Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve – Ann Heberlein

Sjanger: Sakprosa/biografi
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2010
Forlag: Cappelen Damm
Oversatt av: Astrid Nordang
Format: Heftet
ISBN: 9788202332457
Sider: 179
Kilde: Kjøpt selv

****
Om boka: «Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve. Det er et uløselig filosofisk dilemma, i seg selv en angstskapende situasjon, rent bortsett fra at det som regel er angsten min som driver meg til innsikten om at livet er verdiløst og får meg til å trekke den konklusjon at det bør ta slutt. Det gjør vondt. I blant. I blant er det bare uutholdelig. Denne hverdagen. Denne tristessen. Dette stygge livet. Det banale. Det dumme. Alt dere ikke forstår.» Her skriver Ann Heberlein sterkt og personlig om sine mørkeste stunder, men på et imponerende vis løfter hun blikket og tar leseren med på sine filosofiske refleksjoner rundt livet og døden.
****

Når jeg setter meg til og begynner å lese ei bok på 179 sider, er det sjelden jeg reiser meg opp igjen før jeg er ferdig med den. Det tar sjelden tid å lese en så kort bok. Slik var det på ingen måte med denne boka, som jeg har holdt på med i flere dager. Dette er ingen slukebok for meg, jeg klarte ikke å lese alt på en gang: det er tungt, mørkt, langt og vanskelig – for ikke snakke om vondt da dette er virkeligheten for mange mennesker.

(Venteromsverdenen. Det er en verden jeg behersker. Trygg. Velkjent. Verden utenfor. Den blir noen ganger så vanskelig. Så stor. Så fiendtlig. Men jeg behersker den jo også. Altfor godt. Så godt at jeg kan lure de fleste. Meg selv medregnet. Å ja. Men trygg?)

Ann Heberlein fikk diagnosen bipolar type 2, også kjent som manisk depresjon, i tjueårsalderen. For de som ikke er kjent med diagnosen, handler det veldig overfladisk fortalt ofte (men sikkert ikke alltid) om at pasienten får voldsomme opp- og nedturer. De er ikke nødvendigvis syke hele tiden, men så kan de gå inn i hypomane/maniske faser der de opplever et voldsomt stemningsløft med økt aktivitet og produktivitet, for så å synke ned i en dyp depresjon der de ofte også tar over seg hva de gjorde uten å tenke seg om da de var på topp. Selvmordsraten for denne lidelsen er høyere enn hos de som for eksempel sliter med depresjon.

Det gjør meg så helvetes forbanna når mennesker som sannsynligvis aldri har krøpet rundt på badegulvet med angsten dunkende i mellomgulvet, stått ved sporet klar til å hoppe, vært våkne i fem døgn i strekk, sittet med kniven mot strupen, fått tvangstrøye på lukket avdeling, foraktfullt sier at «vi må akseptere at livet ikke alltid er gøy. Vi må også kunne ha det dårlig.» Fuck you. Som om stavgang og gulrotjuice og klemmer og oppbyggelig litteratur kunne løse hele greia. Som om angst og depresjon og selvmordstanker først og fremst er en holdning.

Forfatteren er en gift trebarnsmor med en strålende karriere både bak og foran seg. Hun er en moralfilosof med doktorgrad i teologi, og opptrer hyppig i debatter, hun skriver hyppig innlegg og artikler, og hun foreleser hyppig. Hun gjør ganske enkelt veldig mye, og har mange baller i lufta. Men samtidig som at hun er en relativt velkjent person i slike sammenhenger i Sverige, sliter hun personlig med de spørsmålene og problemstillingene som stadig dukker opp i arbeidslivet hennes. Hun omgir seg daglig med de samme store spørsmålene hun sliter med, og hun underviser og mener noe om det. Hva er meningen med livet? Hva er verdien til et liv? Hva er vitsen med å leve fremfor å dø? Har mennesket rett til å bestemme over sitt eget liv, og sin egen død? Er selvmord moralsk rett eller galt? Hva er lykke? Hva er ondskap? Hva er straff?

Jeg blir så redd når jeg forstår at alle andre er normale. Når jeg forstår at alle andre greier det jeg ikke greier. Det er som om resten av verden snakker et språk jeg ikke forstår. Jeg savner noe. En duft. En lyd. Et spesielt lys. Noe jeg kjenner igjen.

Heberlein legger ikke fingrene imellom når hun skildrer lidelsen sin. Hun prøver ikke å gjøre den vakrere, eller styggere, enn det den er. Hun bare skildrer den. Hun slipper leserne inn i det innerste, og der er det tidvis vanskelig å være. Men til tross for dette bunnløset mørket hun synker ned i i blant, eller den verdenen med sterkere farger og konturer som hun stiger opp i i blant, klarer hun å beskrive det fra at intellektuelt ståsted. Det er jo ingen tvil om at Ann Heberlein er en intelligent kvinne. Hun er dessuten veldig klarsynt og har mye selvinnsikt. Når angsten rir henne, når selvmordstankene blir så alt for aktuelle, vet hun at det ikke er noe vakkert, poetisk eller heltemodig ved det. Men som i utdraget overfor: Selvmordstanker og depresjon er ikke en holdning, det er en lidelse.

Échec. Det totale nederlaget som grunnleggende erfaring. Det handler om noe annet. Det totale nederlaget handler verken om boligmangel eller arbeidsløshet. Det totale nederlaget er den manglende evnen til å takle livet. Den manglende evnen til å være lykkelig. Den manglende evnen til å ta imot kjærlighet. Den manglende evnen til å gi kjærlighet. Den manglende evnen til å leve. Den koden hvert menneske forventes å knekke. Livet. Det nederlaget. Alt det som lykkebegrepet skal romme.

Jeg oppdaget Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve hos Astrid Terese på Betraktninger. Etter en god omtale der, og en tittel som rommer så vanvittig mye, var veien kort til å kjøpe den selv. Og det er som jeg sa innledningsvis: Denne måtte jeg lese i små doser. Hun skriver utrolig bra om en lidelse hun dessverre kjenner altfor godt. Denne boka rommer mer enn det jeg tror man kan finne i fagbøker og på nettsteder om lidelsen – hun vet bedre enn synsere som ikke sliter, selv om de er aldri så høyt utdannet.

Jeg kommer ikke ut av den hinnen, boblen, kroppen. Jeg ser på barna mine. Jeg vet at jeg elsker dem. Selvfølgelig gjør jeg det. Det vet jeg. Men jeg kan ikke kjenne det. Jeg kjenner det ikke. Jeg kjenner det ikke. Jeg kjenner ingenting. Ingenting. Ingenting. Lede. Knapt noen smerte. Et ullent savn. Jeg vet at det er noe jeg savner. Jeg vet det. Men jeg har glemt hva det er. Hva er det jeg savner? Hva er det jeg vil ha? Hva savner jeg?

Og slutten er så mørk og, vel… avsluttende at man må sjekke at hun fortsatt er i live (og det er hun, selv om jeg fant denne avisartikkelen fra samme dag som boken ble sluppet). Det er vondt at hun har det slik, men det er fantastisk modig at hun setter ansikt på det (i så stor grad at en kan lure på om denne boka burde bli gitt ut i det hele tatt, for hennes egen skyld). Hun er en vakker kvinne i sin beste alder, høyt utdannet, gift og med tre flotte barn, god inntekt, og en viss kjendistilværelse. Allikevel er hun syk. Hun beviser at man ikke kan se hvem som sliter med hva, og at lykken ikke kan defineres utelukkende utifra de tingene jeg nevner. Hun beviser at mentalt syke, de med tvangstrøye på lukket avdeling, ikke trenger å være massemordere a la de vi ser på tv. På venterommet er alle like.

Andre bloggere om boka:
Betraktninger
Jeg leser

Vibekes bøker

Forfatter-bio:
Ann Heberlein (f. 1970) er en svensk forfatter med en doktorgrad i teologi (innen etikk). I tillegg til å ha skrevet flere bøker, deriblant Ett gott liv, Det var inte mitt fel! Om konsten att ta ansvar og En liten bok om onska er hun stadig med i TV- og radiodebatter og skriver eller har skrevet innlegg for flere forskjellige, store aviser.
Ann Heberlein om terroren 22. juli | Wikipedia

11 Responses to “Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve – Ann Heberlein”


  1. 1 Kathleen januar 13, 2012, kl. 15:29

    Denne har stått på skal lese-lista mi en ganske lang stund nå. Det er på tide å lese den!

  2. 2 siljeblomst januar 13, 2012, kl. 17:39

    Utrolig godt skrevet om ei bok som jeg må se og få lest.

  3. 3 Nina C. januar 13, 2012, kl. 23:06

    Virker som en sterk og gripende bok. Bra skrevet omtale!

  4. 4 silje januar 14, 2012, kl. 09:24

    Høres veldig sterk og god ut.

  5. 5 astridterese januar 14, 2012, kl. 17:01

    Jeg har samme opplevelsen av boken som deg. Og jeg måtte også sjekke om hun levde!
    Det er en veldig sterk bok som du har beskrevet på en vakker og omsorgsfull måte. En utrolig bra omtale!

  6. 6 kanikkefly januar 14, 2012, kl. 21:22

    Dette er en bok jeg har visst om lenge, men vært usikker på om jeg hadde lyst til å lese. Det har jeg virkelig nå, takket være din fine omtale og gode refleksjoner rundt tematikken🙂

  7. 7 Julie januar 15, 2012, kl. 00:20

    Takk, folkens. Til dere som ikke har lest den enda, kan jeg ikke annet enn å anbefale den videre.🙂

  8. 8 jonas m januar 16, 2012, kl. 02:21

    hei
    først og fremst vil jeg siat du har en inspirerende blogg!
    Jeg har et spørsmål om lesing:
    Du skriver at det sjelden tar lang tid å lese en bok på 179 sider.
    jeg prøver å få et forhold til min egen lesning. jeg har ofte en greie at jeg leser mange bøker samtidig og ofte syns det er morsommere å begynne på en ny enn å fullføre den jeg holder på med.
    Noen ganger lurer jeg på om jeg er for rastløs-
    Derfor spør jeg; hvorlang tid ca bruker du på en vanlig 180 siders bok i vanlig lesetempo. Hvor lenge blir du sittende med boken da?

    Er det sånn at for eksempel setter deg ned klopkken 18.00 etter studiene og leser den ut, eller er det mer noe du gjør i helgen for eksempel hvor du har bedre tid.

    Det er jo ikke alltid man har tre timer, to timer, fire timer, kanskje man bare har en halvtime.

    kan du si litt om dette?

    Sprøsmålet vikrer kanskje rart, men jeg lurer virkelig på dette med lesevaner og hastighet etc

    mvh Jonas
    ps: (Jeg fikk lyst til å opprette en leseblogg selv, virker som en god måte å få mer ut av lesningen på!)

    • 9 Julie januar 16, 2012, kl. 11:47

      Hei du, og takk for det.🙂

      Hvor fort jeg leser en bok på 180 sider kommer litt an på forskjellige ting, egentlig. For det første er jeg vanligvis avhengig av at jeg får være i fred når jeg leser (ikke noe kjærestemas eller familiemas eller noe sånt, med andre ord). Ellers kommer det an på hvordan den er trykket opp: Noen forlag bruker nesten ikke marg og avsnitt i det hele tatt, og da blir sidene veldig, veldig tettpakket. Utgaven jeg har av Heart of Darkness av Joseph Conrad er for eksempel på bare litt over 100 sider, men den er ganske tettpakket. Også er det bøker som for eksempel Ru av Kim Thúy, på drøye 150 sider, som er veldig luftige. Jeg brukte lengre tid på førstnevnte enn sistnevnte. Men det tar vel et par, kanskje tre, timer sånn gjennomsnittlig, tenker jeg..? Jeg pleier ikke å ta tiden, hehe, men det hender for eksempel i blant at jeg begynner å lese den når jeg legger meg om kvelden, også leser jeg den ut før jeg sovner.😛 Forrige gang det skjedde var med The Perks of Being A Wallflower av Stephen Chbosky på 230 sider.

      Det stemmer absolutt at man sjelden har mange timer til rådighet til å bare sette seg ned å lese. Kommer helt an på hvordan livssituasjonen din er; om du bor alene eller ikke, studier, jobb, og kanskje det viktigste av alt: leselysten. Den er som den er, og det er lite vits å tvinge seg gjennom bøker man ikke har lyst til å lese akkurat da (med mindre det er pensum, hehe). Dersom du trives best med å lese flere bøker samtidig (det gjør jeg vanligvis også), så gjør det – om du leser best en og en, så gjør det. Og hvis du bare finner tiden eller roen på deg til å lese litt om gangen, så er ikke det feil heller. Det er absolutt ikke om å gjøre å sluke flest mulig bøker. Nyt heller de du leser. Ellers kan det hende lydbøker er noe for deg, hvis du har mulighet til å høre på det samtidig som at du driver med noe annet?

      Opprett gjerne en blogg, jeg ble mye mer bevisst på lesingen og lesevanene mine etter at jeg lagde denne bloggen. Legg igjen en link her om du gjør det, da vel, så kikker jeg innom.🙂

  9. 10 jonas m januar 17, 2012, kl. 21:09

    takk for svar!
    (om jeg lager en blogg skal jeg si ifra!)

    • 11 Julie januar 17, 2012, kl. 21:21

      Gjør det. Om blogging blir i meste laget i første omgang, kan du jo holde oversikt over lesingen på både bokelskere.no og goodreads.com.🙂


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,250 hits

Instagram

The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: