Archive for the 'The Dystopia Challenge 2012' Category

Variantene – Robison Wells

https://i2.wp.com/bokelskere.s3.amazonaws.com/3feedc36a199f3b4607cbe207c44e9f65f7f0bb4a1e8660f7a6d06ac.jpegSjanger: Spenning/dystopi (ungdom)
Originaltittel: Variant (2011)
Denne utgaven utgitt:  2012
Format: Innbundet
Oversatt av: John Grande
Illustrert av: —
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202372064
Sider: 330
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka:
Benson Fisher har hatt en begredelig oppvekst i diverse fosterhjem. Nå er han lei, og søker seg inn på kostskolen Maxfield Academy. Han kommer inn på fullt stipend, og er lettet over å få starte med blanke ark – men han skal fort angre seg. Det viser seg at skolen ikke bare er alminnelig kostskolestreng. Den er et fengsel. Lærere finnes ikke, her styres alt av en viss Iceman, som snakker til elevene via høyttalersystemer, og deler ut poeng og nådeløse straffer. Elevene har delt seg inn i tre fraksjoner som alle har ulike syn på hvorfor de er der og hvordan de skal overleve. Mellom dem utkjempes det en voldelig kamp på liv og død. Benson tilhører en fraksjon som ser på flukt som eneste utvei, men hvordan skal man rømme fra et sted hvor kameraer er overalt, og det er en alles kamp mot alle? Det sies dessuten at fluktforsøk straffes med døden…
****

Jeg fikk ikke plass på bokbloggturnéen da det var denne boka som skulle i ilden, men så hadde jeg flaks og fikk en mail utenom der forlaget lurte på om jeg var interessert. Det var jeg så absolutt, for denne har jeg kikket på siden den kom ut for første gang i 2011. Og den skuffet ikke!

Benson Fisher har levd hele livet fra fosterhjem til fosterhjem. Han har aldri fått tid til å sette ned røtter, og har vært innom flere skoler enn han kan telle. Så får han fullt stipend til det flotte Maxwell-akademiet. Utifra det han kan lese på nettet, ser skolen fantastisk ut. Her vil han bli, og her skal han ikke være den fattige fosterhjemsungen som ingen vil være venn med. Siden det er en kostskole trenger han ikke å bekymre seg for at han må flytte før han er ferdig. Alt ser lyst ut. Helt til dama som hentet ham kjører gjennom både gjerder og murer og deretter forlater ham utenfor skolen i en fei.

Ikke alt er som det skal. Han blir tatt i mot av ei solstråle av en student, men innser raskt at dette ikke er noen dans på roser. Det finnes ingen lærere – det finnes ingen voksne i det hele tatt, med mindre du teller med mannen på skjermen. Studentene er overlatt til seg selv, og de har delt seg inn i tre grupper: Samfunnet, Kaos og Variantene. Samfunnets filosofi er å bare gjøre akkurat det de får beskjed om til punkt og prikke. På den måten må de jo bli sluppet ut igjen en dag. Kaos er ikke så lovlydige, og er i grunn en høykonsentrert samling bøller. I Variantene finnes resten – de som bare har ett mål: å flykte. Benson nekter å finne seg i å bli sperret inne av en psyko som kødder med hodene deres – og som til og med ryktes om å drepe de som prøver å flykte. Han slår seg sammen med Variantene.

Dette var spennende mer eller mindre fra start til slutt. Forfatteren klarer fint å pirre leserens nysgjerrighet. Hva er det egentlig som foregår? Er dette en slags syk Big Brother-aktig greie? Kanskje sitter folk å ser på dem på TV eller internett? Eller er det en gæærn sosiopat som har sperret dem inne, og bare venter på at de skal miste motet og/eller fly i tottene på hverandre..? Er det kanskje et militært eksperiment? Trener de opp ungdommene til å bli supersoldater? Mulighetene er mange, og det blir ganske anspent når folk forsvinner.

Benson reagerer på samme måte som en kan forvente at en person reagerer i den situasjonen. Han er sint, og vil vekk derfra. Samtidig får man forståelse for hvorfor de andre reagerer som de gjør. Noen har vært der i flere år. De må tilpasse seg, og de har opplevd at klassekamerater forsvinner sporløst. De har sett blod. Karakterene i boka er kanskje ikke av de dypeste og mest interessante, men de fremstår allikevel som troverdig. Man kan jo ikke annet enn å heie på Benson og satse på at de klarer å løse mysteriet.

Språklig er Variantene helt grei, men her er det handlingen som får all oppmerksomhet. Dette er spennende og fengende, og den er tidvis vanskelig å legge fra seg. Kommer ungdommene seg ut derfra? Variantene har en oppfølger. Neste boka i serien, Feedback, er allerede ute på engelsk, og den kommer nok ut på norsk i 2013. Jeg har i allefall lyst til å fortsette videre, SÆRLIG etter den slutten. For en cliffhanger – og de spørsmålene man får svar på blir erstattet med like mange flunkende nye. Anbefales varmt videre.

kortsag-variantene

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Siljes skriblerier
Så rart
Idaheia
Askeladden
My Secret BookNook
I Ninas Bokverden
Carolines verden
Tulleruska’s World
Lesetips for ungdom
Vennesla bibliotek
Middelaldrende bokblogger
Bokvrimmel

Om forfatteren:
https://i0.wp.com/www.robisonwells.com/wp-content/uploads/2010/05/983664036_iC52r-X3-200x300.jpgRobison Wells (f. 1978) er en amerikansk forfatter. Han begynte å skrive i ei skrivegruppe sammen med broren Dan Wells (kjent for I am not a serial killer) og fantasy-forfatteren Brandon Sanderson. Han sliter med en alvorlig panikklidelse, agorafobi og tvangslidelse, og jobber for mer åpenhet rundt psykiske lidelser. Han har sagt i et intervju at førsteutkastet til Variantene bare tok ham 11 dager å skrive.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Advertisements

Ready Player One – Ernest Cline

Sjanger: Spenning/sci fi/dystopi
Originaltittel: Ready Player One (2011)
Denne utgaven utgitt:  2011
Format: Heftet
Oversatt av: Pål Stokka
Illustrert av: –
Forlag: Vendetta
ISBN: 9788293059424
Sider: 464
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Forlaget om boka:
Året er 2045. Verden er blitt et tilnærmet ubeboelig sted der lovløshet, store korporasjoner, fattigdom og energikriser har drevet en hel befolkning over i en massiv virkelighetsflukt. Wade Watts gjør som resten av verden og rømmer de nedtrykkende omgivelsene ved å bruke hver våkne time koblet inn i OASIS, et virtuelt utopi som lar deg være hvem du vil, hvor du vil. Et sted der du kan leve, spille, lære og forelske deg. Og i denne virtuelle verdenen har OASIS’ skaper skjult en rekke umulige gåter som kan gi den som løser dem en enorm formue, og enda større makt. I årevis har millioner deltatt i jakten på den absolutte pris, og i årevis har jakten ført de lenger bort fra den bistre virkeligheten som omgir dem. For å finne løsningen på gåten har OASIS’ geniale, og gale, opphavsmann sørget for at alle må fordype seg i hans egne besettelser for å finne løsningen. Og besettelsen? Åttitallets populærkultur. Men virkelighetsflukten blir et spill om liv og død da Wade Watts en dag plutselig snubler over løsningen på den første gåten. Referansene strekker seg fra John Hughes komplette filmografi til Pac-Man, og gjør Ready Player One til en hysterisk morsom og tankevekkende hyllest til tiåret alle elsker å hate.
****

Dette var en av bøkene jeg plukket med meg fra bokbloggtreffet, og det var årets beste valg. Jeg er frelst. Denne bør du lese med en gang. Jeg vet ikke engang hva jeg skal si, og har drøyet i det lengste med å skrive omtalen.

Wade Watts er en av mange millioner som flykter fra det elendige stedet verden har blitt i 2045 og inn i den virtuelle virkeligheten OASIS. Wades generasjon er født inn i den store energikrisen. Han har ingen foreldre, og bor hos den fæle tanta si, i ett av de fattige områdene. Det er trangt, og ingen har noe privatliv. Derfor har Wade funnet et annet sted – et lastebilvrak – der han kan sitte mens han beveger seg rundt i det enormt store OASIS-universet. Det meste av livet er virtuelt: skolen, handel, jobber, forhold. Alt.

Når James Halliday, OASIS’ skaper dør, blir hele formuen han lovet bort til den som løser gåten hans og finner «påskeegget». Mannen var helt ufattelig rik, og alle hiver seg naturligvis på jakten. Men etterhvert som årene går, faller flere og flere av. Det er for vanskelig. Snart er det bare en kjerne av «eggere» igjen. Wade er en av dem, og han har lest, sett og spilt alt av åttitalls-produkter mange ganger på jakt etter ledetråder. Så en dag finner han den første ledetråden, og plutselig gjør han seg selv til mål for en hensynsløs korporasjon hvis eneste mål er å finne påskeegget og forvandle OASIS til noe helt annet enn det Halliday designet det som.

Om du tenkte Charlie og sjokoladefabrikken, så er du nok ikke den eneste. Hvem er den verdige arvtageren til verdens mest innovative spillskaper?

Å herregud. Denne boka har mer eller mindre alt. Den har en hovedperson det er lett å like. Wade, eller Perzival som avataren hans heter er en helt vanlig fyr. Han er en av veldig mange som ikke eier fem flate øre; som har blitt overvektig og bleik i virkeligheten, men som har en litt kjekkere og slankere avatar uten kviser. Han er ikke spesielt flink med mennesker i virkeligheten, men i OASIS er det lettere. Han er en skikkelig nerd, og appellerer til geeks everywhere. Han er smart, ressurssterk, noe sosialt awkward og morsom.

Jeg så en rekke YouTube-videoer av søte, nerdete jenter som spilte åttitallscovere på ukulele. Teknisk sett var ikke dette en del av mine undersøkelser, men jeg hadde en skikkelig fetisj når det gjaldt søte, nerdete jenter som spilte ukulele, noe jeg verken kan forsvare eller forklare.

Plottet er spennende, boka er nesten umulig å legge fra seg. Romanen er proppfull av referanser til både spill og populærkultur fra åttitallet. Jeg får ut ifra at jeg ikke er den eneste personen som sikler på OASIS. For et fantastisk spill det må være. Med alle verdnene fra tidligere spill spredd rundt  på de forskjellige planetene, med uendelig mange muligheter til årevis med utforskning… (I allefall om man ser bortifra konspirasjoner osv).

Denne boka passer for deg som oppfyller en av følgende:
– du som er eller har vært glad i spill, enten det er Pacman eller WoW.
– du som opplevde åttitallet, eller av en eller annen grunn har en greie for det.
– du som liker spenning og konspirasjoner.
– du som liker bøker.

Sånn. Det dekker vel stort sett alle. Jeg tviler på at denne omtalen er god nok til å formidle hvor mye jeg likte denne boka, men jeg synes dere skal prøve dere på denne. Jeg hadde i allefall problemer med å legge den fra meg. Den er kanskje ikke lynende intelligent og innfløkt, eller revolusjonerende og rystende, men du og du, så underholdende den er. Full pott.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Spillborring
Jon Ewo

Om forfatteren:
Ernest Cline (1972) er en amerikansk forfatter. Han debuterte med Ready Player One, men har tidligere skrevet film- og TV-manus. I tillegg har han i flere år deltatt på ulike poesislam-arrangementer, og høstet stor interesse for verkene sine.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Insurgent – Veronica Roth

Bok 2 i Divergent-trilogien
Sjanger: Dystopi (YA)
Først utgitt: 2012
Originaltittel: Insurgent
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Katherine Tegen Books/Harper Collins
Format: Innbundet
Oversatt av: –
ISBN: 9780062024046
Sider: 525
Kilde: Kjøpt selv

OBS! Dette er en anmeldelse av en oppfølger. Dersom du ikke har lest bok nummer 1, Divergent, lønner det seg å vente med å lese dette. Det dukker nemlig helt sikkert opp spoilere her i forhold til forrige bok. Scroll eventuelt ned til «kort sagt…»-delen til slutt. Den er trygg.

****
Om boka: Tris’s initiation day should have been marked by celebration and victory with her chosen faction; instead, the day ended with unspeakable horrors. War now looms as conflict between the factions and their ideologies grows. And in times of war, sides must be chosen, secrets will emerge, and choices will become even more irrevocable–and even more powerful. Transformed by her own decisions but also by haunting grief and guilt, radical new discoveries, and shifting relationships, Tris must fully embrace her Divergence, even if she does not know what she may lose by doing so.
****

Da var den endelig lest og fortært, den høyt etterlengtede oppfølgeren til braksuksessen Divergent fra i fjor. Veronica Roth klarer stort sett det mange andre forfattere sliter med, nemlig å holde nivået oppe i den vanskelige boka i midten.

Etter den dramatiske slutten i forrige bok står det ikke så veldig bra til med hovedpersonen vår Beatrice «Tris» Prior. Boka innledes med skyldfølelsen over at hun – i selvforsvar vel og merke – skjøt og drepte vennen Will. På toppen av det hele måtte både moren og faren hennes gi tapt for kampen. Fraksjonen Erudite, de intelligente, var villige til å organisere en massakre ved hjelp av massekontroll av mennesker. Kampen er i gang.

Denne boken begynner rett etter der forrige bok slutter. Tris, broren Caleb, kjæresten Tobias, kjærestens far Marcus og drittsekken Peter gjør seg klare til å hoppe av toget igjen. En ting er i allefall sikkert: ting kan vanskelig gå tilbake til det det var før, og de som ikke har blitt direkte rekrutert inn i Erudites rekker er enten å regne som flykninger eller i fare for å bli det. Men der ute i gatene finnes det mennesker ingen har helt klare tall på: de som av en eller annen grunn ikke fikk komme inn i, eller bli i, Erudite, Dauntless, Amity, Candor eller Abnegation. Så vidt man vet, er dette en ubetydelig, liten gruppe som i beste fall er usynlige og i verste fall en enorm byrde på resten av samfunnet. Men hvor liten er den egentlig?

Det er rundt et år siden jeg leste forrige boka, og det merket jeg godt. Jeg husket ikke egentlig handlingsforløpet særlig godt, utover å ha en generell oversikt over sånn cirka hva som skjedde. Det er det som er problemet med alle disse seriene. Jeg leser bok én i en rekke forskjellige serier, og når neste bok kommer har jeg vanskelig for å huske detaljer, så vel som å skilne bøker fra samme sjanger fra hverandre. Så det første jeg kan si er vel at om mulig kan det lønne seg å vente med å lese denne serien (og andre) til alle bøkene har kommet ut. Særlig i situasjoner der bøkene starter rett der den forrige sluttet, som denne.

Men jeg leste plot-oppsummeringen til Divergent på Wikipedia og kastet meg uti det. Det tok ikke så altfor lang tid før jeg fikk oversikten igjen, men av en eller annen grunn slet jeg litt med å komme inn i den. Jeg mistenker at det har å gjøre med nettopp nevnte problem, for skrivestilen til Roth er i bunn og grunn akkurat det samme her som det var i forrige. Jeg synes hun stort sett skriver med godt driv. Men endel plass i Insurgent går med på hvordan det står til med psyken til Tris, hvordan dette påvirker forholdet til Tobias, Cara (søsteren til Will), Christina (kjæresten til Will) og de andre, samt å sende hovedpersonene fra sted til sted som følge av konflikten. På den ene siden er dette en glimrende måte å bli kjent med karakterene, de forskjellige grupperingene og ikke minst alle de usynlige menneskene, men på den andre siden tar det litt brodden av fremdriften. Synes ikke egentlig at dette gjør noe.

Når det er sagt så har det seg sånn at jeg brukte lang tid på de første ca 200 sidene, også slukte jeg de neste drøye 300. Spenningen bygger seg opp, og selv om Roth kanskje ikke kommer med de aller største overraskelsene handlingsmessig, så klarer hun allikevel å holde meg på tå hev i over halve boka. Den største overraskelsen for min del kommer helt mot slutten, når vi begynner å få litt grep om hva som ligger bak samfunnet deres. Også slutter det hele med en enorm cliffhanger, akkurat som forrige gang. Nå hadde det vært fantastisk å hatt neste bok stående, men det må vente til rundt mai neste år. Dessverre.

Det er ingen tvil om at suksessen til Roth er velfortjent. Dette er spennende saker, til tross for at hun skriver i en sjanger som i disse dager renner over av håpefulle forfattere som skriver veldig mye av det samme. Det er noe med Roth som gjør at hun stikker seg ut. Tøff heltinne med en troverdig holdning i forhold til alder, og i forhold til det hun har gått igjennom. Vi møtte en knalltøff jente i første bok, her er det viet mer plass til hva som befinner seg under skallet. Kjærlighetsaspektet ved romanen er også helt fint, selv om man på utsiden naturligvis blir sittende å klaske seg selv i pannen i blant («hvorfor forteller hun det ikke?» «hvorfor oppfører han seg sånn?»). Men sånn er det vel gjerne… Blir spennende å se hvor Roth tar oss med siste boka – jeg har i allefall høye forventninger.

Bok-trailer:

Andre bloggere om boka:
Bokelskerinnen
Siljes skriblerier
ebokhylla mi
The Book Smugglers
Dear Author
Reading for Sanity
Bloody Bookaholic

Forfatter-bio:
Veronica Roth (f. 1988) er en amerikansk forfatter bosatt i Chicago-området med ektemannen. Hun begynte å skrive på Divergent mens hun studerte kreativ skrivekunst på college, og opplevde en vanvittig suksess da den kom ut i 2011. Hun gled rett inn på New York Times bestselger-lista, og mottok glimrende kritikker fra alle kanter, såvel som en rekke utmerkelser som blant annet kåret boka til årets beste. Filmrettighetene for Divergent ble solgt i april 2012.
Wikipedia | blogg | goodreads (bildekilde)

The Other Side of the Island – Allegra Goodman

Sjanger: Dystopi/YA
Først utgitt: 2008
Denne utgaven utgitt: 2008
Forlag: Razorbill
Format: Heftet
ISBN: 9781595141965
Sider: 280
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: Honor and her parents have been reassigned to live on Island 365 in the Tranquil Sea. Life is peaceful there—the color of the sky is regulated by Earth Mother, a corporation that controls New Weather, and it almost never rains. Everyone fits into their rightful and predictable place… Except Honor. She doesn’t fit in, but then she meets Helix, a boy with a big heart and a keen sense for the world around them. Slowly, Honor and Helix begin to uncover a terrible truth about life on the Island: Sooner or later, those who are unpredictable disappear … and they don’t ever come back. The Other Side of the Island has been named a Best Book of 2008 by the LA Times, Washington Post, and Village Voice.
****

Etter to heller skuffende dystopier i Nymånenatt og Famished, var det deilig å lese The Other Side of the Island, som stort sett gjør seg godt fortjent til tittelen Best book of the year.

Honor er ti år når hun og foreldrene flytter til øy nr 365. De bor ute ved kysten, og moren får ikke utdelt noen jobb. Dette, og det faktum at foreldrene til Honor ikke er spesielt flinke til å passe inn og følge reglene til Earth Mother, gjør dem annerledes fra de andre. Og for tiåringen blir dette en aldri så liten identitetskrise: Det hun lærer på skolen er ikke det samme som det foreldrene sier, men Earth Mother har jo selvfølgelig rett. Foreldrene hennes er bare vanskelige. Eller?

Vi følger Honors utvikling over flere år, fra en som først sluker alt foreldrene sier til en som har blitt «utdannet» av systemet og dermed stiller seg i mot foreldrenes ord og handlinger. Enda verre blir det når regler blir brutt – og når Honor og vennen Helix begynner å oppdage sprekker i fasaden på øya. Har ikke Earth Mother rett? Er det foreldrene hennes allikevel? Konsekvensene av å ikke følge reglene er strenge.

Lateness was not allowed. Honor hurried back inside the classroom and sank into her chair. When had the Thompsons been taken? Why hadn’t her parents told her? What had the Thompsons done?

Goodman har skrevet en stillferdig roman med mye innhold. Honor er en troverdig karakter satt i system: Hun formes av omverdenen, og det gjør naturligvis noe med hvordan hun opplever omgivelsene også. Det er en skummel prosess. I bakgrunnen ser vi foreldrene kjempe for å passe inn i en verden de ikke stoler på, og det blir ganske så katastrofalt når det topper seg. Ved hjelp av dop i vannet kontrollerer Earth Mother minnene deres. Og Honor blir den hun utdannes til å bli.

Romanen har noen mindre troverdige øyeblikk her og der som det ikke nytter å ta opp uten å spoile viktige deler av handlingen, så vi kan la det være med det. Det er ingen dramatiske problemer. Alt i alt er det en god og skummel roman med en troverdig heltinne – og er det ikke fantastisk at dette er en enkeltstående roman?!

Uoffisiell boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Teenreads
3 Evil Cousins
Crunchings & Munchings
The Book Smugglers

Forfatter-bio:
Allegra Goodman (f. 1967) ble født i New York, men vokste opp på Hawaii. Faren underviste i filosofi ved universitetet i Honolulu, mens moren underviste i biologi. Allegra begynte å skrive noveller på ungdomsskolen, og fikk sin første tekst på trykk i Commentary. Hun studerte engelsk og filosofi ved Harvard. Samme dag som hun ble uteksaminert fra Harvard, gav hun ut sin første roman. Siden da har hun gitt ut en rekke populære romaner for unge voksne.
Hjemmeside | goodreads

Famished – Lauren Hammond

Sjanger: Dystopi/YA
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: SB Addison Books
Format: Heftet
ISBN: 9780615516639
Sider: 252
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: There is no United States. There is no world. An asteroid has destroyed what the human race knew as earth and The Great Famine has wiped out most of the surviving human population. For the few remaining survivors, food is scarce– precious–a luxury. A luxury that most humans can’t find.Seventeen year old Georgina Carver is fortunate. She’s survived the destruction. She eats three times a day while the rest of humanity is plagued by The Great Famine. And she’s safe, hidden away in an underground colony with her family and several other families of survivors.All of that changes the day she’s randomly selected to be a gatherer. Georgina must leave her safe yet simple world and venture out into a world unknown. A vast, dangerous, destroyed world that could literally eat her alive.After Georgina is severely injured, her life begins to fall apart. She can’t remember how she got home or what happened to her while she was on the new earth. The boy she is crushing on avoids her and she keeps having visions that involve an unknown person with violet eyes.As Georgina begins to unravel the truth, it doesn’t take her long to figure out that maybe her safe yet simple life isn’t that safe at all.
****

Huff, her var det mye å ta tak i… Famished er et førsteklasses eksempel på en god idé som er dårlig gjennomført, og på hvor viktig det er at teksten blir språkvasket og korrekturlest av folk som har litt peiling.

Det første problemet jeg hadde med handlingen dukket opp allerede på de første sidene. Greia er altså at katastrofen er i ferd med å inntreffe; astroiden kommer til å treffe kloden om ca 6 timer. Folk får panikk og løper rundt uten mål og mening i ren desperasjon, slik vi kunne forvente oss. Men det gjør ikke faren til Georgia. I løpet av de 6 timene de har til rådighet, graver han faktisk ut og konstruerer et funksjonelt underjordisk hjem til dem. På 6 timer?!

Derfra blir det egentlig ikke noe særlig bedre, til tross for at forfatteren låner idéer fra for eksempel The Hunger Games og Enclave. I løpet av de neste to årene, bygges dette underjordiske hjemmet ut og blir en liten koloni med forskjellige mennesker. Georgina er en typisk, klisjéaktig heltinne. Tøff, smart og forelska i en fyr som heter Colin. Colin er en ufordragelig type. Fra ende til annen. Ikke på en sånn badboy-med-en-myk-side som så ofte dukker opp i slike settinger. Til å liksom være veldig smart (smart nok til å ane ugler i mosen der ingen andre i kolonien skjønner noen ting) er heltinnen vår veldig tjukk i huet.

Handlingen vipper over i det ekstreme som gjør at forfatteren sliter med å holde på troverdigheten. Det involveres også et hukommelsestap som jo hadde vært langt, langt nyttigere om leseren heller ikke visste hva offeret glemmer. Skjønner ikke hvorfor vedkommende skal henge etter leseren på dette punktet. Det viser seg at det er noe langt større på gang for kolonien, og konspirasjonen er litt for mye av det gode. Til å være en herpa verden, er det merkelig hva de får til, for å si det på den måten.

Undertittelen på omslaget er «You are what you eat. . .» Jeg kan ikke annet enn å gjette på at de sikter til kannibalene som liksom befinner seg på overflaten. Vet ikke helt hva denne setningen har av relevans til fortellingen annet enn å være litt dramatisk. Jeg er også noe overrasket over at 1) Folk faktisk blir sendt til overflaten for å hente diverse greier de mangler i kolonien, når det er så ille at «alle» spiser hverandre der oppe, og 2) At verden har falt så langt ned i barbariet at mennesker har blitt til huleboere. Joda, sult gjør mye med mennesker, og i desperasjon kan mye gå galt. Men på forfatterens beskrivelser virker det som om selve evolusjonen har gjort sitt i løpet av bare to år. Tennene har blitt helt annerledes, og kannibalene snakker ikke. De grynter og snerrer. Og de spiser mennesker levende. Virkelig? Dessuten lurer jeg på hvorfor ingen tar noen forhåndsregler når inngangen deres kanskje har blitt oppdaget av disse grusomme, forferdelige, barbariske, sultne, desperate, menneskespisende gærningene..

Idéen er god, men gjennomføringen er dårlig sammenlignet med det andre forfattere har produsert innen sjangeren de siste årene. Språket gjør bare vondt verre. Jeg trodde først at dette var en bok forfatteren hadde publisert uten et forlag, men det stemmer ikke. På SB Addison Books sine hjemmesider står det fint lite om dem, men jeg tror det er et lite forlag. Enten det, eller så er forfatteren nesten helt selvstendig gjennom hele prosessen. Boka er uansett proppfull av tegnsettingsfeil, skrivefeil, grammatiske feil og misforståtte tolkninger av begreper. For å illustrere sistnevnte, kan jeg jo for eksempel nevne at forfatteren gjør feilen å tro at Frankenstein er monsteret og ikke skaperen av monsteret. I tillegg blander hun begrepene konspirasjon og konspirasjonsteori.

Alle disse feilene som dukker opp igjen og igjen og igjen hadde garantert blitt lagt merke til av en forlegger, språkvasker eller korrekturleser med bare et lite snev av erfaring. Derfor mistenker jeg at Hammond har stått på egne bein. Det er egentlig irriterende å ha betalt for noe som føles halvferdig. Hadde språket vært ryddigere, hadde jeg kanskje fått mer sympati med handlingen, men her er det bare feil på alle områder. Forfatteren gjør feil man kan forvente å finne i en novelle man har skrevet på ungdomsskolen, men her har det ikke vært noen tilstede for å rette på dem.

Min imaginære terning havner på en svak toer (det eneste positive er idéen). Ikke verdt hverken penger eller tid, spør du meg, spesielt når det finnes så veldig mange andre som har skrevet lignende bøker. Er du på jakt etter noe dystopisk/post-apokalyptisk, anbefaler jeg heller for eksempel tidligere nevnte Hunger Games og Enclave, samt Ashfall av Mike Mullin, Matched av Ally Condie, Divergent av Veronica Roth, Himmelslør av May Grethe Lerum, eller Høsten av Jan Henrik Nielsen. Andre dystopiske titler kan du kikke på her.

Andre bloggere om boka (samtlige er mer positive enn meg!):
A Buckeye Girl Reads
Books With Bite
Unsettled
YA Bound

Forfatter-bio:
Lauren Hammond (f. 1984) sin litterære karriere begynte med en Tyrannosaurus Rex. Dinosauren var hovedpersonen i det første hun skrev, og hun vant en novellekonkurranse da hun var ti år gammel. Siden den gang har hun skrevet både dikt, noveller og romaner. Hennes første roman, Love Sucks, kom ut i 2010, og flere er på vei i løpet av de neste par årene. I tillegg til å være forfatter er hun også litterær agent.
Blogg | goodreads

Nymånenatt – May Grethe Lerum

Bok 2 i Solstorm-trilogien
Sjanger: Dystopi/Ungdom
Først utgitt: 2012
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Format: Innbundet
ISBN: 9788203254772
Sider: 240
Kilde: Kjøpt selv

OBS! Denne anmeldelsen inneholder milde spoilere i forhold til forrige bok, Himmelslør. Anbefaler at du leser den først.

****
Om boka: Etter solstormen må femten år gamle Maja og hele samfunnet klare seg uten elektrisitet. Forskjellen på fattig og rik handler nå om liv eller død. I ly av mørket kryper de frem: Dommedagspredikantene. De korrupte. Rottene. Men krisetider skaper også helter og heltinner – av dem som eier et glødende hjerte og en sterk sans for rettferdighet.
****

Etter en ganske så god start med Himmelslør, både forventet og håpet jeg på en fortsettelse som holder samme kvalitet. Sånn ble det dessverre ikke.

Det var ikke småtteri som skjedde i forrige bok. Sånn i tillegg til solstormen som slo ut alt elektrisk utstyr, kunne vi lese om sult, desperasjon, selvmordstanker/-forsøk, gisselsituasjoner, narkotika, pengeproblemer, rike som driter i de fattige også videre. I Nymånenatt har dramatikken begrenset seg betraktelig. For det første merker vi overraskende lite til den faktiske katastrofen. Vi får med oss at sykdom herjer, men handlingen forholder seg ganske uberørt av det. Vi får med oss at elektrisitet fortsatt er slått ut, men hovedpersonene har ikke noe utpreget problem med det. Vi vet også at det er mange som ikke har mat, men igjen: Hovedpersonene er overraskende uberørt. Vi får også i en liten sekvens høre om leirer der det ikke er spesielt hyggelig, men det tar liten plass og påvirker hovedpersonene ganske lite.

For det andre har vaskeseddelen helt rett i hva boka egentlig handler om: religion. Eller rettere sagt kulter og dommedagsprofeter som utnytter seg av det katastrofiske bakteppet.Vi møter sekten Sannhetens Sterke Ord, og det dras svake linjer til Filiadelfiaförsamlingen i Knutby (kanskje ikke det skumleste eksemplet synes vel jeg, les for eksempel om Manson-familien, Aum Shinrikyo, Heaven’s Gate og Jonestown). Poenget er at dette er ment å være skumle saker. Dommedagsprofetene finner folk i sine mest desperate øyeblikk og manipulerer seg inn i hjertene deres. Maja opplever at både mamma Johanna og den ene broren blir sugd inn i sekten.

Altså, bare så det er sagt: Religiøse sekter er i utgangspunktet dritskummelt. Jeg plasserer det helt der oppe med politisk dystopi, og kan få frysninger av mindre. Men det fikk jeg ikke av Nymånenatt. Først og fremst må jeg vel si at jeg er skuffet over at apokalypsen er nærmest ubetydelig i denne boka. Joda, jeg skjønner at Sannhetens Sterke Ord har funnet grobunn på grunn av solstormen, og at problemene definitivt er til stede der ute et sted. Men det virker uviktig i forhold til det som faktisk skjer: moren og broren blir hjernevasket.

Jeg blir irritert på moren. Jeg ble egentlig det i forrige bok også, jeg synes hun gjør mye dumt. I forrige bok holdt hun det faktum at hun har diabetes skjult for barna sine. Hun var også stadig preget av handlingslammelse, med unntak av helt i begynnelsen. I denne boka har hun blitt enda mer dust. Handlingslammet og passiv, helt til hun suges inn i denne sekten og blir en direkte dårlig mor. Hvordan kan hun bli hjernevasket så inni granskauen fort, hun som ikke tidligere har hatt noe forhold til religion? Hvordan kan hun tillate at så godt som fremmede mennesker behandler barna hennes på denne måten?

Elementene var til stede for at dette kunne bli en veldig god oppfølger. Men det meste jeg ville lese om havnet langt ut i bakgrunnen, og sekten var ikke på langt nær så skummel som den kunne ha vært. Forfatteren er også så vidt innom dette med menneskeverd og hvordan papirløse og utlendinger blir behandlet, men lar denne tematikken ligge rimelig stille. Hun er også litt innom at korrupsjonen har fått grobunn, men det er fortsatt ikke så skummelt at det fremstår som kritisk for leseren. Mangelen på elektrisitet føles ikke engang særlig viktig lenger. Og da har vel noe gått galt, eller?

Jeg merker meg også at språket føles litt feil for målgruppen. Maja og de andre bruker merkelige ord og vendinger, og i og med at Lerum faktisk har brukt samme tittel som en av serieromanene sine (Nymånenatt i Livets døtre-serien), tar jeg meg selv i å undre på om hun har tatt med seg hele mentaliteten og språkdrakten fra en romanserie myntet på voksne kvinner inn i en dystopisk serie for ungdom også. Det skjærer litt. Oppdaget at Synne også merket seg dette, les anmeldelsen hennes om du vil se eksempler hun plukket ut. Også ender det hele med en enorm cliffhanger, og det har jeg ikke helt sansen for når det er omkring et år til neste bok…

Men jeg velger å være optimistisk og tilskriver noe av skuffelsen min til det faktum at dette er den vanskelige oppfølgeren, og den vanskelige boka i midten. Jeg velger å håpe på at forfatteren knyter det hele sammen i avslutningen som antageligvis kommer i første del av 2013, og at språket tilpasses målgruppen litt bedre i neste bok. Kan ikke huske å ha merket det språklige like mye i forrige bok…

Andre bloggere om boka:
Lesehesten fra Sørlandet

Forfatter-bio:
May Grethe Lerum (f. 1965) er en norsk forfatter og journalist som antageligvis er best kjent for de enormt populære bokseriene (for voksne) Livets Døtre og Solgudens Krukke. Hun kan smykke seg med flere millioner solgte eksemplarer av seriebøkene sine, både her i Norge og i utlandet, men Himmelslør (og resten av den planlagte Solstorm-trilogien) er den første ungdomsboka hun har gitt ut.
Wikipedia | Blogg

Fear – Michael Grant

Bok 5 i Gone-serien
Sjanger: Science fiction/dystopi/YA
Først utgitt: 2012
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Egmont
Format: Heftet
ISBN: 9781405257626
Sider: 549
Kilde: Kjøpt selv

OBS! Dersom du ikke har lest de foregående bøkene – Gone (bok 1), Hunger (bok 2), Lies (bok 3), Plague (bok 4) – bør du styre unna denne omtalen, som kan inneholde spoilere i forhold til tidligere hendelser. Prøver å unngå det, men det kan være vanskelig i blant. Har du ikke begynt på denne serien enda, går du virkelig glipp av noe, bare så du vet det!

****
Om boka: Night is falling in the FAYZ. Permanently. The barrier that surrounds the town of Perdido Beach is turning black, blotting out the sun and plunging its inhabitants into perpetual gloom. And as the shadows deepen, the Darkness stirs. From its lair beneath the earth, the gaiaphage reaches out for what it needs most – a human body into which it can be reborn.
****

Ai ai ai. 2013 er milevis unna. Etter denne boka her vil jeg ha avslutningen nåååå.

Etter de dramatiske hendelsene i forrige bok, har ungdommene i the FAYZ blitt delt i to. Caine har overtatt Perdido Beach, der blant annet Penny, Taylor, Lana, Sanjit, Quinn og Albert holder til, mens Sam, Edilio, Diana, Dekka, Orc, Howard, Toto, Brianna, Computer Jack og en del andre har flyttet til innsjøen. Livet er fint: i omtrent fire måneder har det vært rolig. Handelen mellom de to «byene» går fint, det er nok vann til alle og jobbene er fordelt. Prærieulvene har holdt seg unna, zekene lar dem være når de blir foret og Caine ser ut til å være tilfreds med å være konge over «bare» rundt halvparten.

Men hvor har det blitt av Drake/Brittney? Hva var det egentlig som skjedde med Little Petey da både han og de gigantiske insektene plutselig forsvant? Hvor er det blitt av Astrid? Og hva er egentlig de svarte flekkene som har begynt å krype oppover den ellers grå/sølv/glinsende-aktig barrieren?

Freden kan altså ikke vare, og samtidig som at Penny skaper problemer for Caine, får Sam nyss om at Drake er i farta igjen. Og ut av skogen vandrer en fullstendig ny Astrid.

Grant fortsetter å levere. Etter drøye 2500 sider holdes fortsatt spenningen og dramatikken høyt nivå, og det er fortsatt fryktelig vanskelig å legge fra seg boka. I tillegg får vi her et (for min del) lenge etterlengtet perspektiv fra utsiden. Hintene vi har fått i de to siste bøkene tas i bruk for fulle mugger i Fear og eksploderer i en avslutning som tilfredsstiller forventningene mine.

Forfatteren fortsetter å grave lenger ned i karakterenes personlighet, og frykten for det altoppslukende mørket preger alle. Dekka er og blir blant mine absolutte favorittkarakterer, og hun viser en side av seg selv som vi alle egentlig vet er der, men som vi ikke har sett før i denne boka. Astrid – strengt kristne, smarte og logiske Astrid – har tatt en helomvending og fått et alternativt syn på både tro og moral etter det hun gjennomgikk i forrige bok. Det er fint. Hun begynte å bli vanskeligere og vanskeligere å like der hun satt på sin høye hest. Men nå har hun steget betraktelig på lista mi. Edilio, som har holdt privatlivet og følelsene sine for seg selv, overrasker selv bestevennen Sam med en av hemmelighetene sine. Kvinnehatet til sosiopaten Drake, galskapen til Penny, den egentlige Brianna og mye mer utforskes i det hele tatt godt i Fear.

Sannhetens time nærmer seg. Dommedag, om du vil. Og Gaiaphage er farlig nær ved å lykkes. Bare ei jente står mellom mørket og det det søker.

Som vanlig kastes leseren ut i en levende og spenningsfylt kamp om liv og død. Det gigantiske persongalleriet balanseres fint, og språket er det ingenting å si på. Fear er like dramatisk og uforutsigbar som resten av serien. Jeg sluker disse bøkene. Jeg er kjempespent på hvordan Grant kommer til å løse alle problemene i avslutningen Light.  Det gjøres et stort poeng av at ingenting kan bli som før, og jeg synes han runder av Fear på en smart og noe ubehagelig måte. Forventningene mine er dermed skyhøye til neste og siste bok, og jeg tør faktisk å håpe at de innfries. MEN JEG VIL LESE DEN NÅ! Anbefales videre.

Bøkene i serien:
– Gone (2008)
– Hunger (2009)
– Lies (2010)
– Plague (2011)
– Fear (2012)
– Light (forventes tidlig 2013)

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
IceyBooks
The Book Smugglers
This Blonde Reads
Realm of Fiction

Forfatter-bio:
Michael Grant (f. 26. juli, 1954) er en amerikansk forfatter hvis egentlige navn er Michael Reynolds. Han har gått på ti skoler i fem forskjellige delstater og 3 skoler i Frankrike. Han er gift med K.A. Applegate, som skrev Animorphs-serien i 1996-2001, og har tre barn og mange kjæledyr. I tillegg til Gone-serien har han skrevet The Magnificent 12, og medforfattet Animorphs og Everworld. Han og familien bor for tiden i California.
Wikipedia | Hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 300,085 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat