Archive for the 'En smakebit på søndag' Category

En smakebit på søndag: Hvis jeg skulle dø

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Sukk, det er stille på bloggen min om dagen, men jeg kommer sterkere tilbake om ikke så alt for lenge. Siden dere fikk en smakebit fra Under the Dome forrige søndag, skal dere få en annen i dag. Hvis jeg skulle dø av Amy Plum er den avsluttende boka i trilogien som på engelsk går under navnet Revenants. For å unngå å spoile hva som har skjedd, skal dere få vaskeseddelen fra den første boka i serien, Våk over meg: Da Kate Merciers foreldre dør, må hun forlate livet i New York for å bo hos besteforeldrene i Paris. Der møter hun Vincent. Han er mystisk og sjarmerende, og smilene hans smelter nesten isen rundt hjertet hennes. Men etter som de blir bedre kjent, oppdager hun at han er en revenant – en gjenganger, hvis skjebne er å ofre seg selv, om og om igjen, for å redde andres liv. Det går raskt opp for Kate at dersom hun velger å følge hjertet, vil hun aldri mer være trygg. Med denne strålende debutboka har nykommeren Amy Plum skapt en kraftfull paranormal mytologi. En intens og original historie fylt av romantikk, atmosfære og åndeløs spenning sørger for at leseren venter på oppfølgeren allerede før siste side er lest!

Langt utenfor det jeg vanligvis liker, men denne serien er underlig fengende. All ære til Amy Plum som har fått meg til å ville lese ferdig en paranormal romance-trilogi. Det er hun så langt helt alene om. Smakebiten skal dere få fra side 18, som vel er det første stedet det går an å bringe dere inn uten å ødelegge den enorme cliffhangeren fra bok nummer to:

Mens jeg løp, virket det som om elven steg opp over breddene og usynlige bølger slo mot anklene mine. På noen sekunder føltes det som om jeg beveget meg under vann og kjempet mot en kraftig strøm mens jeg strevde med å presse meg videre mot La Maison.
Endelig kunne jeg taste inn dørkoden og styrte gjennom porten. Jeg hadde kramper i magen av kvalme da jeg rev døren opp og så meg vilt rundt.

Reklamer

En smakebit på søndag: Under the Dome

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg har begynt på mursteinen Under the Dome av Stephen King. Med sin bittelille font og 877 sider blir jeg nok ikke ferdig med den med det første, men de første drøye hundre sidene gir i allefall mersmak. Jeg har bare tidligere lest en bok av King (Dyrekirkegården), og ble ikke automatisk kjempefan av den grunn, men jeg liker sjangeren han utforsker med Under the Dome. Boka har blitt til tv-serie, og jeg tror det er på TV2 du kan følge den her i Norge. Her kommer vaskeseddelen: This is the story of the small town of Chester’s Mill, Maine which is inexplicably and suddenly sealed off from the rest of the world by an invisible force field. No one can get in and no one can get out. The normal rules of society are suddenly changed and when food, electricity and water run short, the community begins to crumble. As a new and more sinister social order develops, Dale Barbara, Iraq veteran, teams up with a handful of intrepid citizens to fight against the corruption that is sweeping through the town and to try to discover the source of the Dome before it is too late . . .

Smakebiten er fra side 106, der journalist Julia Shumway begynner å mistenke at dette er større enn det noen av dem forstår når hun får en telefon fra den amerikanske hæren:

‘Did Chief Perkins’s pacemaker explode? Is that what killed him?’
‘Ten thirty. Bring Barbie, and be sure to tell him Ken says hello.’
He broke the connection, leaving Julia standing in silence beside her dog. She tried calling her sister in Lewiston. The numbers peeped . . . then nothing. Black silence, as before.
The Dome, she thought. He didn’t call it the barrier there at the end; he called it the Dome.

En smakebit på søndag: The Humans

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg har ikke så mye tid til å lese om dagen, men koser meg fortsatt med The Humans av Matt Haig (er ikke omslaget fint, forresten?) Den handler fortsatt om følgende: It’s hardest to belong when you’re closest to home… One wet Friday evening, Professor Andrew Martin of Cambridge University solves the world’s greatest mathematical riddle. Then he disappears. When he is found walking naked along the motorway, Professor Martin seems different. Besides the lack of clothes, he now finds normal life pointless. His loving wife and teenage son seem repulsive to him. In fact, he hates everyone on the planet. Everyone, that is, except Newton. And he’s a dog. Can a bit of Debussy and Emily Dickinson keep him from murder? Can the species which invented cheap white wine and peanut butter sandwiches be all that bad? And what is the warm feeling he gets when he looks into his wife’s eyes?

Boka er stappfull av sitatvennlige passasjer, selv om den kanskje er litt enkel og ikke den mest originale fortellingen jeg har vært borti. Smakebiten i dag kommer fra side 259:

But once humans really study things in depth – whether the artificially divided fields of quantum physics or biology or neuroscience or mathematics or love – they come closer and closer to nonsense, irrationality and anarchy. Everything they know is disproved, over and over again. The Earth is not flat; leeches have no medical value; there is no God; progress is a myth; the present is all they have.
And this doesn’t just happen on the big scale. It happens to each individual human too.
In every life there is a moment. A crisis. One that says: What I believe is wrong. It happens to everyone, the only difference is how that knowledge changes them. In most cases, it is simply a case of burying that knowledge and pretending it isn’t there. That is how humans grow old. That is ultimately what creases their faces and curves their backs and shrinks their mouths and ambitions.

En smakebit på søndag: The Humans

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg må bare beklage at bloggen er stille om dagen, men jeg er midt i flytting ut av studentbolig og inn i en annen, og begynner i ny jobb i morgen, så det er begrenset med tid til overs for blogging. Men smakebit skal du alltids få, og denne uken kommer den fra The Humans av Matt Haig: It’s hardest to belong when you’re closest to home… One wet Friday evening, Professor Andrew Martin of Cambridge University solves the world’s greatest mathematical riddle. Then he disappears. When he is found walking naked along the motorway, Professor Martin seems different. Besides the lack of clothes, he now finds normal life pointless. His loving wife and teenage son seem repulsive to him. In fact, he hates everyone on the planet. Everyone, that is, except Newton. And he’s a dog. Can a bit of Debussy and Emily Dickinson keep him from murder? Can the species which invented cheap white wine and peanut butter sandwiches be all that bad? And what is the warm feeling he gets when he looks into his wife’s eyes?

Smakebiten skal dere få kommer fra helt først i «forordet»:

I know that some of you reading this are convinced humans are a myth, but I am here to state that they do actually exist. For those that don’t know, a human is a real bipedal lifeform of mid-range intelligence, living a largely deluded existence on a small waterlogged planet in a very lonely corner of the universe.
For the rest of you, and those who sent me, humans are in many respects exactly as strange as you would expect them to be. Certainly it is true that on first sighting you would be appalled by their physical appearance.

En smakebit på søndag: [geim]

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå leser jeg [geim] av Anders de la Motte, og det er den mest slitsomme boka jeg har lest så langt i år. Hadde jeg ikke vært nysgjerrig på temaet, hadde jeg nok lagt den fra meg etter første side, men det var temaet, da… Spørs allikevel på om dette er ei bok jeg kommer til å fullføre, fordi det føles litt som å lese en skolestil fra en ungdomsskole/videregående-elev som prøver å tøffe seg ved å få hovedpersonen til å banne mest mulig – og å blande flest mulige engelske ord inn i annenhver setning… Slitsomt. Men vaskeseddelen sier altså følgende: Småkriminelle Henrik «HP» Pettersen finner en smarttelefon på T-banen, og på displayet står det: «Vil du spille et spill?» Telefonen ser ut til å vite det meste om livet hans, og HP blir dratt med i et virkelighetsspill med risikofylte utfordringer. Livvakten Rebecca Normén mottar anonyme brev og telefonoppringninger, og hun får følelsen av at noen leker med henne. Virkelighetsspillet øker i spenning, og HP og Rebeccas liv nærmer seg hverandre.

Smakebiten kommer fra side 82:

«Bare litt til, bare litt til, jeg er nesten der,» klynket hun stønnende. Men det ga han faen i. Han var nemlig Kongen av knull, Prinsen av puling, the Ayatollah of fuckenrolla! Men enda viktigere: han var også mister clip of the week, first Runner-up og number onehundredandtwenty fucking eight! Spillets kuleste kis.

(Du tenker kanskje at jeg har valgt et spesielt ille utdrag med vilje for å illustrere poenget mitt, men dette er faktisk bare rimelig tilfeldig valgt fra siden jeg er på akkurat nå).

En smakebit på søndag: Parissyndromet

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Jeg leser fortsatt Parissyndromet av Heidi Furre, fordi jeg blant annet har hørt fantastiske Jane Eyre på lydbok siden sist søndag. Handlingen er fortsatt følgende: Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun ut, vekk, av gårde. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra. For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste at vi hadde.

Smakebiten kommer fra side 66:

Kinoen på Champs Elysées er gammal med raude sete i fløyel. Reklamen er på fransk, parisarane ler, eg ler med. Alle dagane eg har brukt på å finne fram, forstå kart og lære gatenamn begynner å lønne seg, eg har funne den norske avdelinga på Bibliothéque Francois Mitterrand, tar med meg bøkene heim, tunge posar eg aldri kjem til å lese, eg vil berre ha dei liggande på nattbordet, sovne til norske ord og vakne til norske ord.

En smakebit på søndag: Parissyndromet

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

I disse dager leser jeg Parissyndromet av Heidi Furre. Den handler om følgende: Parissyndromet åpner med at ei ung jente sier adjø til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. Lære seg fransk, jo, men det er ikke så viktig. Mest vil hun ut, vekk, av gårde. Men kanskje uten å vite hvorfor. Så treffer hun et nytt menneske. Så et nytt menneske til. En liten jobb får hun seg også. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra. For hun savner hjemme også. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg. Parissyndromet handler om å komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste at vi hadde.

Jeg har med tiden opparbeidet meg høye forventninger til alt som Flamme forlag gir ut, og så langt holder også denne mål. Smakebiten kommer fra side 39-40:

Eg går berre vidare, tenker på historier eg har høyrt om folk som har fått blomsterpotter i skallen i Paris, og om brannar i dei gamle smale gardane, der folk brenn inne for det finst ingen rømmingsvegar. Ingen tenker på sånt her. Eg og Anna har teipa fast en røykvarslar i taket over senga vår. Den første natta datt han ned og begynte å ule, heile garden må ha høyrt det, men dei har sikkert ikkje høyrt lyden av ein røykvarslar før. Anna fekk mammaen sin til å sende han i posten, me fant ingen butikkar som hadde det. Me spurde etter smoke alarm på en liten jernvarehandel, mannen i kassen sa do you have fear of smoke, mens han gjorde sigarettbevegelsar.


Besøk siden 12. mars '10

  • 302,963 hits

Instagram

Hi guys! I’ve been quiet for a while, partially because I'm doing #NaNoWriMo again this year. Apparently didn't learn my lesson last year! 😂

If you don't know what that is, long story short: you write a 50000 word novel in a month, which means on average 1667 words every day. Sometimes when I tell people this, they frown and wonder what the point of that is. There’s no way you can write anything ready to send off to a publisher in a month. And yes, I agree. But that's not the point. For me, it's an excersise in not nitpicking and criticising everything I write. Simply because I don't have time. And it feels pretty good to just let my creativity loose like that!

Don't get me wrong though. It's difficult. But I'm on schedule and hope to make it to the finish line in time.

The book in the picture is by the founder of Nanowrimo, #chrisbaty. 
#noplotnoproblem #books #bøker #coffee #kaffe #bookstagram #instabook #bookish #litteratur #literature #bookworm #bokorm #sakprosa #nonfiction #bookporn #coffeeporn #writing #skriving When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat