Ru – Kim Thúy

Sjanger: Selvbiografisk roman
Først utgitt: 2009
Denne utgaven utgitt: 2011
Forlag: Perleblekk
Format: Innbundet
ISBN: 9788299846059

Sider: 151
Kilde: Anmeldereksemplar fra forlaget

****
Om boka: Ru betyr “vuggesang” eller “å vugge” på vietnamesisk, i tillegg til “bekk” på fransk. Det er også tittelen på Kim Thúys lovpriste selvbiografiske roman som kan beskrives som en liten bekk av minner som slynger seg frem fra barndommen i Sør-Vietnam til livet i eksil i Malaysia, tilbakekomsten til Vietnam som voksen samt mammarollens gleder og sjelekvaler. Alt skildres både med humor og alvor, og med et ufravikelig blikk for hverdagens små detaljer – som i ettertid kan vise seg å være livsavgjørende. Fortellingen er egenartet og har en spontan rytme som leseren vugges inn i. Thúy tar ikke hensyn til kronologi, men følger sin indre logikk der avslutningsavsnittet i hvert minnefragment gir opptakten til det neste. Når du har leste denne korte boken, har du besøkt verdener du ikke visste eksisterte.
****

Jeg ble litt varm om hjertet da Perleblekk forlag la merke til at jeg for tiden holder på med asiatisk litteratur, og lurte på om jeg kunne tenke meg å lese «Ru» av vietnamesiske Kim Thúy. Det kunne jeg absolutt tenke meg. Jeg leser ikke egentlig verken selvbiografier, biografier, historiske eller selvbiografiske romaner særlig ofte (det er kanskje merkelig, siden jeg studerer historie?), men dersom jeg snubler over slike bøker fra land som er veldig fjerne for meg lar jeg meg som oftest friste.

Nok en gang tar jeg meg selv i å sitte og stirre litt for lenge på et omslag fra Perleblekk (forrige gang var til Kan dere myrde min mann?). Det er ikke overraskende at det er samme designer på denne som det er på den andre: Sanna Sporrong. Jeg må skryte litt av disse designene, de appellerer virkelig til meg. Det er ikke så ofte jeg trekker frem omslagsdesignerens navn i omtalene mine, men dette fortjener hun virkelig. Veldig bra. Men… Det har seg jo sånn at det hjelper ikke at omslagsdesigneren er aldri så flink om forfatteren ikke skriver godt.

Vi glemmer ofte alle de kvinnene som bar Vietnam på ryggen mens ektemennene og sønnene deres bar våpen på ryggene sine. Vi glemmer dem fordi de ikke så himmelen under de kjegleformede hattene sine. De ventet bare på at solen skulle gå ned så de kunne falle i søvn – nei, snarere i svime. Hvis de hadde tatt seg tid til å la solen falle på ansiktene deres, ville de ha sett for seg sønnene sine skutt i filler eller likene av ektemennene flyte som vrakgods nedover en elv.

Heldigvis skriver denne forfatteren godt…😉 Boka er bygget opp på en ganske fragmentarisk måte, og dette liker jeg veldig godt. Jeg er skeptisk til lange tekster som går i et om forfatterens fortid, for jeg tror ikke helt på det. Det vil si, jeg tror ikke man husker alt på den måten mange som skriver sine memoirer skriver det – jeg er overbevist om at de tar i bruk egen fantasi og trekker linjer der det kanskje ikke var noen linjer da det skjedde. Jeg tror det er helt nødvendig at man er ærlig nok til å vedgå at minner aldri er fullstendige og troverdige bilder inn i fortiden, og derfor setter jeg veldig pris på måten Kim Thúy forteller sin historie (og at merkelappen er selvbiografisk roman).

Et vietnamesisk ordspråk lyder: «Bare folk med langt hår er redde, for ingen kan lugge folk i hår som ikke finnes.» Altså forsøker jeg så langt det er mulig ikke å skaffe meg flere ting enn kroppens grenser tillater.

Det er ei lita flis av ei bok med sine drøye 150 sider, og det sier seg jo selv at det ikke er absolutt alt hun har opplevd som har fått plass på disse sidene – som i tillegg ofte er luftige, avhengig av hvor lange minnene hennes er (ofte ganske korte). Minnene knytes ofte sammen ved enkelte ord eller mennesker, og leseren tas virkelig inn i den rytmen som vaskeseddelen skryter av. Det er nesten som en strøm som tar oss gjennom en vuggesang. Det er ikke ofte jeg er enig i slike på grensen til svulstige beskrivelser av bokens innhold, men akkurat her synes jeg det passet.

Men jeg var jevngammel med henne. Nei, jeg har ikke rett til å si at jeg var jevngammel med henne – alderen hennes lot seg ikke telle i år og måneder og dager, men i antall stjerner hun hadde sett når slagene falt.

Ru er stillferdig. Det adjektivet fulgte meg gjennom hele boka. Jeg ble minnet på en engelsktime på ungdomsskolen, og av en eller annen grunn var klassen min ganske slitsom å ha med å gjøre. Hvisking og bråking og generell uro – noe som egentlig ikke var kjennetegnet til B-klassen. Uansett, engelsklæreren forsøkte å snakke litt videre, men da hun innså at det å heve stemmen ikke hjalp, senket hun den. Hun snakket stillere. Og det funket faktisk. Klassen måtte konsentrere seg for å høre hva hun sa. Kim Thúy er stillferdig når hun forteller. Hun hever ikke stemmen, roper ikke og sliter ikke for å klore til seg oppmerksomheten. Hun forteller ganske enkelt. I en rolig stemme.

Veiene var fulle av dype sprekker og hull. De kommunistiske opprørssoldatene minela veien hver natt, og hver dag ble minene fjernet av de proamerikanske militære. Det hendte at en mine eksploderte. Da måtte vi vente i timevis mens soldatene fylte igjen hullene og kjørte vekk rester av døde mennesker. En dag ble en kvinne sprengt i filler og ble liggende blant forrevne slintrer av gule gresskar som lå strødd rundt henne på veien. Hun hadde sikkert vært på vei til markedet for å selge dem. Kanskje fant de også liket av barnet hennes i veikanten. Kanskje ikke.

Noen av minnene hennes er relativt uhyggelig lesing. Det jeg bare får innsyn i gjennom fiksjon her i Norge, er eller har vært virkeligheten for mange andre. Andre minner er humoristiske, som da hun skildrer de tykke lårene til damen som møtte dem etter at de hadde kommet frem til Canada (hun ønsket seg også sånne lår, og øynet håp om å få dem nå). Mange minner har å gjøre med morsrollen og valg hun har tatt – noen hun ikke er helt sikker på om er riktige, andre hun er stolt av. Og alt dette skildrer hun i en myk, stødig og stillferdig stemme.

8 Responses to “Ru – Kim Thúy”


  1. 1 Nina C. oktober 22, 2011, kl. 11:56

    Kjempe flott bokomtale. Nå fikk jeg lyst å lese den boka. Er ikke så ofte jeg tar for meg selvbiografiske eller historiske romaner. Skal notere meg tittelen,og prøve å få lest denne her.

  2. 3 Ingalill oktober 22, 2011, kl. 13:08

    Den hørtes fin ut – og stillferdig, som du sier.
    Interessant det du sier om memoarer og hvordan vi husker fortiden. Jeg satt akkurat og tenkte på det samme da jeg leste Anne Enrights The gathering. Hun ser tilbake, forteller historien, men presiserer stadig, at slik kunne det jo ikke vært – etc etc. Det gjør at ting framstår mer autentisk, litterært grep eller faktiske minner.

    Veldig god omtale.

    • 4 Julie oktober 22, 2011, kl. 14:29

      Takk for det.
      Ja, det er litt vanskelig, dette med å hevde at man skriver sant når man skriver om fortiden sin. Ikke fordi man nødvendigvis mener å lyve eller luke ut/dytte inn enkelte elementer, men fordi det er sånn minnene er. Det er ytterst få mennesker, tror jeg, som klarer å huske alt slik det står i selvbiografier og memoarer…

      • 5 Båtflyktning oktober 23, 2011, kl. 23:16

        Jeg er nettopp ferdig med «Ru», og er helt enig med deg i at boka var godt skrevet. Som båtflyktning kjenner jeg igjen noen av de opplevelsene som Kim Thúy beskriver i boka, selv om jeg bor i Norge og hun i Canada.
        A propos å skrive om fortid og minner: et fortalt minne kan ha både beskrivende, avslørende og skapende sider (f.eks. beskriver forhold, avslører normer og verdier, og skaper/forsvarer normer, verdier, handlinger og levde liv…. (Ingar Kaldal, Historisk tidsskrift 2008)

      • 6 Julie oktober 23, 2011, kl. 23:26

        Hei du!
        Jeg forsøker ikke å avskrive verdien skildring av minner kan ha sånn sett, det jeg er skeptisk til er forfattere som fremstiller slike skildringer som 100% fakta. Særlig når de godt oppe i årene skriver i detalj om hendelser fra da de var unge. Da har de høyst sannsynlig trukket noen linjer som antageligvis ikke var der da det skjedde. Det er ikke noe problem i seg selv, men jeg synes man skal være klar over det når man leser selvbiografier. Det er også derfor jeg liker måten Thúy skriver fortellingen sin på: ganske så fragmentarisk.🙂
        Hva forfatteren velger å ta med, og hvordan han eller hun skildrer det, kan absolutt si noe mer enn akkurat det han eller hun skriver, ingen tvil om det.

  3. 7 Sanna Sporrong oktober 25, 2011, kl. 11:21

    Hej Julie!

    Tusen tack för din fina kommentar om min bokformgivning🙂
    Det gjorde min dag!

    Ska läsa vidare på din blogg🙂

    Allt gott,
    Sanna


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 273,695 hits

Instagram

The League of Regrettable Superheroes by Jon Morris is a fun look at superheroes who never made it into the big leagues. Some of them missed their chance simply because they just vanished in the crowd, but others were downright weird. Ever heard of Doll Man? Jigsaw? Fatman the Human Flying Saucer..? #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #superhero #jonmorris #theleagueofregrettablesuperheroes #lootcrate #comics #comicbooks #tegneserie In celebration of being completely done with this year's Christmas shopping: here is an unrelated shelfie. I'm not actually giving away any books this year. I know. It's sad. 
#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #shelfie #bookshelf #bokhylle #bookshelfporn #bookshelfie #personallibrary #privatelibrary New book! I've seen this book around for a while, and finally decided to pick it up - even though it seems to be slightly outside what I usually read. The Wrath & The Dawn by Renée Ahdieh. Have you read it? What did you think?

#newbook #thewrathandthedawn #reneeahdieh #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #bookporn New book! Every Anxious Wave by Mo Daviau. It's being described as "High fidelity with time travel". I was intrigued.

Here's the publisher's description: Good guy Karl Bender is a thirty-something bar owner whose life lacks love and meaning. When he stumbles upon a time-travelling worm hole in his closet, Karl and his best friend Wayne develop a side business selling access to people who want to travel back in time to listen to their favorite bands. It's a pretty ingenious plan, until Karl, intending to send Wayne to 1980, transports him back to 980 instead. Though Wayne sends texts extolling the quality of life in tenth century "Mannahatta," Karl is distraught that he can't bring his friend back.

Enter brilliant, prickly, overweight astrophysicist, Lena Geduldig. Karl and Lena's connection is immediate. While they work on getting Wayne back, Karl and Lena fall in love -- with time travel, and each other. Unable to resist meddling with the past, Karl and Lena bounce around time. When Lena ultimately prevents her own long-ago rape, she alters the course of her life and threatens her future with Karl.

#books #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #sciencefiction #modaviau #everyanxiouswave #bookstagram #bookish #instabook #bookporn #coffeeporn #coffee #bookcoverlove #coverlove #bookhaul #newbook New children's book!

Rallskanken er den nye barneboka til Aleksander L. Nordaas, med nydelige illustrasjoner av Sandra Steffensen. Den følger samme struktur som Nordaas' forrige barnebok, Mister Mjukis, med rim og store illustrasjoner. Fin og stemningsfull!

#leseeksemplar #bok #book #bøker #books #litteratur #literature #bookporn #bookworm #leseglede #bokorm #bookstagram #bookish #instabook #lesehest #lesetips #nrklesetips #aleksanderlnordaas #sandrasteffensen #illustrasjoner Have you read The Universe Versus Alex Woods, by Gavin Extence? Here's what I wrote on goodreads after having listened to the audio version: "Wow. I laughed. I cried. I laughed while I cried. What a quirky, beautiful, funny, heartbreaking and overall incredibly touching book." #books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #theuniverseversusalexwoods #gavinextence #fiction #skjønnlitteratur #youngadult #bookcoverlove #coverlove Hi guys. I've not posted for a couple of weeks, and the main reason for that is that I'm doing #NaNoWriMo this year. If you don't know what that is: November is the month when thousands of people set out to write a novel (each...). 50000 words in 30 days. 1667 words a day.

I have hit the halfway mark (25000 words) a couple of days early, and have only failed to hit the daily minimum once. I'm vaguely optimistic that I might in fact get through this madness. 👍I can assure you that I have made a few of the mistakes listed in the book in the picture though!

#books #bok #bøker #book #literature #litteratur #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #nonfiction #sakprosa #writing #skrive #write I found this paperback from 1952 at a local flea market, and I bought it because of the adorable cover... Tarjei Vesaas is of course also one of Norway's greatest authors, probably the most famous for his novel Is-slottet (The Ice Palace). The Black Horses, as seen in the photo, was first published in 1928.

#bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #tarjeivesaas #deisvartehestane #theblackhorses #vintage #bokmarked #fleamarket #loppemarked #loppis My friend @kavehrashidi went to Paris and brought back this signed book from Shakespeare and Co for me. Thank you!

It's a somewhat weird novella about a guy talking about a particular author and the books she has written. I'm not entirely sure what to say about it. Certainly a strange read... #bythesameauthor #jackrobinson #shakespeareandco #book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #signedbook #novella #shortstory #novelle New book! The Queue by Vladimir Sorokin.

#book #bøker #books #bok #reading #lesehest #bokorm #bookworm #leseglede #lesetips #nrklesetips #boktips #bookish #instabook #bookstagram #litteratur #literature #bookporn #te #tea #teaporn #vladimirsorokin #køen #thequeue
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 77 andre følgere

Bloggurat

%d bloggers like this: