – blant annet at han har vært alkoholiker i 40 år.

Her snakker Neil Gaiman om hvorfor han skrev sin nye bok, som slippes i juni.

– Hvordan kan de fysiske bokhandlene kjempe mot nettgigantene? Forfatter Alexander McCall Smith mener at bokhandlene for eksempel kan gjøre et poeng av å tilby noe man ikke kan få på nettet. Waterstones er blant dem som allerede prøver noe sånt.

Den lille prinsen – Antoine de Saint-Exupéry

Sjanger: Barnebok/klassiker
Originaltittel: Le petit prince (1943)
Denne utgaven utgitt:  2008
Format: Innbundet
Oversatt av: Inger Hagerup
Illustrert av: Antoine de Saint-Exupéry
Forlag: Bokklubbens barnebibliotek
ISBN: 9788252566567
Sider: 111
Kilde: Kjøpt selv

****
Forlaget om boka: Den lille prinsen dukker opp i Sahara hvor Saint-Exupéry har nødlandet med flyet sitt. Han forteller om planeten han kommer fra og at har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Til slutt forsvinner den lille prinsen, og Saint-Exupery forstår bedre hva som er viktig og hva som er likegyldig i livet.
****

Den lille prinsen er en enormt kjent barnebok. Den har solgt noe sånt som 200 millioner kopier verden over, og er dermed blant de mest solgte bøkene i verden. Romanen, eller novellen om du vil, har blitt oversatt til omkring 250 forskjellige språk og dialekter, og ble stemt frem som det 20. århundrets beste bok i Frankrike. Selv hadde jeg ikke engang hørt om den før et stykke ut i tenårene, men utrolig mange barn har fått med seg denne fortellingen, og elsker den fortsatt like høyt når de blir voksne.

Fortellingens jeg er forfatteren selv, og eventyret begynner når forfatteren nødlander flyet sitt i Sahara. Dette opplevde forfatteren i virkeligheten: Den 30. desember 1935 kræsjlandet han og medpilot André Prévot i Sahara i et forsøk på å slå fartsrekorden mellom Paris og Saigon, for å vinne 150 000 franc. Det gikk altså ikke så bra, men begge to overlevde. Bokas jeg er bekymret for akkurat det samme problemet som møtte de to pilotene i virkeligheten: dehydrering. I løpet av fire dager ble det raskt dramatisk for de to, som begge begynte å se luftspeilinger og hallusinasjoner før de til slutt med nød og neppe ble reddet av en beduin på en kamel.

I boka dukker derimot den lille prinsen opp, og deler all sin visdom med piloten. Han forteller om da han forlot planeten (eller asteroiden) sin, der den elskede rosen hans stod, og la ut på en reise til forskjellige andre planeter. Han treffer på en alvorsmann (en forretningsmann), en konge, en geograf, en forfengelig mann, en dranker og en gatelyktmann hvis jobb er å tenne gatelyktene, før han havner på jorden og treffer en rev og piloten.

Forfatteren snakker til barn. I en enkel og barnslig tone, med enkle og barnslige illustrasjoner, fortelles en fortelling som strengt tatt har mye å by på for voksne også. Her ligger det nemlig en masse visdom både i og mellom linjene. Mange av karakterene vi voksne i grunn er godt kjent med, som forretningsmannen, blir presentert gjennom et barns øyne, med all den naivitet som følger med. Hvorfor er han så oppsatt på å eie stjernene?

Jeg har fortalt disse enkelthetene om asteroide B 612 og oppgitt nummeret på grunn av de voksne. De voksne elsker tall. Hvis du forteller dem om en ny venn, spør de aldri om vesentlige ting. De spør aldri: «Hvordan er stemmen hans? Hva er det han helst vil leke? Samler han på sommerfugler?» Nei, de spør: «Hvor gammel er han? Hvor mange søsken har han? Hvor mye veier han? Hvor mye tjener faren hans?» Og da først tror de at de kjenner ham. Dersom du sier til en voksen: «Jeg har sett et nydelig rødt steinhus med geranier i vinduene og duer på taket», så kan de slett ikke tenke seg hvordan det ser ut. Du skal si: «Jeg har sett et hus til hundre tusen franc.» Og da vil de rope: «Å, så nydelig det er!»
Og hvis en sa til dem: «Beviset for at den lille prinsen eksisterte, er at han var så bedårende, at han lo, og at han ville ha en sau. For når man vil ha en sau, er det et bevis på at man eksisterer», da vil de bare trekke på skuldrene og si at det er noe tøv. Men hvis man sier til dem: «Den planeten han kom fra, er asteroide B 612», da blir de helt overbevist og kommer ikke med dumme spørsmål. Slik er de. Man får bære over med dem. Barn bør være svært overbærende med voksne mennesker.

Rosen var også en fin del av fortellingen, i all sin enkelhet. På planeten til den lille prinsen finnes bare én rose, som han elsker høyt og kjærlig. Men da han på jorden finner en hel hage full av roser, blir han forvirret. Han trodde jo at rosen hans var helt unik. Det er reven som hjelper ham å finne svaret: «En kan bare se riktig med hjertet. Det vesentlige er usynlig for øyet.» Altså er rosen hans helt unik, fordi han elsker den. At det finnes tusenvis av roser som ser like ut, er helt uvesentlig.

Jeg ble også nysgjerrig på hva forfatteren egentlig siktet til med de store baobab-trærne. De starter som en liten spire, og om man er flink til å luke dem bort, er det ikke noe problem. Men om man er lat og overser det, vokser de seg så store at de kan ta over hele planeten. Det er kanskje nærliggende å tenke at forfatteren hadde politiske ideologier i bakhodet her, med tanke på tiden den ble skrevet i…

Dette er en fin bok, ingen tvil om det. Jeg har hørt folk snakke så vanvittig varmt om denne boka, og det var derfor jeg kjøpte den. Jeg tror allikevel at den kjærligheten så mange andre føler for den kan knyttes til hvor mye den betød for dem da de var barn. For min del får den bare nesten full pott, men jeg ser på ingen måte bortifra at hvis dette var en bok som kunne knyttes til varme minner fra barndommen, kunne nostalgien ha sørget for at den hadde blitt en favoritt.

Sjansen er stor for at du allerede har lest den, men hvis du ikke har det, er den definitivt verdt tiden det tar. En varm og klok fortelling.

Scenen med prinsen og reven, lest på engelsk:

Om forfatteren:
Antoine de Saint-Exupéry (1900-1944) var en fransk pilot og forfatter. I dag er han desidert best kjent for Den lille prinsen, selv om han døde før han rakk å oppleve statusen denne boka skulle gi ham. Han ble født i Lyon til en aristokratisk familie, men da faren døde mens Antoine fortsatt var liten begynte familien å slite økonomisk. Han var det tredje av totalt fem barn, men den to år yngre (og eneste) broren hans døde i en alder av 15. Antoine studerte litt av hvert, og tok også litt av hvert av jobber, før han i 1921 gikk inn i militæret. Han tok private flytimer og ble etterhvert overført til det franske flyvåpen. Etter dette ble han en av pionerene innen postflyvning, og skrev diverse tekster som hadde med fly og flyvning å gjøre. Han deltok i andre verdenskrig, men forsvant sporløst under et oppdrag. I 1998 ble armbåndet hans funnet sør for Marseille, og et par år senere ble også deler av et fly av samme type som hans funnet spredt rundt i havet. I tiden før han døde skal han ha vært deprimert, og det har blitt spekulert i hvorvidt det var en ulykke eller ei.
Wikipedia | goodreads

The Complete Maus – Art Spiegelman

Sjanger: Tegneserieroman/memoar
Først utgitt: 1986 (del I), 1992 (del II)
Denne utgaven utgitt: 2003
Forlag: Penguin
Format: Heftet
ISBN: 9780141014081
Sider: 296
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Combined for the first time here are Maus I: A Survivor’s Tale and Maus II – the complete story of Vladek Spiegelman and his wife, living and surviving in Hitler’s Europe. By addressing the horror of the Holocaust through cartoons, the author captures the everyday reality of fear and is able to explore the guilt, relief and extraordinary sensation of survival – and how the children of survivors are in their own way affected by the trials of their parents. A contemporary classic of immeasurable significance.
****

Ok, her er greia. Jeg vet ikke hvordan jeg skal oversette følelsene mine til en anmeldelse av denne boka. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Men jeg vet at dere må lese den. Alle sammen. Om du sitter der og leser dette, anse deg selv herved som tagged. At ikke denne står på historie-pensum i grunnskolen er vanskelig å forstå. Les den.

Dette er fortellingen om andre verdenskrig, som fortalt av Art Spiegelmans far Vladek. Vladek, hans kone Anja (Arts mor) og deres sønn Richeu er jødiske i Polen. Så kommer krigen, og de mister alt som mistes kan og mer til. Vi følger familien fra de mister familiebedriften, fra de eldre blir hentet og «flyttet til et mer egnet sted», fra de ble skilt fra en hel rekke andre jøder som skulle «flyttes til et annet sted» fordi de ikke var nyttige som arbeidskraft der og da, fra de hauses inn i en ghetto, fra ryktene om konsentrasjonsleirene blir stadig virkeligere, fra de forsøker å slippe unna og forlate Polen og til de ender i Auschwitz.

Parallelt med historien fra krigen får vi et innblikk i nåtiden. Spiegelman veksler mellom å skildre farens fortelling og hvordan faren fortalte historien. Det hoppes fra fortid til nåtid, men det blir ikke rotete av den grunn. Snarere tvert i mot: Det er uendelig kraftfullt. Forholdet mellom far og sønn er til tider i overkant anspent, men Art er fast bestemt om at fortellingen må ut i verden. Og midt i alt alvoret måtte jeg le av dialogen dem i mellom. Av den eksentriske faren og hans merkelige innfall. Før jeg like gjerne kunne ta til tårene når fortellingen dreies tilbake til andre verdenskrig.

Det har vært litt snakk om hvorvidt Spiegelmans fremstillinger er rasistiske eller ei. Hvor enn jeg leser om denne romanen er det alltid noen få som synes det er helt forferdelig at jøder er tegnet som mus, tyskerne som katter, polakkene som griser, amerikanerne som hunder, franskmennene som frosker og svenskene som reinsdyr. Og hadde det ikke vært for at jeg kikker på nettet etter hva andre sier, hadde jeg aldri verden sittet igjen med tanker om dette selv. Jeg oppfattet dette som et bevisst grep av Spiegelman for å harsellere med tysk propaganda og stereotypifisering. Fortellingen innledes med Hitler-sitatet «The Jews are undoubtedly a race, but they are not human,» og referanser til tyske beskrivelser finnes gjennom hele boka. Så der et lite mindretall sitter og føler seg støtt på vegne av gud og hvermann, sitter jeg igjen med følelsen av at det nok ikke kunne ha blitt gjort bedre på noen som helst måte.

Vladeks skildring er i stor grad preget av katt-og-mus-leken. Vladek og Anja smetter unna kattene både her og der, noen ganger av ren skjær flaks og andre ganger ved hjelp av kløkt. Alt mens skjevheten i maktforholdet mellom de to blir smertelig tydelig. Og når de er tegnet som om de har på seg grisemasker for ikke å stikke seg ut blant resten av polakkene for så å bli behandlet helt annerledes, ser jeg virkelig ikke hvorfor han skulle la være å skildre det på denne måten. Streken hans er usentimental, nøktern og i svart/hvitt, og det funker så godt, godt, godt.

Det er vond lesning – vond fordi det skjedde i virkeligheten og fordi det aldri forlot hverken Vladek eller Anja som vi ser i skildringene av nåtiden. Vladek har blitt en vanskelig, gammel mann. Han har blitt veldig gjerrig, og spinker og sparer til det går utover helsen. Han har liten tålmodighet med sin nye hustru, hvis største feil vel egentlig er at hun ikke er Anja. Han blir irritert når sønnen prøver å få ut av han den informasjonen han vil, og sporer stadig av i fortellingen sin. Og hvorfor han har blitt alle disse tingene blir klarere og klarere gjennom skildringen av fortiden, og til slutt henger bare alt så sammen at det… ja, jeg vet ikke hva. Det er helt perfekt.

Jeg får ikke til å si noe mer. Dere skal få noen sitater fra mer velartikulerte medier enn meg: «The most affecting and  successful narrative ever done about the Holocaust» (Wall Street Journal), «A quiet triumph, moving and simple – impossible to describe accurately, and impossible to achieve in any medium but comics» (Washington Post), «An epic story told in tiny pictures» (New York Times), «A brutally moving work of art» (Boston Globe). For en gangs skyld stemmer alle blurbs-ene på omslaget. Boken har vunnet Pulitzer-prisen, og er som klassiker å regne. Og det har jeg ingen problemer med å forstå.

Andre bloggere om boka:
Bookhouse Girls

Forfatter-bio:
Art Spiegelman (f. 1948) er en amerikansk tegneserieskaper og redaktør. Selv om han har jobbet med flere forskjellige andre tegneserier, er det for Maus han har høstet størst annerkjennelse. Han har jobbet i flere tegneserieblader, publisert en rekke tegneseriestriper og fikk først oppmerksomhet i undergrunnsmiljøet innen tegneserier på 1970-tallet. I tillegg til å få den prestisjetunge Pulitzerprisen for Maus, har han vunnet en hel del andre forskjellige priser. Han er gift med Françoise Mouly.
Wikipedia | goodreads

Hvis du får dette brevet – Sarah Blake

Sjanger: Historisk roman
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgis: mars, 2012
Forlag: Pantagruel
Format: Innbundet
ISBN: 9788279005018
Sider: rundt 350 sider
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: 1940: Iris James er postbudet i Franklin, Massachusetts. Iris vet mer om innbyggerne i småbyen enn hun noen gang vil innrømme. En dag gjør hun noe utenkelig: hun legger et brev i lommen, leser det og sender det aldri videre. På den andre siden av Atlanteren er Frankie Bard radioreporter. I hennes rapporter ber hun Franklins lyttere være oppmerksomme på nazistenes nattlige bombinger av London. De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…
****

Dette anmeldereksemplaret havnet i postkassen min rett før jul i fjor, og jeg begynte å lese den i slutten på januar. Nesten en måned senere har jeg endelig kommet meg gjennom den. Hadde jeg ikke vært så sta av natur som jeg er, hadde jeg antageligvis ikke fullført den.

Det første hinderet jeg møtte lå i språket. Forfatteren skriver laaaange, snirklete setninger som kanskje høres fint ut på engelsk, men som bare blir slitsomt på norsk. Jeg mistet tråden halvveis gjennom en hel haug av setninger, og det er vel lite som er så demotiverende? Det tok vel omtrent to og ei halv uke før jeg hadde kommet omkring 150 sider inn i boka, og på den tiden har jeg vanligvis lest flere bøker på 3-400 sider.

For det andre opplevde jeg både vaskeseddel og tittel som litt misvisende i forhold til bokas innhold. Som om det ikke var vanskelig nok å holde konsentrasjonen oppe over setninger som var mange linjer lange, ble jeg introdusert for langt flere karakterer enn det vaskeseddelen gir inntrykk av – og opptil flere av dem virker ikke noe mindre viktig for handlingen enn det Frankie og Iris gjør. Så da satt jeg der og lurte på hvem i all verden denne Emma var? Eller hva var det hun het igjen? Hvem er det dette handler om, nå? Hvem er Will? Hæ? Harry? Hvem er det han har et godt øye til? Hva var det nå han tyskeren het igjen? Det hadde kanskje vært mindre forvirrende om jeg ikke hele tiden måtte stoppe halvveis gjennom setninger og finne igjen konsentrasjonen min…

Dette brevet det er snakk om virker dessuten litt … irrelevant i forhold til settingen. Vaskeseddelen får det til å høres ut som om det er noen ENORMT VIKTIGE STATLIGE HEMMELIGHETER! det er snakk om, spesielt med setningene «De fleste av innbyggerne i Franklin tror ikke krigen i Europa vil berøre dem. Men både Frankie og Iris vet bedre…». Isteden får jeg heller inntrykk av at forfatteren har litt problemer med å bestemme seg for at hun skal skrive en sentimental og melodramatisk «dameroman» eller en roman om andre verdenskrig.

Sist, men ikke minst, har jeg vanskelig for å slå meg til ro med at Frankie og Iris bevisst holder tilbake informasjon. Det er meningen at vi skal forstå det, være enige med dem, forstå at de gjorde det i beste mening, sånn egentlig, men jeg blir gretten av tanken allikevel. Dersom det satt en, vel, dust på et postkontor et sted og bevisst la til side et brev adressert til meg, hadde jeg blitt forbannet – uansett om handlingen var gjort i beste mening, og/eller for å beskytte meg. Forfatteren vil antageligvis at jeg skal sympatisk legge armen om både Frankie og Iris, og si at jeg forstår, at de gjorde det rette, men nei. Jeg er ikke helt der. Jeg synes ikke disse «sterke» kvinnene har noen rett til å leke allmektig og bestemme hvem som skal få hvilken informasjon, uansett hvor mye forfatteren vil at jeg skal vise sympati (for det tror jeg nemlig hun vil).

Se på deg, da, mante hun frem stemmen hans. Før de sovnet, etter at de hadde elsket, på gaten, over bordet. Se på deg. Der er du. Og der var hun, hadde hun oppdaget. For første gang i sitt liv, sammen med Will, hadde hun begynt å se seg selv, fordi hun så ned og så seg selv – midjer, armer, håndledd – i hans hender. Fordi han hadde sett på henne. Som en alv som kysses til liv, eller en havgrue som plutselig kan gå, eller en hvilken som helst fordømt fortelling om noen som har vært usynlig, kom hun plutselig, mirakuløst, til syne.

Men det er vel ikke bare galt, heller. Ideen bak radioreporteren Frankie er fin. Hun vil fortelle om tingene slik de er: Folk må åpne øynene, slutte å sitte der borte i USA og tro at det ikke angår dem. Hun vil at folk skal se menneskene, ikke bare høre om fjerne dødsfall og deportering til og fra land langt borte. Kollegaene hennes er ikke enig med henne, de mener jobben hennes er å si hva som skjer, ikke bare samle på stemmer og lydbilder. Men Frankie står på sitt, selv om det gir henne «granatsjokk», eller akutt stresslidelse/evt posttraumatisk stress som vi kaller det i dag. Noen av situasjonene hun finner seg selv i, og noen av historiene hun hører er dypt tragiske.

Jeg har i og for seg også sansen for at forfatteren viser frem menneskets evne til å snu seg bort og ikke ha lyst til å se hva som foregår. «Ute av øye, ute av sinn» er ikke noe mindre relevant i dag enn det var da. Det er vel derfor jeg har litt sansen for ideen bak Frankie, som – til tross for at hun selv ikke helt skjønner skaden hun kan gjøre noen ganger – prøver å tvinge folk til å se og å bli sett. Bokens styrke blir derfor for meg tiden hun tilbringer på kontinentet (Europa, altså).

Jeg får litt inntrykk av at forfatteren prøver å være dyp og filosofisk. Det vises stadig til både høyere makter og skjebnen. Nå er det riktignok greit nok at karakterene velger å sette sin lit til sånt, uavhengig av hva jeg selv mener om saken, men jeg får følelsen av at forfatteren prøver å, tja, overbevise meg om skjebnen. Om at alt henger sammen, om at ingenting er tilfeldig, også videre. Jeg synes ikke hun får det helt til. Kanskje om jeg hadde hatt respekt for Frankie og Iris’ valg, og om jeg hadde fått et bedre forhold til språket. Totalt sett ender romanen for meg med å falle mellom alt sammen: Den er ikke helt noen svulstig «dameroman», den er ikke helt noen krigsroman, den er ikke helt noen filosofisk dannelsesroman. Den er litt av hvert, men ikke spesielt god som noen av delene.

Men det er mulig det er meg det er noe gæærnt med. The New York Times skrev «Hardtslående og kraftfull!» og forfatteren av Barnepiken, Kathryn Stockett skrev «En nydelig skrevet, tankevekkende roman som jeg anbefaler alle å lese!» For å si det på denne måten: Jeg har ikke lest Stocketts bok av den enkle grunn at jeg er rimelig sikker på at den ikke er noe for meg. Kanskje det går an å si at denne boka faller i smak hos fans av bøker som Barnepiken, da? Ikke vet jeg.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Betraktninger
Beathes bokhylle
Ellikkens bokhylle

Forfatter-bio:
Sarah Blake er en amerikansk forfatter med flere utgivelser på samvittigheten: Full Turn (1989), Runaway Girls (1997) og Grange House (2000). Tidligere har hun vært engelsk-lærer ved både high school og college i Colorado og New York. I tillegg har hun ledet en rekke skrivekurs.
Hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 284,520 hits

Instagram

Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat