Fractured Light – Rachel McClellan

Bok 1 i Fractured Light-serien
Sjanger: Urban Fantasy/paranormal romance (YA)
Utgis: 8. februar, 2012
Forlag: Sweetwater Books
Format: Innbundet (jeg har lest som e-bok)
ISBN: 9781599559421
Sider: 312
Kilde: Anmeldereksemplar via NetGalley

****
Om boka: Llona Reese is used to living on the run. After the Vykens killed her parents, she knew they would eventually come for her too. She can’t take any chances. But when she starts to make friends for the first time in her life, she gets careless and lets her guard down. Big mistake. As an Aura, Llona can manipulate light and harness its energy. But if she wants to survive, Llona will have to defy the Auran Council and learn to use her power as a weapon against the Vyken whose sole desire is to take her light. Now she’s caught in something even bigger than she can understand, with a power she can’t wield, and no one she can trust, except, just maybe, a mysterious stranger.
****

Med denne boka befinner jeg meg definitivt utenfor mine vanlige preferanser, og jeg har litt vanskelig for å skrive denne omtalen. Det er mye man kan si om boka, det er verre med hvordan jeg skal si det. Jeg vet ikke engang hvor godt (dårlig) jeg likte den. Men jeg begynner med det første som faller meg inn…

Jeg skuttet meg (på ordentlig ja) da jeg i løpet av de første sidene ble introdusert for navnene på to av de sentrale mannegodbitene (de er obligatoriske i denne sjangeren, er de ikke?). Vi møter den fantastisk kjekke, hunky og sexy mr. STEELE, den nye mattelæreren med britisk aksent og nydelig rumpe… Og den kjekke, klassiske og galante Christian KNIGHT som elegant redder heltinnen vår fra å gå på trynet. Mr. Steele og Mr. Knight? Really? Jeg fikk umiddelbart assossiasjoner til det som i beste fall kan være en erotisk ukebladnovelle, og i verste fall to av skuespillerne i skikkelig dårlig porno.

«Herregud,» tenkte jeg, «får det blitt mer cheesy?»

Tja… Heltinnen Llona er stort sett av den irriterende typen. Hun forsøker naturligvis å være usynlig siden det hele tiden er en risiko for at hun kan bli drept av vykens fordi hun er en aura. Hun «klarer alt selv» om du vil, og forventer ingenting godt fra andre. Hun bor med onkelen sin, som ble dypt deprimert da hans bror (Llonas far) døde for fem år siden. Men helt usynlig klarer hun ikke å være, og hun tilbringer i blant tid med medelev May. Så dukker altså mr. Steele opp, og heltinnen vår blir helt surrete i hodet og mo i knærne når kjekkasen underviser, og får dermed ikke med seg noen ting av det han sier. Samtidig legger hun merke til at denne Christian følger med henne og har det med å dukke opp når ting går galt for henne.

«Llona,» the voice, a high-pitched almost whining sound called. I couldn’t tell which direction it was coming from. It seemed to be floating around me, teasing me as if we were playing hide-n-seek. And I was terrible at hiding, but «it» was doing a great job of seeking. A sharp branch tore through my sleeve and I stifled a cry when it cut into my skin.

Jo mer Llona begynner å slappe av og komme ut av skallet sitt, jo skumlere ting begynner å skje rundt henne. Hun er klar over risikoen, hun har tross alt vært en aura hele livet, men hun begynner altså å bli glad i opptil flere av menneskene hun har møtt på denne skolen, og hun har ikke lyst til å flytte herfra slik de vanligvis gjør når Llona føler fare på fære. Men er dukker i grunn mitt største problem med henne opp… Hun er enten dum, korttenkt eller overmodig. Dumdristig, kanskje. Jeg skjønner ikke hvorfor forfatteren gjør dette mot henne så ofte som hun gjør.

Du vet hun blondina i enhver skrekkfilm som synes det er en god idé å velge å gå gjennom den mørke parken istedenfor langs veien, å møte noen ved en bekk i en mørk skog, å insistere på å gå hjem alene, å bevege seg rundt om natten og å holde livsviktige ting skjult for de andre? Det er Llona. Igjen… og igjen… og igjen… Man får lyst til å klappe til henne hver eneste gang, spesielt når hun vet at det er skapninger der ute som faktisk vil drepe henne. For all del, hadde det skjedd bare et par ganger, eller om Llona ikke visste om faren hun utsetter seg for, så hadde det vært noe annet… Men jeg skjønner ikke hva forfatteren prøver å oppnå. Desperat forsøk på enorm karakterutvikling?

I’m dying, I thought. This sure was unexpected and not at all how I envisioned my death. I was supposed to die gardenning in a flowerbed as a hundred-year-old woman, not as a seventeen-year-old trapped in a lake beneath inches of ice.

Gjennom det aller meste av boka hadde jeg problemer med å bli komfortabel med heltinnen. Men så plutselig i de siste kapitlene så tar hun seg sammen og slutter å oppføre seg som en dust (i blant er jeg ikke engang sikker på om forfatteren vil at hun skal fremstå så skrekkfilm-klisjéaktig som hun gjør…) og jeg fikk med ett litt mer sansen for henne. Men er det nok? Det tok ca 250 sider…

Dumheten, staheten og det jeg bare kan anta er naiviteten til heltinnen henger tungt over plottet. Men jeg er ikke helt sikker på om plottet hadde blitt så veldig mye bedre uten henne allikevel. Jeg leste at dette er en fortelling som «keeps you guessing until the end.» Jeg gjettet riktig på det meste in the beginning. Greit nok, sånn cirka midt i fortellingen gjorde forfatteren et (halvhjertet?) forsøk på å blande kortene, men forvirringen uteble nesten helt. Igjen får jeg inntrykk av at dette ikke er helt min sjanger (forrige gang jeg sjekket, leste jeg Byttet av Amanda Hocking).

Little did I know, however, that something much more memorable in the most horrific and devastating way would crush all my good memories of high school.

Boka ble betraktelig bedre mot slutten, vi fikk litt spenning og litt troverdig karakterutvikling, samtidig som at heltinnen endelig også får vite det jeg (og mest sannsynlig alle andre lesere) gjettet meg til for lenge siden. Er det nok? Nja, nei, jeg synes ikke det. Men jeg kan jo se på det som lett (!) underholdning som dekker de vanlige klisjeene med kjekke gutter, trekantdramaer, vakker heltinne med krefter, og en (ganske) skummel fiende. Kort sagt: liker man paranormal romance, faller sikkert denne i smak. For meg blir det nok en gang litt for mye drama, litt for dustete heltinner og litt for teite problemer, og det som er bra med fortellingen drukner helt.

Det irriterer meg litt at den ble god mot slutten, da blir det jo litt fristende å følge serien videre… Men det tror jeg vel ikke jeg gidder. Skal jeg kanskje slå meg til ro med at dette ikke er sjangeren for meg..? Idéen er god, språket er fint, karakterutviklingen er sånn passe og det er passe spennende. Men så kommer de åpenbare klisjéene som perler på en snor, og jeg tror at selve kjernen i paranormal romance-bøker er akkurat det som ikke funker for meg. Sukk… Det er nok ikke deg, det er meg.

Boktrailer:

Andre bloggere om boka:
Shortie Says
Sated Faery
Jaclyn’s Musings
Me and reading

Forfatter-bio:
Rachel McClellan (f. 1977) er en amerikansk forfatter som debuterer innen YA med Fractured Light februar 2012. Hun beskriver seg selv om «mother» og «crazy person», og hevder å være «drunk on writing».
Forfatterens hjemmeside

Advertisements

7 Responses to “Fractured Light – Rachel McClellan”


  1. 1 siljeblomst februar 1, 2012, kl. 10:44

    Men selv om boka er dårlig, så resulterte den i allefall i en festlig omtale 😀

  2. 3 Nina C. februar 1, 2012, kl. 15:18

    hehe,kan neste føle din frustrasjon gjennom bokomtalen. Kjenner at jeg hadde nok irritert meg over boka selvom jeg liker godt urban fantasy/paranormale bøker.Trekant dramaet som blir ofte brukt i den sjangeren begynner å bli oppbrukt . Har «Byttet» I bokhylla hjemme, så jeg er spent å se hvordan den er.

  3. 4 astridterese februar 1, 2012, kl. 15:59

    Jeg gikk fra: Stilig cover – til hmm, denne boken tror jeg ikke jeg skal lese 🙂
    Flott, og morsom omtale, av en sjanger som nok ikke er helt min sjanger heller.

  4. 5 Anja - The Witch of the North februar 2, 2012, kl. 10:32

    Det kan høres ut som du har vært offer for en forfatter som gjerne vil henge seg på en bølge, men som tryner skikkelig… Er desverre mye sånt ute å går, siden sjangeren har vært så populær. Gi meg heller noen skikkelig velskrevne bøker, enn all det skvipet som produseres! En oppskrift fungerer bare mange ganger når man faktisk skal lage mat, ikke skrive bøker 😦 Jeg liker sjangeren selv, men langt mellom bra bøker dessverre!

  5. 6 Mari - Flukten fra virkeligheten februar 2, 2012, kl. 10:55

    Jeg hadde ikke hatt tålmodighet til å vente 250 sider på at en så idiotisk heltinne skulle skjerpe seg hehe.

    Det som er litt dumt er hvis sjangeren skal dømmes pga. denne ene boken. Forsøk deg første bok i Psy/Changeling serien til Nalini Singh, kanskje den kan falle i smak. Det er nok noen klisjeer men det er underholdende så det holder, kan ikke huske at heltinnen er av den dumme typen heller.

    • 7 Julie februar 2, 2012, kl. 12:41

      Det er synd, for jeg synes i utgangspunktet at ideen var god, og jeg synes at forfatteren er flink til å skrive. Det er i detaljarbeidet/klisjeene jeg blir lei. 😛

      Men jeg har lest mange andre gode omtaler av boka, så jeg mistenker at det er sjangeren jeg ikke orker… Jeg fikk samme problemer med «Byttet» også, som i stor grad tar i bruk mange av de samme mønstrene.


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 279,966 hits

Instagram

@shanedawson is one of those people that manages to make me laugh on a crappy day. His gallows humour and self-depreciation appeals to me. 😋😅 I've laughed until I've cried at some of his content. In a good way.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #bookcoverlove #coverlove #shanedawson #itgetsworse Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips New book! Time Travel: A History, by James Gleick. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #timetravel #jamesgleick #timeturner #bookporn #nonfiction #sakprosa #newbook The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: