Unnskyld – Ida Hegazi Høyer

Sjanger: Samtidsroman
Utgitt: 2014
Format: Innbundet
Oversatt av:
Forlag: Tiden
ISBN: 9788210053986
Sider: 245
Kilde: Anmeldereksemplar
Nominert til Bokbloggerprisen 2014 (Årets roman).

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Forlaget om boka:
En ung kvinne møter en ung mann, de flytter sammen nærmest umiddelbart, fullstendig oppslukt av hverandre. Men etter kort tid kommer de første tegnene på at alt ikke er som det skal være. Hva vet de egentlig om hverandre, hvor mye vil de vite, og hvor går den faktiske grensen mellom sannhet og løgn, drøm og virkelighet?
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Denne anmeldelsen henvender seg til protagonisten. Du=hovedpersonen, han=Daniel Sebastian. Spoilere vil forekomme. Det samme gjelder banning. Leserne mine er herved advart og fortsetter på eget ansvar.

Du, ditt jævla nek.

Puh, det føltes godt å få sagt det. Det er lenge siden jeg har blitt så irritert og provosert over en protagonist som jeg ble av deg. Ikke fordi du er dårlig skrevet (det er egentlig vanligvis det som gjør at protagonister plager meg). Nei, motviljen mot deg var noe annet. Du er nemlig godt skrevet, og vi kan ikke skylde på at forfatteren ikke klarer å skape deg. Det er din feil. Din tafatte dust.

Vi skulle ikke lenger enn noen få sider inn i din versjon av fortellingen hans før noe begynte å gnage. Ja, det stemmer. Den jævla ringen. Den gnagde på fingeren din, og den gnagde langt inni sjela mi.

Gjennom hele fortellingen unnskylder du deg selv med at du var så ung. Bare en-og-tjue. Så ung, så uerfaren. Men vi vet begge at det ikke er hele sannheten. Du har et enormt behov for å hele tiden si det. Dette er ikke en spesielt lang roman, men er det et faktum du er nøye på å kile inn, så er det hvor ung du var. Men du vet at det ikke er så enkelt. Du var mer enn bare ung. Du var en tafatt pushover, og dine stadige bortforklaringer forteller meg at du vet det.

Hadde det ikke vært for den faens ringen, så hadde jeg kanskje vært mer tilbøyelig til å la deg få ha den unnskyldningen i fred, den om hvor ung du var med dine tjue-en år. Men nei. Måten du håndterte ringen på vitner om at du er 14. Pokker heller, de fleste 14-åringer ville ha sett hvor dumt det var, og de er yngre enn deg. Mye yngre.

Sånn for sikkerhets skyld spurte jeg kjæresten min, jeg, om hva han synes. Det kunne jo alltids hende at jeg var i overkant dømmende. Samtalen gikk omtrent sånn her:

«Du, David. Jeg må spørre deg om noe. La oss si at du og jeg sitter på ei strand en dag, og du tilfeldigvis har noe fiskesnøre i nærheten. Siden du ikke har noe bedre å gjøre med den, lager du en ring til meg av den, med ei knute som er ganske skarp (du vet jo hvordan fiskesnøre er. Eller? Nei? Uansett…). Jeg tar i mot og tar den på, men allerede på turen hjem merker jeg at den gnager litt. Men jeg lar den sitte på. Og tiden går. Og den gnager mer og mer. Lager hull i huden. Er vond. Etterhvert begynner det å verke, fingeren min blir hoven, og det begynner å lukte av den, og jeg må begynne å bruke plaster på jobb fordi den utgjør en potensiell helsefare for barna der. At huden etter hvert begynner å vokse rundt ringen. Ville du ha syntes dette var ok? At jeg nektet å ta av ringen?»

*stillhet*

«Lol. Nei. Det er ikke greit.»

*mer stillhet*

«Jeg hadde klippet den av deg mens du sov.»

*mer stillhet*

«Så hadde jeg forlatt deg, fordi du åpenbart er klin gæærn.»

Kjæresten min er riktignok elektroingeniør og ikke filosof, men faen heller. Skjønner du ikke hvor sykt det med den ringen er? Du unnskylder alderen din til stadighet, men du unnskylder egentlig ikke ringen. Synes du det er greit? Det er ikke romantisk, det er creepy as fuck. Du gjør et poeng av den helt til siste slutt. Og jada. Jeg skjønner. Metaforen for den gnagende tvilen. Du overser gnagingen, lar det verke, dekker over, overser lukta, helt til huden ikke kan gjøre annet enn å sluke hele monsteret.

Men uansett hvordan du snur og vender på det her: det faktum at din kjære lot deg holde på burde faen meg være et hint. Du er kanskje småsprø i kantene, men han lot deg holde på, på et tidspunkt sier han til og med at han elsker det, at fiskesnøreringen hans er under huden din. Jeg blir forbanna. Du kan faen ikke skylde på at du er en-og-tjue.

Og vet du hva? Det er ikke bare ringen, heller, som gnager på meg. Det er måten du automatisk gikk inn i en underdanig og passiv rolle fra begynnelsen av. Ja, han var litt eldre enn deg. Ja, han imponerte deg åpenbart da han kastet den kjempestore steinen første gang dere møttes. Ja, det er lett å få et lite mindreverdighetskompleks når han forteller at han har master i filosofi og hele tiden forteller sine store og komplekse idéer om verden. Du fikk stjerner i øya og begynte å bøye deg som et siv i vinden for ham, men du knakk ikke. Eller, det tok lang tid før du knakk.

Jeg vet ikke engang hva du heter. Jeg husker ikke om det nevnes noe sted i romanen, jeg tror ikke det (hvis det gjør det, så festet det seg ikke). Det blir nærmest et ekstra ledd i underdanigheten din, det at du forblir anonym i din beretning om, til, Sebastian. Du lot ham latterliggjøre deg. Du lot ham gjøre deg mindre enn du er. Jeg kan ikke annet enn å anta at du trodde på fyren – at du var enig i at hans meninger var mye viktigere enn dine. Kanskje det var det at du var så intenst forelska at det ikke engang betød noe at han ved hjelp av en setning kunne blåse deg opp i skyene, eller trykke deg ned i støvlene. Du bygget hele selvbildet ditt på hvordan du så deg selv i hans ansikt. Eller ord blir kanskje mer riktig.

Hans nærmest bipolare tilnærming til livet hadde drevet meg av skaftet. Alle de store ordene hans versus handlingene hans. Løgnene du tok ham i igjen og igjen. Da dere skapte denne fremtidige drømmen om jordomseiling, og du ser at han begynner å kjøpe fancy møbler (for ikke å snakke om skyskraperbildene). Da han kom hjem med Lady, og du undret deg over hva dere skulle gjøre med henne når dere skulle ut og seile, og han irritert svarer at det må jo finnes noen det går an å spørre om å passe henne. Hvor var du egentlig i denne leiligheten? Hvor var ditt preg? Dine møbler? Din stil? Kunne man i det hele tatt få øye på deg blant alt som var hans? Det er ikke det at man på død og liv skal møblere sammen, men jeg klarer faen ikke å se deg som noe annet enn noe fargeløst – en kameleon som skifter farge etter hans innfall.

Greit. Motviljen mot deg vippet over litt over i sympati når du endelig begynte å oppføre deg som en voksenperson. Det tok sin tid, men når du endelig står der i leiligheten, har endevendt den for å finne hemmelighetene, for å finne hva det nå enn er som skjuler seg, så fikk motviljen min en knekk. Plutselig hadde jeg nesten lyst til å kjøpe unnskyldningen din om at du er så himla ung (men så huska jeg ringen). Når du har funnet alle regningene, ramponert leiligheten, prøver å rive opp deler av gulvet. Da kunne jeg nok ha funnet på å stryke deg over ryggen.

Du måtte åpenbart dele fortellingen om dere – om Sebastian. Du forteller den til ham. Du kaller hele greia Unnskyld. Unnskyldningen gjennomsyrer det språklige, det er med både vemod og tristhet at du skildrer forholdet dere hadde; det altoppslukende og besettende som gjorde at dere ikke trengte andre mennesker. Det er lett å være etterpåklok, og det er lett for meg å sitte på utsiden å kalle deg et jævla nek. Men språkføringen forteller meg at du vet at anklagene mine ikke er bak mål. Språkføringen forteller meg også at du fortsatt føler på usikkerheten, og at du fortsatt har et behov for å forklare deg selv, komme med en grunn for hvorfor du gjør det du gjør. Heldigvis er det nok allikevel fortsatt håp for deg.

Det var enkelte ting som skurret med selve handlingen, puslespillbrikker som ikke helt passet inn (gutten i barnehagen? Badekarscenen? Det sirlig organiserte økonomiske rotet?), men jeg var så opptatt av å være provosert av protagonisten at jeg ikke en gang orket å ta tak i det. Takk til Høyer som har skrevet ei bok som fikk meg til å forlate senga kvart over 2 på en natt til mandag for å finne flere klistrelapper til steder jeg måtte huske, og som gjorde at jeg til stadighet diskuterte den i retning David (ikke så mye med, for han har ikke lest den), og som gjorde at jeg måtte skrive en anmeldelse rettet direkte til protagonisten fordi jeg ikke var ferdig med henne, akkurat slik som hun måtte skrive til Sebastian fordi hun ikke var ferdig med ham.

Unnskyld er en av tre nominerte til Bokbloggerprisen 2014 i kategorien årets roman. Du kan lese mer om prisen her, samt finne en oversikt over hvem som har skrevet om boka på sine blogger her.

kortsagt-unnskyld

Om forfatteren:
Ida Hegazi Høyer (f. 1981) er opprinnelig dansk-egyptisk, har røtter i Lofoten, og er oppvokst i Oslo. Hun har studert sosiologi. Hun debuterte i 2012 med Under verden. Nå skriver og bor hun i Oslomarka.
Forlaget | goodreads
Foto: Susanne Horn

19 Responses to “Unnskyld – Ida Hegazi Høyer”


  1. 1 ellikken februar 18, 2015, kl. 10:23

    Det er helt fantastisk å se hvor berørt – i alle ordets betydninger – man blir av denne romanen. Den gjør noe på deg, spiller på følelser, på medynk og raseri. Jeg har lånt boken til flere kollegaer, og alle reagerer ulikt. En av de reagerte med sinne og frustrasjoner, men lovpriset likevel – når alt kom til alt – boka. Den skaper utvilsomt engasjement, og det er utrolig morsomt å lese om🙂🙂🙂

    Jeg ELSKER ditt innlegg om boken.

  2. 3 linn februar 18, 2015, kl. 14:26

    Herlig anmeldelse, likte veldig godt hvordan du skrev den som et brev til protagonisten som jeg skjønner må ha irritert deg grønn. Det der med fiskesnøreringen er jo helt klart ikke helt i vater. Etter å ha lest hvor irritert du ble av henne, vet jeg ikke om jeg orker å lese boka selv. Jeg er akkurat ferdig med en bok der protagonisten babler i vei om seg selv i 240 sider, uten å ha noen særlig poenger – så jeg tror jeg trenger en protagonist jeg kan like før jeg gir meg i kast med enda en håpløs en.

    • 4 Julie februar 19, 2015, kl. 20:48

      For min del var det godt å lese en roman som virkelig engasjerte – jeg føler jeg har lest så mange som egentlig ikke har gjort noe voldsomt inntrykk i hverken den ene eller andre retningen i det siste. Men denne romanen her var noe annet, selv om det i og for seg var negative følelser jeg næret. Når det er sagt er det bedre å bli provosert av en svært troverdig og levende karakter enn en som er dårlig skrevet. Det er ikke så ofte jeg anbefaler videre romaner jeg også følte et visst behov for å kaste i veggen.😀

  3. 5 siljeblomst februar 18, 2015, kl. 19:12

    Ja! Det er umulig å ikke bli berørt av denne grusomme og gode romanen! Flott vinkling på anmeldelsen også🙂

  4. 7 Tine februar 18, 2015, kl. 22:33

    Jeg er himmelfallen begeistret over ditt utbrudd mot/for romanen🙂 Så herlig å gå til sengs med et smil om munnen. Selv har jeg skrytt boken opp i skyene, og bare svelgt unna kameler som ringen og andre ting du har hektet deg opp i. Lover å slutte å svelge kameler. Takk for en vanvittig bra omtale!

  5. 9 Ingalill februar 19, 2015, kl. 11:14

    Jeg får vondt i hele kroppen bare av å tenke på den ringen. Mye ubehag i denne boka, og du har helt rett heltinnen er tafatt og teit, men fyren er syk, og jeg forstår henne, ikke smart, ikke enig, men det er såå lett å havne der, føye seg etter de som roper høyest, døyve vissheten og ubehaget. Det er det jeg likte med boka. Språket, og hvor synlig ting blir i skrift.
    (Plottet har jeg store problemer med.)

    Åå, glemte: Strålende omtale!

    • 10 Julie februar 19, 2015, kl. 20:44

      Jeg næret en viss motvilje mot protagonisten i forfatterens forrige roman også (Ut). Dog ikke i like stor grad som her. Motviljen sprang vel ut fra at jeg trodde på henne, også – at valgene hun tar var realistiske og noe «hvem som helst» kan gjøre. Jeg har samme følelse med denne protagonisten. Du har rett når du sier at det er lett å havne der. Det er vel derfor begge Høyers protagonister havnet under huden på meg – selv om jeg blir provosert og opprørt av valgene de tar (eller aktivt ikke tar), så skjønner jeg hvorfor det skjer. Sånt skaper ubehag.

      Dessuten helt enig i ditt poeng med hvor synlige ting blir i skrift. Det er noe annet å sitte på utsiden og i ettertid, som jeg sier i anmeldelsen.🙂

      • 11 Ingalill februar 20, 2015, kl. 11:15

        Jeg likte faktisk Ut bedre enn Unnskyld. Hovedpersonen er som du sier lettere å forstå, og ubehaget er av lettere fordøyelig art. Muligens er det fordi følelsen av flukt og hytte i skogen er mer universiell og mindre skremmende enn parforhold. Egne demoner lettere å takle enn andres – eller omvendt. Eller kanskje det bare er avstand og initiativ.
        Har ennå ikke lest andreboka. Den virker interessant.

  6. 12 ellikken februar 20, 2015, kl. 12:28

    Pssst, Ingalill! Førsteboka heter Under verden og handler om flukt og hytte. Altså, Under verden. Ikke Ut. Holder på med den nå, men det går overraskende sakte. Har ikke bestemt meg for om jeg liker språklekenheten eller ei.

    • 13 Julie februar 20, 2015, kl. 12:46

      Jeg har ikke lest «Under verden», men det høres ut som om protagonistene i «Ut» og «Under verden» begge tar aktive valg om å gjøre endringer. Det er i alle fall tilfellet i «Ut», selv om hun i og for seg gjør det på en uærlig måte. Selv om jeg ikke liker mye av det protagonisten gjør i «Ut», så går det an å sette pris på at hun tar tak i sin egen situasjon. Hun har alt, men orker ikke mer. Protagonisten i «Unnskyld» unngår aktivt å ta tak i problemet – dekker over den gnagende ringen. Jeg blir uendelig mye mer provosert av sånt enn av dama i «Ut» – selv om det går an å forstå hvordan man havner der. Alle prøver vel å unngå noe på et eller annet tidspunkt.

      Men nå lurer jeg egentlig mest på om forfatterens neste roman også kommer til å begynne på u. Utro. Underlig. Unngå. Ufyselig. Ugle..?

  7. 17 Groskro februar 23, 2015, kl. 20:49

    Julie, må bare kommentere din utrolige gode omtale! Jeg har lest boken for andre gang nå, og den ble bedre og vondere denne gang faktisk. En utrolig god bok, rett og slett!


  1. 1 Bokomtale: Unnskyld | Pias kulturkrok Tilbakesporingfebruar 22, 2015, kl. 21:19

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,189 hits

Instagram

The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: