Prosessen – Franz Kafka

Sjanger: Roman (dystopi)
Først utgitt: 1925
Denne utgaven utgitt: 2006
Forlag: Gyldendal
Format: Heftet
ISBN: 9788205256620
Sider: 249

****
Om boka: Prosessen er et genialt dikterverk, en besettende lignelse om menneskets evige angst og sjelekamper, dets forsvar og anklage foran en uhåndgripelig domstol og en uavvennelig dom. Josef K., hovedpersonen i romanen, blir arrestert tidlig en morgen. Han får ikke vite hva galt han har gjort. Innbitt med forgjeves arbeider han på sin frifinnelse. Spørsmålet er om han kanskje ikke er så uskyldig likevel …
****

Jødiske Franz Kafka ble født i Praha 1883 av tysktalende foreldre. Prosessen er opprinnelig skrevet på tysk, og den ble ikke utgitt før etter forfatterens død i 1924. Den ble ikke fullført. Mens han levde var han slett ikke fornøyd med denne romanen. I et brev til kameraten Max Brod i 1918 ytret han planer om å brenne hele romanen: «Hva er meningen med å lage oppstyr om slike ‘sogar’ kunstnerisk mislykkede arbeider?» Da Brod allikevel en dag fikk lese Prosessen var han helt uenig i at den var mislykket, og det var han som gav den ut etter Kafka døde. I dag er den regnet som en av de fremste moderne klassikerene, dette på tross av at den altså aldri ble fullført.

Josef K. våkner altså en dag til noen fremmede menn som forteller han at han er arrestert. K. har ingen anelse hvorfor, og det vil de heller ikke fortelle han om. K. tar dermed opp det han egentlig anser som en latterlig kamp (han bor da i en rettsstat!), og som han ikke tar særlig tungt. Spesielt ikke når han oppdager at han kan fortsette å jobbe i banken der han har en stilling litt høyere opp i systemet. Hans første innskytelse er å kontakte en forsvarsadvokat, men når tilsynsmannen lurer på hvorfor i all verden han skulle gjøre det ombestemmer han seg av det som virker som ren stahet (til tross for at han på ingen måte blir nektet dette). Allikevel plages han selvsagt av at han ikke vet hva han er anklaget for, og at han ufrivillig og uvitende må trå inn i en rettsprosess som skal vise seg å bli like kronglete som å ta seg gjennom en tett skog.

Det blir vanskelig å snakke om tematikk uten å avsløre for mye av handlingen, men dette er mørkt og deprimerende. Josef K., selv om han til tider kan fremstå som irriterende lettsindig og fullstendig blind for tyngden av situasjonen han har havnet i, har havnet i en kamp man må sympatisere litt med. Det er ikke uten grunn at Prosessen regnes som en dystopisk fortelling: hovedpersonen står ovenfor en sterk og tilsynelatende uovervinnelig statsmakt som åpenbart tillater seg å trå langt over det vi vanligvis regner som privatlivets grenser. De forteller han ikke engang hva han har gjort, til tross for at saken trekker ut i et helt år.

Franz Kafka. Portrett fra 1906.

I det hele tatt kan fortellingen virke forvirrende. Med den vaskeseddelen, sitter leseren og venter på å få hint om at han «kanskje ikke er så uskyldig likevel …» Samtidig preges den naturligvis noe av at den ikke er ferdig (boken inneholder en egen del helt til slutt der uferdige kapitler er samlet), og jeg måtte flere ganger gå tilbake i teksten for å se om jeg faktisk hadde lest meg blind på ting. Det hadde jeg stort sett ikke. Jeg opplevde at bokens kjerne kom til syne i to situasjoner: Der kjøpmann Block forteller K. om hans egen prosess, og der den geistlige forteller fabelen om dørvokteren (Fabelen ble forøvrig publisert på egen hånd allerede i 1915).

Det er mange muligheter for tolkninger og diskusjoner. Det er ikke unaturlig å kikke på Kafkas egne liv for å forstå den mørke følelsen som preger boka: Det har blitt foreslått at han led av schizoid personlighetsforstyrrelse siden han så ut til å foretrekke ensomheten og unngikk sosiale sammenhenger – mens andre velger heller å kalle det en særegenhet. Han studerte dessuten juss, etter å ha funnet ut at verken kjemi eller litteratur passet for han. Det var mens han gjennomgikk en belastende halv-offentlig skandale som involverte påståtte affærer og det hele at han begynte å skrive Prosessen. Jeg tror at Kafkas personlighet og opplevelser gjenspeiles i denne romanen, uten at jeg vet så alt for mye om forfatteren. Det kan (og blir) drøftes i det uendelige, det er jeg helt sikker på…

For å oppsummere: Det er en litt tung og litt forvirrende roman å komme igjennom, men det er desto mer tilfredsstillende når du er ferdig og begynner å samle trående og trekke konklusjoner. Det er dystert og mørkt, og skremmende nok ikke mindre aktuelt i dag enn det var da den ble gitt ut… Jeg har lest enkelte kommentarer om at det var en lettelse å fullføre den, men jeg føler det egentlig ikke som noen lettelse. Snarere tvert i mot. Jeg forlot den med en litt tung følelse om hjertet, og jeg tror ikke Josef K.s prosess kommer til å forlate meg så veldig fort.

Om du ikke har blitt spesielt oppmuntret til å lese den, kan du forøvrig alltids se en av de tre filmatiseringene, eller et teaterstykke.

6 Responses to “Prosessen – Franz Kafka”


  1. 1 ellikken august 11, 2011, kl. 08:44

    Denne omtalen har jeg ventet spent på 🙂 Som alltid: imponerende!

    Selv leste jeg Prosessen i forbindelse med idehistorie-studiet mitt for mange herrens år siden. Jeg tør ikke telle år, for så mange fingre har jeg ikke og jeg kan ikke fatte at jeg har blitt såååå gammel :-O

    Uansett. Jeg led meg igjennom boka, den var grusomt tung og fæl og jeg skjønte aldri helt noen ting som helst. Jeg ville vel sett på boken med andre øyne i dag, men det frister like mye med en gjenlesning av Prosessen som det frister meg å spise neglesuppe med navlelo. Noe slikt.

    Kanskje jeg skal føre Prosessen opp på neste års lesemålliste… (Ja, for slikt hjelper jo… Jeg mener, Silmarillion står der like fordømt ulest)

    • 2 Julie august 11, 2011, kl. 15:53

      Det er ikke en bok jeg kommer til å plukke opp igjen med det første. Det er ikke akkurat en bok man setter seg ned i sola og koser seg med. Men jeg er glad jeg har lest den.

  2. 3 labben august 11, 2011, kl. 22:37

    Jeg venter i spenning på dine tanker om Heart of Darkness.

    Først Prosessen, så Heart of Darkness. Jeg tror nok jeg hadde pauset med en lettere bok innimellom. Blir det ikke vel dystert og komplisert og tungt til tider? Det er ihvertfall ikke de lengste bøkene man kan lese, men det tar vel sin tid likevel.

    God omtale forresten. Omtalene dine virker alltid særdeles gjennomtenkte og grundige, og er derfor en fryd å lese.

    • 4 Julie august 12, 2011, kl. 12:36

      Jeg hører en annen lydbok i mellom, så ja: jeg tar en pause. 😛 Jeg begynte egentlig på Heart of Darkness før Prosessen, men den er den lengste boka på drøye 100 sider jeg noen sinne har vært borti. Absolutt mørkt og tungt, begge deler.

      Takk for fine ord. 🙂

  3. 5 Mari - Flukten fra virkeligheten august 12, 2011, kl. 08:40

    Strålende anmeldelse, Julie 🙂 Jeg lar meg mest skremme fra å lese boken fordi den ikke er ferdig, hvordan ville Kafka ha avsluttet historien? Et spørsmål vi aldri vil få besvart.

    • 6 Julie august 12, 2011, kl. 12:37

      Ja, det er interessant at Kafka selv helst ville ha brent den; at han ikke var fornøyd… Også leser vi den allikevel. Lurer på hva han hadde sagt om han hadde visst det…


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s




Besøk siden 12. mars '10

  • 359 320 hits

Instagram

I love this cover! 🥰 And the plot seems very interesting, too. About the book: Britain has lost the Falklands war, Margaret Thatcher battles Tony Benn for power and Alan Turing achieves a breakthrough in artificial intelligence. In a world not quite like this one, two lovers will be tested beyond their understanding. Machines Like Me occurs in an alternative 1980s London. Charlie, drifting through life and dodging full-time employment, is in love with Miranda, a bright student who lives with a terrible secret. When Charlie comes into money, he buys Adam, one of the first batch of synthetic humans. With Miranda’s assistance, he co-designs Adam’s personality. This near-perfect human is beautiful, strong and clever – a love triangle soon forms. These three beings will confront a profound moral dilemma. Ian McEwan’s subversive and entertaining new novel poses fundamental questions: what makes us human? Our outward deeds or our inner lives? Could a machine understand the human heart? This provocative and thrilling tale warns of the power to invent things beyond our control. #machineslikeme #ianmcewan #alternativehistory #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #bokelsker #booklover #lesetips #nrklesetips #boktips #lesehest #bokorm #bookworm #bookporn #coffeeporn
I recently read the first volume in a delightfully creepy comic book series: Ice Cream Man by W. Maxwell Prince, Martín Morazzo and Chris O'Halloran. Will definitely read more! About the book: Chocolate, vanilla, existential horror, drug addiction, musical fantasy…there's a flavor for everyone's misery. ICE CREAM MAN is a genre-defying comic book series featuring disparate 'one-shot' tales of sorrow, wonder, and redemption. Each installment features its own cast of strange characters, dealing with their own special sundae of suffering. And on the periphery of all of them, like the twinkly music of his colorful truck, is the Ice Cream Man-a weaver of stories, a purveyor of sweet treats. Friend. Foe. God. Demon. The man who, with a snap of his fingers-lickety split!-can change the course of your life forever. #theicecreamman #icecreamman #wmaxwellprince #martínmorazzo #chrisohalloran #horror #graphicnovel #comicbook #litteratur #literature #tegneserie #skrekk #imagecomics #lesetips #boktips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #bookish #instabook #bokstagram #ilovebooks #books #bøker #plants #greenplants
Got some new books, really love the way these covers look! They are anthologies of classic fantasy/science fiction/horror short stories. Edgar Allan Poe, Bram Stoker, H.P Lovecraft, Jack London, Jules Verne, H.G. Wells, Rudyard Kipling and so on... quite the collections!
En frivillig død (translates to A Voluntary Death) by Steffen Kverneland is a graphic memoir about the suicide of the author's father. Very powerful use of text and illustration. Highly recommended!
Several people have recommended A General Theory of Oblivion (Norwegian title: Allmenn teori om glemsel) by José Eduardo Agualusa. Took the opportunity when it showed up on sale recently. About the book: On the eve of Angolan independence an agoraphobic woman named Ludo bricks herself into her apartment for 30 years, living off vegetables and the pigeons she lures in with diamonds, burning her furniture and books to stay alive and writing her story on the apartment’s walls. Almost as if we’re eavesdropping, the history of Angola unfolds through the stories of those she sees from her window. As the country goes through various political upheavals from colony to socialist republic to civil war to peace and capitalism, the world outside seeps into Ludo’s life through snippets on the radio, voices from next door, glimpses of someone peeing on a balcony, or a man fleeing his pursuers. A General Theory of Oblivion is a perfectly crafted, wild patchwork of a novel, playing on a love of storytelling and fable.
There is something magical about the book store Tronsmo (@tronsmobok). Along with Outland, who specialise in fantasy, sci-fi and comic books (and other geeky goodness), it is by far the absolute best book store in Oslo (and maybe Norway? Any contenders?). I go there when I want to find something new, non-fiction or fiction, that I have never heard of, but that sounds interesting. I NEVER fail to find something. In fact, I always find several books every time I'm there. I stopped by after work yesterday, feeling peckish for something new, and lo and behold! I found four books. As I stood by one of the shelves, a man in his thirties and his son of maybe 8 years old walked in. As they passed me, the father whispered to his son: "This is the best book store in Oslo." And the kid, his small hand in his father's big one, looked up at him with big eyes and said: "is it really?" The father nodded solemnly, and the kid looked around with a new-found admiration for where he was standing. Anyway, the book in the picture is one of the four that I got: Toddler-hunting and other stories, by Taeko Kono. It is a collection of short-stories, and I know practically nothing about it, but I look forward to reading it. And stop by Tronsmo if you find yourself in Oslo!
Been a while since I posted a shelfie! #bookshelfie #shelfie #booknerd #book #bokhylle #litteratur #literature #bookish #bookstagram #instabook #interior #shelfiesunday #shelf #shelfielicious #shelfies #bookporn #bookworm #bokorm #lesehest #bookshelves #bookshelf #bookheaven #library #personallibrary
Not for the first time, I was inspired by the Norwegian Snapchat account, @snaplioteket. This time I discovered Junji Ito's Uzumaki. The blurb: Kurouzu-cho, a small fogbound town on the coast of Japan, is cursed. According to Shuichi Saito, the withdrawn boyfriend of teenager Kirie Goshima, their town is haunted not by a person or being but a pattern: UZUMAKI, the spiral - the hypnotic secret shape of the world. #uzumaki #spirals #junjiito #newbook #bookhaul #manga #literature #litteratur #skrekk #horror #coffee #cofferporn #bookporn #lesetips #nrklesetips #bokorm #bookworm #lesehest #bookstagram #bookish #instabook
I recently picked up Autonomous by Annalee Newitz. Not started reading it yet, but I was intrigued by the blurb: "Autonomous features a rakish female pharmaceutical pirate named Jack who traverses the world in her own submarine. A notorious anti-patent scientist who has styled herself as a Robin Hood heroine fighting to bring cheap drugs to the poor, Jack’s latest drug is leaving a trail of lethal overdoses across what used to be North America—a drug that compels people to become addicted to their work. On Jack’s trail are an unlikely pair: an emotionally shut-down military agent and his partner, Paladin, a young military robot, who fall in love against all expectations. Autonomous alternates between the activities of Jack and her co-conspirators, and Elias and Paladin, as they all race to stop a bizarre drug epidemic that is tearing apart lives, causing trains to crash, and flooding New York City." #autonomous #annaleenewitz #books #bøker #book #sciencefiction #scifi #newbook #litteratur #literature #bookhaul #bookish #bookstagram #instabook #booknerd #bookcoverlove #coverlove #orange #lesetips #nrklesetips #lesehest #bokorm #bookworm #nybok
I recently realised that it's been about 17 years since I read The Lord of the Rings. Maybe this year is the year I will read it again? 🧝‍♀️ #books #book #bøker #litteratur #literature #jrrtolkien #lotr #thelordoftherings #lordoftherings #thefellowshipofthering #bookstagram #instabook #bookish #lesetips #fantasy #lesehest #nrklesetips #bokorm #bookworm
Read the Printed Word!

2015 Reading Challenge

2015 Reading Challenge
Julie has read 64 books toward her goal of 100 books.
hide

2014 Reading Challenge

2014 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2014!
hide

2013 Reading Challenge

2013 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 100 books in 2013!
hide

2012 Reading Challenge

2012 Reading Challenge
Julie has completed her goal of reading 110 books in 2012!
hide
Hilda by Duane Bryers

Goodreads

Julies bokbabbel kvitrer

Bokblogger.no

Skriv inn epost-adressen din her for å få beskjed på mail hver gang jeg legger ut et nytt innlegg.

Bli med 75 andre følgere

Bloggurat

%d bloggere like this: