Archive for the 'Samlesing' Category

Unnskyld – Ida Hegazi Høyer

Sjanger: Samtidsroman
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Tiden
ISBN: 9788210053986
Sider: 245
Kilde: Anmeldereksemplar
Nominert til Bokbloggerprisen 2014 (Årets roman).

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne anmeldelsen henvender seg til protagonisten. Du=hovedpersonen, han=Daniel Sebastian. Spoilere vil forekomme. Det samme gjelder banning. Leserne mine er herved advart og fortsetter på eget ansvar.

Du, ditt jævla nek.

Puh, det føltes godt å få sagt det. Det er lenge siden jeg har blitt så irritert og provosert over en protagonist som jeg ble av deg. Ikke fordi du er dårlig skrevet (det er egentlig vanligvis det som gjør at protagonister plager meg). Nei, motviljen mot deg var noe annet. Du er nemlig godt skrevet, og vi kan ikke skylde på at forfatteren ikke klarer å skape deg. Det er din feil. Din tafatte dust.

Vi skulle ikke lenger enn noen få sider inn i din versjon av fortellingen hans før noe begynte å gnage. Ja, det stemmer. Den jævla ringen. Den gnagde på fingeren din, og den gnagde langt inni sjela mi.

Gjennom hele fortellingen unnskylder du deg selv med at du var så ung. Bare en-og-tjue. Så ung, så uerfaren. Men vi vet begge at det ikke er hele sannheten. Du har et enormt behov for å hele tiden si det. Dette er ikke en spesielt lang roman, men er det et faktum du er nøye på å kile inn, så er det hvor ung du var. Men du vet at det ikke er så enkelt. Du var mer enn bare ung. Du var en tafatt pushover, og dine stadige bortforklaringer forteller meg at du vet det.

Hadde det ikke vært for den faens ringen, så hadde jeg kanskje vært mer tilbøyelig til å la deg få ha den unnskyldningen i fred, den om hvor ung du var med dine tjue-en år. Men nei. Måten du håndterte ringen på vitner om at du er 14. Pokker heller, de fleste 14-åringer ville ha sett hvor dumt det var, og de er yngre enn deg. Mye yngre.

Sånn for sikkerhets skyld spurte jeg kjæresten min, jeg, om hva han synes. Det kunne jo alltids hende at jeg var i overkant dømmende. Samtalen gikk omtrent sånn her:

«Du, David. Jeg må spørre deg om noe. La oss si at du og jeg sitter på ei strand en dag, og du tilfeldigvis har noe fiskesnøre i nærheten. Siden du ikke har noe bedre å gjøre med den, lager du en ring til meg av den, med ei knute som er ganske skarp (du vet jo hvordan fiskesnøre er. Eller? Nei? Uansett…). Jeg tar i mot og tar den på, men allerede på turen hjem merker jeg at den gnager litt. Men jeg lar den sitte på. Og tiden går. Og den gnager mer og mer. Lager hull i huden. Er vond. Etterhvert begynner det å verke, fingeren min blir hoven, og det begynner å lukte av den, og jeg må begynne å bruke plaster på jobb fordi den utgjør en potensiell helsefare for barna der. At huden etter hvert begynner å vokse rundt ringen. Ville du ha syntes dette var ok? At jeg nektet å ta av ringen?»

*stillhet*

«Lol. Nei. Det er ikke greit.»

*mer stillhet*

«Jeg hadde klippet den av deg mens du sov.»

*mer stillhet*

«Så hadde jeg forlatt deg, fordi du åpenbart er klin gæærn.»

Kjæresten min er riktignok elektroingeniør og ikke filosof, men faen heller. Skjønner du ikke hvor sykt det med den ringen er? Du unnskylder alderen din til stadighet, men du unnskylder egentlig ikke ringen. Synes du det er greit? Det er ikke romantisk, det er creepy as fuck. Du gjør et poeng av den helt til siste slutt. Og jada. Jeg skjønner. Metaforen for den gnagende tvilen. Du overser gnagingen, lar det verke, dekker over, overser lukta, helt til huden ikke kan gjøre annet enn å sluke hele monsteret.

Men uansett hvordan du snur og vender på det her: det faktum at din kjære lot deg holde på burde faen meg være et hint. Du er kanskje småsprø i kantene, men han lot deg holde på, på et tidspunkt sier han til og med at han elsker det, at fiskesnøreringen hans er under huden din. Jeg blir forbanna. Du kan faen ikke skylde på at du er en-og-tjue.

Og vet du hva? Det er ikke bare ringen, heller, som gnager på meg. Det er måten du automatisk gikk inn i en underdanig og passiv rolle fra begynnelsen av. Ja, han var litt eldre enn deg. Ja, han imponerte deg åpenbart da han kastet den kjempestore steinen første gang dere møttes. Ja, det er lett å få et lite mindreverdighetskompleks når han forteller at han har master i filosofi og hele tiden forteller sine store og komplekse idéer om verden. Du fikk stjerner i øya og begynte å bøye deg som et siv i vinden for ham, men du knakk ikke. Eller, det tok lang tid før du knakk.

Jeg vet ikke engang hva du heter. Jeg husker ikke om det nevnes noe sted i romanen, jeg tror ikke det (hvis det gjør det, så festet det seg ikke). Det blir nærmest et ekstra ledd i underdanigheten din, det at du forblir anonym i din beretning om, til, Sebastian. Du lot ham latterliggjøre deg. Du lot ham gjøre deg mindre enn du er. Jeg kan ikke annet enn å anta at du trodde på fyren – at du var enig i at hans meninger var mye viktigere enn dine. Kanskje det var det at du var så intenst forelska at det ikke engang betød noe at han ved hjelp av en setning kunne blåse deg opp i skyene, eller trykke deg ned i støvlene. Du bygget hele selvbildet ditt på hvordan du så deg selv i hans ansikt. Eller ord blir kanskje mer riktig.

Hans nærmest bipolare tilnærming til livet hadde drevet meg av skaftet. Alle de store ordene hans versus handlingene hans. Løgnene du tok ham i igjen og igjen. Da dere skapte denne fremtidige drømmen om jordomseiling, og du ser at han begynner å kjøpe fancy møbler (for ikke å snakke om skyskraperbildene). Da han kom hjem med Lady, og du undret deg over hva dere skulle gjøre med henne når dere skulle ut og seile, og han irritert svarer at det må jo finnes noen det går an å spørre om å passe henne. Hvor var du egentlig i denne leiligheten? Hvor var ditt preg? Dine møbler? Din stil? Kunne man i det hele tatt få øye på deg blant alt som var hans? Det er ikke det at man på død og liv skal møblere sammen, men jeg klarer faen ikke å se deg som noe annet enn noe fargeløst – en kameleon som skifter farge etter hans innfall.

Greit. Motviljen mot deg vippet over litt over i sympati når du endelig begynte å oppføre deg som en voksenperson. Det tok sin tid, men når du endelig står der i leiligheten, har endevendt den for å finne hemmelighetene, for å finne hva det nå enn er som skjuler seg, så fikk motviljen min en knekk. Plutselig hadde jeg nesten lyst til å kjøpe unnskyldningen din om at du er så himla ung (men så huska jeg ringen). Når du har funnet alle regningene, ramponert leiligheten, prøver å rive opp deler av gulvet. Da kunne jeg nok ha funnet på å stryke deg over ryggen.

Du måtte åpenbart dele fortellingen om dere – om Sebastian. Du forteller den til ham. Du kaller hele greia Unnskyld. Unnskyldningen gjennomsyrer det språklige, det er med både vemod og tristhet at du skildrer forholdet dere hadde; det altoppslukende og besettende som gjorde at dere ikke trengte andre mennesker. Det er lett å være etterpåklok, og det er lett for meg å sitte på utsiden å kalle deg et jævla nek. Men språkføringen forteller meg at du vet at anklagene mine ikke er bak mål. Språkføringen forteller meg også at du fortsatt føler på usikkerheten, og at du fortsatt har et behov for å forklare deg selv, komme med en grunn for hvorfor du gjør det du gjør. Heldigvis er det nok allikevel fortsatt håp for deg.

Det var enkelte ting som skurret med selve handlingen, puslespillbrikker som ikke helt passet inn (gutten i barnehagen? Badekarscenen? Det sirlig organiserte økonomiske rotet?), men jeg var så opptatt av å være provosert av protagonisten at jeg ikke en gang orket å ta tak i det. Takk til Høyer som har skrevet ei bok som fikk meg til å forlate senga kvart over 2 på en natt til mandag for å finne flere klistrelapper til steder jeg måtte huske, og som gjorde at jeg til stadighet diskuterte den i retning David (ikke så mye med, for han har ikke lest den), og som gjorde at jeg måtte skrive en anmeldelse rettet direkte til protagonisten fordi jeg ikke var ferdig med henne, akkurat slik som hun måtte skrive til Sebastian fordi hun ikke var ferdig med ham.

Unnskyld er en av tre nominerte til Bokbloggerprisen 2014 i kategorien årets roman. Du kan lese mer om prisen her, samt finne en oversikt over hvem som har skrevet om boka på sine blogger her.

kortsagt-unnskyld

Om forfatteren:
Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi. Hun debuterte i 2012 med Under verden. Nå skriver og bor hun i Oslomarka.
Forlaget | goodreads
Foto: Susanne Horn

Fugletribunalet – Agnes Ravatn

NOMINERT TIL BOKBLOGGERPRISEN 2013
Sjanger: Samtidsroman
Utgitt: 2013
Format: Innbundet
Illustrert av:
Forlag: Samlaget
ISBN: 9788252183238
Sider: 208
Kilde: Kjøpt selv
Les utdrag

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
TV-programleiaren Allis Hagtorn forlèt mann og jobb etter ei offentleg sexskandale og byrjar som hushjelp for Sigurd Bagge, ein mann i førtiåra. Ho skal servere han tre måltid dagleg, halde orden i hagen og elles la han vere i fred. Allis går frå å vere på alles lepper til å bli heilt anonym. Til å begynne med omfamnar Allis den nye situasjonen som ei mulegheit til å starte på ny, men det tar ikkje lang tid før fascinasjonen for Sigurd Bagge dominerer livet hennar. Etter kvart som dei kjem nærare kvarandre, blir det avgjerande spørsmålet: Kven er Sigurd Bagge, og kva vil han med Allis? I eit avsidesliggande hus ved havet har to menneske søkt eksil. Begge har ein løyndom og eit ønske om å sone. Den eine ber på skam, den andre skuld. Kva må til for å kunne starte på ny?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Fugletribunalet er en av tre norske romaner nominert i Bokbloggerprisen 2013: årets roman. Romanen dirrer av følelser og spenning, leseren holdes fast og er ivrig på å finne ut mer helt til det hele avsluttes i en dramatisk, men svært forutsigbar slutt. Men kunne den egentlig ha endt annerledes?

Allis Hagtorn forlater både ektemannen og jobben når det blir offentlig kjent at hun har vært utro. Hun søker seg til en avsides stilling som hushjelp/gartner hos en mystisk mann i førtiårene, Sigurd Bagge. I begynnelsen gnisser det litt, men Allis blir stadig mer nysgjerrig på ham – trukket mot ham. Hvem er han egentlig? Hvor har kona reist, og når kommer hun tilbake? Hva er det han gjør på det arbeidsrommet hele dagen lang? Hun bærer på skammen og skyldfølelsen over å bare ha reist, men det var det eneste riktige hun kunne gjøre. Hun måtte starte på nytt, langt borte. Men hva er greia med den uforutsigbare Bagge? Spenningen stiger, alkoholen flyter og stadig flere hemmeligheter kommer til overflaten.

Karakterene er svært godt skrevet. Romanen er ikke lenger enn drøye 200 sider, men jeg sitter allikevel igjen med en langt bedre forståelse av denne romanens karakterer enn jeg har gjort i mange andre – inkludert dem som boltrer seg over dobbelt så mange sider. Det er ikke veldig sjelden at jeg får inntrykk av at karakterer bare er kastet inn i situasjonen forfatteren ønsker å fortelle – at forfatteren har tenkt opp en handling og bare mangler noen å skrive om. I Fugletribunalet var det motsatt. Her kjennes det som historien har blitt til rundt karakterene – at karakterene er akkurat der de skal være, og historien er deres historie. Sårt og vakkert.

Samtidig er romanen er full av referanser til norrøn mytologi som glir fullstendig sømløst inn i handlingen. Særlig Voluspå og guden Balders død står i fokus. Sånt liker jeg – Voluspå er et av de fineste verkene norrøn (noen?) mytologi har å by på. Om du ikke har lest det, er det bare å sette i gang. . Historien om Balders død er trist, det er en av de fortellingene som gjorde uutslettelig inntrykk på meg da jeg var yngre (dog mest for Hods skyld). Balder beskrives som en mild og god gud – ikke mindre enn lysets gud og sønn av Odin og Frigg. Han var høyt elsket, og derfor var bekymringen stor da Balder begynte å ha mareritt om at noe fælt var knyttet til skjebnen hans. Frigg fikk da alt levende og dødt i verden til å love å ikke skade ham. Eller nesten alt da – Frigg hoppet over en misteltein som var så liten at hun ikke trodde den kunne skade noen. Men Loke vet å bruke dette til sin fordel, og mens alle andre skjøt og kastet ting på Balder fordi han ikke kunne bli skadd, oppsøker Loke Balders bror, Hod. Hod var blind. Loke forteller at han kan hjelpe Hod med å skyte ei pil på Balder – for å hedre ham. I god tro (Balder var jo uskadelig) lar Hod Loke hjelpe ham spenne buen og skyte – og i neste øyeblikk faller Balder død om. Pilen var laget av den lille mistelteinen, og hele situasjonen var blitt til en selvoppfyllende profeti – hadde ikke Balder drømt at noe fælt skulle skje, hadde ikke Hod hatt noen grunn til å skyte på ham.

Balders bror Hermod låner Odins hest Sleipner og rir til Dødsriket for å trygle Hel om å la Balder gå. Hel går med på det – men bare om alle døde og levende ting ville gråte for ham. Igjen er det en eneste ting, eller person denne gangen, som setter en stopper for det: Loke. Han gråter ikke for Balder, dermed vil ikke lysets gud kunne komme tilbake. Og herfra går det bare en vei – mot Ragnarok.

Slutten ble for meg et antiklimaks, i alle fall før jeg tenkte meg litt mer om. Da jeg lukket boka, tenkte jeg noe sånt som «jammen, dette visste jeg jo at kom til å skje…» Jeg er en anelse skuffet over forutsigbarheten, men så tenker jeg samtidig at romanen neppe kunne endt på noen annen måte. Romanen er så velkomponert og full av nerve at forutsigbarheten blir mindre viktig. Dynamikken mellom karakterene funker, men bare fordi karakterene er akkurat dem de er. Det meste føles så riktig i måten Ravatn forteller denne historien. Helt ned til bokas siste setning og referanse til Nidhogg. Det er derfor svært vanskelig å kritisere romanen for å være forutsigbar, særlig om man er litt kjent med Voluspå. Slutten ville plaget meg mer om jeg ikke var kjent med referansene.

Fugletribunalet har vunnet både P2-lytternes romanpris og Ungdommens kritikerpris. Det overrasker heller ikke meg at den er nominert til Bokbloggerprisen. Anbefales videre.

kortsagt-fugletribunalet

Andre bloggere om boka:
Pias kulturkrok
Reading Randi
Beathes bokhylle
TV-slavens treningsblogg
Tones bokmerke
Artemisias verden
Bøker & bokhyller
Mettemor møter massene
Once Upon A Time
Så rart
Av en annen verden
Lesehesten
Tulleruska’s World
Groskro’s verden
Siljes skriblerier
Kasiopeiias bøker
Knirk

Om forfatteren:
Agnes Ravatn (f. 1983) er en norsk forfatter og journalist. Hun debuterte som romanforfatter i 2007 med Veke 53, og fikk Natt&Dags Bergensprisen, Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond og Rogaland Fylkeskommunes litteraturstipend for den. Siden da har hun gitt ut essaysamlingene Stillstand (2009) og Folkelesnad (2011), samt bidratt til Ikke til hjemlån (2008). Ravatn har også mottatt Språkprisen for nynorsk (2011) og Arne Hestenes’ journalistpris i 2013.
Wikipedia | forlaget | intervju | goodreads

Samlesing: Fugl av Lisa Aisato

fugl

Nå er bloggerne i gang med å lese Fugl av Lisa Aisato i forbindelse med Bokbloggerprisen 2013. Hvis du vil følge med på hva vi skriver, kan du bevege deg hit. Jeg skrev om boka i april i fjor, og løfter den med glede frem igjen! Her er et sammendrag av det jeg skrev da:


Besøk siden 12. mars '10

  • 279,921 hits

Instagram

@shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips New book! Time Travel: A History, by James Gleick. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #timetravel #jamesgleick #timeturner #bookporn #nonfiction #sakprosa #newbook The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat