Archive for the 'Off The Shelf 2014' Category

American Gods – Neil Gaiman

Sjanger: Urban fantasy
Utgitt: 2005
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Headline Review
ISBN: 9780747263746
Sider: 656
Kilde: Kjøpt selv
Litteraturpriser: Hugo, Nebula, Locus, SFX Magazine, Bram Stoker, Geffen. Også stemt frem for One Book, One Twitter

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Days before his release from prison, Shadow’s wife, Laura, dies in a mysterious car crash. Numbly, he makes his way back home. On the plane, he encounters the enigmatic Mr Wednesday, who claims to be a refugee from a distant war, a former god and the king of America. Together they embark on a profoundly strange journey across the heart of the USA, whilst all around them a storm of preternatural and epic proportions threatens to break. Scary, gripping and deeply unsettling, AMERICAN GODS takes a long, hard look into the soul of America. You’ll be surprised by what and who it finds there…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Det er lenge siden jeg leste boka. Et halvår eller noe sånt. Jeg har bare ikke skrevet om den. Hvorfor? Tja… Det er vanskelig å skrive om den. Den er god. Men det var også ei bok som jeg brukte lang tid på å lese, på et tidspunkt ble den liggende urørt i en måneds tid eller noe sånt. Og jeg klarer vitterlig ikke å sette fingeren på hvorfor. Jeg likte den jo. Prestasjonsangst..?

Protagonisten Shadow sitter altså i fengsel ved bokas begynnelse, men skal snart slippes ut. Ut for å endelig få være sammen med kona Laura. Så blir hun plutselig drept i en bilulykke sammen med en mann. Shadow slippes ut av fengslet og har ingen og ingenting. Så møter han Mr Wednesday, en mystisk, tvilsom type som ansetter Shadow som en slags livvakt. Herfra er det vanskelig å si noe mer uten å ødelegge for dere som fortsatt har til gode å lese boka, men de begir seg ut på en reise gjennom USA som vil innebære det å snu opp ned på verden slik Shadow kjenner den.

Konseptet er interessant nok i seg selv: guder eksisterer fordi folk tror på dem. USA er bygget opp av immigranter som alle hadde med seg gudene sine dit. Derfra har noen levd videre i beste velgående, mens andre har fått en litt mindre stabil tilværelse. Jevnt over er alles eksistens truet av en nedgang. Uansett er det nye guder i vekst; guder som kommer fra forbrukersamfunnet og moderne teknologi (for eksempel internett og media). Hovedmotivet kan vel sies å være kampen mellom det gamle og det nye, men boka er så veldig mye mer enn det.

Dette er et veldig komplekst og ikke minst ambisiøst prosjekt. Jeg mener, når man går inn for å skrive en fortelling om alle gudene som (på premisset til Gaiman) finnes i Amerika, og alle deres fortellinger og egne planer; og om alle de nye gudene, og om det vestlige samfunnet generelt, så sier det seg selv at dette blir mange sider med mange tråder. I tillegg har Gaiman lagt inn såkalte «interludes»; avbrudd og digresjoner i hovedfortellingen. Følgende tekst er derifra:

Ganske slående tekst, den der.

Det faktum at det er så mye, så komplekst og ambisiøst, gjør det både storslagent og krevende. Det var vel dette som gjorde at det tok tid for meg å lese den, også. Mange tråder. Mange personer. Mange motiver. Mange ting å holde styr på. Litt overveldende til tider. Noen av avbruddene og digresjonene gjorde noe med historiens driv, men så var det også – som eksemplet over – i disse digresjonene at jeg fant de mest slående og skjellsettende bildene. Jeg tenker dessuten at jo mer relevant kunnskap du sitter på, jo mer vil du få ut av boka. Jo mer du vet om religion og myter – og landene/kulturene de oppstår i – og jo mer du vet om det moderne samfunn og politikk, jo mer vil du få øye på i teksten.

Jeg ble ikke noe mindre fan av Gaiman etter denne boka her. Dette er muligens den mest overveldende boka han har skrevet, i alle fall blant de jeg har lest. Jeg kommer antageligvis til å lese den igjen en dag.

kortsagt-americangods

Om forfatteren:
Neil Richard MacKinnon Gaiman (f. 1960) er en anerkjent britisk forfatter, født og oppvokst i England men bosatt i USA. Han har et stort antall fortellinger på samvittigheten, men er kanskje best kjent for Sandman, Stardust, American Gods, Coraline, Neverwhere og The Graveyard Book. Gaiman-familien har røtter fra Polen og andre Øst-Europeiske land, og det var bestefaren hans som tilslutt slo seg ned i Hampshire, England. Han var gift med Mary McGrath fra 1985 til 2007, og har barna Michael, Holly og Madeleine med henne. I 2011 giftet han seg med Amanda Palmer. Han er også nær venn med sangeren Tori Amos, og de to refererer stadig til hverandre i arbeidene deres.
Wikipedia | bibliografi | hjemmeside | goodreads | twitter

Partials – Dan Wells

Bok 1 i Partials Sequence
Sjanger: Dystopi/YA/post-apokalypse
Utgitt: 2012
Format: Heftet
Oversatt av:
Forlag: Harper Collins
ASIN: 9780007465224
Sider: 468
Kilde: Kjøpt selv

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
The only hope for humanity isn’t human. In a world where people have been all but wiped out by a virus created by part-human cyborgs called ‘Partials’, and where no baby survives longer than three days, a teenage girl makes it her mission to find a cure, and save her best friend’s unborn child. But finding a cure means capturing a Partial…
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne leste jeg i forbindelse med lesesirkelen Reading in the Rain på Goodreads, som forøvrig ble startet av BookNerdMille. Siden den allerede har stått i bokhylla mi i et par års tid, var det ingen grunn til å la være. Nå er den ferdig lest, og selv om jeg definitivt kommer til å lese resten av serien, så var det et par ting som plaget meg.

Kira Walker bor altså i det vi kan anta er den siste betydelige menneskelige kolonien. Resten er tapt til Partials, biologiske roboter som først ble skapt av mennesker for å kjempe i Isolasjonskrigen, og som deretter vendte seg mot sine tidligere ledere. Da de slapp viruset RM for 11 år siden, ble nesten hele menneskeheten utryddet. Det er riktig nok ikke det som er problemet nå. Problemet er at ingen barn overlever mer enn ca 3 dager før de dør. Menneskeheten overlevde kanskje 11 år siden, men nå dør den ut fordi den ikke lenger kan formere seg.

Regjeringen har inntrodusert Hope Act, som krever at alle jenter fra 18 år må være gravide til en hver tid. Nå kan ting tyde på at de er i ferd med å senke alderen til 16. Kira

Vi kan begynne med det positive: Jeg liker godt premisset. Mennesker skaper maskiner, mennesker mister kontroll på maskiner, mennesker dør i hopetall helt til bristepunktet, før en slags våpenhvile eksisterer – selv om menneskeheten

Jeg er dessuten begeistret for mangfoldet Dan Wells tilsynelatende har gjort et poeng av å inkludere. Barne- og ungdomslitteraturen anklages stadig for å være heteronormativ og i det hele tatt ganske blendahvit og vestlig i uttrykket. Hovedpersonen Kira beskrives som «mostly Indian in appearance», med lys brun hud og mørkt hår. Jeg tipper at Xochi kommer fra Sør-Amerika (Mexico, kanskje?) utifra navnet, og Yoon høres veldig koreansk ut. Mr. Mkele, som driver med etteretning for regjeringen, beskrives som av afrikansk opphav. Jeg regner med at Nandita er indisk, mens Jayden van Rijn har et etternavn som høres nederlandsk ut. Det er flere enn disse også. Poenget er at Wells har satt sammen en troverdig gruppe overlevende med røtter fra hele verden.

Men så er jeg ikke helt overbevist av deler av plottet. Her vil det dukke opp spoilere for de som ikke har lest boka, scroll forbi teksten i lysegrått:

For det første synes jeg det er usannsynlig rart at i løpet av de 11 årene menneskeheten sakte, men sikkert har dødd ut, så har ingen tenkt på det (for meg) vannvittig åpenbare: Partials slapp viruset. Partials er immune. For å finne immunitet, hadde det vært nyttig å forske på en partial. Jeg klarer ikke tro at det skal en (dog smart) 17-åring til for å komme på dette. Det er jo helt grunnleggende. Ærlig talt?

For det andre ble det tidvis veldig forutsigbart. Mistanken min ble vekket på side 93 og (for min del) 100% bekreftet på side 165. Jeg opplever det også som en slående svakhet at ingen har tatt noen blodprøve av Kira – ikke engang hun selv i forskningen. Hun bruker tilfeldigvis noen andre sitt blod. Jeg skjønner at hvis hun ikke hadde gjort det, ville mye av spenningen forsvunnet, men jeg opplevde det som en sprekk i troverdigheten.

Jeg har vanskelig for å tro at ingen har kommet på de tingene Kira kommer på – det er det jeg prøver å si. Og selv om Kira viser seg å ha et slags fortrinn over andre, så dreier dette seg om saker *jeg*, uten bakgrunn innen medisin (men dog med en over gjennomsnittet interesse i mikrobiologi og epidemiologi), tenkte meg frem til. Når det gjentatte ganger nevnes i teksten at «verdens beste» forskere har forsøkt å løse problemet i 11 år, så får jeg det bare ikke til å stemme. Niks.

Spoilere slutt!

Når dette er sagt, så klarer jeg å sette pris på romanen for det den er. Den er spennende (dog ikke så spennende som den prøver å være, av årsakene jeg nevner over) og den er et nokså friskt pust innen sjangrene dystopi/katastrofe. Et pluss er at kjærlighetsdramaet holdes på et minimalt nivå, men jeg har en aldri så liten følelse av at dette kan utvikle seg til å bli ganske så dramatisk i de neste bøkene…

Kira er en bra protagonist, og det er svært befriende at det fokuseres så lite på utseende her! Mange YA-forfattere skaper heltinner som er helt fantastisk slående vakre, men som ikke vet det selv. I Partials får dette minimalt med oppmerksomhet. Bortsett fra når fysikken til Samm beskrives, da, men så er det også en naturlig del av karakteren hans. Kira er smart. Hun er ressurssterk, hun kjemper for rettferdighet, og utseendet hennes er nokså irrelevant.

Jeg blir definitivt med videre. Må jo finne ut av hvordan dette utvikler seg. Anbefales.

kortsagt-partials

Boktrailer:

Om forfatteren:
Dan Wells (f. 1977) er en amerikansk forfatter som for tiden bor i Stuttgart (Tyskland). Han skrev sine første fortellinger da han gikk på barneskolen, og har en bachelorgrad i engelsk fra Brigham Young University. Han er muligens best kjent for John Cleaver-serien, som begynner med I Am Not a Serial Killer (2009). Han har blitt nominert til flere store priser. Han er broren til Robison Wells, som også skriver bøker.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Discworld-serien av Terry Pratchett

2014 vil vel kunne kalles Det Store Discworld-året for min del. Jeg har nemlig slukt de 9 første bøkene på forholdsvis kort tid denne høsten, og flere blir det garantert før året er slutt. Dersom jeg skulle ha skrevet en post til hver av dem, hadde jeg aldri kommet i mål, så i steden får dere et slags samleinnlegg om serien. Jeg har hatt planer om å lese serien i årevis, helt siden jeg først hørte om den da jeg gikk på videregående. Det har aldri passet seg sånn. Før nå.

Aldri hørt om Discworld, eventuelt Skiveverdenen, sier du? Vel, da er du kanskje ikke spesielt stor forbruker av fantasy, da, kan jeg tenke meg? Seriens første bok, The Colour of Magic, kom i 1983, og i skrivende stund har det kommet 40 bøker totalt. I alle fall deler av serien har blitt oversatt til norsk, men det er ikke bare-bare å få tak i dem. Regner med at de er å finne på de fleste bibliotek.

La oss starte med Skiveverdenens geografi. Skiveverdenen er skiveformet, altså flat. Den ligger oppå skuldrene til fire elefanter (navn: Berilia, Tubul, Great T’Phon og Jerakeen), som igjen står på skallet til den store verdenskilpadden: Great A’Tuin. A’Tuin tilhører arten Chelys galactica og er den eneste skilpadden i universet som er å finne på Hertzprung-Russell diagrammet (som jeg forøvrig har hengende på veggen, og måtte knegge litt for meg selv da jeg leste akkurat denne beskrivelsen). Kjønnet til A’Tuin er det ikke godt å si noe om, men den omtales om enn noe usikkert som et hankjønn i den første boka. En teori om hvor skilpadden er på vei er Skiveverden-versjonen av Big Bang-teorien, som dreier seg om at den er på vei fra der den ble født til der den skal formere seg. Hvis denne teorien stemmer, vil sannsynligvis alle beboerne enten bli knust eller skli av ryggen til A’Tuin – med andre ord vil det være dommedag. En annen teori, Skiveverden-versjonen av Steady State-teorien dreier seg om at den ikke er på vei fra noe spesielt sted, og heller ikke til noe spesielt sted. Hendelsene i The Light Fantastic kan dog få det til å høres ut som om førstnevnte teori er mer troverdig.

Byvåpenet til Ankh-Morpork.

Mye av handlingen finner sted enten delvis eller hovedsaklig i byen Ankh-Morpork. Her ligger blant annet The Unseen University, der trollmennene pusler med sitt, og City Watch/Night Watch jobber også her. I tillegg oppholder blant annet Thieves Guild og Assassins Guild her. Kriminaliteten er organisert, bokstavelig talt. Tyvene forholder seg til et budsjett, og beboerne kan få kvittering på at de allerede har fylt kvoten sin som offer dette året. Kriminaliteten halverte når de kriminelle fikk organisere seg og ble skattepliktige, og da tyvene streiket for en tid tilbake, ble det kaos og dobbelt så mye kriminalitet. De kriminelle er med andre ord langt bedre politi enn det vaktene noen sinne kan bli (vaktenes viktigste jobb er kanskje å befinne seg i de gatene der det ikke skjer noe, ringe i bjella og rope klokkeslett og at alt står bra til). Ankh-Morpork er en parodi på den moderne storbyen og alle dens problemer – jeg leser den som en slags blanding av New York og London (den skitne elva er for meg en ekstrem versjon av Themsen). Som det heter seg i en av bøkene: «There’s a saying that all roads lead to Ankh-Morpork. And it’s wrong. All roads lead away from Ankh-Morpork, but sometimes people just walk along the wrong way.»

Ellers blir vi kjent med en rekke andre steder også. Pyramids handler for eksempel om Skiveverden-versjonen av Egypt. Det er fire store kontinenter på skiva, og helt i midten ligger det som kan sammenlignes med Skandinavia, nemlig The Hub (det er ingen poler på skiva, dermed ligger dette området så langt unna sola som mulig: altså i midten). Helt i midten ligger tårnet Cori Celesti, der gudene ettersigende oppholder seg. Aurora Borealis (nordlyset) går under navnet Aurora Corialis i Skiveverdenen. Tropiske områder ligger nærmere kanten på skiva, der vann renner over kanten:

En tolkning av hvordan Skiveverdenen ser ut.

Jeg kunne ha fortsett i en hel evighet å snakke om alle finurlige detaljer og referanser til vår egen verden, men jeg tenker jeg lar geografien ligge der. Det er varierende kvalitet på bøkene jeg har lest så langt, og jeg regner med at dette er tilfellet med resten av serien også. Til min forundring var jeg ikke speisielt begeistret for den aller første, The Colour of Magic. Hadde jeg ikke visst hvor populær serien er, hadde jeg muligens stoppet der. Eller kanskje ikke. Oppfølgeren The Light Fantastic er nemlig avslutningen, og den likte jeg bedre. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke funket for meg i bok 1, men jeg opplevde muligens at humoren ble mer avslappet i bok 2. Akkurat som om forfatteren hadde fått litt trua på det han drev med og kunne tillate seg å leke litt mer. Eller kanskje det bare var det at jeg jevnt over likte karakterene vi møtte i bok 2 bedre enn de fra den første boka.

Serien er bygget opp på en sånn måte at vi ikke følger samme personer i alle bøkene. I de to første bøkene er det den mislykkede trollmannen Rincewind vi følger. I den tredje boka, Equal Rites, følger vi heksa Granny Weatherwax, mens bok 4, Mort, handler om Death. I den neste boka, Sourcery, møter vi Rincewind igjen. Alle karakterene jeg har nevnt her er gjengangere. Det er også blant annet The Watch (altså vaktene), som begynner med den åttende boka, Guards! Guards!

Leserekkefølgen er dermed ikke helt automatisk. Jeg selv har valgt å ta det kronologisk, altså fra The Colour of Magic og utover, men det er ikke nødvendig å lese det i denne rekkefølgen. Det eneste jeg stadig ser anbefalt er å starte med The Colour of Magic og The Light Fantastic, utover det finnes det forskjellige rekkefølger du kan lese i. En måte er å lese om de forskjellige hovedpersonene i den rekkefølgen bøkene kom ut i. Det finnes flere guider til dette på nettet. Her er en, for eksempel. Der har du alle bøkene om heksene på rekke og rad, også videre.

urlTerry Pratchett elsker å leke med fantasyklisjéer. Han tar de eldste, mest velbrukte klisjéene du kan tenke deg innen sjangeren og puster nytt liv i dem med humor av den tørre, britiske typen. Jeg tenker at hvis du har sansen for Douglas Adams (altså mannen bak for eksempel Haikerens Guide til Galaksen), vil du ha glede av Terry Pratchetts bøker også. Humoren er definitivt av den samme typen. Og jeg har ledd høyt flere ganger.

Dette er yndlingsserien til min bedre halvdel. Han leste dem ihjel da han gikk i grunnskolen, og fikk til slutt beskjed av læreren sin om at han kanskje skulle prøve å lese noe annet enn Terry Pratchett neste gang de skulle skrive og levere analyse. Jeg er usikker på om han faktisk tok det til etteretning. Dette er definitivt en serie jeg vil anbefale videre, selv om den første boka i serien er blant de dårligste av dem jeg har lest så langt. Med andre ord: hvis du ikke faller for The Colour of Magic, så ikke gi opp. Jeg synes det ble bedre i The Light Fantastic, og enda litt bedre i Equal Rites. Favoritten så langt er nok Guards! Guards!, og jeg gleder meg til å lese mer om vaktene.

Jeg har inntrykk av at denne serien vil kunne leses av folk som ikke leser fantasy, kanskje nettopp fordi Pratchett leker med klisjéene og skriver med såpass tydelige referanser til vår egen verden. Men det kan hende det hjelper å være fantasy-entusiast for å se hvordan klisjéene herjes med…? Vet ikke. Alt jeg vet er at jeg har blitt rimelig Discworld-frelst, og kommer helt sikkert til å sluke hele serien.

Foto via telegraph.co.uk

Engelske Sir Terence David John «Terry» Pratchett ble født i 1948 i Buckinghamshire. Han gikk på grunnskole, men sier selv at det var på det lokale folkebiblioteket at hans egentlige utdannelse skjedde. En av hans første store lidenskaper var astronomi, men han måtte droppe drømmen om å bli astronom da han ikke var flink nok i matte. I steden vendte han blikket mot science fiction-sjangeren. Dette førte til at han begynte å dra på sci fi-cons, der han også fikk sin første jobb noen år senere. Han fikk sin første novelle på trykk i skoleavisa da han var 13, og kommersielt for første gang to år senere. Han begynte å jobbe som journalist i 1965. Under et intervju med en forlegger nevnte han at han hadde skrevet et manus kalt The Carpet People, som dermed ble gitt ut i 1971. Den ble etterfulgt av science fiction-romanene The Dark Side of the Sun i 1976 og Strata i 1981. Begynnelsen på Discworld-serien kom i 1983, og han har siden den gang hatt en gjennomsnittsfart på ca to bøker i året.

Terry Pratchett annonserte i 2007 at han lider av Alzheimers sykdom med tidlig debut. Han ble først feildiagnostisert: legene trodde han hadde hatt et slag. Selv om det hadde gått noe utover motoriske evner, kunne han fortsatt skrive. Da det ble klart at det var snakk om presenil demens, ble det også klart at han har den sjeldne typen PCA, som fører til atrofi i deler bak i hjernen. Han har omtalt det som en «embuggerance», men han har bedt sine fans holde motet oppe, og uttalte at han fortsatt hadde flere bøker å skrive. I 2008 ble det klart at han ikke lenger klarer å skrive personlige dedikasjoner når han signerer bøker, og han dikterer til assistenten sin eller gjennom talegjenkjenneslesverktøy når han skriver. Samme året annonserte han at han donerer $1 million til Alzheimer-forskning, og han ba daværende statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, om økt finansiering av Alzheimer-forskning. Pratchett har siden 2009 vært åpen om at han støtter og selv ønsker aktiv dødshjelp før sykdommen når et kritisk punkt. I 2012 uttalte han at han hadde det bedre enn han (og spesialisten hans) trodde han skulle ha det, men våren 2014 ble han for første gang nødt til å kansellere sin opptreden på International Discworld Convention.

Samleinnlegg: Sakprosa

Her kommer enda et samleinnlegg, siden jeg henger etter med anmeldelsene, og denne gangen har jeg samlet sammen noen sakprosatitler jeg har lest i det siste:

Female Chauvinist Pigs av Ariel Levy

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743284288
Sider: 256

Forlaget sier: Meet the Female Chauvinist Pig—the new brand of “empowered woman” who wears the Playboy bunny as a talisman, bares all for Girls Gone Wild, pursues casual sex as if it were a sport, and embraces “raunch culture” wherever she finds it. If male chauvinist pigs of years past thought of women as pieces of meat, Female Chauvinist Pigs of today are doing them one better, making sex objects of other women—and of themselves. They think they’re being brave, they think they’re being funny, but in Female Chauvinist Pigs, Ariel Levy asks if the joke is on them.

Jeg sier: Levy har skrevet denne boka i et veldig lett tilgjengelig språk og uten å la seg tynge av alt for mye dybde generelt. Dette blir noe av problemet hennes, føler jeg. Tematisk er den interessant – hun argumenterer for at det har skjedd et skifte i feminismen, at kvinner nå på mange måter ser ut til å se på seg selv som frigjort ved å gjøre ting den gjennomsnittlige tidligere feministen mente var selve problemet: det å delta i det hun kaller «raunch culture», mer spesifikt ved å for eksempel ønske å bli pornostjerner, delta på girls gone wild, gå på strippeklubber og strebe etter å være «en av gutta» – dvs noe annet enn en kvinne, og å også se på andre kvinner som ikke prøver å være en av gutta som noe mindre bra enn en selv.

Tematisk interessant i utgangspunktet, men boka er preget veldig av anekdoter og synsing fra forfatterens side. Hun trekker tidvis konklusjoner jeg ikke opplever hun har grunnlag for, fordi det passer godt til synet hennes. Det er åpenbart at hun hadde et syn på saken før hun begynte å skrive boka, og hun utfordrer heller ikke synet sitt gjennom boka. Den hadde vært mer interessant om hun hadde gitt folk som er uenig med henne mer spillerom. Fra et vitenskapelig standpunkt er den heller ikke noe å skryte av da den bruker veldig lite forskning og veldig mye anekdoter (intervjuer med enkeltpersoner) og forfatterens kommentarer til disse.

Boka funker greit, men ikke til noe annet enn en overfladisk innføring i tanken om at vi har nådd en æra der en betydelig andel kvinner har blitt «mannssjåvinister».

The End of Faith – Sam Harris

Forlag: Free Press (2006)
ISBN: 9780743268097
Sider: 336

Forlaget sier: In The End of Faith, Sam Harris delivers a startling analysis of the clash between reason and religion in the modern world. He offers a vivid, historical tour of our willingness to suspend reason in favor of religious beliefs even when these beliefs inspire the worst human atrocities. While warning against the encroachment of organized religion into world politics, Harris draws on insights from neuroscience, philosophy, and Eastern mysticism to deliver a call for a truly modern foundation for ethics and spirituality that is both secular and humanistic.

Jeg sier: Harris er en av de fire store innen ateismen, bedre kjent som en av «the four horsemen» (Dawkins, Dennett og Hitchens er den andre tre). The End of Faith må vel kunne sies å være hans største verk om religion og ateisme, selv om Letter to a Christian Nation også er betydningsfull. Harris tar for seg alle problemene han mener å se ved religion, og disse er ingen overraskelse for meg lenger. For det første er jeg langt på vei enig, og for det andre har jeg lest såpass mye fra disse kanter at denne boka ikke kommer med noe særlig nytt, men den vil være et utmerket sted å begynne for folk som ikke er spesielt kjent med hvordan «ny-ateismen» argumenteres for.

Harris provoserer mange, men han har et standpunkt som også jeg står inne for – vi ønsker oss en verden uten religion, og med mer frihet og respekt for livet.

The God Delusion – Richard Dawkins

Forlag: Black Swan (2007)
ISBN: 9780552773317
Sider:463

Forlaget sier: His argument could hardly be more topical. While Europe is becoming increasingly secularized, the rise of religious fundamentalism, whether in the Middle East or Middle America, is dramatically and dangerously dividing opinion around the world. In America, and elsewhere, a vigorous dispute between ‘intelligent design’ and Darwinism is seriously undermining and restricting the teaching of science. In many countries religious dogma from medieval times still serves to abuse basic human rights such as women’s and gay rights. And all from a belief in a God whose existence lacks evidence of any kind.

Jeg sier: Denne boka kjøpte jeg for flere år siden, men den har blitt stående. I hovedsak fordi jeg opp gjennom årene allerede har blitt godt kjent med hvor Dawkins står, og hva slags synspunkter han fremmer. I likhet med boka til Harris over er dette imidlertidig et godt sted å begynne dersom man ikke har fått med seg noe særlig av det ny-ateismen dreier seg om. Dawkins provoserer enkelte grenseløst (også ateister), han omtales som arrogant og som en islamofob. Jeg er heller ikke enig i alt han sier, han har for eksempel klart å lire fra seg noen riktig uintelligente tweets (den om at Trinity College har flere nobelpriser enn hele den muslimske verden er for eksempel fullstendig uvitenskapelig og irrelevant, selv om den i teknisk forstand er korrekt). Når han holder seg til logisk argumentasjon mot guds eksistens og religion generelt derimot, er han god.

The God Delusion tar for seg kjernen i argumentene hans, og bør leses av alle med en interesse for den nyateistiske bevegelsen. Men om du allerede har lest en del om dette, vil neppe denne boka komme med noe nytt, og veldig mange av disse argumentene finnes naturligvis i enhver debatt eller forelesning av Dawkins.

1153 forbløffende fakta – John Lloyd, John Mitchinson

Forlag: Font (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203

Forlaget sier: Visste du at det 14% større sannsynlighet for at du dør på bursdagen din enn på noen annen dag? At et av ti europeiske barn blir unnfanget i en seng fra IKEA? Eller at hvis du har en pizza med radius z og tykkelse a, blir volumet pi*z*z*a. Det finnes knapt noe viktigere enn svært unyttig kunnskap, og ingen er flinkere til å samle og formidle slike kuriositeter enn Stephen Fry og teamet bak det populære britiske TV-programmet Quite Interesting. QI-bøkene har tatt en hel verden med storm ved å redefinere begrepet allmennkunnskap, og kaste nytt lys over spørsmål som har plaget filosofer, forskere og fulle menn på pub gjennom lange kvelder.

Jeg sier: Dette var en hovedbok i bokklubben, og sannheten er vel at jeg glemte å avbestille. Jeg er nemlig ikke kjempefan av denne typen bøker, som presenterer forskjellige «fun facts» på rekke og rad, men helt uten å oppgi kilder. Jeg forstår derimot at kildehenvisninger ville gjort boka dobbelt så lang, og at denne typen bøker ikke akkurat sikter seg inn på akademiske lesere. Problemet med det er bare det at boka kommer med en rekke ofte overraskende, rare eller sjokkerende fakta (det er gjerne hele poenget), og forventer at vi skal ta dem på ordet.

Jeg tar ingen på ordet. Jeg vil ha helst flere uavhengige kilder til hver eneste påstand som fremmes, jeg, og det gjør at jeg ikke kan bli komfortabel med denne og lignende bøker. Når det er sagt, er jo den britiske serien boka er basert på (QI – Quite Interesting) egentlig ganske troverdig (men heller ikke der er de spesielt fokusert på å oppgi kildene). Jeg leste igjennom den på ikke så veldig lenge, og lærte mye nytt, men kanskje i motsetning til den jevne leser vil jeg selv slå opp påstandene i andre kilder før jeg selv godtar dem som sannhet. Jeg har sett et par andre lignende bøker som har spredd urbane myter som fakta, og jeg er ikke spesielt begeistret for det. Merk at jeg ikke selv har fått øye på noen slike i denne boka, men det er greit å være bevisst på at sånt skjer innen sjangeren. Det er derfor kun med en solid dose skepsis at jeg anbefaler denne og lignende bøker videre.

Abominable Science! – Daniel Loxton og Donald R. Prothero

Forlag: Columbia University Press (2013)
ISBN: 9780231153201
Sider: 411

Forlaget sier: Throughout our history, humans have been captivated by mythic beasts and legendary creatures. Tales of Bigfoot, the Yeti, and the Loch Ness monster are part of our collective experience. Now comes a book from two dedicated investigators that explores and elucidates the fascinating world of cryptozoology. After examining the nature of science and pseudoscience and their relation to cryptozoology, Loxton and Prothero take on Bigfoot; the Yeti, or Abominable Snowman, and its cross-cultural incarnations; the Loch Ness monster and its highly publicized sightings; the evolution of the Great Sea Serpent; and Mokele Mbembe, or the Congo dinosaur. They conclude with an analysis of the psychology behind the persistent belief in paranormal phenomena, identifying the major players in cryptozoology, discussing the character of its subculture, and considering the challenge it poses to clear and critical thinking in our increasingly complex world.

Jeg sier: Dette er en visuelt veldig vakker bok. Den har vunnet flere priser for nettopp det. Omslaget er mildt sagt dritlekkert, spør du meg, der den spiller på det litt pulp/kult-aktige ved gamle tegneserier, og det passer utrolig godt til temaet, som i seg selv er ganske så kult-aktig. Problemet er bare at jeg forventet litt mer. Det vil si, litt flere monstre. Boka har lange kapitler om Big Foot, Yeti, Loch Ness-monsteret, Mokele-mbebe samt et samlekapittel om de mange sjøormene som angivelig eksisterer. De har med andre ord valgt ut de aller mest kjente kryptidene for så å plukke fra hverandre de såkalte bevisene for deres eksistens. Det er vel og bra, men for min del ble det litt lite nytt. «Alle» vet litt om alle disse monstrene, muligens med unntak av Mokele-mbebe (Kongo-dinosauren), og det jeg egentlig ønsket meg var en skeptisk og vitenskapelig tilnærming til ganske mange flere monstre. Da kunne boka ha blitt i overkant lang, jeg skjønner det, men siden de går så innmari detaljert til verks på enkelte av de andre, så ble det litt kjedelig.

I et kapittel til slutt tar forfatterne for seg psykologien bak kryptozoologi, og hvorfor folk tror på ting generelt. Interessant kapittel, men lite nytt for meg siden jeg har lest flere andre bøker om temaet (For eksempel Michael Shermer’s The Believing Brain). Totalt sett en lite overraskende bok for meg, men for folk med en intens interesse for kryptider, uten å være spesielt trent i skeptisk tankegang, vil denne boka være gull verdt. Den viser hvordan tankefeil som blir begått, og hvorfor de forskjellige typer bevis ikke er gode nok. Den tar også for seg hva slags motiver som kan ligge bak øyevitneskildringene, og er i det hele tatt en god bok som introduksjon til skeptisk tankegang sånn sett.

Katt savnet – Caroline Paul og Wendy MacNaughton

Forlag: Press (2014)
ISBN: 9788281693043
Sider: 203
Anmeldereksemplar

Forlaget sier: Hva gjør kjæledyrene våre når de ikke er med oss? Møter de andre dyr? Er de redde der ute, eller trenger de rett og slett en pause fra masete eiere? Caroline Paul og Wendy MacNaughton gir oss svaret i en øm, morsom bok om hvordan de brukte alt fra synske til satellitter for å spore eventyrene til katten deres, Tibby. «Katt savnet» er en bok for dyreelskere og alle som har kjæledyr, og ikke minst alle som en gang har gjort noe desperat for kjærligheten.

Jeg sier: Denne boka dukket overraskende opp i postkassa mi, og det var i grunn en gledelig overraskelse siden jeg vurderte å kontakte forlaget for å få en kopi. Den virket både sjarmerende og rar utifra vaskeseddelen, og jeg satt meg ned med den så fort jeg fikk åpnet konvolutten den kom i (jeg hadde begynt å lese før jeg fikk sjekket resten av dagens post).

Boka er nydelig illustrert av Wendy MacNaughton. Historien starter rett og slett med at forfatteren knuser ankelen i en flyulykke og deretter må ligge hjemme på sofaen dagen lang. Når den forsiktige katten Tibby plutselig forsvinner en dag, er katastrofen altså et faktum, og Caroline er knust. Før Tibby kommer spankulerende inn katteluka fem uker senere. Hvor har han vært? Caroline og til en viss grad Wendy blir oppsatt på å finne ut hvor han har vært, og de tar blant annet i bruk moderne teknologi for å finne ut hvor han går.

Historien ble kanskje noe intetsigende i perioder. Den er skrevet med en humoristisk penn, men jeg satt ikke og lo av observasjonene til forfatteren. Den fineste delen av fortellingen handlet for min del ikke om hvor Tibby var i løpet av de fem ukene i det hele tatt, og jeg tenker at det er omstendighetene rundt den røde tråden som gjør denne boka fin. Noen ny favoritt ble den allikevel ikke. Den er muligens et must for katteiere som har lurt på hva Pus finner på der ute…

Samleinnlegg: tegneserier

Siden jeg har vært ualminnelig treg til å skrive blogginnlegg i det siste, men slett ikke treg til å faktisk lese, så må det bli et samleinnlegg nå igjen («nå igjen», sier jeg. Forrige gang var vel i fjor). Her kommer noen tegneserier jeg har lest. De fortjener egentlig egne innlegg, alle som en, men tiden vil ikke strekke til.

Just So Happens – Fumio Obata

Forlag: Jonathan Cape (2014)
ISBN: 978-0224096638
Sider: 160

Vaskeseddel: Yumiko is a young Japanese woman who has made London her home. She has a job, a boyfriend; Japan seems far away. Then, out of the blue, her brother calls to tell her that her father has died in a mountaineering accident. Yumiko returns to Tokyo for the funeral and finds herself immersed in the rituals of Japanese life and death – and confronting a decision she hadn’t expected to have to make. Just So Happens is a graphic novel by a young artist and storyteller of rare talent. Fumio Obata’s drawing, in particular, is marvellous in its power and delicacy.

Yumiko har det fint i London. Det har blitt hjemme for henne, med jobb, venner og kjæreste. Men så ringer broren hennes for å fortelle at faren deres døde brått i en ulykke. Hun må pakke kofferten og reise tilbake til familien i Japan for å delta i begravelsen.

Selv om England nå er «hjemme», kan hun ikke unngå å bli dratt inn i alle ritualene og tradisjonene i Japan. Boka er i utgangspunktet interessant, men når liksom ikke helt opp. Når det gjelder plottet, så kommer den aldri helt dit den ønsker å være – med personlig konflikt når det gjelder identitet, familie og fremmedgjøring. Jeg kjenner at jeg bryr meg ikke like mye som jeg tror forfatteren prøver å få til. Det som allikevel skal ha grenseløst med skryt er illustrasjonene. Nydelige, presise malerier, hver eneste side, som tidvis gir solide vibber til mer klassisk øst-asiatisk kunst.

The Lost Boy – Greg Ruth

Forlag: Graphix (2013)
ISBN: 9780439823326
Sider: 192

Vaskeseddel: Nate’s not happy about his family moving to a new house in a new town. After all, nobody asked him if he wanted to move in the first place. But when he discovers a tape recorder and note addressed to him under the floorboards of his bedroom, Nate is thrust into a dark mystery about a boy who went missing many, many years ago. Now, as strange happenings and weird creatures begin to track Nate, he must partner with Tabitha, a local girl, to find out what they want with him. But time is running out, for a powerful force is gathering strength in the woods at the edge of town, and before long Nate and Tabitha will be forced to confront a terrifying foe, and uncover the truth about the Lost Boy.

Nate flytter altså motvillig til en ny by, der han tilfeldigvis finner en båndopptager på det nye rommet sitt. Her oppdager han et mysterium som involverer en forsvunnen gutt og en mystisk skog. Hva skjedde med gutten? Og hvem er nabojenta? Og… kan de dyrene snakke..?

Her blir det mye av det samme som boken over: Nyyyydelige illustrasjoner, men et noe svakt plott. Jeg datt rett og slett tidvis av, selv om historien egentlig fortelles i en ganske heseblesende fart. Jeg ble ikke spesielt glad i karakterene. Igjen ble dette en tegneserieroman der jeg heller lot meg begeistre av illustrasjoner fremfor historien. Jeg tenker at jeg kanskje hadde likt den bedre om den var lengre. Om jeg hadde mer tid til å bli kjent med karakterer, om verdenen ble bygget opp bedre. Jeg vet ikke. Det er på ingen måte nok til å bli noen favoritt.

Blue Is the Warmest Color – Julie Maroh

Forlag: Arsenal Pulp Press (2013)
ISBN: 9781551525143
Sider: 160

Vaskeseddel: Blue is the Warmest Color is a tender, bittersweet, full-colour graphic novel about the elusive, reckless magic of love: a lesbian love story for the ages that bristles with the energy of youth, rebellion and the eternal light of desire. Clementine is a junior in high school who seems ‘normal’ enough: she has friends, family and even a boyfriend. When her openly gay best friend takes her to a gay bar, she becomes captivated by Emma, a punkish, confident girl with blue hair, an event that leads Clementine to discover new aspects of herself, both passionate and tragic.

HER har vi derimot en grafisk roman som får full pott på både plott og illustrasjoner. Dette er en av de nydeligste tegneserieromanene jeg har lest. Dette er fortellingen om tenåringen Clementine, som oppdager at hun forelsker seg i helt feil person: ei annen, eldre jente. Hun må kjempe mot både egne og andres fordommer, og det hele formidles med en utrolig vakker strek. Fokuset er på blåfargen. Romanen begynner på en måte som gjør at vi vet at det ikke kommer til å ende bra, og hele greia fortelles med en enorm skjørhet i både stemme og strek. Anbefales definitivt varmt videre.

Batman: The Killing Joke – Alan Moore, Brian Bolland

Forlag: DC Comics (2008)
ISBN: 9781401216672
Sider: 64

Vaskeseddel: For the first time the Joker’s origin is revealed in this tale of insanity and human perseverance. Looking to prove that any man can be pushed past his breaking point and go mad, the Joker attempts to drive Commissioner Gordon insane. After shooting and permanently paralyzing his daughter Barbara (a.k.a. Batgirl), the Joker kidnaps the commissioner and attacks his mind in hopes of breaking the man. But refusing to give up, Gordon maintains his sanity with the help of Batman in an effort to beset the madman.

Denne leste jeg egentlig for over et år siden, men jeg har liksom ikke fått til å skrive om den før nå. Dette er en av de virkelig epokegjørende fortellingene i Batman-serien – noen vil si det er den beste Joker-fortellingen. Det kanskje viktigste øyeblikket sånn rent historisk kommer når Jokeren skyter Barbara Gordon, dvs Batgirl, i ryggen og dermed permanent lenker henne til rullestolen. Denne hendelsen fikk ringvirkninger utover boka, og Barbara ble til Oracle, og så vidt jeg vet den første tegneseriehelten i rullestol. Men det er ikke bare det som gjør denne boka minneverdig. Det jeg la meg på minne var avslutningen. Siden jeg har spoilet mye, så skal jeg la være å si hva som skjer da, men den er noe for seg selv. Anbefales.

Sin City 1: The Hard Goodbye – Frank Miller

Forlag: Dark Horse (2005)
ISBN: 9781593072933
Sider: 208

Vaskeseddel: The first volume of the crime-comic megahit that introduced the now-infamous character Marv and spawned a blockbuster film returns in a newly redesigned edition, with a brand-new cover by Frank Miller – some of his first comics art in years! It’s a lousy room in a lousy part of a lousy town. But Marv doesn’t care. There’s an angel in the room. She says her name is Goldie. A few hours later, Goldie’s dead without a mark on her perfect body, and the cops are coming before anyone but Marv could know she’s been killed. Somebody paid good money for this frame . . . With a new look generating more excitement than ever before, this third edition is the perfect way to attract a whole new generation of readers to Frank Miller’s masterpiece!

Jada, jeg vet jeg er treig. Denne begynte jeg å tenke at jeg måtte lese sånn ca rundt filmen kom (den har jeg forøvrig ikke sett, siden jeg liker å lese bøkene først). Det var i 2005. Men nå er første bok i Sin City-serien lest, og den var noe for seg selv. Den har en helt særegen og unik grafisk stil, som etter det jeg forstår har blitt beholdt i filmatiseringen. Det er svært harde linjer, mye overlates til fantasien. Det er hardt og brått, svart og hvitt. Det reflekterer i veldig stor grad det som foregår i hodet (og egentlig handlingene til) hovedpersonen. Marv oppdager at Goldie, dama han tilbragte natta med, er død når han våkner neste morgen. Hva skjedde? Jeg tør vel påstå at dette ikke er min favoritt hva gjelder det grafiske (jeg liker mer detaljerte, mykere illustrasjoner), men jeg setter definitivt pris på dens særegenhet. Klassiker, uten tvil. Anbefales.

Revival 1: You’re Among Friends – Tim Seeley

Forlag: Image Comics (2012)
ISBN: 9781607066590
Sider: 128

Vaskeseddel: For one day in rural central Wisconsin, the dead came back to life. Now it’s up to Officer Dana Cypress to deal with the media scrutiny, religious zealots, and government quarantine that has come with them. In a town where the living have to learn to deal with those who are supposed to be dead, Officer Cypress must solve a brutal murder, and everyone, alive or undead, is a suspect.

Tja. Hva skjer egentlig når de døde våkner igjen? Det er det denne serien tar på seg oppgaven med å undersøke. Da snakker vi ikke zombier a la Walking Dead, dette er mennesker med tankekraften i behold – enn så lenge i alle fall. Vi følger politikvinnen Dana Cypress, som ikke bare må håndtere en rekke nye type henvendelser på jobb, men også et enormt mediamas og en levende død i nærmeste familie. Ganske så interessant, men klaffet ikke 100% der og da. Mistenker dog at det var min egen timing som var problemet, og ikke tegneserien. Har planer om å lese den på nytt og deretter følge den videre, for dette er i utgangspunktet interessant. Verdt å sjekke nærmere.

 

Through The Woods – Emily Carroll

Forlag: Margaret K. McElderry Books (2014)
ISBN: 9781442465954
Sider: 208

Vaskeseddel: Journey through the woods in this sinister, compellingly spooky collection that features four brand-new stories and one phenomenally popular tale in print for the first time. These are fairy tales gone seriously wrong, where you can travel to “Our Neighbor’s House”—though coming back might be a problem. Or find yourself a young bride in a house that holds a terrible secret in “A Lady’s Hands Are Cold.” You might try to figure out what is haunting “My Friend Janna,” or discover that your brother’s fiancée may not be what she seems in “The Nesting Place.” And of course you must revisit the horror of “His Face All Red,” the breakout webcomic hit that has been gorgeously translated to the printed page.

Denne forfatteren var ny for meg, men jeg så en jeg følger på goodreads gi den full pott. Da måtte jeg også prøve – og det var verdt det. Carroll har en særegen strek som jeg virkelig falt for. Her har hun samlet noen skumle noveller i tegneserieform – og de er faktisk ganske så skumle. Bindeleddet mellom alle fortellingene er skogen. Som det står på coveret: It came from the woods. Most strange things do. Det kan lønne seg å besøke hjemmesiden hennes for å se om dette er noe for deg. Her kan du for eksempel lese hele His Face All Read. Liker du den, vil du like denne boka også.

Fables – Bill Willingham m.fl.

I steden for å skrive ørten forskjellige innlegg om denne serien, skriver jeg ett generelt innlegg. Denne tegneserien bør du nemlig ikke gå glipp av.

Untitled-2
Fables er fortellingen om hvordan det går med eventyrfigurene nå. De har flyktet fra The Homelands til vår verden, og må overleve blant oss mundies (fra ordet mundane, altså vanlig/kjedelig). Hvilke eventyrfigurer, spør du kanskje? Alle. Alle eventyrfigurer, fra Den Store Stygge Ulven (Bigby Wolf) og Froskeprinsen (Flycatcher/Ambrose) til Snøhvit (Snow) og Tornerose (Briar Rose). Her er ei liste over alle karakterene som dukker opp.

Jeg hørte om denne serien for første gang hos en eller annen bokblogger (enten Astrid Terese eller Mari), men det tok litt tid før jeg endelig fikk satt i gang. Når jeg først hadde begynt, var det vanskelig å stoppe. For en serie. Premisset er like enkelt som det er genialt: hvem er eventyrfigurene utenfor eventyrene? Hva skjedde egentlig – eventyr forteller jo ikke alltid hele sannheten? Og hva gjør de nå? Jeg har så langt lest ca halve serien, altså de åtte innbundne samleutgavene jeg la ved bilder av øverst. Disse inneholder de 69 første heftene.

Det er flere forskjellige kunstnere involvert i dette prosjektet, og leserne har dermed gleden av en rekke forskjellige tolkninger av karakterer. Noen illustrasjoner er rett og slett nydelige. Samtidig er alle karakterer lett gjenkjennelig på tvers av kunstnere, og jeg fryder meg hele veien. Ok, så er ikke alle historier like gode som andre, men noen skinner virkelig. Hjertet mitt ble for eksempel knust av fortellingen til Flycatcher. Sjangermessig får du nesten hva det måtte være, fra krim og thriller til humor og drama.

Det er ikke så mye jeg får sagt om handlingen i serien uten at jeg enten spoiler for mye, eller blir nødt til å skrive side opp og side ned om alt som skjer. Det holder å fortelle at noen karakterer er mer sentrale enn andre, deriblant Snow og Bigby, men at vi ofte får innblikk i andre karakterers liv, enten det er fra en generell vinkel eller om hele fortellingen fortelles fra deres perspektiv. Det er virkelig et rikt karaktergalleri Willingham og co har å leke seg med her. Den røde tråden gjennom store deler av Fables er hva som skjedde i hjemlandet deres – hvorfor de ble drevet på flukt, og hva som skjer nå. Ellers er det dagliglivet til karakterene, kjærlighet, konflikter og problemer av varierende viktighet. Gåter som må løses, gamle arr som rippes opp, forhold som går i vasken eller blomstrer opp. De er egentlig som deg og meg, bortsett fra det med at de er magiske, da.

For fans av tegneserien, synes jeg Telltales’ spill The Wolf Among Us er et absolutt must. Det er et eventyrspill satt til tiden før bok 1 i tegneserien, og vel verdt å få med seg. Her spiller du Bigby Wolf, og det er en skikkelig murder/mystery-fortelling. Fantastisk atmosfære, med en grafisk stil som er veldig lik tegneserien:

Sjekk introen. Nydelig. Skikkelig klassisk upopulær detektiv som røyker som en skorstein og vandrer i tvilsomme smug opplyst av glorete neonskilt. En av de fineste introene jeg vet om.

Spillet er ikke spesielt krevende når det gjelder erfaring fra din side, så dette kan fint spilles av alle (over 18, vel og merke). Som de fleste andre «adventure»-spill, er det først og fremst krevende mentalt. Det er hodet ditt som settes i sving. Du må følge med på hva som skjer foran deg – og ta valg på kort tid, der noen valg utelukker andre alternativer. Fortellingen formes etter hvordan du spiller. Anbefales like varmt som jeg anbefaler tegneserien.

Det finnes flere spinoff-serier til Fables, deriblant Fairest og Jack of Fables. Jeg har et par hefter med Fairest liggende, og skal definitivt lese dem. Jeg kommer til å kjøpe samleutgavene til hele denne serien, men tror neppe jeg klarer å vente med å følge serien videre til de kommer ut.

kortsagt-mal2

Om forfatteren:
William «Bill» Willingham (f. 1956) er en amerikansk forfatter og tegneserieskaper. Han ble født i Virginia, men på grunn av at faren var i militæret vokste han opp flere steder, deriblant Alaska og Tyskland. Han startet sin karriere på 70- og 80-tallet i TSR, Inc, der han illustrerte en rekke av rollespillproduktene deres. Gjennombruddet kom først med tegneserien Elementals (1984), og har siden da skrevet og illustrert mye forskjellig. Han har selv uttrykt at Fables skal være en metafor (men ingen politisk traktat) for konflikten mellom Israel og Palestina, og han ser på seg selv som «rabidly pro-Israel».
Wikipedia | hjemmeside | goodreads

Ruinene i Gorlan – John Flanagan

Bok 1 i Vokterens Lærling-serien
Sjanger:
Fantasy/ungdom
Først utgitt: 2004
Denne utgaven utgitt: 2013
Format: Innbundet
Oversatt av: John Grande
Forlag: Front forlag
ISBN: 9788282602839
Sider: 297
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Foreldreløse Will er liten for alderen, men femtenåringen er rask og har et godt hode på skuldrene. Hans største ønske er å bli ridder, akkurat som faren han aldri har møtt. Men drømmen blir knust da Rødtind kampskole avviser ham blankt. I stedet blir Will lærlingen til den mystiske vokteren Halt, som kan bevege seg usett overalt, nesten på magisk vis. Noe motvillig lærer Will å bruke vokternes hemmelige våpen: pil og bue, en kamuflerende kappe og en sta liten ponni. Det er langt fra sverd og krigshester, men Will skal snart finne ut hvor unike og uerstattelige vokterne er for kongeriket, da han blir med på et farlig oppdrag for å redde kongens liv. En eventyrlig spenningsserie for unge lesere.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Will er en myndling. En femtenåring, foreldreløs og liten for alderen. Han vil helst at kampskolen skal slippe ham inn, for hans største drøm er å bli en ridder, slik han ser for seg at faren var. Men han får ikke bli ridder. Isteden må han ta til takke til med å bli en vokterlærling. Vokterne har et frynsete rykte, men hvor mye av det er egentlig sant? Will finner snart ut at Vokterne er mye mer enn det ryktet skal ha det til, og en ny fare truer.

Dette er bok 1 i en serie på 12 bøker. I den første boka introduseres leseren for et relativt standard og godt brukt konsept: foreldreløs tenåring, liten av vekst og et lett mål – men han er snartenkt og lett på foten. Han kjenner ikke fortiden sin, og har drømt seg opp en idealfar som han gjerne vil leve opp til. Virkeligheten matcher ikke forventningene, men Will oppdager snart at han er noe stort.

Hørt det før? Ja. Men er det oppbrukt? Njaei, ikke helt. En god fortelling kan fortelles flere ganger. Jeg koste meg med boka, men jeg synes ikke det er den beste versjonen av denne type plott. Det finnes nesten ingen overraskelser – den følger oppskriften til punkt og prikke. Om du har lest bare litt fantasy (*host* Harry Potter, Drømmen om Narnia, Begynnelsens bøker, En serie uheldige hendelser *host*), så vil du skjønne tegninga.

Men det er naturligvis en grunn til at et sånt plott er så godt brukt: det funker. Det har alle ingrediensene: en usannsynlig helt, en personlig dannelsesreise, vennskap, heltemodige handlinger og vonde erfaringer. Det funker. Det er godt brukt, men det funker.

Anbefaler jeg den videre? Ja, joda. Hvorfor ikke? Men er du en halverfaren fantasy-leser, har du lest det før. Jeg er nysgjerrig på om resten av serien blir mer egenartet.

kortsagt-gorlan

Boktrailer:

Om forfatteren:
John Flanagan (f. 1944) er en australsk forfatter, best kjent for Vokterens lærling-serien. Før han ble forfatter, jobbet han i reklamebransjen. Han har også skrevet Brotherband- og Jesse Parker-serien. Han bor i Sydney sammen med kona.
Wikipedia | hjemmeside | goodreads


Besøk siden 12. mars '10

  • 286,723 hits

Instagram

Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 78 andre følgere

Bloggurat