Farlige spor – Kjersti Scheen

Sjanger: Spenningsroman (Ungdom)
Først utgitt: 2012
Originaltittel: Farlige spor
Denne utgaven utgitt: 2012
Forlag: Gyldendal
Format: Innbundet
Oversatt av: –
ISBN: 9788205415317
Sider: 196
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka:
Victor ser ikke akkurat fram til familieferie i tre uker på en øy uten nett og mobil … Men så øyner han et lite håp om at ukene ikke blir så kjedelige likevel når mørkkledde Vero åpenbarer seg. Sammen med tvillingene Thea og Trym oppdager Vero og Victor at noe mystisk skjer på den døsige ferieøya. Noe som først ser ut til å være noen uskyldige spor, viser seg å bli skumle. Og hva er det egentlig med Vero? Vet hun noe om dette farlige som de andre ikke vet?
****

Jeg leser stadig ungdoms- og «young adult»-titler, men de er vanligvis utenlandske. Derfor er det gøy å se litt hva som rører seg innen denne målgruppen her hjemme i Norge i blant. Dessverre opplever jeg at standarden på bøker til «ungdom» og «unge voksne» er høyere i utlandet. Mer om det litt lenger ned.

Victor skal altså på hyttetur med foreldrene. Han er ikke akkurat gira på tre uker uten dekning og internett, for det kan umulig være noe å finne på på en teit, liten øy. Når han står på ferjeleiet og venter på å bli hentet over sammen med de andre turistene, finner han ut at disse tre ukene skal han tilbringe med tvillingene Thea og Trym, og Vero. Pene, mystiske Vero. Og selv om han strengt tatt synes tvillingene er drit barnslige når de begynner å lete etter andre spor enn den gamle knappen de fant, så lar han seg rive med. Kan det være noe guffent som foregår på den lille øya?

Du aner kanskje at det faktisk er noe guffent som foregår på den lille øya. Dette er et mysterie som viser seg å strekke seg langt utover ferieøya. Dette er i utgangspunktet spennende nok, men plottet føles litt anstrengt. Mens jeg leste opplevde jeg at forfatteren presset uvillige karakterer inn i et plott de egentlig ikke var så interessert i. Hørtes det rart ut? Det er kanskje rart. Men jeg opplevde at Victor ikke egentlig var typen til å bry seg med sånt samtidig som at «sporene» de fant var rimelig vage og krevde en hel del kjedsomhet og kreativitet for å knyte til noe spesifikt.

Så selv om plottet totalt sett kom seg fremover, og var passe spennende, virket det stivt. Det samme gjelder mye av dialogen. Den var ikke helt konsekvent. På den ene siden skriver Scheen ganske muntlig. Hun skriver «sjøl», «blei», «gammal», «greip» også videre, også utenfor replikker. Dette er i og for seg greit, men jeg synes ikke det passet helt til dialogen. På et tidspunkt tenker Victor at «hun var rett og slett nydelig». Hva slags henslengt og halvgretten tenåringsgutt snakker sånn? Rett og slett nydelig? Samtidig som at forfatteren skriver ganske så bredt ellers? Jeg har to yngre brødre. Har aldri hørt dem snakke som Victor gjør fra tid til annen. Skal jeg gjette, hadde nok «hu var dritdigg/heit/sexy» falt dem langt mer naturlig… Dessuten merket jeg meg at forfatteren skriver «søsteren» fremfor «søstera», i kontrast til den øvrige skrivemåten.

Ellers kan hovedpersonene en del ord og fraser som kanskje ikke ligger så naturlig for denne aldersgruppen, men dette ser forfatteren ut til å tenke skal løses av å legge til «… eller hva det heter». Jeg kan ikke trekke frem noen eksempler egentlig, uten å komme med spoilere. Kort sagt synes jeg ikke at det er nok å bare legge til «eller hva det heter» når karakterene sier noe som kanskje ikke faller dem naturlig. Særlig når de aldri tar feil, heller. Thea, som liksom skal være barnslig og passe teit, sier «[…] betyr som kjent […]» på et tidspunkt.

Jeg synes altså at språklig er romanen ganske ujevn. Dialogen har på mystisk vis blitt stivere og mer unaturlig enn det øvrige språket. Dette hadde sikkert betydning for at jeg følte at karakterene ble litt tvunget inn i roller i et plott som på toppen av det hele virket litt påtatt.

Og det bringer meg til det jeg sa innledningsvis, om at norske ungdomsromaner ikke holder samme standard som f.eks. britiske og amerikanske bøker myntet på samme målgruppe. Jeg har så vidt vært inne på det i en tidligere post, der jeg påpekte at her i Norge har vi et mye klarer skille mellom «ungdom» og «voksen» enn de har i engelskspråklige land, der merkelappen «young adult» gjerne settes på bøkene. Young adult kan bety alt fra omkring 14 og oppover til et eller annet sted i 20-årene, slik jeg har erfart det med hvordan det brukes rundt om på internett. Hovedpersonene i disse bøkene er ofte 15-16 år gamle, men historien er ofte skrevet på en måte som kan passe til eldre lesere (dog ikke særlige yngre). Det er ofte både sex, lyst, kjærlighet, narkotika og drap i mange av YA-fortellingene, så jeg oppfatter det som at de tør å presse grenser – og å ta for seg ting som ungdom faktisk er engasjert i.

Her i Norge, når en bok settes inn i målgruppen 12-16/18, for å ta et eksempel, kan det se ut som at forfatterne tar hensyn til 12-åringen i langt større grad enn til 16/18-åringen. Jeg har fortsatt til gode å finne en norsk ungdomsbok jeg kan like på samme måte jeg liker «voksen»-bøker, eller utenlandske «young adult»-bøker. De norske ungdomsbøkene jeg liker, liker jeg som ungdomsbøker – ikke bare bøker. Så da lurer jeg på følgende… Er norske ungdomsboksforfattere redd for å presse grenser? Er de redde for å skrive om noe som kan oppfattet som for voksent for en 14-åring? Eller? Jeg kan aldri se for meg at The Hunger Games, eller Twilight for den saks skyld, kunne ha blitt skrevet av en norsk ungdomsbokforfatter. Man kan sikkert argumentere for at de to nevnte seriene ikke burde leses av 12-14-åringen, men det blir de.

Jeg leste Ringenes Herre, jeg. Da jeg var 14.

Men, uansett. Tilbake til Farlige spor. Ideen var i utgangspunktet forlokkende, men det føltes litt påtvunget og falskt. Når det er sagt, er det fullt mulig at 12-åringer osv koser seg masse med denne boka. Jeg tror bare at hvis ungdommene liker Gone, Matched, The Hunger Games, Twilight osv, blir bøker som Farlige spor fort vekk fryktelig harmløst og pinglete.

Forfatter-bio:
Kjersti Scheen (f. 17. august 1943) er født i Oslo. Hun er utdannet illustratør og debuterte med bildeboken Fie og mørket i 1976. Siden har hun skrevet en lang rekke populære bøker for barn, ungdom og voksne.
Wikipedia | forlaget | goodreads

Advertisements

6 Responses to “Farlige spor – Kjersti Scheen”


  1. 1 silje august 24, 2012, kl. 20:35

    Dette har jeg også inntrykk av. Det gjelder kanskje generelt med norsk litteratur, men spesielt ungdomslitteratur. Jeg kjenner ihvertfall at jeg sjelden blir spesielt engasjert når jeg leser norske ungdomsbøker og tenker kanskje som du sier at dette var en god ungdomsbok. YA-bøker engasjerer oftere. Jeg har også tidligere skrevet et innlegg om merkelapper på bøker, om vi trenger en kategori a la Ya eller å utvide voksen- kategorien. Jeg tenker at bøker som for eksempel Beatles og Sveve over vatna kanskje kunne vært i en sånn kategori.

    Jeg har en bonus-sønn 12 som har lest Ringenes herre og nå leser Game of Thrones. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til den siste der, men tenker som så at man ikke nødvendigvis skal nekte barn å lese, men heller lese det samme selv. Jeg tror vel bildene de får servert på tv eller Internett er verre enn de de kan lage i sitt eget hode.

    • 2 Julie august 24, 2012, kl. 20:49

      Ja, det er ingen fullgod «young adult»-kategori i Norge. Det er veldig enten/eller. Enten så er du 14, eller så er du 24. Også må de i mellom tilpasse seg etter det. Med noen unntak vel og merke, men de er vanskelig å få øye på når merkelappen «unge voksne» e.l. ikke eksisterer.

      Enig i det du sier om å lese det samme selv, når barna beveger seg inn i bøker man er litt skeptisk til. Det å bannlyse bøker kan jo fort vekk gjøre dem enda mer spennende… 😛 Vet i allefall om et tilfelle (venner av min [britiske] kjærestes familie) der Harry Potter-bøkene var ulovlig for barna deres på omkring 11-12 år. Det hørtes merkelig ut for meg… Skulle vel tro at barna fikk et godt inntrykk av hva serien handlet om allikevel (det er tross alt HARRY POTTER!), og spør du meg hadde det da vært en fordel om det var en åpen dialog om innholdet istedenfor taushet.

      Men, men. Jeg har ikke barn selv, så skal vel ikke mene så mye om dette. 😛

  2. 3 synne77 august 28, 2012, kl. 14:40

    Jeg regner med at jeg også kommer til å reagere på språket i denne boka! Det er trist. Nå kan en kanskje si at det ofte er en grunn til at utenlandske bøker blir oversatt til norsk, det må være noe ved dem – om det er ekte kvalitet eller bare «hype» (godt norsk ord for det?). Poenget mitt er: det er sikkert mange utenlandske bøker som ikke holder mål språklig eller plotmessig – de blir bare sjeldent oversatt.
    Kan den varierende kvaliteten på norske ungdomsbøker ha noe med «sikkerhetsnettet» kulturfondordninga å gjøre? Jeg er glad for at vi har ordninga, ikke misforstå, men jeg stiller av og til spørsmål ved hvor mye som kommer gjennom nåløyet. Det blir nok stilt for lave krav til såkalt barne- og ungdomslitteratur. Egentlig burde det vært omvendt.

    • 4 Julie august 28, 2012, kl. 15:36

      Tror du er inne på noe der, ja. Og det er jo helt sant at dårlige utenlandske bøker sjelden blir oversatt. Men nå leser jeg vanligvis disse bøkene på engelsk, både de bra og de dårligere, og jeg synes som sagt at det jevnt over er høyere kvalitet der – eller at forfatterne i allefall har mer mot. Det vil si at jeg synes at de som er bra er «skikkelig bra», mens de som er dårlig, er «skikkelig dårlig», pluss diverse ymse i mellom. Her hjemme føler jeg ikke at forfatterne satser nok til å havne i «skikkelig bra»-haugen, uten at de nødvendigvis er «skikkelig dårlig» heller. De er langt flere norske bøker i den gråsonen i mellom. Jeg har jo lest flere bemerkelsesverdig bra (og dårlig) YA-bøker på engelsk, men her i Norge får jeg sjelden den opplevelsen. Fort lest, fort glemt.

      Det må allikevel nevnes at jeg ikke leser all verdens av norske forfattere.

  3. 5 i november 14, 2012, kl. 16:57

    jeg holder på å les dn nå den er kjempe gæy på begynelsen da må den hver gøy på slutend da svar fort


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 288,585 hits

Instagram

I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading I still have not seen Fantastic Beasts and Where to Find Them (I know 😵), but I will soon!

#fantasticbeasts #newtscamander #fabeldyr #jkrowling #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur bookporn #literature #tea #te #teaporn @shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 79 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: