Hvis ingen snakker om utrolige ting – Jon McGregor

Sjanger: Roman
Originaltittel: If nobody speaks of remarkable things
Først utgitt: 2002
Denne utgaven utgitt: 2011

Forlag: Perleblekk
Format: Innbundet
ISBN: 9788299846042

Sider: 275
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: I en gate i en by i Nord-England er vanlige mennesker opptatt med hverdagslige sysler som gatecricket, grillfester og maling av vinduer. En ung mann er forelsket i en nabo som ikke engang vet hva han heter. Et gammelt ektepar er på vei til nærmeste busstopp. Men så skjer det noe fryktelig som knuser stillheten i den tidlige sommerkvelden. Dette treffer de som så hva som skjedde hardt og sjokkerende. Det kommer til å forandre livene deres for alltid. Og samtidig blir det ikke engang nevnt på lokalnyhetene!
****

Det er ikke så veldig ofte jeg opplever at forfatteren virkelig setter en høy, språklig standard allerede på de første sidene, men det gjør McGregor. Jeg har lyst til å sitere alt fra de første 6 sidene, men det går jo nesten ikke. Eller..? Nei. Nei, jeg skal ikke det. Jeg skal skryte av det i steden. McGregor gjør på de første sidene noe som ligger hjertet mitt nært: Han skildrer byen som en kropp; som et sammenhengende maskineri, og han gjør det med en kjærlig hånd. Jeg synes selv det er noe poetisk og vakkert i alt det stygge som vi mennesker har laget, og McGregor setter gode ord på følelsen.

Hvis du lytter, kan du høre det.
Byen, den synger.
[…]
Den lave, beroligende duren fra klimaanleggene, som vifter varmen og luktene ut av butikker og kafeer og kontorer i hele byen, som starter og stopper, med lange, lagvise pust i en voggevise som nynnes gjennom trøtte gater.
Bruset av trafikken som fremdeles passerer på motorveibroene, en jevn buldrende dur selv i de mørke timene, dekkene som ruller over asfalten, og motorene som drønner, løse avsløpsrør og kumlokk klaprer som smijernskastanjetter.
Veiarbeiderne som arbeider, de velger tidspunkter da de forstyrrer minst mulig, skjærer gjennom den kjølige kveldsluften med driller og trykkluftsbor og pneumatiske pumper, svetter kraftig under hvesende og fresende flomlys og roper til hverandre lik trommeslagere i et rockeband som roper ut rytmen, de fester ny hud på storbyens årer.

McGregor inviterer leseren inn i en gate i en engelsk by. Det er ingenting ekstraordinert med denne gaten, det er en gate som kunne vært hvor som helst. Og han inviterer oss helt inn. Det er som om han tar veggen av leilighets- og rekkehuskompleksene, som i et dukkehus, og han viser oss hvem som bor der. Som usynlige inntrengere bevitner vi menneskenes dagligliv, og vi vet hva de tenker. Men vi vet ikke hva de heter, eller hvor gamle de er. Nei, vi vet ikke hvor de er fra, vi får nesten ikke vite hvordan de ser ut, heller. Vi er fremmedgjorte i all intimiteten.

Det er ansikter i vinduene langs hele gaten, ansikter innrammet som portretter i et galleri.

Han med de ødelagte hendene, datteren til han med de ødelagte hendene, gutten i nummer atten med de såre øynene, de rampete tvillingene, søsteren til tvillingene, foreldrene til tvillingene, det gamle ekteparet, gutten på trehjulssykkelen, mannen med veltrimmet bart, og de andre naboene jeg ikke kommer på i farten. Naboene til bokens jeg. Når jeg ser på måten McGregor forteller på, tenker jeg på José Saramago. Jeg har riktignok bare lest En beretning om blindhet, men den er til gjengjeld en av favorittbøkene mine. McGregor har det samme forholdet til tegnsetting som Saramago, og markerer aldri når dialogen begynner og slutter. Det overlater han til leseren å finne ut av, og det skaper en utrolig god flyt i teksten.

Hun var høy, og sterk, hun hadde håret i en stram knute i bakhodet og hun hadde innviklede malerier på de hemmelige delene av kroppen sin. Hun var en vidunderlig kvinne, men det var ikke nok til at han kunne hjelpe henne. Han elsket henne dypt, men det var ikke nok til at han kunne hjelpe henne. Vær så snill, elskede, hadde hun ropt til han, gjennom døren, den lukkede døren. Vær så snill elskede kan du ikke hjelpe meg ropte hun. Han kunne ikke nå henne, han var ikke nok.

Det er en saktegående fortelling vi hører, men det er til gjengjeld mange mennesker. Denne hendelsen, denne rystende hendelsen som påvirker alle sammen, den nevnes helt i begynnelsen av boka. Eller, det vil si, alt rundt hendelsen nevnes. Alt bortsett fra den forferdelige tingen skildres i inngående detalj, og leseren får bare hint. Så hører vi ikke mer om det på en stund, som om det aldri skulle ha skjedd. I allefall for noen. Det tok en stund før jeg skjønte hvilken tid jeg befant meg i, og at vinklene ikke var fra samme tid. Men det gjorde bare hele opplevelsen sterkere.

Når hendelsen plukkes opp igjen helt til slutt, vet leseren at det er forferdelig. Det er noe av det første vi får høre om. Allikevel satt jeg med hjertet i halsen, og fikk nesten ikke navigert meg gjennom teksten fort nok, selv om språket til McGregor er både drivkraften og kjernen i historien. Og jammen snubler vi ikke over en tvist også, som rister litt i forventningene våre og som i allefall klarte å røre meg til tårer.

Og så utpå ettermiddagen, uten grunn, knuste jeg alle de skitne tallerkenene og koppene i oppvaskkummen.
Noe kom over meg, kom over meg og strømmet gjennom meg, noe ustoppelig, som vann som fosset fra en ødelagt kran, og flommet ut over kjøkkengulvet.

Dette er potensielt en ny favorittbok, jeg må bare la den kverne rundt i meg litt til for å se hva som skjer. Det er så mye mer jeg kunne ha sagt, så mange flere setninger jeg kunne ha vist frem, men jeg lar være.

Han sier hvis ingen snakker om utrolige ting, hvordan kan de da kalles utrolige? Han ser på henne og han vet at hun ikke forstår, han tror ikke engang at hun kommer til å huske det slik at hun kan forstå det når hun blir eldre. Men han sier likevel disse tingene til henne, det er godt å si dem høyt, dette er ting mennesker ikke tenker på og han vil få dem ut i luften.

Så nå skal jeg snakke om utrolige ting:
– Da jeg leste ferdig ble jeg sittende å stirre på siste siden ganske lenge, mens jeg prøvde å slå meg til rette med nå var det over. Så hadde jeg lyst til å bla rett tilbake til første siden og begynne på nytt. Det skjer ikke ofte.
– Hvorfor ble ikke denne snappet opp av et av de norske kjempeforlagene allerede i 2002-2003?
– Den vant ikke Bookerprisen. Den ble slått av Yann Martells Life of Pi. Den vinneren har stått i hylla mi siden omtrent da, og den må jammen være god!
– Boka finnes bare i 39 samlinger på bokelskere. Det er på grensen til tragisk.

Advertisements

12 Responses to “Hvis ingen snakker om utrolige ting – Jon McGregor”


  1. 1 Nina C. november 14, 2011, kl. 00:43

    Kjempe bra skrevet bokomtale:) Fikk nesten litt lyst å bestille boka nå,hehe. Har begynt å like mer og mer bøker som setter leseren litt på prøve. At det blir en fin leseopplevelse. Kanskje den etterhvert vil finnes i flere boksamlinger.

  2. 2 Bokelskerinnen november 14, 2011, kl. 01:11

    Nå gleder jeg meg skikkelig til å gå i gang med denne! Det blir definitivt ikke lenge til! Og jeg liker bokomtalene dine kjempegodt, du legger listen høyt for oss andre som skal følge etter 🙂

  3. 3 Lena november 14, 2011, kl. 08:52

    Denne må jeg notere meg. Veldig fin omtale.

  4. 4 Silje november 14, 2011, kl. 09:03

    Nå er den i 41 samlinger på bokelskere;-) Jeg har nettopp oppdaget denne selv og skaffet meg den. Jeg fikk ikke mindre lyst til å lese den etter å ha lest dette. Takk for fin omtale:-)

  5. 5 siljeblomst november 14, 2011, kl. 18:16

    Fantastisk omtale, Julie!

  6. 6 Julie november 14, 2011, kl. 22:31

    Takk for hyggelige tilbakemeldinger, folkens. 🙂

  7. 7 Nina C. november 14, 2011, kl. 23:28

    SV;Bare hyggelig:) Hadde lyst å anbefale bloggen din!

  8. 8 Marielle november 17, 2011, kl. 14:04

    oj,denne må leses!

  9. 9 Morten desember 5, 2011, kl. 11:32

    Siden det står såpass mye om språket i denne omtalen, hadde det kanskje vært rimelig å nevne navnet på oversetteren som har sørget for at vi kan lese boka på norsk?

  10. 11 hege mars 20, 2013, kl. 22:39

    Helt enig med omtalen din, Julie. Og jeg har nettopp samme følelsen som deg – denne boka vil jeg lese på nytt med en gang. Blir vondt å gi den tilbake til biblioteket på Rikshospitalet hvor jeg oppdaget den på bibliotekarens anbefaling. Fantastisk leseropplevelse. Hadde aldri hørt om boka før og måtte inn hit for å se om andre hadde funnet fram til denne poetiske og utfordrende boka som holder leseren i ånde til siste side, og det hadde altså du!


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 290,701 hits

Instagram

When I'm in a bit of a reading slump, I find it helps to read YA, a type of literature I otherwise don’t read that much anymore.  Currently reading The Sun Is Also a Star by Nicola Yoon.

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #thesunisalsoastar #nicolayoon I’ve never actually read The Catcher in the Rye by J.D. Salinger. Now is a good a time as any. From what I understand, people either love or hate the protagonist. Have you read it? What do you think?

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #nrklesetips #boktips #thecatcherintherye #bookhaul  #redderenirugen #jdsalinger #klassiker #classic #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn I’ve never been a huge fan of Stephen King, but I’ve ended up reading quite a few of his books... At the moment I'm slowly working my way through the massive brick that is "It". #book #books #bøker #litteratur #literature #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #reading #currentlyreading #stephenking #it #pennywise #horror #skrekk The Bell Jar by Sylvia Plath is one  of my favourite novels, and it was about time I got my hands on a collection of her poetry.

#bøker #book #books #litteratur #literature #poetry #poem #sylviaplath #dikt #everymanslibrary #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul #newbook New book: Dikt & forbannet løgn. This is a collection of Norwegian poetry - allegedly the best Norwegian poems.

#books #bøker #litteratur #literature #poetry #poem #anthology #antologi #newbook #nybok #bok #lesetips #diktogforbannetløgn #dikt #spartacus #nrklesetips #boktips #summer #bookhaul Picked up Everything, Everything by Nicola Yoon a couple of hours ago, and am already half way through. I quite like it so far!

#bøker #books #litteratur #literature #ya #youngadult #everythingeverything #nicolayoon #newbook #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips #summer #sommer I have had "The gigantic beard that was evil" by Stephen Collins in my shelves for quite some time, and finally decided to read it. It's a quirky story about a neat and tidy guy living in a neat and tidy place. Life is perfectly predictable until his beard starts growing. And growing. And growing... I quite liked it - not a new fave of mine, but an enjoyable read nonetheless.

#bøker #books #litteratur #literature #graphicnovel #tegneserie #thegiganticbeardthatwasevil #stephencollins #picador #coffeeporn #bookhaul #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #nrklesetips #boktips Kroppen er lol. Sitat: @kavehrashidi, lege.

#broderi #embroidery #crosstitching #crosstitch #geriljabroderi #subversivecrosstitch #stitch #colours A couple of months ago, a friend of mine bought me this book. It contains some... interesting inventions! Certainly a weird read. 
Sorry I have sort of abandoned this account recently, I have been posting on @saga_in_oslo. If you like dogs, you might want to follow my quirky husky-staffy-mix. If not, you better just stay here. ❤

#books #bøker #bookhaul #newbook #unuselessinventions #litteratur #literature #sakprosa #nonfiction #bookstagram #instabook #bookish #japan #bookporn #lesetips #nrklesetips Currently reading: A House at the Bottom of a Lake, by Josh Malerman. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn #joshmalerman #coffee #kaffe #cappuccino #coffeeporn #ahouseatthebottomofalake #currentlyreading
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: