Konrad Sejer #1-12 – Karin Fossum

Jeg har hatt et aldri så lite Karin Fossum-maraton den siste tiden. Alle Konrad Sejer-bøkene ligger på Storytel, og jeg fikk blod på tann, so to speak. Jeg er ingen utpreget krim-leser, men jeg leste Den onde viljen (nummer 9) for et par-tre år siden. Tror jeg kjøpte den på en flyplass og leste den på reise? Jeg merket meg uansett at Fossum legger seg på en litt annen linje enn mange andre krimforfattere. Utover det var samtlige av disse nye for meg – rent bortsett fra at mamma er begeistret for bøkene og mer enn gjerne snakker om dem til alle som vil høre.

fossum

Konrad Sejer er en svært behagelig protagonist. I motsetning til for eksempel Harry Hole havner Sejer og Jakob Skarre, hans yngre kompanjong, ofte i bakgrunnen fordi Fossum mer enn gjerne vinkler historien fra karakterene som blir rammet. Sejer er høy, stødig og grå i håret. Han har i de første bøkene en svær leonberger (og jeg kjenner igjen beskrivelsene av den i Frøya, familiens leonberger). Senere skaffer han seg en grå shar pei. Han er enkemann allerede i den første boka, og har «bare» datteren Ingrid og barnebarnet Matteus. Som politimann har han ingen uløste saker bak seg. Han preges av en tålmodighet som ikke er alle forunt, og man får litt følelsen av at han finner sannheten på samme måte som vann former stein. I motsetning til ganske mange andre nordiske (og andre, for den saks skyld) skjønnlitterære politietterforskere har han ikke noe videre problem ved å holde seg innenfor loven for å løse sakene, og det er egentlig ganske befriende.

Fossum skiller seg litt ut fra det jeg har lest av øvrig skandinavisk krim. Hun setter stort fokus på menneskelige relasjoner og hvordan hendelsene rammer og påvirker mennesker. Bøkene hennes har en tendens til å handle like mye om ringvirkningene av lovbruddet som jakten på løsningen. I Drapet på Harriet Krohn (nummer 7) får vi hele fortellingen fra drapsmannens perspektiv – Sejer og Skarre er knapt med i det hele tatt. Også i Djevelen holder lyset (nummer 4) og Varsleren (nummer 10) får vi store deler av fortellingen fra den kriminelles perspektiv. Man aner noe Forbrytelse og straff-aktig i flere av bøkene, der lovbryteren med varierende hell lever med det de har gjort.

Fossum opererer i det hele tatt mye i gråsoner – gråsonen mellom den kriminelle handlingen og «folk flest» (kan folk flest begå kriminelle handlinger?), gråsonen mellom rett og galt (finnes det tilfeller der det «gale» er det «riktige»?), og gråsonen mellom mennesket og monsteret. I Den som elsker noe annet (nummer 8) blir en liten gutt funnet halvnaken og seksuelt misbrukt. Det er en svært tragisk og ubehagelig situasjon, men også her tas leseren med ut i gråsoner. Er pedofile alltid monstre? Kan pedofili nyanseres – kan man skille mellom pedofile?

Den jeg har likt minst, er nok Svarte sekunder (nummer 6). Her forsvinner ei ung jente. Tragisk sak, men jeg føler at boka trekker unødvendig ut. Sejer og Skarre bruker lang tid på å spørre de riktige spørsmålene, og saken er ganske åpenbar fra begynnelsen av. Ikke at Fossum alltid skjuler løsningen for leserne, som nevnt, men her får vi løsningen tidlig uten at det egentlig har noe for seg. De store moralske spørsmålene lar vente på seg – det samme gjelder gråsonene som får leseren til å gå i seg selv. For min del ventet jeg mest på at politiet skulle gjøre jobben sin.

Elskede Poona (nummer 5) er blant de beste i serien, synes jeg, uten at jeg kan sette helt fingeren på det i ettertid. Det er noe så dypt tragisk med det hele; Gunder som endelig har funnet ei kone for så å miste henne som ledd i en annen tragedie. Jeg så ham så tydelig for meg. Jeg følte så med ham i fortvilelsen og fornektelsen. Men ellers er det jevnt over høy kvalitet på disse bøkene. Noen av de mest ubehagelige karakterene jeg kan tenke meg trasker rundt i Fossums romaner. Eddie fra den tolvte boka Helvetesilden – jeg kunne ikke utstå ham fra det ble klart at han likte å nappe bikkja hardt i halen, og Carmen Zita for den saks skyld, gjennom dagboknotatene hennes. For ikke å snakke om Irma Funder i Djevelen holder lyset. Og Axel i Den onde viljen. Og Jonny i Varsleren (nummer 10).

Fossum har god kontroll på psyken til karakterene sine – og hun har åpenbart en forkjærlighet for de som er litt, skal vi si, annerledes. Bøkene hennes er ikke alltid spennende på den måten mange krim/thrillere prøver på; løsningen er ikke alltid overraskende – men bøkene er stort sett alltid intense. Leseren trekkes inn i dystre og ofte tragiske menneskeskjebner og kikker på alt som foregår inne i hodene deres. Det er noe intenst med det hele, tidvis nokså grotesk, helt uten at hun tar i bruk grafiske skildringer av situasjonene (hun er egentlig ganske sparsom og effektiv i skrivestilen sin). Det er det som foregår i hodene på folk som utgjør det groteske, og jeg som leser blir stadig sittende igjen med et visst ubehag. Kan det ikke bo en Irma nedi gata, kanskje? Hvordan skal jeg kunne vite det? Det er aldri godt å si hva som foregår inni hodene på folk – og Fossums persongalleri blir altså jevnt over svært troverdig.

Definitivt en serie det er verdt å følge, jeg kan jo forstå hvorfor hun omtales som Norges krimdronning i både inn- og utland. Jeg ser også i blant at folk snakker om hennes forfatterskap som et bevis på at krimsjangeren kan være mer enn bare underholdning. Det kan jeg vel egentlig også si meg enig i.

Trailer til filmatiseringen av Den som frykter ulven:

Om forfatteren:
Karin Fossum (f. 1954) er en norsk forfatter, opprinnelig fra Sandefjord. Hun debuterte allerede i 1974 med diktsamlingen Kanskje i morgen, som sikret henne Tarjej Vesaas’ debutantpris. Siden da har hun vært innom flere sjangre, og da hun i 1995 slapp den første boka om Konrad Sejer, Evas øye, fikk et stort publikum for alvor øynene opp for henne. Hun har blitt oversatt til mange språk, og blant annet vunnet Riverton-prisen to ganger i tillegg til en rekke andre priser. Flere av romanene hennes har blitt filmatisert for kino og TV.
Forlaget | Wikipedia | goodreads

5 Responses to “Konrad Sejer #1-12 – Karin Fossum”


  1. 1 Elida mai 14, 2015, kl. 19:08

    Eg las dei fleste Karin Fossum-bøkene i fjor, og det slo meg og at dette er krim på høgt nivå. Alle er ikkje like gode, men sett under eitt er det betre enn mykje anna krim som blir gitt ut 🙂

  2. 3 beroene mai 14, 2015, kl. 20:56

    Eit ualminneleg godt skrive samandrag av ein god krimserie.
    Fossum er så dyktig i skildringane sine av stakkarslege og skakkøyde personar, tykkjer eg. Sjølv har eg lest alle bøkene umiddelbart etter at dei kom ut. Mi mor er også så begeistra for bøkene hennar og låner dei ut villig vekk.
    Eg har gløymt handlinga i dei fyrste Konrad Sejer-bøkene – men stemninga, spenninga, uhyggekjensla og ubehaget eg følte då eg las dei – DET hugsar eg.

    • 4 Julie mai 15, 2015, kl. 09:09

      Ja, dette med at man husker stemningen og ubehaget er jeg helt enig i. Som jeg skriver hadde jeg lest Den onde viljen før, og hadde glemt mye av handlingen, men stemningen hadde jeg slett ikke glemt. Karakterene (og deres valg og handlinger) kryper litt innunder huden på en og blir der.

  3. 5 Ingalill mai 16, 2015, kl. 10:43

    Fantastisk.
    Har lenge planlagt å lese Fossum kronologisk (kun lest Evas Øye & Poona fra før). Eller høre, akkurat som deg, på storytel. Takket være deg og Elida slipper jeg nå og bekymre meg om riktig rekkefølge – eller drive og nisjekke storytel. Men først må jeg gjøre ferdig Nygårdshaug og Drum, har 3 igjen.

    Godt du sier de er ujevne, for jeg må innrømme at jeg ikke er helt overbevist basert på de 2 jeg har lest, selv om det godt kan komme av, u-kornologi – og mange år i mellom.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 363 673 hits

Instagram

Hunger (Sult) by Knut Hamsun is one of my favourite books. Obviously had to read this new graphic novel adaptation by Martin Ernstsen. I'd happily recommend it, I find the text and illustrations perfectly compliment each other. Ernstsen captured the protagonist's inner turmoil very well! #knuthamsun #sult #hunger #martinernstsen #book #classic #klassiker #bok #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #graphicnovel #tegneserie #bookporn
One of my favourite hobbies, aside from reading, is embroidery. So obviously, when I came across "Threads of Life" by Clare Hunter, which claims to offer "A history of the world through the eye of a needle", I had to get it. #threadsoflife #clarehunter #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #bokorm #bookworm #nonfiction #history #historybook #embroidery #crafts
If you haven't checked out Postal yet, I thoroughly recommend it! It was the cover of the first volume that first caught my eye at my local comic book store, and once I'd devoured that one, I had to go get the remaining volumes. It consists of 7 volumes (27 issues) in total. The series is about a town where almost everyone is a criminal, either hiding out or looking to start fresh. The main character is the postman, who also happens to be the mayor's son. He has asperger's, and even though there are certain things he should just leave alone, he can't. Well worth a read! #postal #matthawkins #bryanhill #isaacgoodhart #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #nrklesetips #comicbook #bookworm #bookporn
Looking forward to reading this one! Lovecraft had some shitty opinions, but I love the universe he created, where the mere idea of the horrifying old gods turn people mad left, right and centre. "Carter & Lovecraft" by Jonathan L. Howard apparently features a disgraced detective and a bookseller who also happens to be Lovecraft's last known descendant. When people start dying in weird ways, it might turn out that Lovecraft's stories were more than fiction... 🐙 #carterandlovecraft #jonathanlhoward #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesetips #lesehest #cthulhu #lovecraft #hplovecraft #horror #tentacles #newbook #bookhaul #aloevera
I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat

%d bloggere like this: