Discworld-serien av Terry Pratchett

2014 vil vel kunne kalles Det Store Discworld-året for min del. Jeg har nemlig slukt de 9 første bøkene på forholdsvis kort tid denne høsten, og flere blir det garantert før året er slutt. Dersom jeg skulle ha skrevet en post til hver av dem, hadde jeg aldri kommet i mål, så i steden får dere et slags samleinnlegg om serien. Jeg har hatt planer om å lese serien i årevis, helt siden jeg først hørte om den da jeg gikk på videregående. Det har aldri passet seg sånn. Før nå.

Aldri hørt om Discworld, eventuelt Skiveverdenen, sier du? Vel, da er du kanskje ikke spesielt stor forbruker av fantasy, da, kan jeg tenke meg? Seriens første bok, The Colour of Magic, kom i 1983, og i skrivende stund har det kommet 40 bøker totalt. I alle fall deler av serien har blitt oversatt til norsk, men det er ikke bare-bare å få tak i dem. Regner med at de er å finne på de fleste bibliotek.

La oss starte med Skiveverdenens geografi. Skiveverdenen er skiveformet, altså flat. Den ligger oppå skuldrene til fire elefanter (navn: Berilia, Tubul, Great T’Phon og Jerakeen), som igjen står på skallet til den store verdenskilpadden: Great A’Tuin. A’Tuin tilhører arten Chelys galactica og er den eneste skilpadden i universet som er å finne på Hertzprung-Russell diagrammet (som jeg forøvrig har hengende på veggen, og måtte knegge litt for meg selv da jeg leste akkurat denne beskrivelsen). Kjønnet til A’Tuin er det ikke godt å si noe om, men den omtales om enn noe usikkert som et hankjønn i den første boka. En teori om hvor skilpadden er på vei er Skiveverden-versjonen av Big Bang-teorien, som dreier seg om at den er på vei fra der den ble født til der den skal formere seg. Hvis denne teorien stemmer, vil sannsynligvis alle beboerne enten bli knust eller skli av ryggen til A’Tuin – med andre ord vil det være dommedag. En annen teori, Skiveverden-versjonen av Steady State-teorien dreier seg om at den ikke er på vei fra noe spesielt sted, og heller ikke til noe spesielt sted. Hendelsene i The Light Fantastic kan dog få det til å høres ut som om førstnevnte teori er mer troverdig.

Byvåpenet til Ankh-Morpork.

Mye av handlingen finner sted enten delvis eller hovedsaklig i byen Ankh-Morpork. Her ligger blant annet The Unseen University, der trollmennene pusler med sitt, og City Watch/Night Watch jobber også her. I tillegg oppholder blant annet Thieves Guild og Assassins Guild her. Kriminaliteten er organisert, bokstavelig talt. Tyvene forholder seg til et budsjett, og beboerne kan få kvittering på at de allerede har fylt kvoten sin som offer dette året. Kriminaliteten halverte når de kriminelle fikk organisere seg og ble skattepliktige, og da tyvene streiket for en tid tilbake, ble det kaos og dobbelt så mye kriminalitet. De kriminelle er med andre ord langt bedre politi enn det vaktene noen sinne kan bli (vaktenes viktigste jobb er kanskje å befinne seg i de gatene der det ikke skjer noe, ringe i bjella og rope klokkeslett og at alt står bra til). Ankh-Morpork er en parodi på den moderne storbyen og alle dens problemer – jeg leser den som en slags blanding av New York og London (den skitne elva er for meg en ekstrem versjon av Themsen). Som det heter seg i en av bøkene: «There’s a saying that all roads lead to Ankh-Morpork. And it’s wrong. All roads lead away from Ankh-Morpork, but sometimes people just walk along the wrong way.»

Ellers blir vi kjent med en rekke andre steder også. Pyramids handler for eksempel om Skiveverden-versjonen av Egypt. Det er fire store kontinenter på skiva, og helt i midten ligger det som kan sammenlignes med Skandinavia, nemlig The Hub (det er ingen poler på skiva, dermed ligger dette området så langt unna sola som mulig: altså i midten). Helt i midten ligger tårnet Cori Celesti, der gudene ettersigende oppholder seg. Aurora Borealis (nordlyset) går under navnet Aurora Corialis i Skiveverdenen. Tropiske områder ligger nærmere kanten på skiva, der vann renner over kanten:

En tolkning av hvordan Skiveverdenen ser ut.

Jeg kunne ha fortsett i en hel evighet å snakke om alle finurlige detaljer og referanser til vår egen verden, men jeg tenker jeg lar geografien ligge der. Det er varierende kvalitet på bøkene jeg har lest så langt, og jeg regner med at dette er tilfellet med resten av serien også. Til min forundring var jeg ikke speisielt begeistret for den aller første, The Colour of Magic. Hadde jeg ikke visst hvor populær serien er, hadde jeg muligens stoppet der. Eller kanskje ikke. Oppfølgeren The Light Fantastic er nemlig avslutningen, og den likte jeg bedre. Jeg vet ikke helt hva det var som ikke funket for meg i bok 1, men jeg opplevde muligens at humoren ble mer avslappet i bok 2. Akkurat som om forfatteren hadde fått litt trua på det han drev med og kunne tillate seg å leke litt mer. Eller kanskje det bare var det at jeg jevnt over likte karakterene vi møtte i bok 2 bedre enn de fra den første boka.

Serien er bygget opp på en sånn måte at vi ikke følger samme personer i alle bøkene. I de to første bøkene er det den mislykkede trollmannen Rincewind vi følger. I den tredje boka, Equal Rites, følger vi heksa Granny Weatherwax, mens bok 4, Mort, handler om Death. I den neste boka, Sourcery, møter vi Rincewind igjen. Alle karakterene jeg har nevnt her er gjengangere. Det er også blant annet The Watch (altså vaktene), som begynner med den åttende boka, Guards! Guards!

Leserekkefølgen er dermed ikke helt automatisk. Jeg selv har valgt å ta det kronologisk, altså fra The Colour of Magic og utover, men det er ikke nødvendig å lese det i denne rekkefølgen. Det eneste jeg stadig ser anbefalt er å starte med The Colour of Magic og The Light Fantastic, utover det finnes det forskjellige rekkefølger du kan lese i. En måte er å lese om de forskjellige hovedpersonene i den rekkefølgen bøkene kom ut i. Det finnes flere guider til dette på nettet. Her er en, for eksempel. Der har du alle bøkene om heksene på rekke og rad, også videre.

urlTerry Pratchett elsker å leke med fantasyklisjéer. Han tar de eldste, mest velbrukte klisjéene du kan tenke deg innen sjangeren og puster nytt liv i dem med humor av den tørre, britiske typen. Jeg tenker at hvis du har sansen for Douglas Adams (altså mannen bak for eksempel Haikerens Guide til Galaksen), vil du ha glede av Terry Pratchetts bøker også. Humoren er definitivt av den samme typen. Og jeg har ledd høyt flere ganger.

Dette er yndlingsserien til min bedre halvdel. Han leste dem ihjel da han gikk i grunnskolen, og fikk til slutt beskjed av læreren sin om at han kanskje skulle prøve å lese noe annet enn Terry Pratchett neste gang de skulle skrive og levere analyse. Jeg er usikker på om han faktisk tok det til etteretning. Dette er definitivt en serie jeg vil anbefale videre, selv om den første boka i serien er blant de dårligste av dem jeg har lest så langt. Med andre ord: hvis du ikke faller for The Colour of Magic, så ikke gi opp. Jeg synes det ble bedre i The Light Fantastic, og enda litt bedre i Equal Rites. Favoritten så langt er nok Guards! Guards!, og jeg gleder meg til å lese mer om vaktene.

Jeg har inntrykk av at denne serien vil kunne leses av folk som ikke leser fantasy, kanskje nettopp fordi Pratchett leker med klisjéene og skriver med såpass tydelige referanser til vår egen verden. Men det kan hende det hjelper å være fantasy-entusiast for å se hvordan klisjéene herjes med…? Vet ikke. Alt jeg vet er at jeg har blitt rimelig Discworld-frelst, og kommer helt sikkert til å sluke hele serien.

Foto via telegraph.co.uk

Engelske Sir Terence David John «Terry» Pratchett ble født i 1948 i Buckinghamshire. Han gikk på grunnskole, men sier selv at det var på det lokale folkebiblioteket at hans egentlige utdannelse skjedde. En av hans første store lidenskaper var astronomi, men han måtte droppe drømmen om å bli astronom da han ikke var flink nok i matte. I steden vendte han blikket mot science fiction-sjangeren. Dette førte til at han begynte å dra på sci fi-cons, der han også fikk sin første jobb noen år senere. Han fikk sin første novelle på trykk i skoleavisa da han var 13, og kommersielt for første gang to år senere. Han begynte å jobbe som journalist i 1965. Under et intervju med en forlegger nevnte han at han hadde skrevet et manus kalt The Carpet People, som dermed ble gitt ut i 1971. Den ble etterfulgt av science fiction-romanene The Dark Side of the Sun i 1976 og Strata i 1981. Begynnelsen på Discworld-serien kom i 1983, og han har siden den gang hatt en gjennomsnittsfart på ca to bøker i året.

Terry Pratchett annonserte i 2007 at han lider av Alzheimers sykdom med tidlig debut. Han ble først feildiagnostisert: legene trodde han hadde hatt et slag. Selv om det hadde gått noe utover motoriske evner, kunne han fortsatt skrive. Da det ble klart at det var snakk om presenil demens, ble det også klart at han har den sjeldne typen PCA, som fører til atrofi i deler bak i hjernen. Han har omtalt det som en «embuggerance», men han har bedt sine fans holde motet oppe, og uttalte at han fortsatt hadde flere bøker å skrive. I 2008 ble det klart at han ikke lenger klarer å skrive personlige dedikasjoner når han signerer bøker, og han dikterer til assistenten sin eller gjennom talegjenkjenneslesverktøy når han skriver. Samme året annonserte han at han donerer $1 million til Alzheimer-forskning, og han ba daværende statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, om økt finansiering av Alzheimer-forskning. Pratchett har siden 2009 vært åpen om at han støtter og selv ønsker aktiv dødshjelp før sykdommen når et kritisk punkt. I 2012 uttalte han at han hadde det bedre enn han (og spesialisten hans) trodde han skulle ha det, men våren 2014 ble han for første gang nødt til å kansellere sin opptreden på International Discworld Convention.

7 Responses to “Discworld-serien av Terry Pratchett”


  1. 1 Elida september 28, 2014, kl. 12:09

    Eg har lest dei seks første, men vart ikkje så veldig engasjert. Eg er ingen storforbruker av fantasysjangeren, og Discworld var ikkje det optimale for meg. Då eg lånte dei på biblioteket trur eg de hadde dei 20 første på norsk, og resten på engelsk.

    Ha ein fin søndag, Julie!

    • 2 Julie september 28, 2014, kl. 12:18

      Som jeg skriver så fikk den en dårlig start for min del også, men jeg synes at bok 3, og så igjen med bok 6-8, er det bra saker. Varierende kvalitet på enkeltbøker, med andre ord, men for meg er det generelle inntrykket godt. Synd du ikke har samme opplevelsen!

      En god søndag til deg også! 🙂

  2. 3 astridterese september 28, 2014, kl. 17:18

    Jeg elsker Discworld-serien, men jeg har ikke lest lenger enn til rundt bok 6. Det har jeg derimot gjort to ganger 🙂 Tre på Magiens farge. Jeg har alle planer om å lese resten av serien. De 14 første er på biblioteket der jeg jobber så jeg kunne jo begynt med dem 🙂 Jeg synes som du sier at det er varierende kvalitet på dem, så det er nok det som har stoppet meg. Til gjengjeld har jeg også lest Discworld tegneserien og sett filmen 🙂 Tegneserien anbefales og filmen anbefales kun hvis du liker kalkunfilmer 🙂
    Ønsker deg en fin søndagskveld!

    • 4 Julie september 28, 2014, kl. 19:24

      Tegneserien har jeg ikke vært borti, men jeg har sett del en av The Colour of Magic, og deler av Hogfather (jeg tror muligens jeg sovnet fra sistnevnte). Disse pleier å gå på tv i jula i Storbritannia.

      En god kveld til deg også! 🙂

  3. 5 Oliwia mai 16, 2018, kl. 17:48

    Hei, vet du kanskje hvor kan jeg kjøpe «Magiens farge» på norsk?

    • 6 Julie mai 27, 2018, kl. 19:37

      Hei! Jeg tipper et antikvariat er den beste muligheten du har – det ser ikke ut til at de har blitt publisert på norsk på en stund.


  1. 1 Et dypdykk i bloggarkivene | Labbens bokblogg Tilbakesporingjuli 18, 2018, kl. 15:41

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 363 096 hits

Instagram

I'll be honest, I bought this one mostly because of the cover... 🥰 Thankfully the plot seems very interesting too! Something has infected the world, and a bunch of girls have been left to fend for themselves. One of the blurbs say the following: "A feminist, LGBT+, sci-fi horror story with all the tantalizing elements of gore, mystery, war, and love you can ask for. Real, flawed, brave girls against a world gone mad. A shudderingly good read!" #wildergirls #rorypower #books #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok #newbook #bookhaul
I've meant to read this book for so long. Have you read The Vegetarian, or another one of Han Kang's books? #thevegetarian #hankang #bok #book #bøker #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #lesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #manbookerinternationalprize #bookstagrammers
The story OF this book might actually be more interesting than the story IN it. The Norwegian novel "The Song of the Red Ruby" from 1956 presents the story of the young man Ask Burlefot and his journey through shame and disappointment towards "a deeper understanding of himself." But the novel's sexually explicit descriptions actually landed both the author, Agnar Mykle, and his publisher, Gyldendal, in court. The case is known as the Mykle case. The book initially received pretty favourable reviews, but some thought the contents were pornographic, filthy and obscene. This eventually led to the book being confiscated on a court order, and the author and Gyldendal's managing director was on trial for writing and spreading obscene material (which was illegal at the time). They were both eventually acquitted, but all of the books were removed from the market. The decision to withdraw the books was overturned by the supreme court the next year. Although they won the case, the court case and the intense media attention weighed heavily on Agnar Mykle, turning him into a recluse who almost exclusively spent time with only the closest friends and family. His writing took a serious hit as well. The Song of the Red Ruby is actually the second book in a trilogy, the first one ("Lasso Around the Moon") was published in 1954. It would take 9 years before he finished the trilogy with "Rubicon" in 1965. No pictures were published of him after 1957. It's hard to imagine today, for a Scandinavian at least, that something like this could happen, but it did. And it's not even that long ago!
Into the Wild tells the true story of Chris McCandless, a young man from a privileged family who one day decided to get rid of everything he owned and set off alone into the Alaskan wilds. Four months later he was found starved to death. You may have seen the movie with the same title. I did, years ago, and the story seems to have stuck with me. So I finally decided to pick up the book. #intothewild #chrismccandless #christophermccandless #jonkrakauer #alaska #book #bok #bøker #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #newbook #bookhaul #bookstagrammers #bookstagram #booksofinstagram #lesetips #bokelsker #lesehest #bokorm #bookworm #instabook #bookish
Inn i naturen: 101 norske dikt is a collection of Norwegian poems relating to nature, and it is divided into seasons. I like that there are both old and familiar classics and new poems I've never read before. Also say hello to my snake plant. #inninaturen #samlaget #dikt #poetry #poems #snakeplant #svigemorstunge #julieholdalhansen #eirikvassenden #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bok #book #bøker #bookstagrammers #bookhaul #newbook
You know what I like? Cephalopods. They are so wonderfully alien and intelligent (have you seen the Australian one who actually climbs on land to cross between bodies of water?). I like the giant squid in the lake outside of Hogwarts. I like the kraken. I like cthulhu and the other lovecraftian old gods. Here are three books about cephalopods that I'm looking forward to reading: Squid Empire by Danna Staaf, The Soul of an Octopus by Sy Montgomery and Other Minds by Peter Godfrey-Smith. 🐙🦑 #squidempire #dannastaaf #thesoulofanoctopus #symontgomery #otherminds #petergodfreysmith #cephalopod #tentacle #octopus #squid #aloevera #plantporn #seamonster #cthulhu #kraken #giantsquid #bok #book #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #booksofinstagram #bookworm #bookporn
Currently reading a book that I don't think has been translated to English yet? The author is Swedish, and the title roughly translates to Men show me their dick. It's about dickpics and the men who send them, and the discrepancy between what men feel when they're sending them and women feel when they receive them. Like the cover says: Everything about dickpics - except pictures. #mennviserframpikkensin #mänvisarkukenförmig #carolinehainer #book #currentlyreading #newbook #bookhaul #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #bokorm #feminisme #feminism #nonfiction #sakprosa #plantporn #bookporn #cactus
I was drawn in by the cover and the title on this one! 🥰 The Monsters We Deserve by Marcus Sedgwick. Apparently it's an 'ambitious and original take on the gothic'. An author in a remote house broods over Mary Shelley's Frankenstein... Very intriguing! #themonsterswedeserve #marcussedgwick #gothic #maryshelley #frankenstein #book #books #bookhaul #newbook #bookstagrammers #bookstagram #bookish #instabook #ilovebooks #booknerd #booksofinstagram #flatlay #aesthetic #coffeeporn #bookporn
Yesterday was #freecomicbookday, and Outland, my local geeky store, also offered 20% off all other comic books and graphic novels. This is one of the ones I picked up at a discount! "Shuri vol 1: The Search For Black Panther" is written by Nnedi Okorafor and illustrated by Leonardo Romero and Jordie Bellaire. #shuri #nnediokorafor #leonardoromero #jordiebellaire #blackpanther #wakanda #comicbook #comics #graphicnovel #litteratur #literature #bookstagram #bookstagrammers #instabook #bookish #booksofinstagram #bookworm #aesthetic #booknerd #coffeeporn #plantporn #bookporn #marvel
Recently picked up this book, after hearing about it through @siljeblomst and @elbakken: Medieval Bodies by Jack Hartnell. #medievalbodies #jackhartnell #newbook #bookhaul #book #bok #bøker #bokelsker #lesehest #bookworm #bokorm #bookish #instabook #bookstagram #bookstagrammers #coverlove #bookcoverlove #litteratur #literature #nonfiction #sakprosa #plants #greenplants #plantporn #tea #teaporn
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat

%d bloggere like this: