Domino Indigo – Audun Flaaten

Sjanger: Krim/spenning
Først utgitt: 2011
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Pasadena

Format: Heftet
ISBN: 9788299875608

Sider: 351
Kilde: Anmeldereksemplar fra forfatteren

****
Om boka: I Oslo vikles nervemennesket Julian Wang inn i en drapssak. Den blir et møte både med egne demoner fra fortiden og med et persongalleri der venn eller fiende synes vanskelig å avgjøre. Og hva er den gåtefulle Sabines rolle i det hele? Hvem er hun egentlig, og hvilken agenda har hun? I Philadelphia slipper Felix Horvacz ut etter å ha sittet tolv år uskyldig i fengsel. Han har mistet alt. Han er blitt et annet menneske. Han vil ha hevn. I Skien kjemper Karen Scott gjennom hele oppveksten for å kaste tvillingen Kirsti ned fra tronen. En dag byr muligheten seg… Domino Indigo er en raffinert psykologisk thriller der tre historier spinnes sammen i et intenst drama.
****

Etter å ha fått en hyggelig forespørsel fra forfatteren selv, hadde jeg i grunn veldig lyst til å like denne boka nok til å kunne skryte den opp i skyene. Slik ble det dessverre ikke…

Som vaskeseddelen sier møter vi jeg-et Julian Wang, og dette er hans beretning om Sabine Reich og Felix Horvacz. Vi får også høre om familien Scott (tvillingene Kirsti og Karen, lillesøsteren Marielle, lillebroren Benjamin, foreldrene Ingeborg og Samuel), samt resten av familien Wang (søsknene Axel og Regine, far og mor) og diverse andre karakterer som Gabriella, Marco, O’Connor, Claudia, Henrik Holt, Adrian Weylert, Eva, Evelyn, Edvard Thau og Stensrud. Og det første jeg konkluderer med når jeg ser alle disse navnene, er at forfatteren åpenbart vil gi alle karakterene mer eller mindre spesielle navn. Her finnes ingen Per, Thor og Grethe, kan man si. Familien Wang høres ut som de kommer fra Oslo, noe de også gjør. Familien Scott? Tja, ikke vet jeg. Generelt bærer de fleste karakterene det jeg selv synes høres veldig ut som typiske overklasse-navn, hele gjengen.

Jeg biter meg merke i sånne ting, men synes sjelden det er grunn nok til å stusse. Jeg kan gå med på at dette er bevisste valg fra forfatteren, men dette var liksom bare begynnelsen på det jeg stusser over og merker meg. Innen kapittel 33 av totalt 89 var jeg så lei av verbet «å kommandere» at jeg hadde lyst til å gråte en skvett. «Han kommanderer/kommanderte henne, hun kommanderer/kommanderte ham, han kommanderer/kommanderte seg selv, hun kommanderer/kommanderte seg selv» gjentas i det uendelige – i tillegg til at faren til Julian omtales som «Kommandanten» og at karakterene stadig handler «som på kommando». Jeg ble bokstavelig talt frustrert og lei. (Og når vi snakker om «bokstavelig talt» så er det et overforbruk av dette begrepet i boka også).

Problemet fortsetter i og med at det ikke bare gjelder enkeltord heller: det gjelder hele avsnitt. Forfatteren har en meget lei tendens til å gjenta seg selv, og jeg kan ikke fatte og begripe hva hensikten med dette er. Vi introduseres for eksempel for Felix med at han hadde fysikk som en okse etter å ha blitt uskyldig dømt for smugling for så å bruke de 12 årene i fengsel på å trene. Dette er jo ingen uvanlig karakteristikk, mange kommer meget veltrente ut av fengsel, så det er nesten overflødig å nevne det én gang. Forfatteren finner det for godt å nevne både at han hadde «fysikk som en okse» og at han ble «uskyldig dømt» minst tre ganger. Altså, i fortellende form, det kommer ikke opp i samtaler der Felix forteller om seg selv – dette blir vi fortalt av forfatteren. Igjen og igjen.

På side 243 og 306 er en lengre beskrivelse av et videoklipp mer eller mindre ordrett gjengitt. Det er som om forfatteren har brukt copy/paste, og dette er første gang jeg har merket meg gjentagelser på denne måten i en bok. Hvorfor gjør han dette? Konsekvensen blir at jeg føler meg (veldig!) kraftig undervurdert og pasifisert som leser. Jeg får inntrykk av at han ikke stoler på at jeg husker hva han beskrev første (og andre) gangen. Vel, her er greia: jeg husker, og jeg har til og med en medfødt evne til å tenke litt selv. Teksten oppfordrer på ingen måte til at leseren skal ta del og bruke egne erfaringer til å fylle inn hull. Nei, det er vel knapt hull å fylle inn. Nervene til Julian beskrives inn i det uendelige, og når setningen «Nervene mine er i ulage.» kom for n’te gang på side 292 mumlet jeg «nei, sier du det…» til meg selv. Ja, høyt. Nervene mine var i ferd med å havne i ulage.

Forfatteren surrer seg rett og slett inn i det han sikkert selv opplever som god fokus på detaljer, men som jeg opplever som gjentagelser inn i evigheten. Han kunne antageligvis ha skjært bort noe sånt som 100 sider hvis han hadde litt mer tillit til leserens evne til å, vel, lese. Dessuten får jeg inntrykk av at han i blant kommer på gode ord han vil bruke, men som han rett etterpå glemmer at han allerede har brukt. Tilfeldig eksempel fra side 228: «Jeg ble stående lenge i tanker omkring dette, før jeg omsider ringte på klokka i nabohuset. Navneskiltet fortalte at han het Edvard Thau. Mannen som omsider åpnet, […]» Ellers er det et annet sted det virker som om forfatteren er meget fornøyd med å ha husket ordet «sjage» (som jeg forøvrig aldri har hørt før, men som er sånn ca det samme som å sjangle, tror jeg), for han gjentar det hver eneste gang han beskriver gangen til personen det gjelder. Sjaget ut, sjaget inn, sjaget nedover, sjaget oppover. Jada. Han sjaget.

Jeg mistenker at teksten lider av veldig dårlig/lite språkvask, og legger en del av skylden på forlaget. Hjemmesiden deres sier ingenting om hvor mange ansatte de har, men de er nyoppstartet, så jeg regner med at de er relativt få. Dette med at forfattere har en tendens til å rote seg litt bort i sitt eget arbeid er slett ikke uvanlig, men det er da det er fint å ha en konsulent og en språkvasker hengende over skulderen. Domino Indigo bærer preg av å mangle begge deler.

Synd i grunn, for plottet er godt. Forfatteren viser en god evne til å finne på en stort sett troverdig og tidvis spennende fortelling. Her er det mange skjebner å holde styr på, og forfatteren klarer å kaste inn nok tråder til at leseren ikke kan være helt sikker på hvem man kan stole på og hvem som har gjort hva. Dessuten er både omslag og vaskeseddel strålende utført, og får historien til å høres forlokkende ut (selv om selve teksten godt kunne hatt langt større marg). Jeg vet ikke helt om jeg er fornøyd med tittelen, da, virker mest på meg som at forfatteren selv synes det hørtes fengende ut, for den føles det som at er klekket ut på tynt grunnlag…

Konklusjon: Audun Flaaten har klart å dikte opp et relativt godt plott, men både dette og mye av spenningen drukner i unødvendige skildringer og gjentagelser.

Andre bloggere om boka:
Kasiopeiias bøker
Tones tankesprell

Advertisements

10 Responses to “Domino Indigo – Audun Flaaten”


  1. 1 labben november 26, 2011, kl. 12:04

    Irriterende bok = herlig omtale. Jeg lo meg gjennom omtalen din. Det er rart hvor morsomt det kan være å lese om andres frustrasjon 😉

  2. 3 kasiopeiia november 26, 2011, kl. 12:46

    Jeg kunne ikke vært mer enig!!

  3. 4 Haruhi november 26, 2011, kl. 13:00

    Enig med Labben. Du burde lese flere irriterende bøker, det blir så underholdende omtaler av det!

  4. 5 siljeblomst november 26, 2011, kl. 13:07

    Grundig og ærlig anmeldelse! Og så er jeg helt enig med Labben, herlig skrevet 🙂 Jeg irriterer meg forresten fremdeles over begrepet nervemenneske, men det virker jo som om det kanskje er det minst irriterende ved denne romanen. Synd egentlig, for konseptet kunne jo vært spennende.

  5. 6 Nina C. november 26, 2011, kl. 15:59

    hehe, føler at dette er en bok jeg ikke med det første kommer til å plukke opp. Føler din frustasjon gjennom denne omtalen. Liker at du er ærlig og sier det rett fra levra:) Konseptet virker jo veldig spennende og det som stod på beskrivelsen virket jo innbydende.

  6. 7 Nacurious november 26, 2011, kl. 16:01

    Dette var en morsom bokanmeldelse! Jeg lo godt av beskrivelsene dine og områdene du hadde bemerket deg i boken som rett og slett var irriterende. God underholdning! 😉

    Om du skulle lese dette, har du lyst å ta en titt her: http://flamesplash.wordpress.com/
    Det hadde vært gøy å høre din mening om hvorvidt historien min (som enda ikke er ferdig) er noenlunde god, morsom eller hva det nå måtte være. Advarsel: Historien er noe «utenom det vanlige».

  7. 8 Audun Flaaten november 27, 2011, kl. 12:45

    Julies bokbabbelblogg sier noe viktig om Domino Indigos klare svakhet, nemlig hangen til for detaljerte personskildringer og tidvis utflytende tanke- eller handlingsreferat. Med henblikk på de mye omtalte gjentakelsene i ordvalget bidrar jeg (som et lite apropos til bokbabbelbloggerens ordtellingssyndrom og telleferdighet) med litt statistikk fra bokens word-versjon:

    Romanen inneholder 127 509 ord og er i bokversjon på 351 nokså tette sider. Formuleringen ”fysikk som en okse” nevnes én – 1 – eneste gang, ”muskuløs” opptrer ved to anledninger, mens ordet ”muskler” gjenfinnes hele tre ganger i løpet av boken. Overforbruket av en formulering som ”bokstavelig talt” beløper seg til ni – 9 – ganger i løpet av de 351 sidene, altså én gang hver 39.side. Formuleringen ”nervene mine er i ulage” (som i følge bokbabbelbloggen nevnes ”for n’te gang”) opptrer én skarve gang. Og så glemte jeg nesten i min regnekåthet å nevne at formuleringen ”uskyldig dømt” absolutt ingen steder er å finne gjennom hele boken.

    Men rett skal være rett: Verbet kommandere er nokså høyfrekvent og brukes i en eller annen form gjennomsnittlig hver tiende bokside. Det stemmer også at et videoklipp som beskrives, blir gjentatt nesten ordrett på sidene 243 og 306. Korrekt er det også – som bokbabbelbloggeren påpeker – at ordet ”sjage” (brukt seks ganger ) ikke er et normert ord i norsk språk.

    • 9 Julie november 27, 2011, kl. 13:41

      Hei du!

      Her påpeker du ganske riktig at «Nervene mine er i ulage.» ordrett antageligvis bare opptrer en gang. Det er variasjonene og henvisningen til nervene jeg mener, og ser jeg kunne formulert meg annerledes. De opptrår langt oftere enn en gang. 😉

      Når det gjelder dette jeg pirker på med Felix, er det også snakk om variasjoner av veldig like beskrivelser. Jeg nappet dessverre ut alle merkelappene i boka etter at jeg skrev anmeldelsen (jeg klistrer lapper ved alt jeg merker meg), og er ikke helt klar for å gå over hele boka en runde til for å finne det jeg mener. Jeg mener nå bestemt at «fysikk som en okse» ble nevnt opptil flere ganger, men kanskje det ikke var helt ordrett. Videre har du sikkert rett i at «uskyldig dømt» ikke opptrår ordrett gjentatte ganger, men ved en kort og overfladisk skumlesing av de første kapitlene om Felix, henvises det til de 12 årene på side 23, 24, 25 (her opptrår setningen «Tolv år uskyldig i fengsel…») og 48, i tillegg til regnestykket som innleder kapittel tre (akkurat dette likte jeg forøvrig godt).

      Poenget mitt med dette pirket var gjentagelsen – som gir meg følelsen av at forfatter ikke tror jeg klarer å trekke disse linjene selv. Jeg synes det er ganske heftig å referere til tiden tilbragt i fengsel så ofte på så få sider, når jeg i grunn hadde klart meg med en gang. Men, du har helt sikkert rett i at det jeg har plukket ut ikke blir gjengitt så ordrett som jeg får det til å høres ut som i omtalen.

      Og bare så det er klart: jeg teller ikke ord, og kan nok ikke anklages for å ha noe ordtellingssyndrom: jeg legger merke til dem når jeg føler at de går utover lesingen. 😉

  8. 10 Audun Flaaten november 27, 2011, kl. 14:36

    Yeah, point taken :))


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 279,843 hits

Instagram

Ugh. Spiders. 😐

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #thehatching #ezekielboone #horror #spiders #edderkopp I tend to gravitate towards Asian literature by default, and recently picked up this anthology of "visions of the future from China". #InvisiblePlanets is edited and translated by #KenLiu. 
#books #bøker #book #bok #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #lesehest #lesetips #nrklesetips #bookstagram #bookish #instabook #anthology #sciencefiction #scifi #china #coffee #kaffe #noveller #kina #novellesamling We Found a Hat by Jon Klassen is the last book in the hat trilogy. It's a stylistically simple series for children, and where in the previous two books a bear and a fish have to deal with hat-problems, this time two turtles find one. They decide to put it back where they found it, because there's just one hat, and two turtles. But one of the turtles can't quite stop thinking about the hat... Where the previous two sports some dark humour, this one is surprisingly sweet. I like the simple and clean art work - this one is just as enjoyable as the previous books! 🙂

Den er nylig utgitt på norsk, og jeg har fått mitt eksemplar av forlaget.

#leseeksemplar #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook  #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #jonklassen #hattrilogy #mangschou #wefoundahat #vifantenhatt New book! Obviously had to get Neil Gaiman's new book, #NorseMythology as soon as possible. 🤓

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #neilgaiman #myth #newbook #bookhaul Two new books, both by Yuri Herrera: Signs Preceding the End of the World, and The Transmigration of Bodies. Love the covers!

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #yuriherrera #fiction #skjønnlitteratur #lisadillman #mexico #coverlove #bookhaul #newbook #bookcoverlove In celebration of the new Sherlock season fiiiiiiinally being released a few days ago, here is a picture of one of my most beautifully bound books. It is part of the Barnes & Noble Collectible Editions series. Bit too big and heavy to comfortably carry around with you, unfortunately.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #sherlock #sherlockholmes #barnesandnoble #collectible #arthurconandoyle #sherlocked Aaaand here is the result of this year's NaNoWriMo. I finally printed it a few days ago, but I've yet to actually read through it. Primarily because I remember all the little issues with the plot.  There's no time to fix stuff like that as the madness is happening...
I've sort of promised my #writingbuddy @kavehrashidi, who wrote his own novel at the same time, that he gets to read it. So I figured I'd do something about some of the issues... It's just such an effort. 😅
But yeah, it's quite the achievement to manage to put together something that resembles a novel in one month! 🎉🎖 #NaNoWriMo #novel #roman #book #bøker #books #bok #scifi #sciencefiction #tea #te  #papers #words #ord #writing #editing #redigering #bookstagram #bookish #instabook #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips New book! Time Travel: A History, by James Gleick. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #timetravel #jamesgleick #timeturner #bookporn #nonfiction #sakprosa #newbook The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: