Det som ble Norge – Reidar Müller

Undertittel: om fjell, is og liv gjennom 2902 millioner år
Sjanger: Sakprosa
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203294693
Sider: 303
Kilde: Anmeldereksemplar

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
Hva ville den norske folkesjela ha vært uten vår tilknytning til dype dalsøkk, fjorder og fjell? Eller det kalde klimaet? Og de nesten uendelige granskogene? Den norske naturen er noe vi tar for gitt – noe som bare er der. Men hva er selve landets historie? I denne boken tar forfatteren oss med på oppdagelsesferd inn i den dype forhistorien til Norge, fra den tidligste spede starten for 2902 millioner år siden til i dag. Underveis få vi svar på en rekke spørsmål: Hvorfor ser vi ut som vi gjør – bleke og blonde? Hva kan en gammel trestokk fra en myr fortelle oss om klima, om endringer, og om overlevelse? Hvorfor har vi egentlig fjorder og fjell? Og hvor finner vi Norges aller eldste stein?
Geologen Reidar Müller byr på en annerledes reise med personlige oppdagelser og forunderlige fakta om landet vårt. Bli med på tur i fortellingen om ditt eget land! Norge vil aldri være det samme for deg etterpå.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Forventningene mine var relativt høye med denne boka. Jeg liker historie, jeg liker sakprosa, og jeg liker spesielt sakprosa som forteller ting fra en vinkel jeg ikke har hørt før. Det finnes en masse bøker om Norges historie, men jeg har aldri lest en som tar for seg historien ved å se på naturen, i et tidsrom som for det meste ikke inkluderer mennesker i det hele tatt. Idéen fenget meg som bare det, men gjennomføringen funker ikke i det hele tatt.

Geologen Reidar Müller forteller altså om Norges historie. Ikke med fokus på kultur, politikk og sosiale tendenser. Nei, han ser på bergarter, fossiler, myrer, is – og lurer blant annet på hvorfor vi er så lyse i huden og håret her oppe i nord. Norgeshistorien i et naturvitenskapelig perspektiv. Boka er delt inn i 12 kapitler (pluss litteratur- og referanselister til slutt), der hvert kapittel handler om et spesielt tema, rangert sånn ca fra yngst (nordmannen selv) til eldst (den 2902 millioner år gamle steinen). I mellomtiden hører vi blant annet om istider, om hvordan kontinentene og Norge har sett ut i fortiden, om da det eksisterte fjell som var høyere enn Himalaya på vestlandet, om enorme vulkanutbrudd i Oslo og forskjellige fossiler fra forskjellige tidsperioder.

Det er ikke så rent lite ambisiøst å pakke så mange millioner år inn i ei bok som (uten litteraturlister osv) er på drøye 250 sider. Men det kunne ha gått strålende, hadde det ikke vært for det jeg har tenkt til å ta opp nå. Og det skal sies at dette blir en subjektiv vurdering, og at mitt største problem med boka for mange andre kanskje vil være grunnen til å plukke den opp.

Here goes: Müller har lagt seg på den reportasjelignende, selvbiografiske linja med boka. Jeg skal være ærlig: jeg liker faktabøkene og dokumentarene mine fri for ting som ikke har noe med saken å gjøre. Da sier det seg selv at jeg kommer til å ha et problem med et narrativ som fortelles i førsteperson nåtid og der forfatteren har et enormt behov for å dokumentere og beskrive alt fra bilmerker, dagdrømming, sinnstemninger og hva slags klær forskerne har på seg. Det er meg revnende likegyldig at forfatteren kjente igjen «en svett Dag Undlien på tennisbanen på Ullevål», når det jeg trenger å vite er at han har greie på gener. Hvorfor må jeg vite at Biologisk institutt er en «intrikat labyrint med endeløse ganger», eller at genetikeren han skal møte «sitter inne på et trangt og avlangt kontor og er jordnært kledd, med rutete skjorte og olabukser»? Det gir meg ingenting å vite at forfatteren avsluttet dagen med å «ta trikken ned til Brugata for å ta [seg] en øl på legendariske Teddy’s Softbar.»

I kapitlet om den eldgamle steinen som danner det eldste ytterpunktet i undertittelen, får vi en skildring av hvordan han etter sigende ikke hadde planlagt turen veldig bra, så han rakk egentlig ikke å gjøre mer enn å løpe ut av bilen, ta på den (eller?), knipse noen bilder og kjøre alt for fort til flyplassen. Dette er helt ubrukelig informasjon for min del. Jeg vil ikke ha historien om den dårlig planlagte turen, jeg vil ha historien om steinen. Jeg trenger ikke (sikkert hyggelige) historier om hvordan han forsøker å engasjere barna sine i det han selv er interessert i. For meg blir det ekstraarbeid å vasse gjennom all informasjonen jeg hverken ba om eller trenger for å forstå bokens tema. Som når han på et eller annet tidspunkt beskriver at han trasker over en flåttbefengt eng i et kapittel som hverken handler om flått eller enger. Da ble jeg sittende og lure på hva han mener med det. Så han mange flått? Hvor mange flått skal til for at det er verdt å skrive ned? Var det så mange at de måtte stoppe og finkjemme kroppene sine på andre siden etter de små blodsugende jævlene? Hva er det dette kapitlet handler om igjen..? Når han forteller om da han diskuterte med en ung jord-kreasjonist da han var student, hvorfor kan vi ikke bare begrense fortellingen til hva ung jord-kreasjonister tror på og hvorfor det er relevant til faktaene han presenterer? Trenger jeg å vite at kreasjonisten studerte medisin eller at Müller satt i stua hans? Nei, jeg gjør ikke det.

Jeg blir bare distrahert. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg tas med på denne selvbiografiske reisa som Müller er på med denne boka. Det er ikke reisa hans jeg vil høre om, det er faktaene han graver opp. Jeg vil høre hva forskerne og ekspertene han møter kan fortelle meg, ikke hva de har på seg eller hva slags personer de er (med mindre det er direkte forbundet med faktaene som presenteres). Og det skal sies, dette er ikke en stil Müller har funnet på, og innen stilen gjør han det helt fint (tror jeg, da, siden jeg stritter så voldsomt i mot). Jeg kan bare ikke fordra stilen. Det er sikkert hyggelig for både forfatteren selv og de andre menneskene han beskriver, kanskje de kan humre litt over at de satt der i bilen og kjørte litt for fort, eller at den og den professoren beskrives som en geolog av den gamle skolen, men for meg er det meningsløst.

Men som jeg sier innledningsvis: dette er ganske subjektivt, og der jeg irriterer meg grønn over det jeg oppfatter som fullstendig meningsløst pjatt vil for mange andre kanskje være akkurat det som trengs for å gjøre faktaene litt mer interessante. Kanskje det nettopp er menneskeliggjøringen som gjør at folk som ikke er særlig glad i sakprosa kan finne på å plukke med seg denne. Jeg vet ikke. Men jeg vet at det plager meg vilt. Se på det sånn: jeg synes både fjell, fossiler og særlig vulkaner er dødsspennende (jeg tuller ikke, jeg elsker det), men jeg kjedet meg og/eller slet med å konsentrere meg gjennom mesteparten av denne boka.

Full pott for valg av tema, nesten tom pott for måten temaet håndteres på. Det er nok av fakta å fylle boka med. Hadde forfatteren byttet ut disse selvbiografiske skildringene med illustrasjoner og kart over hvor man kan se spor av vulkaner i Oslo, eller illustrasjoner av fossiler, kanskje hvordan skapningene og plantene så ut, så hadde jeg antageligvis anbefalt boka helhjertet. Nå sitter jeg igjen uten helt å ha fått taket på mange av de faktaene som ble presentert, fordi trådene er blandet med forfatterens eget liv og egne dagdrømmer eller tankespinnerier. Det jeg husker best fra hele leseopplevelsen er egentlig situasjoner der jeg tenkte «hvorfor i all verden forteller du meg dette?»

kortsagt-detsomble

Andre bloggere om boka:
Ellikkens bokhylle
Bokofilia
Signhilds tumleplass

Om forfatteren:
Mueller-ReidarReidar Müller (f. 1971) har en doktorgrad i geologi fra universitetet i Oslo. Han er også utdannet journalist og har jobbet i Aftenposten. Han arbeider i dag som geolog i det private næringsliv.
Forlaget | goodreads
(foto: Harald Medbøe)

Advertisements

5 Responses to “Det som ble Norge – Reidar Müller”


  1. 1 ellikken mars 2, 2015, kl. 11:02

    Amen to that, sis! Jeg skal love deg jeg tenkte det samme som deg underveis i lesingen. Du vet, dette med «hvorfor i all verden forteller du meg dette?»

    Forferdelig synd. Og uforståelig at ingen redaktør evnet å luke ut alt (det meste… i det minste NOE) det personlige. Eksempelvis dette med å sende inn genprøve av seg selv, eller dette med den eldgamle tømmerstokken, er helt på sin plass… men bilturer, klesplagg og Teddy’s…? Gaaaaaaaah!

  2. 3 beroene mars 2, 2015, kl. 21:00

    Som eg skulle ha skrive det sjølv. Det vil sei, eg hadde vel ikkje klart å formulert meg så bra og så presist, men eg er heilt enig. I utgangspunktet tykkjer eg stoffet er svært interessant, men alt dette pjattet kunne godt ha vore luka ut. Eg har no lest 80% av boka og kjem til å fullføra, trass i det som irriterer.

  3. 4 Astrid Simonsen mars 19, 2016, kl. 09:52

    Man kan ikke gjøre alle til lags…… Müller vil kanskje nå dem som kan lite om emnet, hvis interesse for temaet skal vekkes. Da er det et smart triks å gjøre det på den måten. Mennesker interesserer seg ofte mer for andre menneskers liv og levnet, enn for gamle steinarter, breer og gamle trestokker funnet i en tilfeldig myr.

    • 5 Julie mars 19, 2016, kl. 13:37

      Ja, jeg er åpen for det og nevner det helt konkret blant annet i tredje avsnitt. Men jeg synes at hvis vi tolker det på den måten (altså i beste mening), er boka allikevel solgt i en noe misvisende innpakning. Jeg vil anta at det i hovedsak er mennesker som interesserer seg «for gamle steinarter, breer og gamle trestokker funnet i en tilfeldig myr» som plukker den opp.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 288,468 hits

Instagram

I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 79 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: