Archive for the 'E-bøker og lesebrett' Category

Test/anmeldelse av lesebrettet Sony Reader med integrert etui

(Bildet er fra sony.no)

Dette trenger du for å få fullt utbytte av Sony Reader:
– Noen av funksjonene krever internett-tilgang.
– Grunnleggende engelskkunnskaper da meny og programvare er på engelsk.

Sony Reader spesifikasjoner:
– Pris: Rundt 1200 kr
– Mål: 109 x 160 x 11,3 mm
– Vekt: 200 g
– Skjerm: 6″ i gråtoner, e-blekk med oppløsning på 758 x 1024. Ikke innebygd bakgrunnslys.
– Minne: 2 GB, med mulighet for å legge til ytterligere 32 GB (MicroSD).

Når du åpner esken finner du følgende greier:
– Lesebrett med integrert beskyttelsesomslag
– USB-kabel
– En liten bruksanvisning med instruksjoner om å koble til PC og følge instruksjonene derfra (Reader-programvaren ligger på lesebrettet og installeres derfra).

Esken og innhold.

Esken og innhold.

Reaksjonen min var først «oi, den var liten!» og så «wow, denne var stilig» da jeg åpnet etuiet. Et minimalistisk lesebrett med stor skjerm og sølvfargede, fysiske knapper ga umiddelbart inntrykk av at det er litt små-eksklusivt. Forsiden på det integrerte omslaget er helt svart, men på innsiden finnes en diskre Sony-logo av samme type som den over skjermen på selve brettet. På baksiden, som forøvrig ikke dekkes av det integrerte etuiet, finnes Reader-logoen. Da jeg kastet et lite blikk på mine to andre lesebrett (Kindle Keyboard og Digitalbok Touch) virket begge litt i overkant store i forhold (selv om jeg i utgangspunktet ikke egentlig synes de er for store).

Fra venstre: Kindle Keyboard, Digitalbok Touch og Sony Reader, sistnevnte med omslaget brettet bakover. Selve brettet er ikke veldig mye mindre enn de to andre (særlig Touch), men når omslaget kommer på blir forskjellen vesentlig. Sony Reader er ca 25 gram lettere enn Touch, skjermen er på like mange tommer, men alt "rundt" skjermen har blitt kuttet ned til det minimale.

Fra venstre: Kindle Keyboard, Digitalbok Touch og Sony Reader, sistnevnte med omslaget brettet bakover. Selve brettet er ikke veldig mye mindre enn de to andre (særlig Touch), men når omslaget kommer på blir forskjellen vesentlig. Sony Reader er ca 25 gram lettere enn Touch, skjermen er på like mange tommer, men alt «rundt» skjermen har blitt kuttet ned til det minimale.

Et godt førsteinntrykk ved utpakking med andre ord. Allikevel skal det sies at esken til Digitalbok Touch ga mer inntrykk av at man har fått mye for pengene (der fulgte det for eksempel med både separat omslag, øretelefoner og lader. Denne havner litt mer i samme kategori som Kindle, der det meste av tilbehøret kjøpes ved siden av. Dog, med et integrert etui er mye gjort.

Jeg gjorde et poeng av å ikke vite noe om brettet før jeg mottok det for å finne ut av hvor intuitivt førstegangsoppsettet var. Det første man gjør er å koble brettet til datamaskinen for lading (under lading lyser ei lita lampe ved på-knappen rødt, når den er full slukker den). Når brettet er koblet til datamaskinen, får man spørsmål om man ønsker at datamaskinen skal gjenkjenne brettet. Deretter følger en svært enkel og grei installasjonsprosess av medfølgende programvare som du bruker til å overføre bøker fra datamaskinen og eventuelt synkronisere brettet og datamaskinen.

2

Om du trenger hjelp, ligger det en fyldig, engelskspråklig brukermanual på brettet.

På selve brettet åpenbarer det seg flere fiffige funksjoner. Det følger med tre engelskspråklige «prøvebøker», det vil si teasere/utdrag (og en end user license agreement fra Sony som ikke ligner grisen med sine 560 sider :D). Ellers ser man ved første øyekast at det er en innebygget browser, ordbok, Facebook- og Evernotefunksjon såvel som mulighet til å lagre notater (både skrevet for hånd og med taster). Man har dessuten mulighet til å sortere bokhyllene sine.

Sony Reader har en åpenbar svakhet i forhold til flere andre lesebrett (deriblant Digitalbok Touch og Kindle Keyboard, som i bunn og grunn er de eneste jeg kan uttale meg sånn passe sikkert om. Har hørt rykter om at nyere Kindle-brett har droppet funksjonen): Du kan ikke høre på lydbøker på den. Det forundret meg litt – jeg tok det for gitt. Om du er blant dem som helst vil kunne lytte til bøker på brettet, er ikke dette noe for deg.

Jeg merker dessuten godt at den ikke har fysiske frem/tilbake-knapper på sidene. Når man for eksempel sitter inneklemt mellom to personer på t-banen, er det en fordel å kunne navigere med en hånd (den høyre for min del) uten å måtte flytte mye på den. På Sony Reader er man avhengig av å enten bruke berøringsskjermen med en fingerbevegelse, eller bruke navigeringsknappene på venstre side av brettet. Dette innebærer å flytte litt på hånda hver gang når man holder brettet slik jeg gjør (med nederste høyre hjørne hvilende i håndflaten på høyre hånd). Ikke noe stort problem, men jeg har lagt merke til at de mangler.

Det integrerte etuiet er stilig, ingen tvil om det. Dessuten skrur brettet på hvilemodus når du lukker det igjen, og vekker brettet når du åpner det. Nyttig! Det bekymrer meg litt at etuiet ikke dekker ryggen, men da hadde brettet blitt tykkere. Den er dritslank, for å si det sånn. Om man har behov for ekstra beskyttelse, kan man alltids bruke et annet etui i tillegg. Brettet er tross alt i utgangspunktet ganske lite, og får plass i lomma di:

(Bildet er fra sony.no)

Man har innflytelse på hvordan boka skal se ut mens du leser. Du kan velge mellom åtte forskjellige fontstørrelser – fra kjempeliten til kjempestor. Svaksynte vil definitivt kunne lese på dette brettet som de andre jeg har prøvd (det skal dog sies at størrelsen på meny-teksten ikke endres). I tillegg til å endre størrelse på skrifta, kan du endre selve fonten: annet enn «original» (det boka er gitt ut med, vil jeg tro?) kan du velge mellom seks andre fonter, både med og uten seriffer. Du kan også velge om du vil lese i stående eller liggende format, og om du for eksempel vil dele opp boka i flere kolonner. Jeg savner en enkel måte å justere margene på (slik som Touch-brettet har). Brettet har riktignok et litt rart beskjæringsverktøy du kan justere siden med – men jeg fant det ikke spesielt nyttig på tekst.

Du kan markere og lagre sitater mens du leser. Du kan dessuten poste dem direkte til både Facebook og Evernote. Du kan også slå opp ord i den integrerte ordboka ved å markere dem når de dukker opp (du kan også gå inn i ordboka utenfor og søke opp ordene du leter etter). Reader har ikke innebygget tekst-til-tale-funksjon, slik som både Kindle og Touch har, men det er ikke en funksjon jeg savner. Du kan også enkelt hoppe til den siden du vil med en navigasjonsfunksjon som lar deg skrive inn sidetallet.

3

Forsiden og funksjonene som åpenbarer seg når du trykker på «applications».

Det er ingen tvil om at e-bøker har kommet for å bli. Som jeg også skrev i innlegget mitt om Digitalbok Touch, henger vi fortsatt et godt stykke etter andre land når det gjelder e-bokrevolusjonen, men det kommer seg. Digitalbok har mange år på baken som ebokhandel, og nå har de nylig fått konkurranse fra ebok.no (digitalbok.no eies av Cappelen Damm, ebok.no eies av Schibsted). Hos ebok.no selges det også lydbøker. Fortsatt utgis ikke på langt nær alle bøker på både papir og som ebok, og bare et bittelite fåtall gis kun ut som ebok. Prisene er nokså stive her i Norge, og jeg vet at jeg ikke er den eneste som kvier meg for å betale 2-300 kr for ei digital fil som rent teknisk sett står i fare for å bli utdatert «når som helst». Er du villig til å lese på engelsk, er derimot mulighetene på grensa til uendelige. Så lenge du kjøper et format lesebrettet støtter, er det bare å lese i vei uansett hvor du kjøper det. Det er ikke så lenge siden Aschehoug gjorde det kjempeenkelt å sende bøker kjøpt fra dem rett til Kindle.

Konservative papirboklesere som griner litt på nesa av disse nymotens greiene vil kanskje finne det interessant at folk som leser digitalt både leser og deler mer enn folk som leser på papir. En ganske fersk rapport viser dessuten at digitale bøker danker papirboka av topplasseringen når det gjelder lesende barn. Jada, jeg vet at det ikke er det samme som å føre fingertuppen langs papiret, kjenne lukta av boka når du åpner den, og ikke minst det å kunne beundre dem på bokhylla di – husets fineste møbel, spør du meg. Men det er ikke bare negativt med e-bøker, heller. Konkurransen tetner også her i landet, både når det gjelder brettene og e-bøker. Dette gagner oss forbrukerne.

Noen av funksjonene på brettet.

Noen av funksjonene på brettet.

Alt i alt er jeg fornøyd med Sony Reader. Det er et hakk over de andre jeg har prøvd når det gjelder utseende (fremstår som mindre plastikkaktig og mer «strømlinjeformet»), og har mange fiffige funksjoner jeg har det moro med – deriblant håndskriftfunksjonen. Brettet er merkbart lite sammenlignet med de to andre jeg har, men det er kanskje lettere å få til når man for eksempel helt kutter ut lydbokfunksjon. Definitivt ikke noe dårlig julegavetips til en lesehest, så fremt vedkommende ikke trenger noen av funksjonene som ikke har fått plass på dette brettet.

En oppsummering til slutt:

Pluss:
+ Liten og nett, stilig å se på.
+ Like stor skjerm som større konkurrenter.
+ Fremstår som noe mer eksklusiv enn andre brett jeg har brukt.
+ Integrert, slankt etui (men den beskytter ikke baksiden).
+ Automatisk ventemodus når etuiet lukkes.
+ Enkelt førstegangsoppsett og ganske intuitivt Reader-software.
+ Enkelt å overføre bøker man har skaffet på datamaskin (med sync-feature).
+ Håndskriftfunksjon! Både på egne blanke «ark» og hvor du vil i e-bøker.
+ Kan lagre sitater og skrive tilhørende notater.
+ Kan skrive egne notater/memoer på blanke «ark».
+ Integrerte ordbøker, facebook og Evernote.
+ Innebygget browser (Ikke i farger, så klart)
+ Kan laste ned bøker direkte på brettet (for eksempel på Project Gutenberg)
+ God batterikapasitet (ved 30 min bruk hver dag og WiFi på: ca 1,5 mnd)
+ Samme kobling på USB-kabel som telefonen min – jo færre ledninger man må dra med seg, jo bedre.

Minus:
– Ikke mulighet til å høre på lydbok.
– Har ikke fysiske frem/tilbake-knapper på sidene.
– Ikke tilgang til Reader Store av geografiske årsaker (se hjemmesiden for info)
– Det integrerte etuiet dekker kun skjermen.
– Ikke norsk meny og programvare.
– Ikke det billigste alternativet.

Ehhh… Hvilket brett skal jeg kjøpe?
Det kommer helt an på behovene dine. Hvis du for eksempel synes en håndskrift/drodle-funksjon høres knalltøft ut, er Sony Reader et godt alternativ. Det samme hvis du liker ting som integrerte ordbøker og facebookfunksjon. Men om du er blant dem som vil bruke lesebrettet til å høre på lydbok i blant, trenger du noe annet enn akkurat dette. Det integrerte minnet på Sony Reader er halvparten av det på Digitalbok Touch – men dersom du skulle ha behov for å legge inn flere bøker enn de ca 1200 du får plass til allerede, har du altså på både Reader og Touch mulighet til å utvide. Om det er viktig for deg å kunne kjøpe bøker rett på brettet, har både Kindle og Touch klare fordeler over Reader, som ikke gir deg tilgang til Reader Store her i Norge. Dette er ikke noe stort problem for min del, siden jeg foretrekker å handle via datamaskinen uansett, men for noen vil det kanskje være viktig. Mange opplever selvsagt at hele poenget med å kjøpe et dedikert lesebrett er å kunne handle bøkene rett på brettet og lese dem noen sekunder senere.

Dersom du er avhengig av norsk meny er hverken Kindle eller Reader noe godt alternativ, men menyene er allikevel ikke vanskeligere enn at det holder med svært grunnleggende engelskkunnskaper for å kunne navigere rundt. Den integrerte ordboka på Reader er (ikke overraskende) ikke på norsk. Om pris er det aller viktigste, er Digitalbok Touch litt billigere enn Sony Reader – Kindle-brettene varierer i pris, se mer her.

Med fare for å forvirre deg ytterligere, må jeg dessuten informere om at de tre jeg snakker om ikke er de eneste alternativene. Det finnes flere forskjellige Kindle-brett, for eksempel. Dessuten finnes et brett som heter Kibano, versjon NorliLibris, der du kan bruke digikortene du kanskje kjøpte til digispilleren din. Uten at jeg har testet brettet selv, synes jeg vel dette høres rimelig unødvendig ut (det skal sies at jeg aldri ble imponert over digikortene i seg selv – færrest mulig dingsspesifikke formater, takk). Bokklubben har sin egen versjon av Kibano. Kibano er vesentlig dyrere enn de jeg har prøvd med sine rundt 1500 kr (egentlig 1990,- skal vi tro Norli). Det er samme prisklasse som Cybook OpusDigitalbok lesebrett er billig med sine 799 kr. Det finnes også et brett som heter iRiver Story HD, som ligger ganske nært Sony Reader når det gjelder pris.

Les spesifikasjoner på brettene før du kjøper, er mitt tips – ikke anta at alle brett har en funksjon hvis ett brett har det. Finn ut hva du trenger og hvor mye du er villig til å betale, så er mye gjort.

Jeg har testet og anmeldt dette brettet på forespørsel fra Sonys PR-byrå.

Gode nyheter for nordmenn med Kindle

Norge ligger ikke akkurat i forkant når det gjelder nyvinning innen den digitale bokbransjen, men nå kommer Aschehoug med gode nyheter til Kindle-brukere. Mange av dere har allerede fått med dere dette, men om det har gått deg hus forbi kan du lese det forlaget selv har skrevet på sin egen hjemmeside:

Nå kan du kjøpe norske e-bøker til ditt Kindle-brett

Nå kan Kindle-brukerne sende e-bøker som de kjøper på Aschehoug.no rett til sin Kindle. Via et konverteringsprogram blir e-bøkene konvertert fra e-bokformatet EPUB til Amazons format MOBI.

– Vi ser på Kindle-brukerne som en viktig kundegruppe og denne løsningen vil gjøre det enklere for dem å kjøpe norske e-bøker til lesebrettene sine, sier Thomas Bertram Nilsen, digital konsulent i Aschehoug forlag. – Vi ønsker å gi alle mulighet til å lese norske e-bøker på det lesebrettet de allerede har eller foretrekker. E-bøkene må fremdeles kjøpes i en norsk e-bokhandel. Aschehoug har ikke inngått noe samarbeid med Amazon, dette er kun en funksjon for konvertering av filer kjøpt via våre nettsider. Det er viktig for oss å gjøre konverteringen så brukervennlig som mulig, sier Nilsen.

Og her finner du en hendig guide til hvordan du kan gjøre dette.

Test/anmeldelse av lesebrettet Digitalbok Touch

Oppdatering: Til informasjon begynte jeg å jobbe litt hos digitalbok.no en stund etter at jeg skrev denne omtalen. Jeg hadde dermed ikke tilknytning til firmaet før omtalen, så den er på ingen måte farget. Informerer om dette kun for å sørge for full åpenhet, og for å unngå misforståelser. Omtalen er helt ærlig og uavhengig!

Jeg har de siste dagene puslet rundt med det nyeste lesebrettet fra Digitalbok.no, nemlig Digitalbok Touch. Dette har jeg gjort på direkte forespørsel fra digitalbok.no, og jeg har med andre ord ikke betalt ei krone for brettet. Ja, rent utover t-banebilletten ned til sentrum, da, for å plukke det opp, og en til for å komme meg hjem igjen. Men da er leserne mine altså klar over at jeg har fått brettet gratis.

Bildene er fra digitalbok.no.

Bildene er fra digitalbok.no.

Dette trenger du for å få fullt utbytte av Digitalbok Touch:
– Konto hos digitalbok.no, som du oppretter når du kjøper brettet.
– Tilgang til trådløst internett om du ønsker å kjøpe bøker direkte på brettet.

Digitalbok Touch spesifikasjoner:
– Mål: 174 x 124 x 9 mm
– Vekt: 225 g
– Skjerm: 6″ i gråtoner, e-blekk. Ikke innebygd bakgrunnslys.
– Minne: 4 GB, med mulighet for å legge til ytterligere 32 GB (MicroSD).
– Filformater: EPUB, PDF, DOC, DOCX, TXT, HTML, RTF, FB2, CHM, ZIP/RAR, Djvu, JPG, BMP, TIF, PNG, GIF, MP3, WMV, WAV, OGG

Når du åpner esken, finner du følgende greier:
– Lesebrettet
– Lader med USB-kabel (mini b-kobling)
– Øretelefoner
– Beskyttelsesomslag i kunstig skinn
– Ved kjøp får du også en mail med intruksjoner ved første gangs bruk. Brukermanual ligger også lett tilgjengelig på digitalbok.no.

Dette får du for pengene. Obs! Skjermen vil være blank når du tar den ut av esken.

Dette får du for pengene. Obs! Skjermen vil være blank når du tar den ut av esken, og ellers når du skrur den helt av.

Førsteinntrykket man får når man kikker oppi esken er i grunn at man har fått mye for pengene. Da jeg fikk en Kindle Keyboard til jul av min bedre halvdel for noen år siden, kjøpte han et omslag til meg ved siden av. Øretelefoner fulgte heller ikke med. Her derimot er man liksom klar til alt med en gang. Ved første gangs bruk av Digitalbok Touch er det flere ting man må forholde seg til. Aller først lader man brettet (det måtte i allefall jeg). Deretter må man stille klokken (fordi tid og dato må stemme overens med serveren den skal kommunisere med). Så må man koble til det riktige trådløse nettverket, på samme måte som man gjør med de fleste andre dingser. So far, so good, men så kommer det et lite hinder. Man må smøre seg med tålmodighet mens brettet synkroniseres med en server i USA. Dette tok rimelig lang tid for min del – så lang tid at brettet gikk i hvilemodus og tydeligvis avbrøt prosessen. Dette løste jeg ved å endre innstillingene på når den går i hvilemodus (standard er tre minutter, deretter får man alternativer helt opp til 30 min, og aldri hvilemodus). På andre forsøk mistet den internettkoblingen, på tredje forsøk timet den ut, men på fjerde forsøk var vi i gang!

Bildet er fra digitalbok.no, de fantastisk flotte pilene og teksten har jeg lagt til selv.

Bildet er fra digitalbok.no, de fantastisk flotte pilene og teksten har jeg lagt til selv.

Herfra er opplevelsene mine med dette brettet mer eller mindre helt knirkefrie. Neste gang du ønsker å koble deg til nettet, husker den hva du skrev inn forrige gang. Brettet har riktignok forøvrig en aldri så liten barnesykdom som gjør at husk meg-knappen ved innlogging i butikken ikke funker, men dette har jeg fått beskjed om at skal fikses ved neste oppdatering. Butikken i seg selv er av enkelt og oversiktelig design, med diverse forslag til kategorier du kan se på og en egen søkefunksjon. Kjøp gjøres med en såkalt ettklikks-funksjon (dette settes opp på kontoen din når du logger deg på digitalbok.no via datamaskinen din). Ellers har du tilgang til biblioteket ditt der, og kan laste ned bøkene som er knyttet til digitalbok.no-kontoen din (altså uavhengig om du har kjøpt boka på brettet eller på datamaskinen).

Når du har lastet ned ei bok (for eksempel Elskede Poona av Karin Fossum, som de tilbyr gratis) havner den lett tilgjengelig under Dokumenter i hovedmenyen. Du vil også finne en større direktelink til boka du leser nå (det vil si den du åpnet sist) øverst i hovedmenyen, og de siste bøkene du har åpnet ligger under Nylig lest. Det er på ingen måte vanskelig å finne frem på brettet, dette kan absolutt alle klare.

Her kan du leke deg med innstillinger: Hvilken font du vil ha, hvor stor teksten skal være, hvor tykk margen skal være og hvor stor linjeavstand du vil ha.

Her kan du leke deg med innstillinger: Hvilken font du vil ha, hvor stor teksten skal være, hvor tykk margen skal være og hvor stor linjeavstand du vil ha.

Du får flere alternativer til formatering av teksten. Når du har åpnet ei bok, kan du når som helst endre fonttype, fontstørrelse, linjeavstand og hvor tykk marg du vil ha. Det liker jeg! Ellers kan du rotere skjermen, se innholdsfortegnelse med lenker, se informasjon om boka, legge til et bokmerke, søke i teksten og skru av og på automatisk sidevending. I tillegg finnes det en tekst-til-tale-funksjon som funker som forventet – ikke veldig bra. Helt elendig med norske bøker, i grunn, i og med at språkene man kan velge mellom er kinesisk og engelsk. Den holder nok samme kvalitet som Kindle på dette punktet. Jeg merket meg forøvrig at den ikke ville ha noe å gjøre med ørepluggene jeg hadde fra før, bare de som fulgte med.

Det er ikke til å komme fra at Kindle-brettene har en klar fordel over alt som produseres av norske lesebrett: det gigantiske utvalget og de lave prisene. I Norge henger vi fortsatt etter på e-bokfronten, siste nytt er at forhandlingene mellom Forleggerforeningen og Bibliotekforeningen brøt sammen fordi de ikke kunne bli enig om hvordan e-boka skal klassifiseres. Dermed ser det ikke ut til at vi får utlån av norske e-bøker på biblioteket med det første. Det har dessuten allerede vært mange, mange diskusjoner om klønete løsninger (som for eksempel floppen Bokskya) og treige reaksjoner i forhold til utviklingen utenfor Norge (i høst kommer for eksempel USAs første papirbokløse bibliotek). Men det er ikke heeelt håpløst, og digitalbok.no (som drives av forlaget Cappelen Damm) har allerede noen år på baken når det gjelder salg av e-bøker.

Om du kjøper Digitalbok Touch er det digitalbok.no du vil forholde deg til på brettet (ingen overraskelser der, altså). Men du kan selvsagt også koble brettet til datamaskinen din og legge inn e-bøker manuelt, så lenge det er et format brettet støtter. Er du litt oppvakt, lærer du deg fort hvordan man kan konvertere mellom formater, se for eksempel denne guiden. Dette kan også for eksempel være aktuelt for de av dere som er interessert i klassikere. Som mange vet er bøker som ikke lenger dekkes av åndverksloven tilgjengelig gratis hos blant annet Project Gutenberg. Her er det for det meste bøker på engelsk, men det dukker opp noen norske titler her og der.

Digitalbok Touch har en overlegent god pris i forhold til konkurrentene, i allefall her i Norge, med en kampanjepris på 999 kr. Sony Reader ligger på rundt 1400 kr. Cybook Opus får du kjøpt hos digitalbok.no til 1499 kr. NorliLibris sin versjon av Kibano (den leser digikort) selges i skrivende stund på kampanje til 1499 kr, og vanligvis til 1990 kr. PaperCaster Boox koster 1990 kr uten WiFi, og hele 2990 kr med WiFi. Hva det er som gjør at disse brettene koster både en og to tusenlapper mer er jeg usikker på, for det kan se ut som funksjonene man trenger fint får plass under 1000 kr… Om vi beveger oss til utenlandske priser, tetner naturligvis konkurransen seg litt til når det gjelder pris (men husk på momsen!). Her kan du se de forskjellige brettene i Kindle-familien, med priser og funksjoner.

Digitalbok Touch i beskyttelsesomslaget som følger med. På skjermen ser du en av fem forskjellige hvilemodus-bilder. Du kan selv velge om du vil ha alle på omgang, eller om du bare vil velge noen få.

Digitalbok Touch i beskyttelsesomslaget som følger med. På skjermen ser du et av fem forskjellige hvilemodus-bilder. Du kan selv velge om du vil ha alle på omgang, eller en eller flere på egenhånd.

Vi oppsummerer inntrykket jeg har av Digitalbok Touch:

PLUSS:
– Meget konkurransedyktig pris!
– Både øretelefoner og beskyttelsesomslag følger med i esken, gir følelsen av å ha fått mye for pengene.
– Enkelt brett de fleste vil få teken på etter bare noen få minutters bruk.
– Oversiktlige menyer.
– Mange alternativer når det gjelder formatering av teksten.
– Du kan også lytte til både musikk og lydbøker på dette brettet.
– Omslaget som følger med har en magnet-flipp du kan bruke til å brette omslaget bakover og feste det. The devil is in the details.
– Lesebrettet ligger godt i hånden både med og uten omslag, og du kan velge om du vil bruke knapper eller touch screen når du vil bla om sidene.
– Kjøp av bøker på nettbrettet er nokså rett frem i en ukomplisert butikk, med ettklikks-kjøp på lik linje med Amazon.
– Fint design. Dette er et ganske så pent, lett og slankt lesebrett, med en veldig lite masete logo helt øverst foran, og en større men like lite masete en bak på brettet.

MINUS:
– Et noe knotete førstegangsoppsett, der kommunikasjonen med serveren i USA kan ta endel tid. Men dette gjør man som nevnt bare en gang.
– Mini b-koblingen på brettet gjør at jeg muligens er mer tilbøyelig til å ta med meg Kindlen på tur isteden, da den bruker samme kobling som smarttelefonen min. Jo færre ledninger man må dra med seg, jo bedre. Men på den annen side bruker speilrefleksen min en mini b, så det kommer selvsagt an på hva man skal ha med seg…
– Akkurat nå har den en liten bug som gjør at «husk meg»-funksjonen ikke funker, og man må logge inn i butikken manuelt hver gang. Dette skal fikses snart.
– Det norske e-bokmarkedet er ikke noe å rope hurra for.

Bildene er fra digitalbok.no

Bildene er fra digitalbok.no

Totalt sett anbefaler jeg gjerne Digitalbok Touch. Finnes det egentlig noe bedre alternativ for norske brukere som vil lese norske bøker – også de som tar sine første nølende skritt ut i ebøkenes verden? Jeg tror ikke det. Minuspunktene dreier seg om småpirk, generelle problemer med det norske markedet og sånt som etter alt å dømme fikses ganske snart. Skal man kjøpe lesebrett i Norge, ser jeg ingen grunn til å velge et annet (og dermed dyrere) brett enn Digitalbok Touch. Det har jo det man trenger – og det er pent å se på, også. Veldig bra!

Du trenger ikke å bare ta meg på ordet, heller. Sjekk det Marianne på ebokhyllami har skrevet også.

En smakebit på søndag #61: Insurgent

En smakebit på søndag er et konsept jeg har lånt av Mari på Flukten fra virkeligheten. Alt du trenger å gjøre er å slå opp i boka du leser nå og velge ut noen setninger du synes passer – uten at de avslører for mye av handlingen – før du legger dem ut på bloggen din og legger igjen ei lenke i innlegget til Mari. På denne måten kan vi klikke oss fra smakebit til smakebit, og kanskje oppdage nye skatter?

Nå har jeg endelig fått somlet meg til å begynne på den dystopiske Insurgent av Veronica Roth, som er den etterlengtede oppfølgeren til fjorårets Divergent. Jeg har gledet meg til denne helt siden jeg leste den forrige, men har allikevel brukt tid på å plukke den opp. Jeg synes det er vanskelig med alle disse seriene jeg har begynt på. Mange er dystopiske, og mange har såpass mange likhetstrekk at det er vanskelig å skille detaljene fra hverandre et år etter jeg har lest dem. Dette har holdt meg tilbake med denne også, fordi jeg aller helst ville ha hatt forgjengeren friskt i minne. Insurgent begynner akkurat der Divergent slapp, så vi hopper rett inn i handlingen igjen. Her er den kryptiske vaskeseddelen: One Choice. A Choice becomes a sacrifice. A sacrifice becomes a loss. A loss becomes a burden. A burden becomes a battle. One choice can destroy you.

Dagens smakebit er fra side 83:

And we all run.
We sprint down the center aisle of the orchard in a breathless pack. The night air is heavy as a blanket and smells like rain. Shouts follow us. Car doors slam. I run faster than I can possibly run, like I’m breathing adrenaline instead of air. The purr of engines chases me into the trees. Tobias’s hand closes around mine.
We run through a cornfield in a long line. By then, the cars have caught up to us. The headlights creep through the tall stalks, illuminating a leaf here, and ear of corn there.

Mitt første møte med lesebrett

UPS-mannen leverte en mystisk, svart pakke (som jeg visste innholdet av - men hyggelig allikevel)

Så var den endelig her da. Kindle’n kjæresten bestilte til meg i slutten av november i det håp om at den skulle komme frem til julaften. Det gjorde den ikke, den var utsolgt og skulle ikke dukke opp før den 20. januar. Så det var med forvirring at telefonen min vekket meg i dag tidlig og jeg søvndrukken kunne høre at UPS hadde en pakke til meg. Men det gjør meg altså ingenting, og det er faktisk en av tre nye dingser jeg startet 2011 med. Til jul fikk jeg for første gang en digital fotoramme (uten at jeg visste at jeg ønsket meg det), og for pengene jeg fikk til jul betalte jeg halvparten av min nye telefon, en HTC Desire HD. Den gamle, trofaste ikke-smarttelefonen min har vært mer eller mindre ødelagt i omtrent seks måneder, så dette var jo på tide.

... Og der var den.

Og nå som jeg akkurat har lært meg touch screen på telefonen, skal jeg altså lære meg å håndtere en Kindle. Jeg merket at jeg var tilbøyelig til å ville klå på skjermen, men det er vel en vanesak som alt annet. 😉

Men så langt har det altså ikke vært noe problem å lære meg denne dingsen. Det følger med en kort og grei, trykket brukermanual som hjelper deg gjennom de første skrittene, og når du har kommet så langt som til å skru på og manuvrere deg rundt på den nye dingsen, finner du også en fyldig brukermanual som tar deg gjennom alt sammen.

Veldig enkelt og greit å  komme inn i, og det å sette opp ny konto og legge inn betalingsmetode er like lett. Skummelt lett, kanskje, med 1-click betaling – og voila! Boken er levert og din til odel og eie. Du kan like gjerne sitte å titte i bokhandelen til Amazon på lesebrettet som du kan gjøre på PC-en – leveringen er like enkel og grei uansett.

Det første jeg fikk se av dette fenomenet med bilder på skjermen når du skrur den av, var dette søte fuglebildet. Etter den tid har jeg sett både Virginia Woolf og Jules Verne. Fiffig konsept!

Så langt har jeg altså utelukkende positive erfaringer med denne hendige duppeditten, og jeg gleder meg til å lære mer. Fikk $25 i gavekort av min kjære også, og de pengene forsvant jo fort. Har anskaffet noen titler som etterhvert blir relevante i forhold til lesemålene jeg har satt meg for 2011. Og smakebit-funksjonen er så klart så flott som den høres ut. Det å kunne lese litt av boka før man faktisk betaler for den er jo et konsept jeg savner i mange nettbutikker. Det er også litt kjipt å stå i en fysisk bokhandel å prøvelese alt mulig. Eller, det er sikkert mange av dere uenig i, men det passer ikke for meg (som uansett i 98% av tilfellene handler på nettet).

Nå skal jeg prøve å lære meg alle mulige ting man kan finne på med en Kindle, og om noen der ute har noen gode tips, så vil jeg gjerne høre de!

‘8 grunner til å velge e-boken’ og ‘The trouble with E-Readers’

Bildet er hentet fra teknofil.no

I dag snublet jeg over en artikkel om e-bøker på online.no, skrevet av Gisle Orlund for Teknofil.no. Her har forfatteren listet opp åtte grunner til å gå over til e-bøker:

  1. Hele bokhandelen i lommen (og den er døgnåpen)
  2. Veier nesten ingenting
  3. Tar ikke unødig plass i koffert og veske
  4. Du kan søke i teksten
  5. Innebygd ordbok og oversettelse
  6. Kan forstørre skriften
  7. Revisjoner og oppdateringer kan lastes ned fortløpende
  8. Miljøvennlig, ingen døde trær eller blekemidler

Videre skriver han om hvorfor man burde/ikke burde velge et lesebrett over et nettbrett:

Derfor bør du velge lesebrett:

  • Behageligere for øynene å lese på
  • Skjermen er veldig bra utendørs i sollys
  • Ekstremt lang batterilevetid (Kindle holder ut i en måned)
  • Er spesialisert for å lese bøker
  • Veier lite

Dette mangler lesebrettet:

  • Kan ikke vise film og animasjoner
  • Kan ikke brukes til surfing, e-post og andre funksjoner
  • Viser bilder i sort/hvitt (men fargeskjermen er på vei)
  • Fungerer ikke i mørket
  • Du må drasse på en ekstra dings

Bildet er fra Scientific American

Enkel og grei oversikt som kanskje dytter mange i retning av å ville kjøpe lesebrett? Men så har det seg sånn at jeg i november-utgaven av Scientific American kunne lese artikkelen The Trouble with E-Readers av David Pogue. Det er altså ikke på langt nær alle som er enige i hvor fint det er med lesebrett. Pogue er ikke imponert over Amazon som hevdet at e-bok-salget hadde overgått papirboka:

Now, that headline should have had half a page of footnotes. Amazon provided only the relative proportions of sales, not the actual quantities. It didn’t mention that its e-books of most best sellers cost a flat $10, compared with, for example, $25 for the same book in hardback. And it didn’t say anything at all about paperback sales (which sell the most of all).

Greit nok, uttalelsen var vag. Men det var jo kanskje allikevel et tegn på e-bokens kraftige vekst. Dette er Pogue også litt skeptisk til. Han mener at verken e-bøkene eller lesebrettene er klare til å ta over enda. Han nevner menneskets evne til å undervurdere hvor lang tid det tar for ny teknologi til å bli klart, og refererer til både 2001: A Space Odyssey, Terminator og Blade Runner.

Videre argumenterer han for at e-boka ikke kommer til å ta knekken på papirboka. Dette er jeg enig i. Men jeg tror at papirboka kommer til å bli et samlerobjekt i større grad. Jeg tror at med tiden vil pocketboka miste kunder til e-boka, men at de innbundne bøkene vil bli mer attraktive for de som bruker bøker som møbler/dekorasjoner og samlerobjekter (meg selv inkludert).

Sist, men ikke minst, mener forfatteren at teknologien er uferdig og umoden. Der er han kanskje også inne på noe. Det er mange selskaper som selger både lesebrett og e-bøker, og det er kanskje ikke alltid det kommer kundene til gode. Refererer for eksempel til Lesekaninens innlegg om ei bok hun ikke kunne kjøpe til sin Kindle. Så kanskje han er inne på noe her også?

Kort fortalt mener han vel at det ikke er noe vits i å kjøpe et lesebrett enda, oppsummert sånn ca i disse punktene:

  • Teknologien er uferdig, særlig med tanke på forsinkelsen når man blar til neste side
  • Mister man et lesebrett, er det fortsatt ikke bare-bare å kjøpe et nytt et – slik det er med en pocketbok
  • Selskapene ønsker copyright på utgivelsene sine, og de følger sine egne systemer som gjør at en ikke kan lese alle formater på alle lesebrett
  • Man kan ikke gi en digital bok i gave til noen, eller låne bort med mindre du gir fra deg hele lesebrettet
  • Man kan fortsatt lese en 200 år gammel, trykket bok i dag. Kan man lese en e-bok fra i dag om 200 år?

Jaja. Det får jo bli opp til folk flest om de tar steget inn i den digitale bokverden. Her er i allefall argumenter fra begge sider. Jeg venter på min Kindle 3, og gleder meg som en unge til den dukker opp. Og jeg er fortsatt veldig glad i papirboka. Ja takk – begge deler. 🙂 Det er en spennende utvikling å følge.

Teknofil har forøvrig flere artikler om lesebrett: Gode lesebrett, Lese-apps for nettbrett, Kindle blir bibliotek, Lesebrettene får fargeskjerm.

Julies julegavetips

Det har seg sånn at jula nå nærmer seg med stormskritt. For mange er jula ensbetydende med stress og fortvilelse når det kommer til å finne ut hva man skal gi folk. Selv om jeg selv ikke er spesielt begeistret for jula i seg selv, elsker jeg å kjøpe (og pakke inn) gaver til folk. Ja, i allefall frem til jeg ser hvordan det står til på kontoen, da. Og da synes jeg det er på sin plass at jeg kommer med mine bokgave-tips! Det er selvsagt en fordel om vedkommende er interessert i bøker, og bare så dette er helt klinkende klart: litteratur er en ytterst individuell opplevelse, og bare fordi jeg snakker varmt om boka her, betyr ikke at den som får den føler akkurat det samme. Men om ikke annet kan det kanskje være en pekepinn? Guiden er kanskje uansett mer aktuell for folk med litt mindre erfaring i bokverden enn det bokbloggerne har, men det kan jo hende at dere også får noe ut av den!

TIL ROMANTIKEREN:
Hva med One Day/En Dag av David Nicholls? Denne snakket jeg forholdsvis varmt om tidligere i år, og står for det jeg sa fortsatt. Jeg leser så godt som aldri bøker fra den vage sjangeren «kvinnelitteratur» eller «chick-lit», men akkurat One Day falt i smak, gitt. Etter at jeg var ferdig med den, gav jeg den videre til «svigermor», som måtte innrømme at hun ikke kunne unngå å ta til tårer under en viss sekvens. Bokbloggerne har stort sett gitt positive kommentarer til denne boka, så vidt jeg har fått med meg, der tilbakemeldingene har variert fra «Den er ganske fin. Og litt kjedelig» hos Knirk til mer begeistring hos Karin, som fortalte at hun fortsatt tenkte på Emma og Dexter tre uker etter at boka var slukt.

Er vedkommende litt mer interessert i litt mørkere romantikk, kan kanskje bøkene om Sookie Stackhouse være et alternativ. Dette er altså bøkene bak tv-serien True Blood. Jeg har ikke sett en eneste episode i serien, men har lest de to første bøkene. Selv om jeg aldri ble helt godvenn med new age-vampyrene som glitrer i sola og blir forelsket, lot jeg meg underholde greit. Den første boka heter Dead Until Dark på engelsk og Dødsjakt i Louisiana på norsk. Vær oppmerksom på at denne serien kanskje ikke egner seg kjempegodt til unge, da serien er relativt saftig hva sex og vold gjelder. Kikk gjerne på Ingalills vurdering av de seks første, de neste tre og den tiende.

TIL BARNET:

Jeg har ikke barn selv, passer aldri barn, jobber ikke med barn. Men da jeg leste Maneten Medusa av Margrethe Geelmuyden lot jeg meg nok begeistre som et barn… Teksten er både morsom og lærerik, og illustrasjonene av Lars Hegdal står fin-fint til historien. Om ikke dette var nok følger det altså med en CD med sanger komponert spesielt for karakterene i historien om Medusa. Jada, jeg gikk og sang Kram kram kram, jeg heter Isenkram en god stund etter jeg var ferdig med boka. Og nå fikk jeg den på hjernen igjen.

Om du føler at det er på tide å lære barnet litt om moral og filosofiske tilnærmelser til rett og galt, kan du kanskje vurdere Birte Svatuns Rett eller Galt. Du trodde kanskje du visste forskjell, du, på rett og galt. Men hvorfor kan ikke ungen lyve når du forteller søsteren din at den grusomme nye kjolen hun selv har sydd er fantastisk? Er det greit å stjele et eple fra en rik persons hage for å redde vennen din som holder på å sulte ihjel? En fiffig liten bok som nok kan stimulere til mange spennende samtaler med små og litt større barn. Jammen tror jeg ikke at den kommer til å få deg til å sitte å tenke litt også…

TIL HUMORISTEN:
Her er det selvsagt et helt spekter av forskjellig type humor å bevege seg rundt i. Da hjelper det om du har gjort litt research på forhånd. Liker vedkommende absurd humor? Tegneserier? Vitsebøker? Stand-up? Romantiske komedier? Ble du litt motløs nå? Jeg vil først og fremst trekke frem Erlend Loe. For ikke så alt for lenge siden leste jeg Stille dager i Mixing Part, og den falt godt i smak. Men her er det dog lett å trå feil. Erlend Loe er en sånn type forfatter som enten får deg til å gapskratte, eller til å gjespe og ikke fatte og begripe hva som er så himla morsomt. Har du sett en av Loes bøker i vedkommendes bokhylle er det som oftest bare å kjøre på.

Ellers gav jeg kjæresten min Awkward Situations for Men av Danny Wallace i bursdagsgave. Det ble til at han leste hele boka for meg, fordi jeg bare måtte høre det kapitlet der også. Han lo, jeg lo, vi lo. Her er det mest sannsynlig en hel haug av situasjoner menn kjenner seg igjen i. Og ja, det er fra forfatteren av boka Yes Man, som ble langt mer kjent da filmen med samme navn ble sluppet. Danny Wallace er litt pinlig, litt sosialt utilpass, og veldig morsom.

Selv om bøker av standup-komikere kanskje ikke er SÅ vanlig her i Norge, er det relativt stort i Storbritannia har jeg funnet ut. Har vedkommende en favoritt-komiker av britene? Hva med å kjøpe en biografi og en DVD/bluray med en av showene hans/hennes? Jeg nevner navn i fleng: Michael McIntyre, Frankie Boyle, Lee Mack, Russel Brand, James May, Jo Brand. Noe for enhver smak – men det er kjekt om du vet sånn ca hvilke smak gavemottageren har.

TIL KONSPIRASJONSTEORETIKEREN:
Jeg tuslet rundt på Outland i Oslo og kom over den perfekte gave til kjæresten min, som er interessert i konspirasjonsteorier og slike ting (Nå får vi bare håpe at han ikke gidder å «lese», dvs se på, denne posten før jul. Jammen bra han er skotsk og ikke særlig god i norsk). Nå har det seg sånn at bøker om hemmelige foreninger, håndtrykk, symboler og koder ofte må tas med en klype salt. Jeg sier ikke at det ikke finnes ting i verden som jeg ikke vet om (det ville jo ha vært latterlig arrogant), men konspirasjonsteorier er umåtelig populært, og da er det lett for tvilsomme forfattere å tjene en haug med penger. Men The Element Encyclopedia of Secret Societies så allikevel ut til å gi en grei oversikt over fenomenet. Jeg bet meg dog merke i at forfatteren selv er medlem i et eller annet, så et objektivt syn er det nok ikke å hente i akkurat denne boka.

Om han eller hun du skal kjøpe gave til er fan av filmene om Jason Bourne, kan du kanskje kjøpe bøkene bak filmene, av Robert Ludlum. Jeg kan ikke gå god for noen av bøkene hans selv da jeg ikke har lest dem, men om det er noen trøst vet jeg for eksempel at kjæresten til en venninne er begeistret for dem. Boka The Road to Gandolfo fant jeg i et sett på åtte bøker i en samleboks under tittelen «Codes and Conspiracies» da jeg var på flyplassen i Edinburgh sist (og som jeg ikke klarer å finne på nettet nå i ettertid), så den kan kanskje være et alternativ også.

En forfatter litt nærmere hjemme, er Tom Egeland. Også her må jeg krype til korset å innrømme at jeg ikke har lest den, men her har jeg i allefall en annen bokblogger som har gjort jobben for meg. Beate, som også likte da Vinci-koden, har skrevet en post om Sirkelens Ende vs da Vinci-koden. Løp og les. Dan Brown er jo en av de mest kjente forfatterne innenfor denne fiksjonssjangeren i dag. Til tross for at han blir slaktet av kritikere (og endel bokbloggere), selger bøkene hans som varmt hvetebrød, og han får stadig nye fans. Du kan jo alltids prøve deg på en Brown-bok, men om mottageren din er ihuga fan av denne sjangeren er det stor risiko for at han eller hun allerede har bøkene hans stående. Andre bøker i samme sjanger finner du en oversikt over her.

Dersom vedkommende er spesielt interessert i en spesifikk konspirasjonsteori, som for eksempel rundt Marilyn Monroes død, Lady Dianas død, 9/11, Illuminati osv, finnes det utrolig mange forskjellig mer eller mindre tvilsomme faktabøker. Disse bøkene er som oftest i stor grad veldig subjektive, og det er vanskelig å kunne stole på alt som blir sagt. Men om man klarer å holde seg kildekritisk, kan det godt være at det kan være underholdende allikevel. Snok rundt og finn ut hva som fenger den du skal gi gaven til.

TIL INFORMASJONSSAMLEREN:
Altså, når det gjelder fakta- og fagbøker er det ikke bare-bare å plukke ut en bok som passer for alle. Her må du vite hva slags fakta vedkommende er interessert i, ellers er du like langt. Men hva med å kline til og kjøpe leksikon? Dyrt, ja, men så flotte bøker! Om du kanskje ikke helt hadde tenkt til å bruke et firesifret beløp på et stort boksett, finnes det så klart alternativer… Her blir jeg nødt til å trekke fra egne interesser, og de kan være helt motsatt fra mottakerens. Jeg kjøpte tidligere i år boka Fuglenes Magi av Pål Hermansen. Denne er kjempeideell om vedkommende er interessert i enten fugler, myter eller fotografi. Den er helt perfekt om vedkommende er interessert i alt sammen. Vakker bok! Nå ble jeg inspirert til å plukke den ned fra hylla og bla i den igjen…

For et par år siden fikk jeg boka Astronomisk Atlas av Mark Garlick fra lillebroren min til jul, etter noen reale hint i riktig retning. Dette var før jeg begynte å blogge, så jeg har ikke skrevet noen omtale om den, men oppmerksomme lesere vet at den ligger som en av favorittbøkene mine. Og hvorfor er den der? Dette er en stor, flott bok som ikke går over hodet på oss amatørastronomer. Det finnes ufattelig mange bøker om verdensrommet, og jeg vet ikke om dette er den beste det er å få tak i, men den er den beste jeg noen gang har lest i, i allefall.

Til slutt kan jeg trekke frem en av vegetarkokebøkene mine. Her kan det lønne seg å sjekke om vedkommende liker å lage mat, og om han eller hun er en av de menneskene som blir vill i blikket av sinne bare noen nevner vegetarmat. Noen ganger, når jeg kommer til skade for å nevne at jeg ikke spiser kjøtt, blir kjøtteterne veldig defensive. Pass på at mottakeren ikke er en av dem. Eller vent, kanskje det er akkurat de som burde få en vegetarkokebok slik at de forstår en gang for alle at vegetarmat er mer enn kaninmat? Uansett hva du velger å gjøre, så trekker jeg frem Den Store Vegetarkokeboken fra Spektrum forlag. Flotte, fristende bilder og greit beskrevet oppskrifter.

TIL TENÅRINGEN OG UNGE VOKSNE:
Her er det et hav av bøker jeg kunne ha nevnt. Særlig nå over de siste ti årene har young-adult-sjangeren eksplodert i alle retninger, på godt og vondt. Dette er ikke den sjangeren jeg leser mest bøker fra, men her er flere andre bokblogger en fantastisk god kilde til sjangeren. Bokelskerinnen har en kjempegod oversikt over sjangeren, helst med fokus på paranormal romance og dark fantasy, så her kan jeg ikke annet enn å sende deg raskt videre til har lest-lista hennes for å se om noe passer. En annen blogger som er verdt å dra frem er Cathrine. På bloggen hennes også vil du finne en rekke bøker som nok vil treffe målgruppa di midt i blinken. Men jeg skal komme med noen egne tips også (og jeg tar utgangspunkt i at hele verden har lest Harry Potter. Om dette ikke er tilfelle, er dette det ultimate tipset fra meg). Jasper Jones av australske Craig Silvey florerte på bokbloggene for en tid tilbake, under Cappelen Damms bokbloggturné. Den fikk en masse gode kritikker, og jeg var helt enig. Jeg vil spesielt trekke frem Ellikkens anmeldelse av boka. En flott bok på drøye 400 sider med mye dybde.

Hunger Games-trilogien – Dødslekene på norsk – av Suzanne Collins ble med Mockingjay – Fugl Føniks på norsk – fullført tidligere i høst. Dette er dystopisk fantasy/science fiction for unge, og det er en viss risiko for at den faller i smak. Selv om den siste boka spesielt høstet blandet kritikk fra oss bloggere (jeg likte den mindre enn jeg hadde håpet, mens Christine på Christine Leser synes den stod til forventningene), er serien i sin helhet meget god. Noen av dere har kanskje lest Battle Royale, eller sett filmen med samme navn? Det er litt sånn, men mildere og for et yngre publikum.

TIL PESSIMISTEN:
Fra Hunger Games-trilogien beveger jeg meg dypere inn i den dystopiske litteraturen. Her kan jeg ikke unngå å dra frem George Orwell med 1984 og Animal Farm – Kamerat Napoleon på norsk. Her er det en stor risiko for at vedkommende allerede har lest disse klassikerne, men om de ikke har det synes jeg at det er på tide. Dette er mørk, politisk satire på sitt beste. Jeg har dog kommet over Animal Farm på lister over gode barnebøker, og det får meg til å rynke på nesa. For høyere makters skyld, ikke les denne som en barnebok. Les den som det den er – en voksenbok stappfull av politiske kommentarer.

Jeg er selv ganske pessimistisk av meg, og det er ikke uten grunn at dette er en av favorittsjangrene mine. Jeg kjører på med en annen klassiker som nok mange har lest. Lord of the Flies – Fluenes Herre på norsk – av William Golding leste jeg ferdig for første gang i forrige uke, og ble lettere lamslått av hvor mye som er skvist inn i de få sidene. Her bugner det av doble meninger, av symboler, av filosofi og av metaforer. Skremmende bok, som ikke uten grunn kan smykke seg med Nobelprisen i litteratur.

José Saramago døde desverre tidligere i år, og har etterlatt seg en hel haug av gode bøker. Jeg har kun hatt gleden av å lese en av de, og akkurat den skal jeg anbefale på det varmeste til lesere med interesse for dystopisk litteratur. En beretning om blindhet er historien om en melkehvit blindhet som sprer seg raskt fra menneske til menneske. Noen har kanskje sett filmen Blindness. Den er basert på denne boka. Spennende innblikk i hvordan en slik situasjon kanskje hadde blitt håndtert, og hvordan ting hadde gått til helvete. En av Saramagos særtrekk er skrivestilen hans. Den tar det muligens noen sider før man blir vant til. Men vakkert, er det!

TIL TEGNESERIE-ENTUSIASTEN:
Det har seg nå engang sånn at tegneserier er mer enn Donald Duck. Det er det faktisk ikke alle som er klar over. Dette må vi gjøre noe med. Den første og mest åpenbare tegneserien jeg vil dra frem, er Neil Gaimans Sandman. Denne har jeg ikke omtalt på bloggen, men Volume 1 står og ser flott ut i bokhylla mi. Neil Gaiman må vel kunne sies å være en pioner innen denne sjangeren, og jeg anbefaler alle og enhver til å lese i allefall noe i serien om Sandman.

Det er dog ikke alle som er klar over Neil Gaimans sidekick: Dave McKean. Det er McKean som lagde forsidene til Sandman, og han har også en helt fantastisk flott bok på samvittigheten. Den heter Cages og har blitt et aldri så lite kult-fenomen i tegneserieroman-miljøet (for jeg går ut ifra at det kan kalles et miljø?). Jeg oppdaget boka for 7-8 år siden (dvs i første halvdel av tenårene) på det lokale biblioteket, ble lamslått av hvor vakker den var, og har siden lett etter boka for å eie en egen kopi. Det er ikke før i år at boken har kommet i trykk igjen. Så den ønsker jeg meg. Hører dere det? Dere veit hvem dere er! 😛

Til slutt skal jeg trekke frem en norsk tegneserieroman, som jeg leste nå nylig. Den heter Med egne øyne og er skrevet av Arne Svingen og illustrert av Christoffer Grav. Den har en yngre målgruppe enn både Gaiman og McKean nok tar sikte på, så om du vil introdusere tenåringen din for noe mer enn Donald Duck, er den boka definitivt rette veien å gå. Jeg skrev i omtalen at streken til Grav minner om streken i Sandman-serien, så den vil nok antageligvis også falle i smak hos de som allerede er et stykke inne i tegneserieroman-verden.

 

Om du hadde tenkt til å ta på deg spanderbuksene og slå skikkelig på stortromma i år, blir det stadig mer aktuelt med lesebrett. Den mest kjente er kanskje for øyeblikket Amazons Kindle, men det finnes mange alternativer. Elin på Av en annen verden har testet flere lesebrett. Oda skrev om sin nye yndlingsdings, og Lesekaninen skrev om opplevelsene hun hadde fra å ta den ut av boksen til bruk. Lena på Les Mye lot seg begeistre av at han tok hintet. Ziarah hadde desverre litt negative opplevelser med sin nye Kindle. Uansett er dette en dings som har kommet for å bli. Også i Norge begynner ballen for alvor å rulle, digitalbok.no ble lansert for ikke så altfor lenge siden.

Nå tror jeg faktisk at jeg har skrevet nok tips, denne posten har blitt usaklig lang. Jeg kunne snakket om fantasy-sjangeren, men den føler jeg har blitt sånn passe representert under flere forskjellige kategorier allerede. Jeg hadde uansett kommet til å trekke frem Lord of the Rings – Ringenes Herre – av J.R.R Tolkien, Harry Potter-serien (igjen) av J.K. Rowling, og rett og slett gnudd på de store som alle vet om. Videre er det antageligvis mange, mange flere bøker jeg kunne snakket om, og der håper jeg at dere lesere trår til. Få høre deres bokgave-tips i kommentarfeltet, eller som en egen post på din egen blogg om du vil. Hva er deres høydepunkter – hvilke bøker synes dere at alle må få sjansen til å lese?


Besøk siden 12. mars '10

  • 290,786 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat